Tatoveringer kommer i mange ymse figurer og fasonger. Man har faktisk kommet såpass langt at man kan tatovere øyeeplet. Auu!! Men hva er det i fargen? Bør du tatovere deg?
Historie
Tatoveringens historie er eldgammel, og få vet nøyaktig hvor og hvordan det startet. Noen mener som krigsmaling, noen som tegn på stammetilhørighet og andre igjen som praktiske akupunkturpunkter på kroppen. Alpemannen Ötzi er et eksempel på det siste: https://no.wikipedia.org/wiki/Ötzi Han skal også være det eldste eksempel man har angående tatoveringer. Ved hjelp av kardondatering har man funnet ut at han er ca. 5200 år gammel.
Ordet tatovering kommer fra engelsk «tatoo», som igjen har lånt det fra «tatau»; ordet befolkningen på Polynesia brukte om kunsten. Ordet «tatau» er et sammensatt ord, «ta» og «tau», og har egentlig en rekke betydninger. «Ta» kan bety «slag», og i dette tilfelle lyden av slaget når slagverktøyet treffer nålens butte side, mens «tau» betyr «avslutning», «slutt», «ende» eller «konklusjon». Ordet som helhet kan bety «rettighet» eller «balanse», mens i vår sammenheng «vri fuktighet», med henvising til selve tatoveringsprosessen.
I de tidligste tider var det kun svart farge som ble benyttet, og sot var hovedkilden.
Etter hvert har flere farger kommet til, og i dag dekkes hele fargespekteret. Der man i gamledager benyttet seg av naturens farger, blir de fleste i dag kjemisk fremstilt og med tungmetaller. Vi skal se litt på innholdet av tungmetaller, som benyttes for å fremheve fargen, hindre falming eller bindingsmiddel.
Grunnstoffliste: https://nn.wikipedia.org/wiki/Grunnstoffliste_etter_atomnummer
For ordforklaring:
Isotoper: http://no.wikipedia.org/wiki/Isotop
Radioaktiv: http://no.wikipedia.org/wiki/Radioaktivitet
Metall og farge
Selen i rød
Selen (Se) ble oppdaget i 1817 i slam fra blykamrene ved en svovelsyre-fabrikk. Selen er et ikke-metall som kjemisk er beslektet med svovel og tellur. Det er sjeldnere enn sølv, og er giftig i store mengder (over 5 mg daglig), men livsnødvendig som sporstoff. Selen i ren form opptrer i flere allotropiske former, hvor den mest stabile er en tett lillagrå metallaktig halvleder med trigonalstrukturerte polymer-kjeder.
Naturlig forekommende selen består av 6 isotoper, der. 5 av disse er stabile og én er ustabil og dermed radioaktiv. I tillegg er 24 kunstig fremstilte ustabile isotoper kjent. Selens bruksområder i dag er til gjerne glass, kjemikalier og fargepigmenter. Selen-forgiftning kan gi hårtap og negleforandringer. https://no.wikipedia.org/wiki/Selen
Bly i gul, hvit og grønn.
Bly (Pb) er som kjent et svært helseskadelig produkt. Dette lærte man tidlig, og man mistenker at romerne ble blyforgiftet, da stoffet blant annet ble brukt i akveduktene og som smaksforsterker i vinen. Vi alle vet hvor ordet blyant kommer i fra, men bly er fjernet fra både blyanten, maling og bensin, på grunn av helsefare. I dag er vanlig bruksområder ammunisjon, beskyttelse mot radioaktiv stråling og blybatterier. http://no.wikipedia.org/wiki/Bly
Naturlig forekommende bly består av 4 isotoper, hvorav 3 er stabile, og 1 er ustabil og dermed radioaktiv. I tillegg finnes 34 kunstig fremstilte ustabile isotoper. Ved blyforgiftning kan man få akutte reaksjoner, men det mest vanlig er en snikende overgang. Uklare symptomer i mage og tarm, samt blodmangel og muskelsvakhet er vanlige virkinger. http://snl.no/.sml_artikkel/blyforgiftning
Svovel i alle uttatt hvitt
Svovel/Sulfur (S) har vært kjent lenge, selv bibelen nevner lukten av svovel. Svovel har lenge blitt brukt ble til medisinske formål, da stoffet er en effektiv bakteriedreper, og i ammunisjon, som termitt. Mange tenker på svovel og lukten av råtne egg, men denne odøren kommer av gassen hydrogensulfid og andre organiske svovelforbindelser, og ikke fra rent svovel. Ved romtemperatur er svovel et sitrongult fast stoff. Rent svovel avgir bare en svak eim.
Naturlig forekommende svovel består av 4 stabile isotoper og 20 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. Sulfur er en essensiell komponent i levende celler. Det er ikke funnet bevis for at svovel i normal mengde skal være helseskadelig, men en høy konsentrasjon kan blant annet medføre problemer med lunger og øyne. https://no.wikipedia.org/wiki/Sulfur
Kvikksølv i rød
Kvikksølv (Hg) kan spores omtrent 3500 år tilbake, og ble blant annet brukt i medisin og kosmetikk. Andre bruksområder har vært i termometer, fotofremkalling, ugressmiddel, maling og rengjøring. Kvikksølv er et metall med høy massetetthet. Sammenlignet med andre metaller har stoffet dårlige varmeledningsevne, men leder elektrisitet relativt bra og har svært lavt smeltepunkt. Naturlig forekommende kvikksølv består av 7 stabile isotoper. I tillegg finnes 33 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper. Det er kvikksølvsulfid som benyttes i blekket til tatovering, og det rapporteres om allergiske reaksjoner. http://www.hudlegekontoret.no/kategorier/sykdommer/kvikksoelvallergi
Kvikksølv er et svært helseskadelig metall, og er selv i mindre mengder dødelig. Det er også helseskadelig å innånde. http://snl.no/.sml_artikkel/kvikksølvforgiftning Det er derfor det er strenge restriksjoner på dette stoffet, det er faktisk forbudt med lov i Norge å importere, produsere, selge og distribuere. Likevel er det merkelig at dette stoffet sniker seg inn i produkter som blekk for tatoveringer, vaksiner og sparepærer. http://no.wikipedia.org/wiki/Kvikksølv
Kadmium i rød, gul og oransje.
Kadmium (Kd) er et «yngre» stoff, som man fant ved å forurense sinkkarbonat og brukes mest i batterier. Kadmium er et mykt, formbart og blåhvitt bivalent metall. Det har mange likhetstrekk med sink, men danner mer komplekse forbindelser. I romtemperert, tørr luft er kadmium korrosjonsbestandig, men angripes langsomt i fuktig luft. De fleste syrer løser opp kadmium, men metallet er motstandsdyktig overfor baser.
Naturlig forekommende kadmium består av 8 isotoper, hvorav 6 er stabile, og 2 er ustabile (og dermed radioaktive). I tillegg er 30 kunstig fremstilte ustabile isotoper kjent. Også dette metallet er svært helseskadelig, også å innånde. Selv små mengder kan gå ut over lever, lunger, nyrer og skjellet. https://no.wikipedia.org/wiki/Kadmium
Nikkel i svart og grønt.
Nikkel (Ni) er et gammelt stoff, som gjerne ble brukt til å blande i andre metaller og legeringer eller som mynter. Bruk av nikkel kan spores tilbake til 3 500 år før Kristi fødsel. Gamle syriske bronselegeringer kunne inneholde opptil 2 % nikkel, og metallet hvitt kobber (nysølv) nevnes i kinesiske skrifter fra år 1400 f.kr. Nikkelsalter ble tidlig brukt som grønt fargepigment i glassfremstilling. I Tyskland var denne malmen døpt kupfernickel av gruvearbeiderne som ikke greide å utvinne kobber av malmen, til tross for at den så ut til å inneholde rikelige mengder. De mente at malmen var forhekset av underjordiske nickeln. I dag brukes det gjerne i stållegeringer for rustfritt stål og panserstål. Selv om fargen på nikkel ikke er svart, brukes nikkel på grunn av sin egenskap av at det ikke reagerer på luft eller vann.
Naturlig forekommende nikkel består av 5 stabile isotoper. I tillegg finnes 26 kunstig fremstilte ustabile, radioaktive isotoper. https://no.wikipedia.org/wiki/Nikkel Det er ikke meldt om andre reaksjoner enn nikkelallergi på stoffet. http://www.naaf.no/no/allergi/Andre-allergier/Nyttig-a-vite-om-Nikkelallergi/
Sink i gul og hvit.
Sink (Zn) er et grunnstoff som har blitt brukt i minst 2000 år, da i første omgang som komponent i messing. Sink er et moderat reaktivt blågrått transisjonsmetall som korroderer i fuktig luft. Det brenner med en sterk blågrønn flamme og avgir sinkoksid-damper i prosessen. Naturlig forekommende sink består av 5 isotoper hvorav 4 er stabile, og 1 er ustabil (og dermed radioaktiv). I tillegg 25 kunstig fremstilte ustabile isotoper kjent. Sink er et stoff kroppen trenger, og skal således være ufarlig i naturlig form i tatoveringskulør. http://no.wikipedia.org/wiki/Sink
Krom i grønn
Krom (Cr) er et såkalt innskudds- eller overgangsmetall, og inngår lett kjemiske forbindelser med andre stoffer, og mange av disse forbindelsene er tungt nedbrytbare og kan til en viss grad også akkumuleres i levende organismer. I 1798 oppdaget man at rent krom kunne isoleres ved å varme opp kromoksid med trekull, ved å blande krokoitt og saltsyre. Stoffet ble tidligere brukt i maling og garving, men bruken har utvidet seg å benyttes mye som legeringsmateriell. Det er i dag ulovlig å bruke i maling og i impregnering av trevirke, da dette ansees som problematisk for miljøet.
Kroppen inneholder krom og trenger tilførsel av stoffet, men det helst gjennom tarmen og ikke blodet. Det finnes også giftige versjoner av krom, som heksavalent krom (Cr IV) http://no.wikipedia.org/wiki/Krom
Kobolt i blå
Kobolt (Co) utvinnes vanligvis som biprodukt fra nikkel-, sølv-, bly- og koppermalmer – rent kobolt finnes ikke. https://no.wikipedia.org/wiki/Kobolt Dette er et fargestoff brukt i glass og keramikk flere tusen år tilbake. Kobolt er et svært sjeldent metall, og har derfor høyere verdi enn sølv. Naturlig forekommende kobolt består utelukkende av den stabile isotopen 59Co. I tillegg finnes 28 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper. Allergi er den mest vanlige formen for reaksjon av kobolt. http://tidsskriftet.no/article/61157
Aluminium i grønn og fiolett
Aluminium (Al) var kjent allerede under grekernes storhetstid, men ble først klart isolert i 1827. Aluminium er relativt mykt og har svar styrke. I kontakt med luft dannes et tynt oksidasjonssjikt på overflaten som forhindrer videre korrosjon. Aluminiumsstøv kan føre til lungeforandringer i form av økt bindevevsdannelse og emfysem. Akutt kan man få metallfeber og irritasjon i luftveier og i øynene. Forgiftning kan føre til ubalanse i nervesystemer og Alzheimer. http://no.wikipedia.org/wiki/Aluminium
Titan i hvit
Titan (Ti) ble først oppdaget på slutten av 1700-tallet, men rent metallisk titan (99,9 %) ble først fremstilt i 1910, men ikke kommersielt tilgjengelig før i 1946. Da viste man at det kunne fremstilles ved kjemisk reduksjon av titantetraklorid med magnesium, i en prosess kjent som Kroll-prosessen. Selv om det stadig forskes på mer effektive fremstillingsmetoder er Kroll-prosessen fremdeles brukt i kommersiell titanproduksjon. Det er et lett, sterkt og fleksibelt innskuddsmetall og er nesten like korrosjonsbestandig som platina. Metallet har høy styrke i forhold til vekten, og brukes i romfart, ubåter og racketer, samt implantasjonsdeler, på grunn av at titan er ugiftig. http://no.wikipedia.org/wiki/Titanium Det har likevel begynt å komme inn rapporter på allergiske reaksjoner. http://helsenet.info/3/2011/11/allergisk-reaksjon-pa-tannimplantater.html
