Du leser nå
Kreft: Primært et psykobiologisk shutdown-program?

12 minutter lesetid



Kreft: Primært et psykobiologisk shutdown-program?

Hvilken betydning har psyken ved kreft?

Før det biomedisinske dogmet fikk hegemoni og ble til skolemedisin tidlig på 1900-tallet var standard­oppfatningen blant leger, og som kom til uttrykk i alle medisinske lære­bøker, at psyken er en betydningsfull årsak til kreft.

Sterke krefter har siden forsvart det biomedisinske dogmet, med det resultat at kreftforskningen ignorerer alle indikasjoner på at psyken er en betydningsfull faktor både som årsak til kreft og ved remisjon av kreft. For at kreftforskningen skal åpne seg for betydningen av den psykologiske faktor, må kreftforskningen gå over fra den biomedisinske modell til den biopsykososiale modell.

a) Kreftforskningens undertrykning av psyken som årsaksfaktor til kreft

Hvorfor vil ikke skolemedisin og den etablerte kreftforskningen undersøke om psyken kan være en av flere årsaks­faktorer når det gjelder  kreft? I Wiki-artikkelen Causes of cancer er mange årsaksfaktorer nevnt, psyken er ikke en av dem. Den biomedisinske modellen, som utelukker psykens betydning, er ikke et resultat av vitenskapelig forskning, den er bare et ideologisk dogme. Motsetningen til den biomedinske modellen er den biopsykososiale modellen som første gang ble formulert i 1977 av den amerikanske psykiateren George L. Engel (1913-1999) (Wiki: Biomedical model; Biopsychosocial model; George L. Engel.

 

Lawrence LeShan (f. 1920) (Wiki) er kanskje den person i verden som har forsket lengst og mest intensivt på de psykologiske faktorers årsaksmessige og kurative rolle ved kreft. I 1989 fikk han utgitt boken Kreft som vendepunkt: en håndbok for kreftpasienter, deres familier og helsepersonell (norsk utg. 1997) [se web-basen Cancer as a Turning Point]. Bak denne boken ligger 35 års erfaring med psyko­fysiske kreftundersøkelser. Boken er et resultat av et prosjekt han arbeidet med på fulltid i 14 år og på deltid i 22 år. Han ble tidlig oppmerksom på ”den høye kreft­dødeligheten for enker og enkemenn som ikke hadde sammenheng med alder, yrke, forplantnings­evne, diett eller en hvilken som helst annen opplagt faktor”. Han ble også tidlig klar over at frem til år 1900 var det alminnelig kjent i medisinske kretser at det eksisterte et forhold mellom kreft og psykologiske faktorer. LeShan tok for seg de viktigste lærebøkene i kreft fra 1800-tallet, kun dem som hadde minst tre opplag. Alle unntatt én av nitten lærebøker tok dette forholdet som en selvfølge! Faktisk har leger helt tilbake til grekerne i antikken hevdet en sammenheng mellom kreft og psykologiske faktorer.

 

Can- LeShan

Lawrence LeShan

 

LeShan konkluderte at årsaken til klinikernes vektlegging av psyken frem til 1900-tallet var at de i mangel av sofistikerte teknologi-baserte undersøkelser var nødt å lytte til pasientene sine. Klinikerne kunne ganske enkelt ikke unngå å få pasientenes livs­historie med på kjøpet. Og det var én bestemt og spesifik følelsestone som gikk igjen, som hadde begynt å prege pasientenes psykiske liv 1-2 år før kreftens utbrudd: tap av det som hadde gitt livet dets primære mening, med tilhørende opplevelse av sorg, håpløshet, resigna­sjon, tristhet, tungsinn, depresjon, og i svært mange tilfeller en under­liggende livslang fortvilelse. Kort sagt: livs­gleden var borte. Eksempler på det som hadde gitt livet dets primære mening var arbeidet (hyppigere for menn enn for kvinner), ektefellen (hyppigere for kvinner enn for menn), troen på seg selv, troen på et bestemt religiøst eller politisk system, eller troen på mennesket generelt.

 

Alle personer kan naturligvis bli langvarige eller kroniske ofre for denne følelsestonen, dersom skjebnen bare er hard nok, men man kan også peke på et bestemt temperament som er predisponert for kreft og dårlig prognose. Dette gjelder dem som typisk resignerer fremfor å ta opp kampen mot en vanskelig skjebne.

