Du leser nå
CIAs narkotikahandel for USAs skjulte oligarker

9 minutter lesetid

Amerikansk opiumsoldat i Afghanistan


CIAs narkotikahandel for USAs skjulte oligarker

CIAs verdensomspennende narkotikahandel avslører "makten bak makten" i USA, og deres agenda.

Implikasjonene av CIAs veldokumenterte narkotikahandel i over 40 år blir sjelden uttalt. CIA tjener ikke presidenten, regjeringen, kongressen, folket eller demokratiet. Tvert imot, CIA tjener en skjult oligarkisk elite hvis overordnete interesser står i sterk kontrast til folkets og demokratiets interesser.

Den offisielle ”krigen mot narkotika”

Richard Nixon

Richard Nixon

Den 17. juni 1971 erklærte USAs president Richard Nixon at heroinavhengighet var ”folkefiende nr. 1”. Mange regner denne datoen som startskuddet for myndighetenes krig mot narkotika, ”The War on Drugs”. På begynnelsen av 1970-tallet var det færre enn 500.000 tunge narkomane i hele USA. De fleste av dem levde i de store indre by-områdene, og flest holdt til i New York City. Bare to føderale byråer i USA bekjempet narkotikaproblemet, og det totale budsjettet til krigen mot narkotika var på under 100 millioner dollar. Den 1. juli 1973 dannet Nixon byrået Drug Enforcement Administration (DEA).

30 år senere hadde narkotikaproblemet spredd seg til hver eneste småby over hele USA. Antall narkomane som ikke får behandling er over 3 millioner. 55 føderale og militære byråer er involvert, og skattebetalerne har til sammen støttet krigen mot narkotika med over 1 billion dollar (ca. 6.000.000.000.000 kroner)! Skattebetalerne har de siste årene betalt 40-45 milliarder dollar årlig til krigen mot narkotika; ca. 2/3 av disse pengene går til håndhevelse av loven, rettsbehandling og fengsling. Hvert år arresteres 1,5 millioner mennesker i USA for brudd på narkotikalovene. 75 % av disse tilfellene gjelder kun besittelse av narkotika, ikke salg eller produksjon. Med dagens straffelover risikerer man 10-20 års fengsling for en førstegangs ikke-voldelig narko-forbrytelse!

Prisene for heroin og kokain har falt dramatisk, samtidig som stoffene har blitt mye renere. Dette resulterer i langt flere tilfeller av overdoser. Narkomane som ikke får behandling koster USA ca. 110 milliarder dollar årlig i form av helseutgifter, tapt arbeids­fortjeneste og kriminelle aktiviteter. De fleste som bruker narkotika er hvite, utdannete og i arbeid; mens de fleste av brukerne som havner i fengsel er svarte, uten utdannelse og uten arbeid [kilde: UUAC (2003), The War on Drugs]. Alle er enige om at krigen mot narkotika, som nå har vart i over 40 år, har vært fullstendig mislykket.

 

Michael Levines karriere og ubehagelige erkjennelser

Michael Levine

Michael Levine

Michael Levine jobbet i årene 1965-89 som narko-spaner for diverse offentlige US-byråer, før han i 1990 trakk seg tilbake som freelance-forfatter, ekspertvitne og radiovert (Levines CV). Han skrev så to bøker, Deep cover (1990) og The Big White Lie (1993), om to av høydepunktene fra sin karriere. Til tross for at bøkene ble bestselgere, ble de verken omtalt i de Establishment-styrte media eller fulgt opp av myndig­hetene. Levine ser ut som en blanding av latino-gangster og pornostjerne, han har svart belte i flere kampsporter, og sier at det bare var tilfeldigheter som gjorde at han ikke selv endte opp på gal side av loven. Det var nettopp disse macho-kvalitetene ved ham som hjalp ham til å bli en av USAs aller dyktigste narko-spanere. Han overbeviste narko-baroner fra Bangkok til Buenos Aires om at han representerte en mafia som ville kjøpe inn store kvanta med harde stoffer. Han arresterte over 3.000 personer for narko-forbrytelser i løpet av sin karriere.

Hans problemer begynte da han oppdaget at CIA beskyttet de største narko-bandene, og at CIA var den største importøren eller importør-medhjelperen av heroin og kokain til USA fra begynnelsen av 1970-tallet og frem til i dag! Med andre ord: hele den såkalte ”krigen mot narkotika” har aldri vært noe annet enn en farse fra myndighetenes side, et spill for galleriet. Eventuelt kan denne uttalelsen presiseres til at ”makten bak makten” (oligarkene) ikke tillot at myndighetenes krig mot narkotika noensinne ble effektiv. CIA foretrakk å være selvfinansiert, så de trengte mye penger slik at de ikke var avhengige av bevilgninger fra kongressen. Et selvfinansiert CIA trengte heller ikke å måtte forklare for kongressen alle sine illegale opera­sjoner utenlands. Blant insidere ble CIA etter hvert kalt for Cocaine Import Agency.

Klaus Barbie

Klaus Barbie

I boken The Big White Lie (1993) beskriver Levine det såkalte ”kokainkuppet” i Bolivia i 1980, der en kokainbande med hjelp av CIA og den beryktete nazi-offiseren Klaus Barbie (1913-1991) styrtet den demokratisk valgte regjeringen. Med ytter­ligere CIA-hjelp sto denne kokain­banden bak crack-epidemien i USA i de kommende årene. Levines bok har alle kvalitetene til en thriller, for han var nemlig senior-spaneren for DEA som hadde hoved­ansvaret for å avsløre denne banden.

Levine-teamet ville ha avslørt og arrestert denne banden hvis det ikke hadde vært for at de møtte kraftig motstand fra CIA. Levine hadde på den tiden tro på den ”frie” presse, så han skrev brev til en rekke av USAs største aviser og nyhetskanaler der han tilbø seg å være deres ”deep throat”. Han ventet, og han ventet… Ingen nyhetsmedia tok opp hansken. Til slutt sa det populære TV-programmet 60 Minutes ja til å intervjue ham, men ingen fulgte opp dét intervjuet heller.

Levines vanskeligheter med CIA gjentok seg i 1987 da hans team var i ferd med å avsløre tidenes største kokainkartell som opererte fra Bolivia, Panama og Mexico. Han skrev et langt memorandum om sine problemer med CIA. Dette sendte han oppover i hierarkiet med håp om at det til slutt ville nå frem til en samvittigsfull byråkrat eller politiker. Ingenting skjedde. Denne gangen gadd han ikke en gang å prøve å få media interessert. Han begynte i stedet å skrive en bok om affæren, Deep Cover (1990), som kom ut tre måneder etter at han hadde trukket seg tilbake som offentlig ansatt.

Levine har oppsummert alle sine erfaringer i essayet Mainstream media: the drug war’s shills (online), som ble trykket i boken Into the buzzsaw (2. utg. 2004). Boken tar for seg journalistikkens dype forfall til å bli maktens forlengede arm.

 

CIAs narkotikahandel fortsetter

Gary Webb

Gary Webb

Den amerikanske journalisten Gary Webb (1955-2004) avslørte i en serie aviskronikker i 1996 CIAs involvement med import av narkotika fra Nicaragua til USA, for hvilket han mistet jobben. Webb forteller hele historien i artikkelen The mighty Wurlitzer plays on (online), som også ble trykt i boken Into the buzzsaw (2. utg. 2004). Webb ble den 10. desember 2004 funnet drept med to revolverskudd i hodet.

Michel Chossudovsky skriver i sin faktarike artikkel The Spoils of War: Afghanistan’s Multibillion Dollar Heroin Trade (2004) om CIAs involvement i opiumsproduksjonen og heroinhandelen i Afghanistan. CIA er hovedaktøren. Chossudovsky refser også FN for deres feighet og unnlatenhet i å gjøre noe med dette. FNs strategi er å lukke det ene øyet og late som om den offisielle historien som fremkommer i de Establishment-styrte media er korrekt. Her kommer et par sitater fra artikkelen:

”Afghanistan produces over 70 percent of the global supply of heroin and heroin represents a sizeable fraction of the global narcotics market, estimated by the UN to be of the order of $400-500 billion… According to the UNODC, Afghanistan’s opium produc­tion has increased, more than 15-fold since 1979. In the wake of the Soviet-Afghan war, the growth of the narcotics economy has continued unabated. The Taliban, which were supported by the US, were initially instrumental in the further growth of opiate production until the 2000 opium ban.

”The IMF estimated global money laundering to be between 590 billion and 1.5 trillion dollars a year, representing 2-5 percent of global GDP. (Asian Banker, 15 August 2003). A large share of global money laundering as estimated by the IMF is linked to the trade in narcotics. Based on recent figures (2003), drug trafficking  constitutes «the third biggest global commodity in cash terms after oil and the arms trade.» (The Independent, 29 February 2004).”

Immediately following the October 2001 invasion, opium markets were restored. Opium prices spiraled. By early 2002, the opium price (in dollars/kg) was almost 10 times higher than in 2000… In 2001, under the Taliban opiate production stood at 185 tons, increasing  to 3400 tons in 2002 under the US sponsored puppet regime of President Hamid Karzai.

The Afghan narcotics economy was a carefully designed project of the CIA, supported by US foreign policy… Decision-making in the US State Department, the CIA and the Pentagon is instrumental in supporting this highly profitable multibillion dollar trade, third in commodity value after oil and the arms trade.”

The UK sponsored crop eradication program is an obvious smokescreen. Since October 2001, opium poppy cultivation has skyrocketed.   The presence of occupation forces in Afghanistan did not result in the eradication of poppy cultivation. Quite the opposite… The Taliban prohibition had indeed caused «the beginning of a heroin shortage in Europe by the end of 2001», as acknowledged by the UNODC.”

 

For ferskere artikler om CIAs narkotikahandel, se:

 

USAs skjulte oligarker: en psykopatisk elite

Levines erfaringer med CIAs verdensomspennende narkotikahandel gjennom 40 år har stor relevans når det gjelder 911-terroren, av flere grunner:

1) ”Krigen mot narkotika”-farsen er betydelig større og alvorligere enn 911-terroren når det gjelder forbrytelsens utstrekning i tid, når det gjelder økonomisk tap for staten, og når det gjelder menneskelig lidelse og død. De som aksepterer at dokumentasjonen er god nok for at ”krigen mot narkotika” bare har vært en farse, burde således også være moden til å forstå at USA er et skjult oligarki, og at det er oligarkene som eier og styrer mainstream media. Det er fra dette perspektivet vi må forstå 911-terroren som en ”inside job”.

2) Mainstream media, som jeg mer presist foretrekker å kalle ”de Establishment-styrte media”, sviktet lenge, lenge før 911-terroren. De som argumenterer for at mainstream media ville ha avslørt sannheten om 911 dersom dette hadde vært en inside job, viser bare sin egen mangel på historisk innsikt og dybde.

3) CIAs narkotikahandel – med hele den amerikanske befolkningen som offer samfunns­økonomisk, sosialt og helsemessig – demonstrerer med all tydelighet at USAs skjulte oligarker er styrt av agendaer som ikke kan karakteriseres med annet uttrykk enn ”absolutt psyko­patisk”.

 

Kilder og web-ressurser

  • Levine (2004): Mainstream Media: The Drug War’s Shills [essay].

  • Levine (1993): The Big White Lie [bok]

  • Levine (orig. 1990): Deep Cover [bok]

  • Kortdokumentar om CIAs narkotikahandel, intervju med Levine (YouTube; 3 deler).

  • Wiki-artikkel om Levine.

  • Wiki-artikkel om Gary Webb.

  • Borjesson (red.) (2. utg. 2004): Into the buzzsaw: leading journalists expose the myth of a free press [bok]

  • UUAC (Unitarian Universalist Association of Congregations), Washington Office for Advocacy (2003): The War on Drugs [web-notat]. Notatet er fjernet pr. november 2009.

  •  

    *****************************************************************

    Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

    Hvor godt likte du artikkelen?
    Topp
    33%
    Opplysende
    67%
    Inne på noe
    0%
    Usikker
    0%
    Dårlig
    0%
    Om forfatter
    Rolf Kenneth Myhre
    Rolf Kenneth Myhre fullførte bibliotekarutdannelsen i 1990, og arbeidet så som selvstendig næringsdrivende i seks år med å etablere og reorganisere små fagbiblioteker og arkiver. Deretter arbeidet han som medisinsk forfatter i seks år, fire av dem ved Rikshospitalet. Siden 2003 har han som privat forskerforfatter arbeidet med fokus på: 1) Bevissthetsparadigmet, åndsvitenskap; 2) Menneskets tidligere og nåværende erfaringer med ET/UFO-relaterte emner; 3) Enkelte US-sentrerte oligarknettverk som siden 1940-tallet har prøvd å styre verdenssamfunnet i en totalitær retning. I 2008 vant han Kolofons manuskonkurranse for ”Alternativ litteratur” med boken "Åndsvitenskapelige visjoner". I februar 2013 utga han boken "Menneskets historie: Integrasjon av Velikovsky, Sitchin og ZetaTalk", og i august 2013 kom boken "ET/V-erfaringer 1947-2013". Hans forfatternavn er Rolf Kenneth Aristos.

    38 kommentarer Bli med i diskusjonen

    Bli med i diskusjonen

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *