Fred er noe de fleste mennesker ønsker. Fred med seg selv. Fred med andre. Fred i verden. Her i Norge er vi så heldige å ha nokså fredelige omgivelser. Vårt land har ikke vært i direkte krig med noen andre nasjoner siden 2. verdenskrig sluttet i 1945. Ikke alle på jorden er like heldige. Likevel har de færreste av oss fred med oss selv. Hvordan kan vi oppnå fred med oss selv?
Hva hindrer oss?
Ofte er det vår indre kritiker som sier at vi burde ha tenkt annerledes, forstått mer enn vi gjorde, sagt noe annet, eller kanskje tidd i stedet for å snakke, at det og det burde vi ha gjort bedre, at det var dumt av oss å gjøre eller ikke gjøre, at vi ikke er pene nok, flinke nok, bra nok. Ja, kort sagt at vi er utilstrekkelige og langt fra perfekte.
Resultatet er at vi er misfornøyde med oss selv. Mange blir også redde for å ta de store valgene. Det kan jo hende at man velger feil… Og noen får problemer også med de mer hverdagslige valgene, av samme grunn.
Denne følelsen av tilkortkommenhet og utilstrekkelighet som vi sikkert alle har opplevd i større eller mindre grad, er en av fellesnevnerne vi mennesker har hatt. – Men trenger det å være slik?
Fjern hindrene!
Min påstand er at det ikke trenger å være slik. Vi kan slutte å anklage oss selv. Alle anklagene er i bunn og grunn våre egne tankekonstruksjoner. Vi kan velge å tenke helt andre tanker. Vi er til og med i vår fulle rett til å tenke akkurat hva vi vil, også om oss selv.
De langt fleste av oss gjør sitt beste i enhver situasjon basert på det vi forstår, oppfatter og opplever akkurat der og da. At vi i ettertid, i en annen setting, ser at vi kunne ha gjort ting annerledes, forandrer ikke på det.
Det sies at etterpåklokskap er den mest eksakte vitenskap. Likevel er ikke den tilgjengelig i det øyeblikket vi må handle. Vi handler ikke i fortid. I vår verden er det en umulighet.
Derfor er det alle de beste grunner i verden til å akseptere det vi har sagt og gjort og vært i enhver situasjon, i ethvert øyeblikk. Om vi på et senere tidspunkt, når vi har fått et annet perspektiv, ser at vi da ville ha handlet annerledes, er det helt i orden. Om vi i ettertid ville ha tatt et annet valg, kan vi akseptere det også. Vi kan velge å tenke at vi trengte den omveien, og så kan vi ta konsekvensen av det vi lærte der. Utvilsomt vil vi ha høstet nyttig erfaring.
I et overordnet perspektiv tror jeg ikke det en gang er mulig å gjøre feil. Alle erfaringer vi gjør, bidrar til vår sjels utvikling.
Fred
Fører dette til fred? Min erfaring er at det har gjort meg selv til min egen beste venn i stedet for min egen verste kritiker. For meg har det medført at jeg har sluttet fred med meg selv.