 

Gjennom sin karriere har LeShan møtt mye motstand fra kreft-etablissementet; ikke i form av konstruktiv kritikk på hans forskning og resultater, men i form av en dogmatisk avvisning. Forskere med en biomedisinsk tilnærming til sykdom og helse opplever sitt eget virkelighets­bilde – samt sin personlige karriere og status – truet dersom det er en sammenheng mellom kreft og psykologiske faktorer. Mange slik forskere har derfor prøvd å avvise denne trusselen ved å kalle LeShan en sjarlatan.

 

b) Kreftforskningens undertrykning av psykens betyd­ning ved behandling

Etter at LeShan tok embetseksamen i psykologi i 1952 ved University of Chicago, kombinerte han en karriere som forskerforfatter (om emner som bevisstheten og parapsykologi) med egen psykoterapeutisk praksis i New York. Han begynte med å gi sine kreftdiagnostiserte klienter vanlig freudiansk psykoanalyse, men oppdaget etterhvert hvor irrelevant og ueffektiv psykoanalyse var for hans formål. Han utviklet da en radikalt ny fremgangs­måte, en slags støttet selvutforskningsmetode. Denne metoden opplevdes betydelig mer relevant både for klienten og for terapeuten, samt at den var effektiv når det gjaldt å forlenge klientens liv i forhold til prognosen og ikke minst i å forbedre klientens livskvalitet. LeShans nye fremgangsmåte fokuserte ikke primært på hva som feilte hans kreftlidende klienter, eller på hva som hadde gått galt i deres barn­dom. Hans metode fokuserte istedet på å utforske eller gjen­finne klientenes ”unike indre melodi”, hva slags liv og hva slags retning på livet de egentlig vil ha. Han erfarte at når klientene (igjen) får kontakt med sine dypereliggende verdier og kvaliteter, kommer livsgleden tilbake, og de selv­­helbredende evner blir automatisk aktivert.

 

En person med lignende erfaring og konklusjoner til LeShan, er den nå pensjonerte kirurgen Bernie Siegel (f. 1932) (HomePage; Wiki). Siegel utga i 1986 en kjærlig, morsom og fin bok om sine erfaringer med psykens betydning ved dannelse av kreft og ved remisjon av kreft, Kjærlighet, medisin og mirakler: en kirurgs erfaringer med kreftpasienter og deres enestående evne til å helbrede seg selv (norsk utg. 2006). I 1978 startet Siegel gruppen Exceptional Cancer Patients, som er en spesiell form for individual- og gruppeterapi. I sin bok snakker han ut fra sin personlige erfaring med sine pasienter og fra sin terapigruppe, og omtaler et vell av forsknings­rapporter. I 1989 trakk Siegel seg tilbake fra sin medisinske praksis. Han reiser mye rundt og holder foredrag og kurs for å dele sine erfaringer med andre og fortelle om sine behandlingsmetoder.

 

c) Spontan remisjon

Hvorfor er det nesten bare private forskere som undersøker tilfeller av spontan remisjon ved kreft og andre alvorlige sykdommer? Spontan remisjon er verken anekdotisk, udokumentert eller ikke-undersøkbart! Når det gjelder spontan remisjon er anekdote-argumentet bare en konstruert mur som skolemedisinen og kreftforskningen har satt opp for å kunne gjemme seg bak. Her er noen eksempler på spennende studier av remisjon:

 

Register for eksepsjonelle sykdomsforløp (RESF), v/ NAFKAM. RESF er et skandi­navisk register over historier fra personer som har opplevd et uvanlig sykdomsforløp etter bruk av alternativ behandling. RESF ble opprettet i 2002.

Åtte historier fra RESF ligger til grunn for boken Alternative veier: Pasienter med eksepsjonelle sykdomsforløp (Gyldendal, 2012) av Tove Kruse & Anita Salamonsen. Bokanmeldelse av G. Tanum for Tidsskrift for Norsk Legeforening.

– Caryle Hirschberg & Brendan O’Regan: Spontaneous Remission: An Annotated Bibliography (1993). Dokumentet ligger gratis tilgjengelig online.

– Kelly A. Turner: Radical Remission: Surviving Cancer Against All Odds (2014). Kellys web-base.

 

Spontan remisjon av kreft synes faktisk å være det mest fruktbare og lovende fremtidige forskningsfeltet innen kreft, nettopp fordi man her kan studere de pasienttilfeller som til tross for de dårligste prognoser har endt med remisjon, med eller uten konvensjonell behandling.

 

d) Karsinogenesen og feltdefekten

Når det gjelder de innledende trinnene i kreftens utvikling, kalt karsinogenesen, har kreft­forskerne siden 1953 omtalt en ganske så mystisk ”feltdefekt” (eng: ”field defect” og ”field cancerization”) i det vevet der den første kreftcellen oppstår (Wiki: Carcinogenesis). Det er med andre ord ikke slik at kreft begynner med en tilfeldig eller provosert mutasjon av en normal celle til kreftcelle, som så mot alle odds greier å overvinne antioksidantforsvaret og unngå immunforsvaret når den utløser en kaskade av hendelser som omsider resulterer i kreftsvulst. Feltdefekten i det omgivende vevet kommer først, og fungerer som den fruktbare jord som de første muterte kreftcellene kan overleve og mangfoldiggjøre seg i. Feltdefekten er ennå meget dårlig forstått, men den virker som en lokal undertrykning av immunforsvaret eller antioksidantforsvaret.

 

e) Kardinaltrekkene ved kreft indikerer et designet shutdown-program

De to kreftforskerne Robert A. Weinberg og Douglas Hanahan fikk i 2000 publisert artikkelen The Hallmarks of Cancer i tidsskriftet Cell, der de formulerte seks kardinaltrekk som sammen definerer og karakteriserer kreft. For sammendrag, se Wiki-artikkelen The Hallmarks of Cancer. I 2011 hadde The Hallmarks of Cancer blitt den hyppigst refererte artikkelen i Cell. I mars 2011 kom Weinberg og Hanahan ut med en 28-siders oppfølgerartikkel, Hallmarks of Cancer: The Next Generation, der to nye potensielle kardinaltrekk ble presentert. Da det eneste som skiller kreft fra godartete svulster er evnen til å metastasere (spre seg til andre organer), bør det presiseres at syv av de åtte kardinaltrekkene for kreft som Weinberg og Hanahan presenterer, også gjelder for godartete svulster.

 

Det åttende kardinaltrekket er de mange forskjellige mekanismer som kreftsvulsten aktivt benytter seg av for å unngå immunsystemet. Kreftcellene produserer til og med spesifikke proteiner som aktivt undertrykker de av immunsystemets T-celler som befinner seg i det omgivende mikromiljøet. Dette beskrives nærmere av Heidi Ledford i hennes artikkel Cancer treatment: The killer within (Nature, 2. april 2014).

 

De åtte kardinaltrekkene samlet får kreft til å fremstå som et designet program for gradvis termi­nering, som kroppens shutdown-program.

 

f) Zetaene om kreft som et primært psykobiologisk shutdown-program

Zetaene har i to kommentarer hevdet at kreft kan bli utløst av både psykiske og miljømessige årsaker, og at i de tilfeller der psyken er primærårsaken blir immunsystemet ganske enkelt koblet ut slik at kreften kan få utfolde seg i fred.

 

 

”Kreft har mange årsaker, men den primære årsaken er personens bestemmelse om å dø. Depresjon resulterer i et utkoblet immunsystem. Dette er grunnen til at spontan remisjon forekommer, for personen bestemmer seg for å leve igjen, og immunsystemet kobles til. Ingen behandling kan utspille denne bestemmelsen fra kroppen [om å dø], som er en respons på hva psyken har bestemt. Fra dette perspektivet er kreftbehandling i beste fall bare en utsettende handling, en tapende kamp. De som overlever har bestemt seg for å leve. Enhver “kur” som det medisinske miljøet kan pønske ut blir derfor bare en ny behandling, ikke noe mer.”

 

 

“Kreft er en nødutgang som muliggjør at mennesker som emosjonelt har nedtrykt deres immunsystem kan dø, begå selvmord. Dyr som er i lidelsesfulle situasjoner kan på samme måte utvikle kreft. Når dette er sagt, er det også sant at et usunt levevis kan resultere i kreft og overvelde kroppens immunsystem. Overbelastning av kjemiske stoffer, dårlig ernæring, kontinuerlig irritasjon, genetisk påvirkelighet – er alle faktorer som spiller inn. En god pH-verdi hjelper, for jorden eller for et dyr. Slike hensyn bør således bli ivaretatt på samme måte som næringsrik mat, tilstrekkelig hvile, og beskyt­telse fra å bli eksponert for skadelige stoffer.”

 

g) Det evolusjonsbiologiske perspektiv på kreft: Verdiløse deduksjoner?

Som et alternativ til idéen om at kreft primært er et psykobiologisk shutdown-program, kan nevnes det evolusjonsbiologiske perspektivet på kreft. Årlig publiseres en rekke artikler som fronter dette perspektivet. Vi velger her en usedvanlig velformulert artikkel fra 2011 av Matias Casas-Selves og James DeGregori, How cancer shapes evolution, and how evolution shapes cancer.

 

De to forfatterne tar for gitt at evolusjon, akademisk forstått som kombinasjonen av tilfeldige mutasjoner og naturens vrakende seleksjonsmekanismer, gir det overordnete fasitsvaret og det essensielle  perspektivet på å kunne forstå den store og fortsatt økende hyppigheten av kreft i den menneskelige populasjon, samt tilstedeværelsen av kreft hos alle arter av virveldyr. Forfatterne påpeker imidlertid en rekke fakta som synes å være i konflikt med deres eget overordnete fasitsvar.

 

Casas-Selves og DeGregori påpeker først at virveldyrene har utviklet effektive immun­systemer, og at selv virvelløse dyr er i besittelse av enkle immunsystemer. Forfatterne påpeker så at virveldyrene har utviklet effektive strategier for å eliminere kreftceller og minimere graden av kreft. Forfatterne kommer videre inn på det faktum at kreft primært forekommer etter fylte 40 år, og at hyppigheten øker med alderen. Noen evolusjonsbiologer prøver å forklare dette med at vår art ikke har noen reproduksjonsfordel av dem over 40 år, og at immunforsvaret til disse derfor går over i varig feriemodus (mitt uttrykk) hva overvåkning av kreft angår. En slik forklaring må karakteriseres som dogmatisk, lenestolsaktig og lettvint. Casas-Selves og DeGregori klarer ikke å gi en fornuftig forklaring på hyppigheten av kreft i den menneskelige populasjon fra et evolusjonært perspektiv. De ender istedet opp med en form for dogmatisk sirkelslutning: at de to overordnete mekanismene i deres evolusjons­biologiske paradigme inneholde svarene, for det finnes ingen alterna­tiver.

 

 

Kilder og referanser

Casas-Selves & DeGregori (2011): How cancer shapes evolution, and how evolution shapes cancer [artikkel].

 

Ledford, Heidi: Cancer treatment: The killer within [artikkel i Nature, 2. april 2014].

 

LeShan, Lawrence: Kreft som vendepunkt: en håndbok for kreftpasienter, deres familier og helsepersonell (norsk utg. 1997). Se web-basen Cancer as a Turning Point.

 

Siegel, Bernie: Kjærlighet, medisin og mirakler: en kirurgs erfaringer med kreft­pasienter og deres enestående evne til å helbrede seg selv (norsk utg. 2006).  HomePage.

 

Weinberg & Hanahan (2000): The Hallmarks of Cancer [artikkel]. For sammendrag, se Wiki-artikkelen The Hallmarks of Cancer.

 

Weinberg & Hanahan (2011): Hallmarks of Cancer: The Next Generation [artikkel].

 

Wikipedia (eng): Cancer; Carcinogenesis; Field cancerization; Biomedical model; Biopsycho­social model.

 

ZetaTalk: Chat 20. januar 2007; Chat 14. april 2007.

 

Remisjon:

NAFKAM: Register for eksepsjonelle sykdomsforløp (RESF).

 

Kruse & Salamonsen: Alternative veier: Pasienter med eksepsjonelle sykdomsforløp (Gyldendal, 2012).

 

Hirschberg & O’Regan: Spontaneous Remission: An Annotated Bibliography (1993). Dokumentet ligger gratis tilgjengelig online.

 

Turner, Kelly A.: Radical Remission: Surviving Cancer Against All Odds (2014). Kellys web-base.

 

****************************************

 

Myhre, Rolf Kenneth: Artikler om helse & sykdom.

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
67%
Opplysende
0%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
33%
Om forfatter
Profilbildet til Rolf Kenneth Myhre
Rolf Kenneth Myhre
Rolf Kenneth Myhre fullførte bibliotekarutdannelsen i 1990, og arbeidet så som selvstendig næringsdrivende i seks år med å etablere og reorganisere små fagbiblioteker og arkiver. Deretter arbeidet han som medisinsk forfatter i seks år, fire av dem ved Rikshospitalet. Siden 2003 har han som privat forskerforfatter arbeidet med fokus på: 1) Bevissthetsparadigmet, åndsvitenskap; 2) Menneskets tidligere og nåværende erfaringer med ET/UFO-relaterte emner; 3) Enkelte US-sentrerte oligarknettverk som siden 1940-tallet har prøvd å styre verdenssamfunnet i en totalitær retning. I 2008 vant han Kolofons manuskonkurranse for ”Alternativ litteratur” med boken "Åndsvitenskapelige visjoner". I februar 2013 utga han boken "Menneskets historie: Integrasjon av Velikovsky, Sitchin og ZetaTalk", og i august 2013 kom boken "ET/V-erfaringer 1947-2013". Hans forfatternavn er Rolf Kenneth Aristos.

37 kommentarer Bli med i diskusjonen

Bli med i diskusjonen

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *