Dr Wolfgang Wodarg blir intervjuet av Alexander Zwieschowski fra Epoch Times, Tyskland
Den som har sett nærmere på skandalene som de senere år har ridd WHO ser at bak dem står et kriminelle miljø, et miljø som forsyner WHO med penger og derigjennom kjøper seg rett til urettmessig makt over folk og nasjoner. Bill Gates har aldri lagt skjul på at han representerer disse.
Fordi de nettopp er kriminelle, benytter de seg av kriminelle metoder. Den ene av dem er å misbruke folks angst for sykdommer, samt et for oss ukjent press fra WHO på folk for å ta utestede, uprøvde covidvaksiner som har forårsaket ikke bare plutselig død, men også mye elendighet for mange.
Det andre er å kjøre over vanlige folks rett til informert samtykke, det ble ikke gitt informasjon om inneholdsstoffer, våre helsemyndigheter står ansvarlige for dette, den tredje var å gjøre unge piker og kvinner ufruktbare (i Kenya i 2015) uten å informere om det, ved å injisere det kunstige hCG-hormonet, mens de kalte hele vaksineblandingen for stivkrampevaksine (se artikkel, her).
Vi så allerede da makthungeren fra WHO som lå bak. Vi skjønte at også at vårt rettsvesen spilte med WHO på laget, de korrumperte seg skamløst. Vi så et høyt nivå av korrumpert maktmisbruk, de politisk mektige “hadde snakket på bakrommet”. Det de ikke innså var at vi i Norge setter stor pris på vår individelle frihet. Vi merket med en gang at noen var ute for å ta den. Og det er nettopp det som har skjedd. Noe er ute etter vår frihet, og det liker vi ikke.
Dr. Wolfgang Wodarg oppdaget allerede i 2009 at WHO svindlet en svineinfluensa igang (her), han satt som leder for Gesundheitsausschuss des Parlamentarischen Versammlung des Europarats. Han var en av de som fikk forhindret at WHO fikk en bred tilslutning til pandemierklæringen og vaksineplanene (Pandemrix), dengang. Han gjennomskuet senere også Covid19-pandemien som ble erklært pandemi av WHO i 2020, et initiativ Erna Solberg, Bent Høie og Bjørn Guldvog var en del av. Som medlem av Corona-Ausschuss sammen med advokatene Reiner Fuellmich og Viviane Fischer bygde de opp en bevissthet omkring WHOs covid19-pandemi, samt de for mange katastrofale bivirkningene av covidvaksinene (her). Wodarg var også styremedlem av Transparency International i en årrekke, et arbeide som gav han mange konfrontasjoner med korrupsjon (avskjedsbrev, her). Som mangeårig lege var han yrkesaktiv som virolog og pneumolog (her). Han har hørt tusener av menneskers livshistorier.
Svineinfluensa i 2009 og Coronapandemi i 2020
Alexander Zwieschowski: Vi har nå avsluttet koronakrisen fra 2020 innen utgangen av 2022, og vi har også fullført svineinfluensaen fra 2009, i begge tilfeller var du dypt involvert. Ser du paralleller mellom begge hendelser?
Wolfgang Wodarg (33:12): WHO ble brukt til å skapt frykt, «fear mongering», det betyr at frykt ble brukt for å skremme folk og nasjoner til ikke bare å kjøpe, men også til å ta injeksjoner. Det skjedde på nytt denne gangen, også. Når det gjelder sykdom har man mulighet til å få samfunnet til å gjøre ting det ellers ikke ville ha gjort. Virkningen av frykten har man nå utvidet og brukt til mer, nemlig til å forandre samfunnene.
De har villet endre måten vi lever sammen på og WHO har fått en viktig rolle i dette. WHO finansieres 86 % av øremerkede midler, d.v.s. det betyr at her ble det sprøytet inn store mengder private penger, altså et såkalt offentlig-privat samarbeid (Public-Private Partnership, PPS), der de som sto bak de private pengene bestemmer hva pengene skal brukes til. Og de forfølger sine interesser.
