Bitcoins – den finansielle redningen eller nytt svindelsystem?

I det stille har en ny valuta seget frem. Den er kun digital, den går utenom banksystemet og du kan selv «grave» etter bitcoins på nett. Hva er egentlig bitcoins, og vil det gagne deg og meg?

Innledning

Den 3. januar 2009 la Satoshi Nakamoto ut en kunngjøring på nett, der han fortalt at han hadde skapt en ny valuta. Han skrev i kunngjøringen om sin forargelse til dagens styresett og spesielt banksystemet, som han mente forårsaket de økonomiske krisene, for så å få sentralbankene til å trykke mer penger. Nakamoto mente at dagens valuta var tillitsbasert, men historien viste at tilliten ble brutt med jevne mellomrom. Med i kunngjøringen lå det en lenke til et dataprogram han hadde laget; en ny digital valuta. Programmet var på 31.000 linjer og en åpen kildekode, altså et dataprogram alle kan bruke gratis, og det er tilpasset både Windows, Mac og Linux. Alle kan se transaksjonene, men ingen kan se hvem de involverte er.

Det programmet i praksis gjør er å hente opp rester av informasjon (kryptografier, jfr tall og tegn), som på forhånd er distribuert på nett (i mikrobites). Disse samles opp, og til slutt skapes bites, som omgjøres til «penger», altså bitcoins. En annen måte å se det på er at man fanger opp ubrukt energi. Hvert tiende minutt genererer systemet en «blokk» med 50 bitcoins. De som da har et «mining-program» kjørende kan grave etter disse kryptografiene i konkurranse med andre, en form for automatisk kodeknekking. Når en graver treffer en korrekt kode blir bitcoins lastet ned på kontoen i henhold til kodens verdi. På den måten blir «blokken» gradvis tømt, og det er ingen som får mye, fordi kryptografiene er spredd på en mengde servere. Etterhvert som det vil bli flere gravere, vil det også bli mindre funn på den enkelte. Dette har resultert i at folk har investert i kraftigere hard- og software, for å kunne generere mer bitcoins. Eller sagt på en annen måte: din computer må stå lengre på og dermed bruke mer energi for å finne bitcoins. Inkludert i denne «blokken» av informasjon følger en transaksjonslogg, som registrerer at bitcoins blir brukt og hindrer at samme «blokk» blir tappet igjen. Som en del av opplegget hadde Nakamoto lagt innen begrensninger i programmet. Blant annet kan det ikke genereres mer enn 21 millioner bitcoins, der en bitcoin har 8 desimaler. Dessuten halverer systemet «blokken» hvert fjerde år, noe som vil skje første gang om et snaut år. Du kan laste ned ulik software for «mimingen» (graving), opprette konto og få gratis bitcoins. Det er også mulig å kjøpe diverse kretskort for økt effekt for graving. Bitcoins har også kommet i enkelte on-line-spill, som en del av skattejakt, og disse kan da overføres til egen konto/e-wallet. Da dette kun er elektronisk, må man bruke enten mobiltelefon eller internett ved betaling.

Betaling skjer uten mellomledd, altså bankene. To parter kan utføre en transaksjon i full anonymitet, uten å betale en bank for overføringen, og transaksjonen går på under 30 minutter – uansett sted. Verken sender eller mottaker kan spores opp, ingen myndigheter har kontroll over bruken, og sentralbankene kan ikke styre dens verdi.

Den første transaksjonen med bitcoins skjedde 25. april 2010, nesten 16 måneder etter Nakamotos kunngjøring. Da ble 1000 solgt for 0,3 amerikanske cent stykket. Senere samme år dukket den først bitcoinbørsen opp, en virtuell markedsplass, der bitcoins kan veksles i dollar eller euro. På sitt høyeste måtte man betale 30 dollar for en bitcoin. I dag går en bitcoin for omtrent en dollar. De næringer som har akseptert bitcoins som betalingsmiddel befinner seg (så langt) stort sett innen bransjer som software, bloggere, hotell og restaurant.

Bitcoins er for bankvesenet det e-post var for postvesenet, sier Falkvinge i artikkelen  «For en neve bitcoins» i Dagens Næringsliv lørdag 7. januar i år.

Avisen dekket i artikkelen tidens første bitcoin-konferanse. Et hundretalls deltakere kunne høre foredrag som «Next generation money», «Bitcoin mining for beginners» og «How entrepreneurs can beat the banking system».

Hvem er denne Satoshi Nakamoto? Det er det ingen som visstnok vet, og de som eventuelt vet beskytter ham. Hans anonymitet er uansett forståelig, for skaperne av nye teknologier som går utenom de offisielle maktstrukturer møter ofte trøbbel. Nakamoto er uansett japansk, hvor «naka» betyr sentrum og «moto» grunnmur/base. På bakgrunn av språkføring og alder på kodene Nakamoto benyttet i programmet, tror folk i miljøet at han i virkeligheten er engelsk, trolig matematiker og antagelig over 40 år.

Analyse

Er dette en lur valuta eller en lurevaluta? Er bitcoin til samfunnets beste eller er det nok en svindel?

La oss først ta utgangspunkt i uttalelsen til Nakamoto, om at valuta gjennom banksystemet er basert på tillit, og at denne tilliten blir brutt med jevne mellomrom. På generelt grunnlag er alle byttemidler basert på tillit, uansett om det er stein, konkylier, kaffebønner, tulipaner, gullmynter eller papirsedler. Tilliten består hovedsak i to ting. Det ene er at også andre enn de to som benytter byttemidlet aksepterer det, slik at byttemiddelet kan byttes videre. Når man da blander inn også andre byttemidler (andre valutaer) vil verdien på disse variere, blant annet basert på tillit og mengde. Det andre er at verdien ikke kan manipuleres, ergo at valutaen er stabil og ingen kan kunne redusere/øke dens verdi for egen vinning. Denne tillitsmekanismen gjelder selvfølgelig også bitcoins, for her er tilliten til matematikken og elektronikken som avgjør.  For øvrig har tilliten til myntenheten ingenting med tilliten mellom selger/kjøper å gjøre.

Så blir spørsmålet om denne tilliten vil bli brutt også i dette tilfellet. Det er ingenting som er så vanskelig som å spå fremtiden. Men ved å kikke i historien kan vi finne svar, da historien har en lei tendens til å gjenta seg. Selv om jeg synes ideen er besnærende, er det skjær i sjøen.  Ikke minst kan problemene bli av teknisk karakter. Det er slett ikke gitt at tilgangen til strøm er like stabil i fremtiden som i dag.  Det er, i følge eksperter, ikke mulig å gjøre om på dataprogrammet, for da vil det kollapse, men man skal ikke utelukke muligheten for at noen ønsker akkurat det. Det er også rapportert om «bankran», der bitcoinkonto/e-wallets har blitt tappet. Alt dette er noe bitcoin-systemet ikke kan klanders for, så det kan vi la ligge.

I og med at systemet posisjonerer ut bitcoin, er det lettere for sent ankomne å finne «penger». Likevel er det, som i alle pengesystemer, fordel å være først. Det er for eksempel ikke utenkelig at Nakamoto var første kjøper av bitcoins. 1000 bitcions for 0,3 cent er uansett en god deal. Da det ligger en begrensing på valutamengde i programmet, og da det krever stadig kraftigere datamaskiner, bedre kretskort og avansert software for graving, er ikke dette noe for amatører med lap top.

I dag finnes innen bitcoin-bank, og jeg kan vanskelig se for meg det skjer i fremtiden, med mindre noen forsøker med svindel. Resonnementet mitt for det er som følger: det er først når det skulle dukke opp et behov for å låne bitcoins en bank vil etablere seg. Banken må etablere seg med bitcoin på konto, så innskudd må skje først – den kan ikke bare ta bitcoins fra løse luften eller online. I så tilfelle ville det vært svindel, a la fraksjonssystemet der man kan låne ut bitcoins man egentlig ikke har. Så la oss si at en gruppe bitcoinere samler alle sine bitcoins og danner et slags samvirke, som kan låne ut bitcoin. Med dette lånet ville det fulgt en avgift. Da det er så vanskelig å generere flere bitcoins, vil dette tilbudet kun gjelde bedrifter, og ikke private, for mislighold er meget sannsynlig. Uansett anser jeg bank- og kredittvirksomhet i bitcoinsystemet som ganske usannsynlig.

Med det i mente kan vi temmelig sikkert utelukke mulighetene for at dette er et nytt svindelopplegg fra Rothschild-systemet. Selv om det ikke skal utelukkes, tviler jeg sterkt på det. Introduksjonen og markedsføringen av bitcoins har vært ikke-eksisterende. Folk som selv regner seg som oppegående og aktive i IT-miljøer har ikke hørt om bitcoins. Dessuten er det ikke mulig å ta renter og produsere fiat-bitcoins, og dermed ingen penger å tjene med mindre man er kraftleverandør. Jeg tar da forbehold om at noen med matematisk kompetanse kan manipulere systemet.

Da det koster energi å lete etter bitcoins, og prisen på energi vil stige, ikke minst fordi verdien på dollar vil synke, vil prisen på bitcoins øke. For mekanismen vil bli som hvis pengemengden kan reguleres, mens mengden gull er konstant: prisen på gull vil stige.

Det avgjørende momentet – da bitcoin forseglet sin skjebne – var da det kom på børs og kunne veksles mot tradisjonell valuta. Da fikk den sin binding til det systemet Nakamoto ville knuse. Det ødela for en reel uavhengig valuta-konkurrent. Da vi har behov for å sammenlikne har jeg forståelsen for hvorfor det skjedde, men jeg tror likevel det var uklokt. Man burde heller hatt en tradebørs, hvor man sammenliknet hva man fikk av varer og tjenester for en viss sum bitcoins.

Denne bloggen, om penger, sentralbanker og fraksjonssystemet, kan være et godt supplement til problemstillingen:

Konklusjon

Etter å ha satt meg inn i dette har jeg et ambivalent forhold til bitcoins. Hadde man holdt bitcoins kun som en digital, intern valuta, uavhengig av andre, kunne dette gått bra. Da ville man kunne bygd opp sin interne verdi, basert på konseptet med kun 31,00000000 millioner bitcoin i et eget dynamisk system. Nettverket av bitcoin-brukere hadde kanskje ikke slått an blant massene, men det hadde vært stabilt og myndighetene hadde trolig holdt seg unna. Men i det øyeblikket det ble mulig å veksle bitcoin med regulær valuta, så jeg tipper at det heller ikke blir noen unntak denne gangen. Myndighetene ser ikke bitcoin-systemet bare som en mulighet til å lure unna skatt og moms, men også et godt system for kriminell betalingsformidling. Akkurat det vil de uttalt om samtlige systemer som de ikke har kontroll over. Som vi vet er det en ting Staten vil ha: det er pengene dine, uansett om det heter kroner eller bitcoins. Så vi kan med sikkerhet slå fast at Staten vil blande seg inn om ikke lang tid.

Jeg ser for meg at det blir for få brukere, ikke minst fordi utvinningsprosessen er vanskelig, markedsføring manglende og «mer data-greier-hodningen». Det at «gravingen» er forbeholdt de få vil trolig det føre til at mange føler seg stengt ute, selv om «gravingen» kun er en liten del konseptet. Den totale mengde bitcoins på nett kan sammenliknes med den totale mengde gull på jordkloden, det er bare to helt ulike måter å utvinne verdi på. Derfor er det ikke urettferdig at de som bruker energi på å finne bitcoins blir belønnet, på like linje med gullgraverne. Jeg kan derfor se for meg egne bedrifter som kun driver med bitcoin-graving i fremtiden, slik som skjedde i regulær gruvedrift. Det vil få prisen på bitcoins ytterligere opp.

Jeg anser bitcoins som første (kjente) forsøk på en «organisk» digital valuta. Så jeg tror flere vil komme i fremtiden, og at de kan være bedre. Men enn så lenge er dette det beste systemet utenfor sentralbankene og pengemaktens kontroll, og hvis bitcoins skulle vise seg å bli opprørsvalutaen vil jeg påstå at Nakamoto har lykkes. Det er opptil folket å bestemme om dette skal skje eller ikke.