Først gis en kort introduksjon til olmekerkulturen, deretter gis en fantastisk forklaring på Mesoamerikas helligste og mest mystiske religiøse figur: Den fjærkledde slange.
Introduksjon
Den mexicanske arkeologen Alfonso Caso y Andrade (1896-1970) erklærte på en konferanse i 1942 at olmeker-kulturen var modersivilisasjonen i Mesoamerika. Den erklæringen står på trygg grunn i dag. ”Mesoamerika” er et kulturområde som strekker seg fra kanten av den nordmeksikanske ørkenen i nord, til inn i Honduras og El Salvador i sør, inkludert det meste av Mexico, hele Belize og hele Guatemala. I Mesoamerika blomstret en lang rekke kulturer i perioden fra 1600 f.Kr. til den spanske erobringen som begynte i 1519. Disse kulturene avløste hverandre til dels, til dels eksisterte de side om side og påvirket hverandre (Wiki-artikkel: Mesoamerika).
Det i dag mest kontroversielle om olmekerne er hvor de kom fra, og når de plutselig dukket opp ved kysten av Mexicogolfen. Myndighetene i Mexico, og akademia generelt, avviser på dogmatisk grunnlag at olmekerne kan ha kommet fra Afrika, og at deres kultur kan være eldre enn ca. 1600 f.Kr. (Wiki-artikkel: Olmec).
Olmek (”Gummifolket”) var aztekernes navn på Nahuatl-språket på folkene som bebodde lavlandet i Mexicogolfen i de eldste tider. Navnet refererer til at olmekerne behersket kunsten å lage gummi. Saften fra planten Ipomoea alba ble blandet med lateks fra Castilla elastica, et ekte gummitre som vokser i området, for å produsere gummi. Et dusin gummiballer datert til 1600-tallet f.Kr. har blitt funnet i El Manati.
|
Kulturelle høydepunkter i Mesoamerika |
|
| 9500 |
Noah-flommen, megafaunaens plutselige utryddelse og Atlantis’ undergang |
| 3100 | Olmekerne kommer fra Afrika til øyene i Mexicogolfen. Long Count-kalenderen har År 1 ca. 3114 f.Kr. |
| 2000 | 2000-1000: Mayaenes tidlige førklassiske periode: samler/jeger-kultur. |
| 1628 |
Nibiru passerer, jordskorpeforskyvning. 360 dagers astronomisk år med 52-årig Venus-syklus? |
| 1600-1200 | Olmekernes flytter hovedsenteret til El Manati (1600-1200), og etablerer modersivilisasjonen i Mellom-Amerika. Funn av seremoni-artefakter, treskulpturer av individuelle personer og et titalls gummiballer. |
| 1200-900 | Olmekerne flytter hovedsenteret til San Lorenzo Tenochtitlán (1200-900). Funn av ti gigantiske steinhoder. Jade verdsettes høyt. Den merkelige menneske-jaguar-kulten. Fikk olmekerne selskap av flyktninger fra Kina da Shang-dynastiet (ca. 1600-1046) var i ferd med å ende? |
| 900-400 | Olmekerne etablerer sitt siste hovedsenter ved La Venta(900-400). Funn av fire gigantiske steinhoder, fra 850-700. ”Monument 19” er den eldste kjente fremstilling av Den fjærkledde slange. Quetzalcoatl ble dyrket som en guddom av olmekerne, og denne dyrkelsen ble overtatt av alle de senere mesoamerikanske kulturene. Den store pyramiden bygges, 33 meter høy.1000-400: Mayaenes mellomste førklassiske periode: Utvikling av komplekse samfunn. |
| 760-687 |
760-687: Kaotisk periode med regionale kataklysmer pga. nærmøter mellom Jorden og Mars hvert 14.-15. år? 687: Siste kataklysmiske nærmøte mellom Jorden og Mars, der Jorden settes i dagens bane med dagens astronomiske år? |
| 500 | Haab-kalenderen med 365-dagers astronomisk år tas i bruk. Bystaten Monte Albán (500 f.Kr.-750 e.Kr.) oppstår i dagens mexicanske delstat Oaxaca. |
| 400 | Olmeker-sivilisasjonen opphører, og mayaenes sene førklassiske periode begynner (400 f.Kr.-100 e.Kr.). To mektige maya-bystater etablerer seg: Kaminaljuyu i høylandene og El Mirador i lavlandene. |
| 200 | De eldste funn av maya-inskripsjoner: i San Bartolo, Guatemala. |
| 100 | Den multietniske byen Teotihuacan (100 f.Kr.-700 e.Kr.) blir den største i Amerika, samt blir en av verdens største byer. |
| 0 | |
| 100 | Den største pyramiden i Teotihuacan, Solpyramiden, fullføres.Den første mayakultur-kollapsen: Det systematiske forfallet og oppgivelsen av byer som Kaminaljuyu og El Mirador. |
| 250 | Mayaenes klassiske periode (250 til 900 e.Kr.) |
| 450 | Teotihuacan når sitt kulturelle høydepunkt, og var Mesoamerikas hovedsenter. |
| 800 | Den andre mayakultur-kollapsen (700-800): Med dette forfallet opphørte de monumentale inskripsjoner og storskala arkitektonisk konstruksjon. Toltec-kulturen (800-1000). |
| 1200 | Azteker-kulturen (1200-1500-tallet). |
| 1300 | Mandinka-folket fra Mali-riket (Afrika) besøker Mellom-Amerika [Sertima 1998, kap. 1] |
| 1492- | Columbus ankommer Karibia-øyene i 1492. Han og 11 andre samtidige europeere ser med egne øyne og/eller hører fortellinger om svarte i Mellom-Amerika. Fysisk evidens: spyd fra Guinea. [Sertima 1998, kap. 1] |
Datering av olmekernes kultur på øyene utenfor Mexicogolfen
Sitchins mest utførlige og oppdaterte gjennomgang av olmeker-kulturen finner vi i kapittel 5 i hans bok The Earth Chronicles expeditions: journeys to the mythical past (2004). Sitchin besøkte flere av muséene i Mexico i april 1995 og i desember 1999. Han presenterer tre typer evidens for at olmekerne ankom Mexicogolfens kyst ca. 3000 f.Kr.
Sitchin besøkte Jalapa Museum første gang i april 1995, som ligger i den mexicanske delstaten Veracruz som ligger langs landets østkyst mot Mexicogolfen (Jalapa Museum HomePage). Muséet hadde da en hel vegg dekket med et kronologisk skjema over Mesoamerikas kulturelle historie. Rekken som var viet olmekerne begynte nederst på veggen med dateringen 3.000 f.Kr. (se fotografi). Da Sitchin kom tilbake til muséet i 1999, hadde hele rekken viet til olmekerne blitt fjernet.
Den amerikanske astronauten Gordon Cooper (1927-2004) skrev i sin selvbiografi Leap of Faith: An Astronaut’s Journey into the Unknown (2000) om sine erfaringer med undersjøisk skattejakt utenfor Mexico. En dag, i selskap med en fotograf fra National Geographic, var han nødt til å nødlande på en øy i Mexicogolfen. Lokalbefolkningen viste dem ruiner, artefakter og bein. Artefaktene ble senere, i Texas, datert til å være 5.000 år gamle.
Cooper bragte så et team med mexicanske arkeologer tilbake til øyen, og oppsummerer slik hva som så skjedde (s. 188-190):
”Sammen vendte vi tilbake til ruinene, som myndighetene ikke visste noe om. De mexicanske myndigheter bidro til slutt med et pengebeløp til den arkeologiske utgravningen. Ruinenes alder ble bekreftet: 3.000 f.Kr.”
Arkeologene fortalte Cooper at ruinene tilhørte olmeker-kulturen. Blant ruinene fant de også noe annet interessant:
”Blant de funnene som interesserte meg mest: himmelske navigasjonssymboler og formler som ved oversettelse viste seg å være matematiske formler som er i bruk i dag for navigasjon, og presise tegninger av konstellasjonene, enkelte av dem ble ikke offisielt ”oppdaget” før æraen for det moderne teleskop… Dette fikk meg til å undre: Hva var vitsen med å ha tegn og symboler for himmelsk navigasjon dersom de ikke navigerte i himmelen? Ble denne avanserte navigasjonskunnskapen utviklet uavhengig på tre forskjellige steder i oldtidens verden, og på det samme tidspunkt? Hvis ikke, hvordan kom i så fall denne navigasjonskunnskapen fra Egypt til Kreta til Mexico? Og hvis så skjedde, tilsier fornuften at de må ha fått hjelp. Hvis de fikk hjelp, fra hvem?”
”Himmelske navigasjonssymboler og matematiske formler som er i bruk i dag for navigasjon, samt presise tegninger av konstellasjonene, enkelte av dem først offisielt ”oppdaget” med det moderne teleskop…” er utvetydige bevis på at olmekerne var i kontakt med anunnaki-kulturen. Vi velger derfor å støtte Sitchins konklusjon at olmekerne ble ledet fra Afrika til Mexicogolfen av en anunnaki-leder, og at formålet med reisen var relatert til anunnakienes behov, ikke olmekernes. Det er således interessant at olmekernes kunst har flere indikasjoner på at de engasjerte seg i gruvedrift.
Indikasjoner på at olmekerne kom fra Afrika
Thor Heyerdahl demonstrerte med Ra II-ekspedisjonen i 1970 – der han og syv andre krysset Atlanterhavet med en papyrusbåt fra kysten av Marokko til Barbados – at når man først havner i Kanaristrømmen sørger naturkreftene for at frakten over Atlanterhavet går ”gratis”. Ved ekvator holder vinden og havstrømmen samme retning: vestover. Ferden på 3270 nautiske mil eller 6100 kilometer tok 57 dager (web-side: Ra II).
Typer av evidens på at olmekerne kom fra Afrika:
- Portrettutseendet av de 17 steinhodene har definitivt negroide trekk, likeså portrettutseendet på terrakottakunsten (von Wuthenau).
- Funnet av et leketøy med figur som ligner på en elefantunge (Jalapa Museum). Det finnes som kjent ikke elefanter i Amerika, så hvor kom idéen om en elefant fra?
- Lingvistiske studier (Leo Wiener).
- Genetiske og osteologiske studier.
- Komparative studier av ritualer (Ivan Van Sertima, 1976, 1998).
Denne evidensen sier ikke nødvendigvis noe om når de forlot Afrika, og vi følger ikke her opp diskusjonen om hvor i Afrika de kom fra. For mer informasjon om denne evidensen, se Wiki-artikkelen Olmec alternative origin speculations.
Evidensen for at olmekerne kom fra Afrika er ubehagelig både for den mexicanske nasjonalfølelsen og for akademia generelt, hvilket er grunnen til at myndighetene og akademia intensjonelt og systematisk har prøvd å avvise, latterliggjøre og/eller ignorere denne evidens. Som parallell kan nevnes hvordan de egyptiske myndigheter av hensyn til både den egyptiske nasjonalfølelsen og til akademia systematisk har undertrykket all evidens på at Khufu-pyramiden ble bygget i førdynastisk tid.
De 17 gigantiske steinhodene som portretterer individuelle olmekere er det mest slående argumentet for deres afrikanske opphav. Det første steinhodet ble tilfeldig oppdaget av mexikanske bønder i 1869. Alle de 17 bærer en slags hjelm, hvis funksjon er ukjent. Steinhodene er monolitter av den vulkanske bergarten basalt, og veier opp til 40 tonn. Ti av steinhodene har blitt funnet i olmekernes andre hovedsenter San Lorenzo Tenochtitlán (1200-900); den største derfra veier ca. 20 tonn og er tre meter høy. Fire steinhoder har blitt funnet i olmekernes tredje hovedsenter La Venta (900-400), og antas å ha blitt konstruert i perioden 850-700 f.Kr. Alle de fire ligger like ved Den store pyramiden. Steinbruddet som de har blitt fraktet fra ligger i Cerro Cintepec i Tuxtla-fjellene, over 80 km unna!
Mike Xu – professor i kinesiske studier først ved University of Central Oklahoma og deretter ved Texas Christian University – hevder at de opprinnelige olmekerne var flyktninger fra det kinesiske Shang-dynastiet (ca. 1600-1046). De skal ha kommet sjøveien over til Amerika da Shang-dynastiet var i ferd med å gå i oppløsning (Wiki-artikkel: Shang Dynasty). I 1996 fikk Mike Xu utgitt via sitt universitet en liten bok på 52 sider, Origin of the Olmec civilization. For kort omtale, se innlegget Kinesere oppdaget Amerika for 3000 år siden (Illustrert Vitenskap 3/2000). Likhetstrekkene mellom Shang-kulturen og olmekerkulturen gjelder skrifttegn, kulturelle og religiøse skikker. Gjennom fotografier av artefakter fra de to kulturene har Mike Xu presentert noe av evidensen for sine konklusjoner på web-basen Transpacific contacts?. For en underholdende og lærerik oppsummering av diverse teorier om reiser over Stillehavet og Atlanterhavet til Amerika før vår tidsregning, se Marc K. Stengels artikkel The Diffusionists Have Landed (The Atlantic online, January 2000).
Olmekernes kulturelle bidrag
Sitchin nevner i boken The lost realms (1990, kap. 5) at mange har sammenlignet olmekerne med sumererne når det gjelder å være først ute på så mange kulturelle og teknologiske områder:
”Av alle de tapte sivilisasjoner i Meso-Amerika var olmekernes sivilisasjon den eldste og den mest mystiske. Den var på alle måter modersivilisasjonen, kopiert og tilpasset av alle de andre… Den var i full blomst på vel 40 steder 1200 f.Kr. (eller, ifølge noen, 1500 f.Kr.). Denne sivilisasjonen – utvidende i alle retninger, men hovedsakelig sørover – hadde satt sitt preg over hele Meso-Amerika ved 800 f.Kr.
Den første meso-amerikanske glyfiske skrift oppsto i olmekernes region, likedan det meso-amerikanske tallsystemet med prikker og streker. De første inskripsjonene basert på Long count-kalenderen, som gåtefullt begynte 3113 f.Kr.; de første monumentene av storslått og monumental skulpturell kunst; den første bruken av jade; de første avbildningene av håndholdte våpen eller redskaper; de første seremonielle sentrene; de første himmelbaserte orienteringene – var alle sammen olmekernes prestasjoner. Ikke så rart at med så mange ”første” har noen sammenlignet olmekerkulturen i Meso-Amerika med sumererne i Mesopotamia, som sto for alle ”første” i oldtidens Nære Østen. I likhet med den sumeriske sivilisasjon oppsto også olmekernes sivilisasjon plutselig, uten en forløper eller en periode med gradvis utvikling.”
De to konvensjonelle standardverkene om olmekerkulturen er Richard A. Diehls The Olmecs: America’s First Civilization (2005) og Michael D. Coes Mexico: From the Olmecs to the Aztecs (6. utg. 2008). I matematikken var det olmekerne som først introduserte nulltallet og posisjonstall, en ”guddommelig” oppfinnelse som verken grekerne eller romerne hadde. India oppfant null-tallet først i perioden 400-800 e.Kr.; araberne adopterte så indernes nulltall 500-800 e.Kr., som igjen ble adoptert av europeerne på ca. 1100-tallet [Wiki-artikkel: 0 (Number)].
Long Count-kalenderen kom fra olmekerne
Mayaene opererte med fire kalendere, som ble til i forskjellige epoker og som hadde hvert sitt formål.
1) Long Count (Wiki: Mesoamerican Long Count calendar). Long Count er den eldste av kalenderne, og er en historisk kalender hvis År 1 ifølge konvensjonelle beregninger refererer til 3.114 f.Kr. Long Count er basert på en blanding av tyvetallssystemet og attentallssystemet, hvilket harmonerer fint med et astronomisk år på 360 dager. 1 baktun = 144.000 dager = 400 år (a 360 dager). 9 baktuner = 3.600 år (a 360 dager). 13 baktuner fra Dag 1 i År 1 og fremover skal ifølge konvensjonelle beregninger (som er basert på 365 dagers året!) ende den 20. desember 2012. Det betyr at den 21. desember 2012 blir Dag 1 i den 14. baktun.
Det tidligste funn av en Long Count-inskripsjon er fra 36 f.Kr., hvilket altså er fire århundreder etter olmekerkulturens opphør. Men det faktum at kalenderen er basert på en årslengde på 360 dager, får oss til å konkludere at denne kalenderen sist ble revidert i en æra da det astronomiske året var på 360 dager. I min artikkel Long Count-kalenderen og Nibiru-syklusen (NyS, 2011) angis denne perioden fra 1500-tallet til 800-tallet f.Kr. Alle kalenderne verden over hadde i denne perioden et kalenderår på 360 dager uten at noen tilleggsdager ble nevnt, og en måne-måned på presis 30 dager. Vi forutsetter her at Nibirus forrige passering gjennom ekliptikken skjedde ca. 1628 f.Kr., hvilket medførte en endring av Jordens bane rundt Sola.
Vår konklusjon er at Long Count-kalenderen kom fra olmekerne, at den var basert på Nibiru-syklusen, at kunnskapen kom fra anunnakiene, og at maya-kulturen overtok Long Count uten å forstå verken dens formål eller premisser.
2) Tzolkin-kalenderen. Den nest eldste mesoamerikanske kalenderen er den seremonielle Tzolkin-kalenderen på 260 dager (Wiki: Tzolk’in). Denne kalenderen er ikke basert på noen kjent astronomisk eller geofysisk syklus. Dens interne syklus består av 20 navnedager x 13 talldager = 260 dager. Kalenderens opphav er ukjent, men antas å være fra før mayaene behersket skrift og matematikk. Kalenderens formål er også ukjent, men antas å være relatert til ritualer og spåkunst.
3) Haab-kalenderen. Den tredje eldste mesoamerikanske kalenderen er den solare Haab-kalenderen på 365 dager (Wiki: Haab’). Dette er en årskalender der det astronomiske året er på 365 dager. 20 navnedager x 18 ”måneder” + 5 ”days of nothing” (kalt Wayeb) = 365 dager. Denne kalenderen ble først tatt i bruk ca. 500 f.Kr. (Victoria Bricker, 1982).
4) Calender Round. Den fjerde og yngste kalenderen er Calender Round, som representerer en 52-årig syklus dannet ved å kombinere Tzolkin og Haab’. I denne syklusen er hver av de 18.980 dagene distinkte. Velikovsky argumenterte for at denne kalenderens opphav antagelig var relatert til en tidligere epoke da Venus hvert 52. år kom faretruende nær Jorden. ZetaTalk bekreftet i ZetaTalk Chat 10. juli 2010 at jordskorpeforskyvningen ca. 1628 f.Kr. bragte Venus ut av sin bane.
Den fjærkledde slangen Quetzalcoatl
Mesoamerikas mest sentrale, helligste og mest mystiske religiøse symbol, er uten tvil Den fjærkledde slange, som på Nahuatl-språket ble kjent som Quetzalcoatl, og i maya-kulturen som Kukulkan [Wiki: Feathered Serpent (deity), Quetzalcoatl, Kukulkan]. Den eldste kjente kunstneriske gjengivelsen av Den fjærkledde slange er Monument 19 fra La Venta (Tabasco, Mexico), som kan komme fra 900-tallet f.Kr. Dette betyr at dyrkelsen av Quetzalcoatl hadde sitt opphav i olmekerkulturen, og at alle de senere meso-amerikanske kulturenes dyrkelse av Quetzalcoatl hadde et fernisspreg.
Teotihuacan-kulturen (ca. 100 f.Kr.-700 e.Kr.) var den første kulturen som brukte symbolet av Den fjærkledde slange som et viktig religiøst og politisk symbol. Etter som århundrene gikk, ble de kunstneriske fremstillingene av vesenets hode stadig mer menneskeliggjort. Verdens største pyramide, som ligger i Cholula (Mexico), ble bygd til ære for Quetzalcoatl.
ZetaTalk har en ganske så spenstig forklaring på opphavet til dyrkelsen av Den fjærkledde slange (ZetaTalk chat 19. september 2009):
“Før Roswell-hendelsen var menneskelig dagsbevisst kontakt med utenomjordiske tillatt. Innholdet i Vedaene er således ikke fantasi, men en reell gjenfortelling av de utenomjordiske livsformer som de i India da kom i kontakt med. Menneskene er familiære med dinosaurenes former, og med det faktum at fugler utviklet seg fra flyvende reptiler. Det er også kjent at noen av dyrene på Jorden har nakkeområdet beskyttet av en manke av pels eller utstående plater. En intelligent livsform fra en annen verden besøkte Jorden, som hadde formen til en slange med en fjærkledd nakke. Denne skapningen var ikke uselvisk orientert, men responderte på den grusomhet som hadde blitt vanlig i Mesoamerika etter styret til anunnakiene, som ofret mennesker for å inngyte frykt blant deres slaveklasser. Som en skapning som kunne dale ned fra himmelen, stige oppover mot himmelen, og forsvinne inn i en annen dimensjon, ble denne skapningen naturligvis betraktet som en guddom.”
Kilder
* Artikkelen er en tilpasning av Vedlegg 2 i Rolf Kenneth Myhres web-bok Menneskets historie.
*****************************************************************
“Historical Notes: A feathered snake and a man with a beard.
Maurice Cotterell
LEGENDS SAY that a bearded white man, with fair hair and blue eyes, brought super-knowledge to the Maya. He taught them the mysteries of the heavens, the laws of mathematics and astronomy, and the skills of the artisan. He taught them to build their pyramids and palaces of stone. Above all else, he taught them wisdom; that purification would come though sacrifice, and that immortality awaited the souls of the pure.
They say that when he died he became the morning star, Venus. He walked, in turn, among the Olmec, the Teotihuacanos, the Maya, Toltec and Aztec. They called him Quetzalcoatl, the feathered snake, god of goodness and wisdom.
Others, too, spoke of the bearded white man. The Incas, in Peru, called him Viracocha, while their neighbours the Aymara called him Hyustus. In Bolivia he was known as the “God of the Wind”. To the Polynesians he was known as Kon-Tiki, the Sun-God, Always, when he left, his promise was the same: one day he would return.
More evidence of the legend of “Quetzalcoatl” exists in the tomb of the Mayan priest-king Lord Pacal, at Palenque, in Mexico, than anywhere else. We know this from secret pictures encoded into Mayan artifacts, revealed for the first time in 1993, when the code of Maya carving was finally broken. These show Lord Pacal quite clearly, unambiguously, as a feathered snake. They knew, from his teachings, that the sun affected fertility and that the world had been created four times before and that each creation ended in catastrophic destruction, which they blamed on the sun. To them the sun was God.
No one has ever explained the connection between the sun and this feathered snake, or the man with the beard, until now.
The decoded pictures tell us he took to the throne at the age of 29, and that he was born following an immaculate conception, more than 1,250 years ago in the jungles of Mexico.
At the age of nine, 3,000 years ago, on the banks of the Nile, another boy-king took to the throne. His name was Tutankhamen, the living image of God. For more than 75 years, since his tomb was opened, experts have tried to explain the legacy of the enigmatic pharaoh. Now, using knowledge of Maya encoding, together with the latest in scientific understanding, the life, the times and the tomb of Tutankhamen have been re-examined.
The secrets of the boy-king, kept safe for more than 3,000 years, reveal that he too taught his people the super-science of the sun, which they worshiped as the god of fertility. He too performed miracles. They say that when he died he too went to the stars; to become one with Orion, in the Milky Way. He too was called the feathered snake, which he carried on his forehead with the vulture and the cobra.
Why did the ancients encode their super-knowledge into their treasures? They knew that, upon death, they would reincarnate on Earth, for another attempt at soul purification or return to God, the creator of the universe, to live forever in the stars. In this way, they believed, God grows and the universe expands. They encoded their secrets for themselves to rediscover should they ever return, giving them a better chance next time, if they didn’t make it this time.
The discoveries suggest that ancient mythological beliefs could actually be fact, meaning that this human experience is merely a subordinate state to that of our underlying spiritual nature, as eulogized by the ancients.
This revered knowledge is known and thrives today; hidden in the cathedrals of medieval Europe, concealed in sacred geometry, in whispered words, behind closed doors, by the church, the highest orders of Freemasonry and other secret societies. The decoding of the treasures of Tutankhamen reveal, for the first time ever, the reason for the secrecy.
Maurice Cotterell is the author of `The Tutankhamun Prophecies’ (Headline, 28 January,”
(Utdrag fra “The Independent” )
Cotterell har også skrevet “Lost Tomb of Viracocha”, The Terrscotta Warriors” og “Jesus, King Arthur, and the Journey of the Grail.”
Vi får komme tilbake til det, RKM.
Litt om boken her: http://mrjasonbarron.wordpress.com/2011/07/11/fingerprints-of-the-gods/
“Travelling first to South and Meso-America, Graham finds evidence of myths of a white-skinned ‘god’ named Quetzalcoatl or ‘Viracocha’ who came from a drowned land bringing knowledge of farming and culture after a great flood. Tied in with these myths Graham begins to crack an ancient code imprinted in these ancient tales that refer to the ‘great mill’ of the heavens.”
Vet ikke om du så denne, RKM:
“BelzeBob sier:
23. 08. 2011 kl. 08:56
RKM
Slik jeg forstod Graham Hancock i “Fingerprints of the Gods”, en bok som fokuserte veldig mye på sør-Amerikas oldtidshistorie og myter, så var Quetzalcoatl en høy hvit mann med skjegg som lærte urinnbyggerne alt fra jordbruk og arkitektur til justis og moral? Dessverre har jeg ikke boken her nå. Har du lest den? Anyway, mener du at din versjon av historien om Quetzalcoatl er mer eller mindre standard-versjonen? Selv er jeg ikke stø i dette. Men jeg tror i Graham Hancocks historie så kom denne Quetzalcoatl-mannen/guden til sør-Amerika noen gang for veldig lenge siden. Kanskje flere tusen år siden. Eller det er hva urbefolkningens legender sier.