Kobber i blå og grønn
Kobber (Cu) ble brukt av de eldste sivilisasjoner og er kjent minst 10.000 år tilbake. Det ble blant annet brukt som mynter, smykker og våpen. Man antar at bronse ble oppdaget som man forøkte å smelte kobbermalmen. I dag benyttes kobber mest i legeringer og ulike kabler og rør. Kobber er et rødlig farget transisjonsmetall. Den karakteristiske fargen kommer av at kobber reflekterer rødt og oransje lys og absorberer andre frekvenser i det synlige spekteret, på grunn av dets overflatestruktur. Det er ikke meldt om reaksjoner eller bivirkninger på kobber, det er snarere mangel på kobber i kostholdet. http://no.wikipedia.org/wiki/Kobber
Jern i brun, rød og svart
Bruk av jern (Fe) kan spores minst 4000 år tilbake. På grunn av sin hardhet ble det brukt til pil- og spydspisser og dolker. Nå anses jern som et mykt og lett formbart metall, og verdsettes sine egenskaper som ferromagnetisk, hvilket få andre stoffer er. Jern er det metallet det finnes mest av i verden, og regnet etter vekt er rundt 95 % av alt metallet som produseres i verden jern. Naturlig forekommende jern består av 4 stabile isotoper. I tillegg finnes 24 kunstig fremstilte ustabile, og dermed radioaktive isotoper. Kroppen trenger jern, og jernmangel er vanligere enn for meget. Det er heller ikke meldt om bivirkninger på metallet i normal dose. http://no.wikipedia.org/wiki/Jern
Barium i hvit
Barium (Ba) ble først identifisert i 1774, og isolert i 1808 ved hjelp av elektrolyse. Metallet finnes ikke i ren naturlig form. Barium er i uoksidert tilstand et jordalkalimetall som har kjemiske likhetstrekk med kalsium og de andre jordalkalimetallene. En forskjell er at barium er mer reaktivt enn de andre. Det oksiderer lett i luft og reagerer kraftig i vann under dannelse av hydrogen.
Naturlig forekommende barium består av syv stabile isotoper, i tillegg er 33 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjente. Ulike varianter av barium brukes i fyrverkeri, betong og kontrastmiddel. Det siste er nå på vei ut på grunn av diverse bivirkninger. http://pro.medicin.dk/Laegemiddelgrupper/grupper/303010. Bariumskarbonat brukes i rottegift, mens Bariumsulfat er den varianten som brukes i kontrastvæsken og blekket for tatovering. http://no.wikipedia.org/wiki/Barium. Bariumsforgiftning vil inntreffe umiddelbart, med kvalme, diare og oppkast, og er kjent som et giftmiddel og trussel for miljøet. http://www.vkm.no/dav/60ef868fe5.pdf
Antimon i alle
Antimon (Sb) er et relativt sjeldent stoff, men finnes i over 100 mineraler og i naturlig form. Naturlig forekommende antimon består av 2 stabile isotoper og i tillegg er 35 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjente. https://no.wikipedia.org/wiki/Antimon Metallet har vært kjent siden oldtiden, og ble blant annet brukt i kosmetikk. Antimonforbindelser brukes i dag til flammehemmende stoff, keramikkemalje, glass og maling. Dette er et stoff som kan gi en rekke mindre bivirkninger: http://www.chemicalland21.com/industrialchem/inorganic/ANTIMONY_20ACETATE.htm
Kalsium i alle
Kalsium (Ca) har vært kjent siden romertiden, da de fremstilte kalt i kalsiumoksid. Kalsium forekommer i naturen i kalk. Det er det 5. mest vanlige grunnstoffet på jorden – målt etter masse. Kalsium opptrer ikke i ren form naturlig, men finnes i kjemiske forbindelser, for eksempel som kaliumkarbonat. Kalsium er et reaktivt sølvgrått jordalkalimetall som er hardere enn bly, men som allikevel kan skjæres i.
Naturlig forekommende kalsium består av 6 isotoper, hvorav 5 er stabile og én er ustabil og dermed radioaktiv. I tillegg finnes 18 kunstig fremstilte ustabile isotoper. Kalsium i ren metallisk form har få eller ingen kommersielle bruksområder. Kalsium i form av kalk brukes i produksjon av sement og mørtel. Kalk brukes også til å redusere surheten i vann. I levende organismer er kalsium et viktig stoff for tenner og skjelett. https://no.wikipedia.org/wiki/Kalsium
Arsenikk i grønn
Arsen (As) https://no.wikipedia.org/wiki/Arsen har vært kjent siden Persias storhetstid, og ble også da brukt som fargepigment. Arsen finnes praktisk talt overalt i jordskorpen, men i mindre konsentrasjoner. Det forekommer også naturlig i ren form, og kroppen må faktisk ha litt arsenikk i seg for å fungere. Arsen er det 53. vanligste grunnstoffet på Jorden.
Naturlig forekommende arsen består utelukkende av den stabile isotopen 75As. I tillegg er 32 kunstig fremstilte ustabile isotoper kjent, et av disse er arsenikk https://no.wikipedia.org/wiki/Arsenikk, og stoffet er svært giftig. Arsenikk produseres ved å forbrenne grunnstoffet arsen. Symptomene på arsenikkforgiftning er oppkast, diaré, magesmerter og svettetokter. http://snl.no/.sml_artikkel/arsenikkforgiftning
Beryllium i alle
Beryllium (Be) kommer fra beryll, et mineral av berylliumaluminiumsilikat. Beryllium ble oppdaget på slutten av 1700-tallet, men ble først kommersielt tilgjengelig i 1957. Beryllium forekommer ikke i ren form naturlig, men er bestanddel i omkring 30 forskjellige mineraler. Der er et hardt og sprøtt jordalkalimetall, og til lettmetall å være, har beryllium et bemerkelsesverdig høyt smeltepunkt. Beryllium blir brukt til romfart, satellitter, supersoniske fly.
Metallet ble tidligere benyttet i lysstoffrør, men ble forbudt på grunn av hense- og miljøfare. Dette er svært giftig, og beryllium og beryllium-forbindelser er klassifisert som kreftfremkallende stoff kategori 1 av IARC. https://no.wikipedia.org/wiki/Beryllium
Litium i alle
Litium (Li) ble isolert i 1818 ved hjelp av elektrolyse av litiumoksid (Li2O). I 1855 ble rent litium i større mengder fremstilt ved elektrolyse av litiumklorid (LiCl). Kommersiell produksjon av litium startet i 1923. Litium er vanlig forekommende i naturen, men på grunn av sin reaktivitet forekommer det ikke i fri form. I tråd med opprinnelsen til sitt navn, forekommer litium i nesten alle vulkanske bergarter og er også funnet i mange naturlige saltløsninger.
Naturlig forekommende litium består av to stabile isotoper. I tillegg finnes det 8 kjente kunstig fremstilte isotoper som alle er ustabile (og dermed radioaktive). Litium blir brukt i blant annet batterier og i medisin. Større doser litium kan medføre forgiftning. Kvalme, taleforstyrrelser, skjelvninger og nyresvikt kan være symptomer på litiumforgiftning. https://no.wikipedia.org/wiki/Litium
Tatoveringsfargenes innhold er hentet fra. https://en.wikipedia.org/wiki/Tattoo_ink
Be din tatovør om organiske farger, for eksempel herifra: http://tattoo.yoso.eu/vegan-organic-tattoo-ink
Hmmm, da bør jeg sjekke kroppen for tungmetaller.
Kanskje en av de beste artiklene på NyS. Ikke fordi den var spesielt velskrevet, men fordi den ga meg helt ny informasjon. Kred for underholdende bilder, utrolig hva folk kan finne på.
«Fuck the systsem» – herlig.
Hvordan har du tenkt å sjekke kroppen for tungmetaller BC? Det norske helsevesenet har ingen metoder, så du måtte nok vært en isbjørn for å få sjekket deg for på dem kan forskerne faktisk påvise tungmetallene. Tungmetallene lagres i nervesystem og fettvev, derfor tas prøver fra fettvev på isbjørn og sel, men på mennesker kan, eller rettere sagt vil de ikke ta slike prøver.
Med tanke på at hjernen består av mye fettvev gir tungmetallforgiftning ymse symptomer fra hele kroppen, mens den egentlige skaden ligger i hjernen. Det fikk jeg selv også erfare når jeg avgiftet meg for kvikksølvforgiftningen fra amalgamfyllingene. Man må aldri starte opp avgiftningsprosessen uten å fjerne kilden til tungmetallene, dette fordi kroppen blir ytterligere forgiftet hvis ikke kilden er fjernet. Et annet problem er at produktene man behøver for avgiftningen er forbudt i Norge, så man må smugle inn disse stoffene hvis man ikke er så heldig å ha en lege med åpenhet for denne problematikken.
Jeg har i mange år vært klar over farene ved tatovering og jeg har derfor advart mange mot å pynte kroppen sin med disse giftene, det er svært vanskelig å avgifte kroppen for tungmetallene. Mange greier det ikke grunnet forverringene man får i denne perioden, i nettverket vårt er det mange som er ødelagt for livet og mange er dessverre døde nå. Hadde myndighetene brydd seg om folkehelsa hadde det vært forbud mot å la aktører forgifte folk med giftig tatoveringsblekk.
Det er vår gevinst at amalgam og kvikksølv ble forbudt, vi har kjempet en lang hard kamp i mange år mot myndighetene som fortsatt vil skjule hvordan amalgam har ødelagt folkehelsa. Jeg har skrevet om dette i denne artikkelen:
http://www.nyhetsspeilet.no/2010/01/helseterror-i-offentlig-regi/
Her ser man et eksempel på hvor farlig bly er selv om det kom inn i kroppen gjennom magen, å få det inn i huden og rett i blodet er selvfølgelig enda verre.
http://www.nordlys.no/nyheter/article6368226.ece
Tenkte jeg skulle avgi en hårprøve for å først sjekke hva jeg har av tungmetaller i kroppen. Tipper det er mye aliminium. Ikke så mye pga av tato, men chemtrails. Dette skal gjøres hos en naturterapeut, norsk medisinvesen skal jeg holde meg unna.
Regner med at jeg mangler sink og jern, og så vil jeg sikkert få informasjon om hvilke andre mineraler, vitaminer og evt enzymer jeg trenger for å få ut skiten. Noen tips, Mon?
Leggee til at jeg ikke har tilført huden mye pigmenter.
Kanskje chemtrails inneholder flere metaller enn aluminium, men uansett Chlorella er effektivt, bare vær obs på renhet da det trekker til seg tungmetaller.
Andre midler jeg vet har effekt på tungmetaller er:
Dimercaptosuccinic acid
http://www.supersmart.com/article.pl?id=0248
Alpha Lipoic Acid
http://www.supersmart.com/article.pl?id=0291
Sistnevnte må ikke tas før etter å ha tatt førstnevnte en periode, tas det for tidlig får man alvorlige forgiftningsproblemer.
Eneste mineralet jeg har vært borti som har hatt litt effekt er selen, mange med forgiftning fra tungmetaller mangler selen. Men noen har gått i den fellen å ta for mye selen og har endt opp med forgiftning fra dette igjen, det er svært vanskelig å balansere dette riktig for ingen prøver som tas er sikre.
Syntetiske vitaminer er også en stor belastning for kroppen så det bør man holde seg langt unna, særlig vitamin A, E og B6. Her ser man konsekvenser av syntetisk vitamin B6 selv i små doser …
http://www.medhelp.org/posts/Nutrition/B6-Toxicity/show/2642?page=1
… faktisk samme symptomer som tungmetallforgiftning ofte gir.
Endelig et fornuftig trekk fra FDA…
http://www.naturalnews.com/025606_vitamin_B6_pyridoxamine.html
Det er klart at som med antallet amalgamfyllinger har også størrelse og antall tatoveringer betydning, men noen tåler dessverre mindre enn andre, derfor finnes ingen minstedose.
Myndighetene har forbudt kvikksølv, men for å unngå erstatningsansvar benyttet de seg av argumentet hensyn til miljøet.
Selv med dette forbudet har myndighetene tillatt kvikksølv bl.a. i svinefluvaksinen, de driter i at noen tåler mindre enn andre og resultatet er at personer nå lider av narkolepsi som han her gjør…
http://www.expressen.se/halsa/tobias-14-sover-18-timmar-om-dygnet/
Før jeg avgiftet for tungmetaller, kvikksølvet jeg fikk fra amalgamfyllingene, sov jeg også 18 – 20 timer i døgnet og det var ikke mulig å vekke meg på normal måte sier de som prøvde. Min far tok tak i meg og løftet meg opp av senga, (jeg var også bare skinn og bein så det var ikke et tungt løft), han måtte sette meg i stående stilling på gulvet og riste meg kraftig for å få meg våken. Min mor tømte kaldt vann i ansiktet på meg og jeg sov videre som ingenting hadde skjedd. Helt sykt å tenke på i dag, jeg våkner lett og sover aldri over 8 timer. Selv etter 4 – 5 timers søvn føler jeg meg helt uthvilt.
Så lenge myndighetene vet det de vet er det utrolig at de tillater tatoveringer og annen bruk av tungmetaller, men det sier også alt om dem og hvilke interesser de egentlig tjener.
Takk for linkene Monica!
Har vært på utkikk etter slike preparater som kunne hjelpe kroppen å kvitte seg med tungmetaller. Jeg skal fjerne all amalgam i tennene. Det samme min kone. Etter det, skal vi ta avgiftingskur med disse preparatene.
Vi har prøvd et par typer preparater for avgiftning, men som vi fant å ikke hjelpe. Grunnen kan muligens være at vi ennå har amalgam i jekslene?
Personlig plages jeg en del med leddsmerter og antydning til psoriasis som jeg mistenker kan stamme fra tungmetallforgiftning. Jeg har alltid liksom metallsmak i munnen.
I tilleg sprayer de veldig mye over her vi bor, og dette svineriet(verdens største holocaust) inneholder mye metaller som tas opp av kroppen og lagrer seg der.
Min kone har også en del plager som kan minne om tungmetallforgiftning, og jeg antar at de fleste i dag har for mye skadelige metaller i kroppen.
Hva tror du: Er det best å vente med avgiftning til etter at vi har fjernet amalgamen av tennene?
De som har forsøkt å avgifte før amalgamfyllingene var fjernet har blitt dårligere, preparatene får svineriet til å løsne raskere fra fyllingene også og forgiftningen øker på. Det syke er at også matvarer som løk og kål løsner på tungmetallene og man får en oppblomstring av symptomene.
Jeg kjenner til det med hevelser i leddene, på meg var det særlig knærne som hovnet så mye opp at de låste seg. Under et forsøk på å bryte opp denne låsningen delte menisken i ene kneet seg og grunnet den kraftige metallallergien jeg hadde fått grunnet tungmetallene kunne de ikke operere dette bruddet. Det var et smertehelvete helt til jeg fikk kjøpt meg infrarødt lys som hjalp på smertene og jeg ble bra igjen ved å benytte selvhealing på bruddet. Det kokte både i hendene og kneet under behandlingene men bra ble jeg.
Jeg hadde også utslett som de trodde var psoriasis, men etter å ha testet det var det ikke dette jeg hadde likevel, nå er dette utslettet også helt borte, kløen likeså.
Når jeg avgiftet for tungmetaller jobbet jeg hardt for å svette mye, da fikk jeg rød hud som føltes som det brant og svidde og dette lindret når jeg dusjet, så mye av dritten kom tydeligvis ut den veien også.
Her er to til som fikk narkolepsi etter svinevaksinen:
http://www.expressen.se/halsa/politikerna-lovade-tim-16-ersattning/
http://www.expressen.se/halsa/efter-vaccinationen—hon-sover-bort-sitt-liv/
Og myndighetene anbefaler fortsatt vaksinen!
Takk for informasjonen Monica.
Da skal vi vente til vi har fjernet alt amalgam.
Hvis jeg lurer på noe, kan jeg muligens spørre ? :)
Har hatt mistanke rundt de symptomene med leddsmerter de siste 3 – 4 år. Også disse utslettene. Det virket som at jeg heller ble verre under bruk av andre preparater, så da stemmer det vel at man må vente.
Jeg spurte min søster som er terapeut og hun sa at man kunne avgifte seg selv om man hadde amalgam, noe som jeg stilte meg tvilsom til. Nå har jeg fått bekreftet at det stemte som jeg mistenkte.
Hvor lang tid må man beregne å gå på en slik kur?
Metallsmaken i munnen kommer av at fyllingene er blitt porøse og lekker mye metaller, det er et dårlig tegn. Amalgamfyllingene korroderer også og sprenger tennene så det blir skader i selve tennene, samt åpninger mellom tann og fylling. Du merker sikkert metallsmaken særlig godt etter å ha spist eller drukket noe varmt, eller spist enkelte matvarer, som nevnt løk og kål. Metallsmaken fikk man også ved innsetting av nye amalgamfyllinger og utboring av gamle.
Jeg har ikke komplett oversikt over symptomene dere har kjemisk, men jeg var svært syk og kjørte hardt på med avgiftningen i 12 måneder. Så tok jeg en ny runde et år senere, da holdt det med ett par måneders avgiftning. En tid igjen etter dette tok jeg en kur med en flaske av denne http://www.iherb.com/Now-Foods-Fresh-Green-Black-Walnut-Wormwood-Complex-2-fl-oz-60-ml/591
og jeg fikk da igjen litt metallsmak i munnen når sopper og parasitter som hadde bundet tungmetallene døde av denne kuren. Dette kvikksølvet fjernet jeg med en 14 dagers runde med Chlorella og jeg var endelig i mål.
Produktene jeg linket til lenger opp kan du kanskje fortsatt bestille for tre måneders eget bruk, men produktet fra iHerb må man få sendt til kjentfolk i Sverige og hente det der. Så man må smugle for å gjøre egne tiltak for å bli frisk i dette landet selv om helsevesenet ikke har noen tilbud, og det var helsevesenet som skadet oss med å plassere det jævla amalgamet i kjeften vår.
EU vurderer å forby rundt 4000 stoffer ment for blant annet tatoveringer: https://www.nrk.no/ostfold/skal-sjekke-blekket-1.13760640
Sikkert ikke dumt. Hva med å gjøre noe liknende innen næringsmiddelindustrien, legemiddelindustrien og tekstilindustrien?