Da brukte åpenbart ikke bare den farmasøytisk industri, men også folk som ønsket å endre samfunnet sosialpolitisk, også WHO. Og du kan se det hele, det startet omkring årtusenskiftet, rundt år 2000. Visse miljø har erkjent at WHO kan brukes til den slags ting, at man ved hjelp av frykt for sykdommer kan styre samfunnet. Dette har blitt perfeksjonert når det gjelder propaganda, men du så under svineinfluensaen (2009), at det fortsatt var kritiske media som forstyrret det hele, de sørget for at leger ikke ga injeksjonen i det hele tatt, at legene sa at du ikke trengte den, den nye vaksinen var altfor risikabel, den hadde ikke blitt testet lenge nok. Og kun 4 % av befolkningen fikk sprøyten, men så endret de dette ved å kjøpe media. Idag sier alle det samme og alle deltar.
Alexander Zwieschowski: Du nevnte også WHO og gjennom finansieringen bak høres det ut som om både private og pharmagigantene skal bestemmer det meste. Dette kan betegnes som korrupsjon og her er du også (som styremedlem i Transparency International, Deutschland) ekspert, hvordan ser du på en pandemiavtale som skal undertegnes med WHO i mai 2024, i lys av dette?
Ja, det er rart, jeg er ikke sikker på hvordan jeg skal dømme dette. WHO kommer med skammelige krav, krav om diktatoriske rettigheter; de mener de skal få bestemme, de enkelte lands regjeringer skal ikke lenger ha noe å si. De mener de enkelte lands regjeringer skal nøytralisere seg selv, gjør seg selv maktesløse. De mener at WHO til og med skal kunne definere når de overtar makten til å iverksette tiltak som å stenge grenser og innhente folks private helseopplysninger. Dette er i realiteten et altomfattende grep inn i det samfunnspolitiske, inn i våre alles sameksistens.
Fordi WHO hevder å ville beskytte oss mot noe, en smittsom sykdom, WHO har jo allerede vist oss at de misbruker en slik frykt. Men vi vet at de nasjoner som møtes som medlemmer av Verdens helseforsamling ser dette og heldigvis er det motstand der. Forhandlingene som nå pågår viser at statene som deltar ikke uten videre lar seg styre i hvilken retning som helst og ordlyden i forslagene som i utgangspunktet ble presentert av WHO har trolig blitt revidert flere ganger i mellomtiden.
Propaganda og korrupsjon
I begynnelsen var folk redde for WHO ville slette begrepet menneskerettigheter fra traktaten, alle var opprørte, de spurte seg hvordan man kunne fjerne menneskeverdet fra programmet? Nå er vi fortsatt opprørt over traktaten, men samtidig pågår forberedelser og tiltak for å igjen kunne stole på WHOs tidligere kompetanser, som allerede er meget omfattende. Det finnes mange regjeringer som gjør som WHO sier.
Men da trenger vi jo ikke kontrakten i det hele tatt. Og de har gjort det nå igjen: Det er de «unge globale ledere» overalt i forskjellige lands regjeringene som sier: «Ja, la oss gjøre som WHO sier», og så implementerer de det, som Mr. Trudeau i Canada, Mr. Macron i Frankrike eller Mrs. Merkel i Tyskland. De gjør det ganske enkelt, deres etterfølgere også, det WHO sier. Det er derfor det kan håndheves i Europa, i de fleste land, selv uten en traktat. Og du trenger egentlig ikke å prøve så hardt for å fange hele verden inn i dette, men det kan føre til mange vanskeligheter.
For det betyr: Det kan også være at hele denne diskusjonen om traktaten bare er en avledningsmanøver som skal blende oss, slik at alle disse tingene i mellomtiden kan reguleres med de stater som uansett har underordnet seg, dvs stater WHO uansett har i sin hule hånd. Og det er forbausende at Schwab med takknemlig åpenhet fortalte hvor stolt han var av World Economic Forum, at de hadde infiltrert regjeringene overalt, at de nå hadde ledende posisjonene i mange regjeringer rundt om i verden, med sine unge globale ledere trent og utdannet av dem, …vi “infiltrerte” regjeringene.
Alexander Zwieschowski: Når vi snakker om WHO, handler det faktisk om at en sentral instans har et monitorsyn på alles helse, et sentralt helsesyn. Først av alt kan man si OK, det er i grunnen en god ting, alle vil være friske, vi vil ikke alle være syke, hvorfor skulle det ikke være et organ hvor man har et overblikk over alle? Er det et misbruk å bruke WHO til å håndheve private interesser? Er det riktig oppsummert?
Med dem kan WHO naturligvis gjøre hva de vil, da trengs ingen kontrakt. Og det er derfor jeg ikke kan vurdere hvilken rolle denne diskusjonen om traktaten skal ha, om den dårlige, den virkelig dårlige traktaten, der det teksten gjenspeiler er fullstendig uakseptabelt, selv om den tyske Forbundsdagen sa «ja, bare fortsett arbeidet.» De hadde nok ikke engang lest teksten og skjønte åpenbart ikke hva de betydde.
Jeg vet ikke om det er bra at det finnes en organisasjon med makt til å definere global helse. Jeg tror det er farlig. Jeg tror heller ikke at det er nødvendig.
Jeg har selv hatt egne erfaringer med det internasjonale helseregelverket som havnelege i Hamburg. Det var rett etter at jeg var ferdig med studiene, da seilte jeg rundt havnen i Hamburg og prøvde å beskytte Hamburg-befolkningen mot pest og kolera. De internasjonale helseforskriftene gjaldt allerede den gang. Jeg hadde inntrykk av at det var nok. På den tiden hadde vi også flyplass, jeg var også flyplasslege, vi hadde et tilfelle av Lassa-feber som kom fra Vest-Afrika, vi kjørte vedkommende til tropesykehuset og alt fungerte som det skulle.
Og hvis det var en sykdom i et land, er det en helsemyndighet som legger merke til det, de skal delegere det videre på et tidspunkt. Verre er det at en myndighet, en organisasjon, skal kunne gå til alle stater og selv definere hvordan dette skal gjenkjennes, det er ikke bra, men det er det de vil.
Og de vil også selv definere med hvilke midler man igjenkjenner sykdommer og pandemier, og også hva de vil gjøre med det, det vil si at de ønsker å ha omfattende kompetanser til å gjenkjenne, definere og dermed bestemme hvordan det hele skal vurderes, men det er ikke nødvendig. Statene bør selv være ansvarlige for sin egen helse ovenfor sin befolkning, og hvis de trenger hjelp kan de stå frem. Og da må vi andre også hjelpe til.
Vi trenger et internasjonalt nettverk som kan hjelpe hverandre dersom en stat ikke kan takle det på egen hånd. I utgangspunktet kan statene kan gjøre det meste selv. De europeiske statene uansett. Og hvis det er stater der infrastrukturen ikke er tilstrekkelig, bør de tilkalle hjelp. De kan gjøre det også, vi andre kommer selvfølgelig til å hjelpe til. Et WHO som har alle rettigheter trenger vi faktisk ikke. Og spesielt ikke når det er så korrupt som de er idag.
Menneskeverdet grunnlag for alt
WHO ønsker å gå enda lenger: De ønsker å kontrollere “One Health”. One Health betyr også dyrehelse, men også miljøpåvirkningene, som påvirker folks helse. De ønsker å kunne erkjenne det, de vil definere hvordan det kan gjenkjennes sykdom og pandemier, og de ønsker å kunne påvirke det, og så ønsker de å kunne lage forskrifter for nasjonene hva de skal gjøre og hvem som skal betale for det.
Det er absurd. Jeg synes det er så opprørende det WHO krever at jeg ikke kan se for meg at de seriøst tror at det lar seg gjennomføre. Det er derfor jeg tror det er en kamp som bare er en slags avledningsmanøver, en diskusjon som bare blir tatt for å distrahere oss fra at WHO allerede nå gjør det de egentlig vil. Og at de allerede gjør mye av det de forhandler om med disse korrupte regjeringer, med regjeringssjefene som på en måte henger i deres stropper, som pappdukker.
Alexander Zwieschowski: Jeg kommer til mitt siste spørsmål, du er nå på en forelesningsreise og i dag har du også en forelesning i Berlin, og noe av innholdet er hvordan du faktisk kan beskytte deg selv som borger mot WHOs sentralkontroll, hva kan hver enkelt gjøre for å unngå å bli påvirket av dette?
Det er fint hvis så mange som mulig fortsetter å bruke fornuft. Men man bør flytte fjernsynet ned i kjelleren først. Det er veldig nyttig. Vi blir massivt bombardert med propaganda og massivt påvirket. De har sogar inntatt våre ordbøker. Nye definisjoner blir gitt til gamle begrep. Vi må alikevel ikke glemme de verdiene vi har, at menneskeverdet er grunnlaget for alt.
En del av menneskeverdet er at vi ikke har lov til å bli objekter for andre mennesker. Dette betyr at ingen har lov til å bruke oss eller definere vår selvtillit. Det betyr at vi har autonomi. Og vi som samfunn også må ha denne autonomien, som er en del av verdigheten. Hvis vi kommer sammen, må vi være i stand til å bestemme det som må være autonomt. Dette er grunnlaget for forståelsen av demokrati.
Alle er forskjellige, men også like
Vi er autonome mennesker, «alle er forskjellige, og alle er like», alle er forskjellige mennesker som har de samme rettighetene. Og så krangler vi til vi finner reglene vi vil leve etter. Dette er noe som er veldig, veldig verdifullt. Det er verdiene vi forsvarte, verdiene som kom i søndagsprekenen, i alle samfunn, i Forbundsdagen, i delstatsparlamenter, overalt, demokrati, menneskerettigheter. Det er dette som nå er iferd med å gå i vasken.
De gir ofte brukte begrep nye betydninger, de skyver begrepene til side eller dekker dem til med andre fraser som setter det hele i et annet perspektiv. Demokrati, globalisering og nasjonalstat går ikke sammen, sier Klaus Schwab. Det er trilemmaet, sier Rodrecht, en tyrkisk økonomiprofessor.
Det er riktig. Men han mener globalisering er viktig. Og det er derfor de to andre ikke er det. Men nasjonalstaten, som er et kulturområde hva språk angår, og demokratiet, som skal sikre autonomien til de som er juridisk likestilte, er faktisk et konstituerende forhandlingsresultat som vi først har hatt siden føydalismen ble overvunnet.
Og de som nå igjen vil at ting skal bli annerledes, som vil ha det globale, de er for meg, nyføydalister, de ser på seg selv som de som vet bedre. De vil ha makt over oss. Det betyr at de ønsker å ta fra oss vår selvstendighet. De vil kontrollere oss, de vil begrense våre rettigheter og muligheter, de vil at vi skal være fattige, men lykkelige. Vi passer på deg, sier de, men hvem er de egentlig? Dette er folk som har kjøpt makt, som har mye penger og som har kjøpt media, som nå trakasserer oss og bombarderer oss med ideene sine, som har kjøpt WHO, som har kjøpt Young Global Leaders, dette er institusjonell korrupsjon som statene våre deltar i, helt åpenbart. Det er skremmende at det er mulig, jeg synes det faktisk er meget skremmende.
Hele intervjuet på tysk, her, se dokumentar, Trust the WHO, her, hør Sky News om WHO, “what we need to be vigilant about”, her, “Our freedom is worth fighting for”, The Great Awakening, her, Wodarg ansatte i sin tid som leder for Gesundheitsamt i Flensburg den beryktede svindler dr. dr. Clemens Bartholdy som kommunelege, senere kjent som postbudet Gert Uwe Postel (Wikipedia, her), se dokumentar på tysk, her.