Fra din artikkel lærte jeg uansett rekkefølgen Olmec-Toltec-Maya-Aztec. Det var nyttig.”
Kommentar? Har du selv lest denne “Fingerprints..”, forresten? Interessant bok.
Hei Belzebob,
Jeg så kommentaren din, og håpet at du selv ville følge opp med å låne boken på ny, så vi får Hancocks omtrentlige tidfesting på den Q som var en hvit mann. Jeg er positiv til Hancocks forskning, men har bare fått lest en bok av ham. I den grad en hvit skjegget mann også gikk under navnet Q, i tiden etter Kristus, så er jo det emne for en egen artikkel, for dem som vil ta på seg den jobben.
BelzeBob,
Hancocks bok ligger online her:
http://www.bibliotecapleyades.net/egipto/fingerprintgods/fingerprintgods.htm#contents
Jeg skriver om en Quetzalcoatl, Den fjærkledde slange, som ble dyrket som en guddom av olmekerne på 900 f.Kr. Det er denne Quetzalcoatl (samt olmekerne) artikkelen handler om, ikke personer eller vesener som e.Kr. tok dennes navn.
Jeg klarer ikke å se hva min artikkel har å gjøre med:
* mormonernes fancy idé om en messiasfigur som ca. 900 e.Kr. gikk under dette navnet.
* kundalinienergi (jeg forstår naturligvis slangeassosiasjonen).
* Nassim Haramein er kjent for å inkludere alle spennende ”trigger”-ord i sine foredrag, ikke dermed sagt at han på noe som helst vis klarer å DEMONSTRERE på en meningsfull måte at ”everything connects with everything”.
* Thomas-evangeliet.
* Johannes Åpenbaring.
* Vårt genom, som slettes ikke består av 144.000 gener, men ca. 22.000.
* Sjamaner som ”kommuniserer med sitt DNA”.
* Kanaliseringer fra planeten Thiaoouba.
Sikkert interessant stoff alt sammen, men hold dere til bud 2 i kommentar-etiketten.
Veldig bra Rolf!
Jeg hengte meg spesielt opp i dette: “1 baktun = 144.000 dager = 400 år (a 360 dager)”. Tallet 144.000 er svært sentralt i mange sivilisasjoner.
Utdrag i fra yule evangeliet del 3:
Et gudehierarki omtales også som et hus. Noen eksempler på gudehus (gudehierarki) i Abrahams religion er vannguden Ea som representerte “the house of water“, og SHIIMTI; som representerte “House Where the Wind of Life is Breathed In“, og et eksempel på denne standarden i Egypt er; House of Ra, Wasir (Osiris), and Heru (Horus). Det samme systemet ligger integrert i våre gamle runer som normalt deles inn i tre gudeslekter/ hus; Frøys ætt, Hagalls ætt og Tys ætt. De 12 stjernetegnene i zodiacen ble også regnet i hus, som gir følgende system i en pyramidelignende form.
På øverste trinn finner man de 4 himmelretninger og årstider. På trinn nummer 2, får vi solkorset med de 8 hjørnene. På trinn 3 får vi 12 som symboliserer stjernebildene, og 3 (måneder/stammer) i hver himmelretning (4×3=12). Og fortsetter man det pyramideformede hiarkiet nedover til 144.000, får man en pyramideformet struktur med identisk like mange lysreflekterende kalksteiner og struktur som pyramiden i Giza opprinnelig var dekket av.
http://www.ancient-world-mysteries.com/great-pyramid-base-length.html
http://www.nyhetsspeilet.no/2010/12/sigrs-yule-evangelium-del-3-av-4/
Det samme systemet finnes også i abrahamittisk religion.
Israels hus med 12.000 i hvert hus, gir 144.000
The Eastern Tribes: Judah, Issachar, Zebulun
The Southern Tribes: Reuben, Simeon, Gad
The Western Tribes: Ephraim, Manasseh, Benjamin
The Northern Tribes: Dan, Asher, Naphtali
http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Judaism/tribes.html
Islam: 144,000 is alleged to have been the number of Sahaba of Muhammad, though other totals have been given.[14] The number is also given as the total number of prophets in Islam.
http://en.wikipedia.org/wiki/144000_%28number%29
Angående slangen. Ved vårjevndøgn kan man i Mexico se en slange av sollys danse nedover siden på trappepyramiden Kukulkan som bl.a. kan symbolisere slangens/ jordens/ Ouroboros, hamskifte; en gjenfødsel i ny form.
Må jo bare si Sigr, at angående kunnskaper må jeg legge inn årene og heller stille spørsmål, da jeg er multifunksjonal praktisk, og middels – ,funksjonerende teoretisk.
Men Sigr når du finner sammenhenger…. Hva da med påståtte datoer for verdens undergang fra div: naturfolk, religioner, kulter, og mytiske skrifter?
Ikke vet jeg, men observerer fra personlig perspektiv!
Så mitt spørsmål er så enkelt: Er Olmekere, Mayere… religioner obs på at: long count kalender kan være et år i vårt solsystem, med sine egne årstider på noen 1000 år?
Sånn teoretisk sett vet jeg at det er veldig lite som er statisk, men stort sett alt er i bevegelse (dynamisk).
Tusen takk for en flott artikkel RKM.
Etter å ha lest artikkelen, og surfet litt på nett, sitter jeg med flere spørsmål en svar!
Dersom Olmekerene var fra Afrika, må det ha vært et eller annet som fikk dem til å foreta denne farefulle ferden til Mexico gulfen!
Rundt tiden da Olmeker riket oppstod var det en stor begivenhet. Det kraftige Santorini utbruddet, hvor siste beregninger anslår at ca 100 kubbik kilometer med materiale ble slynget ut i atmosfæren. Samtidig var vel dette også slutten på på den Kinesiske bronsealder kollapsen.
http://en.wikipedia.org/wiki/Minoan_eruption
RKM
Slik jeg forstod Graham Hancock i “Fingerprints of the Gods”, en bok som fokuserte veldig mye på sør-Amerikas oldtidshistorie og myter, så var Quetzalcoatl en høy hvit mann med skjegg som lærte urinnbyggerne alt fra jordbruk og arkitektur til justis og moral? Dessverre har jeg ikke boken her nå. Har du lest den? Anyway, mener du at din versjon av historien om Quetzalcoatl er mer eller mindre standard-versjonen? Selv er jeg ikke stø i dette. Men jeg tror i Graham Hancocks historie så kom denne Quetzalcoatl-mannen/guden til sør-Amerika noen gang for veldig lenge siden. Kanskje flere tusen år siden. Eller det er hva urbefolkningens legender sier.
Fra din artikkel lærte jeg uansett rekkefølgen Olmec-Toltec-Maya-Aztec. Det var nyttig.
Igjen en fantastisk artikkel fra din hånd, Rolf Kenneth! : )
Nå skal det være sagt at emnene du belyser treffer meg fullstendig. Det er en total glede å følge arbeidene dine, og jeg ser frem til å se deg virkelig ta steget inn i elitedivisjonen i resarcher-samfunnet ved å enda mer vektlegge originale arbeider fremfor litteraturstudier og oppsummeringer av andres verjer. Det skal selvsagt være sagt at du gjør dette glimrende, men jeg er overbevist om at du har enormt utviklingspotensiale. Hvilket betyr at vi i neste omgang må få sendt deg på ekskursjoner til mesoamerika, Egypt, Adams kalender i Sør Afrika, Anazazikulturen, midtøsten, kina etc. : )
Svært spennende temaer du tar opp i dine artikler, Rolf Kenneth, det skal du ha. Mye spennende å hente og lære fra disse kulturene, men det krever mer tid enn mange har, å sette seg inn i alt sammen, godt nok til å kommentere og diskutere dette.
Som en kuriositet vil jeg bare nevne at Quetzalcoatl i følge mormonernes tro, er samme person som Jesus. Og at da de svikefulle hvite kom for å erobre indianernes land, hadde de kledd seg ut med fjær og diverse for å kunne passe inn i de infødtes profetier.. og indianerne trodde derfor de var “guder”. De så ut som det var beskrevet at gudene skulle se ut når de kom tilbake, fjærkledd og bærende på kors blant annet..
Spørsmålet blir om profetiene feil-informerte dem, siden det definitivt ikke var guder som kom.. eller om blek-ansiktene hadde på noe vis kjennskap til profetiene og kledte seg ut deretter?