Hvis vi lar det skje, er vi medskyldige i et folkemord

Det er særegent å ville løse problemer med bruk av brutalitet og vold. Toneangivende miljø i verden ser ikke dette lenger som en god løsning. Alikevel er det maktsentra i verden som synes brutalitet er en god ting. Merkelig. Nå står de med verdens befolkning på slep foran et genocid, et folkemord.

Og for å få forutsetningene til å stemme for et folkemord, har de spilt oss andre et puss, et bedrag. Nemlig dette: Hamas fikk 8 timers fritt leide inn i Israel. Dette har blitt bekreftet av flere, se Efrat Fenigson, her, se Newstarget, her.

Statslederne, sionistene i Israel gjør alt de kan for å dekke til dette faktum. Sikkerhetsstyrkene langs grensen fikk den 7ende oktober 2023 “stand-down-ordre”. Da Hamas kom var de borte fra grenseportene. Dette var en villet handling. Hamas som Israels fiende var med andre ord et bedrag.

Det betyr videre at Hamas hele tiden har vært Israels eget politiske instrument, bygget av Israel, betalt for av Israels venner, og kjent under navnet kontrollert opposisjon. De gjorde et oppdrag for sionistenes Israel, slik at sionistene skulle ha unnskyldningen å kunne utrydde alle i Gaza og på Vestbredden, nå.

Hans Olav Brendberg har klart å beskrive hva slags garn vi alle har blitt viklet inn i. At vi har blitt fanget inn av illusjoner, av løgnaktigheter, av andres spill med oss, slik at også vi skal være med på deres meningsløse, blodige handlinger.

I mørket

av Hans Olav Brendberg

Då er all kommunikasjon med Gaza mørklagt – no skal den israelske hæren inn, og dei 7 300 som er drepne so langt (4 700 er kvinner og barn) kjem til å få følgje av langt fleire.Vi veit kva dette handlar om – nett som dei israelske soldatane som heldt vakt kring Sabra og Shatila medan Elie Hobeikas milits slakta ned visste akkurat kva som skjedde.

Regjeringane i alle vestlege land er medskuldige i dette brotsverket. Vår eiga regjering er i særleg grad medskuldige, avdi den norske regjeringa i si tid var ein hovudaktør i den bløffen som Oslo-prosessen utgjorde. Men historia sluttar ikkje her, avdi sanselaus valdsbruk ikkje kjem til å føra til at ein kjem eit skritt nærmare ei politisk løysing. Og berre ei politisk løysing kan få slutt på drepinga – og gje tryggleik til alle.Så kva skal ein gjera?

Eg trur ein i denne situasjonen skal gjera som Sherlock Holmes i mysteriet med Silver Blaze: Legg merke til kva hundar som ikkje gøyr. Dei kjenner sin herre. Legg merke til korleis den institusjonelle, antirasistiske rørsla er musestille, når dette mest omfattande brotsverket i regi av ein stat bygt på forestillingar om blodsband og herrefolk i vår tid blir gjennomført.

Kvifor? Avdi viktige delar av den moderne, antirasistiske rørsla – Anti-Defamation League, britiske “Searchlight”, franske “Ligue Internationale Contre le Racisme et l’Antisémitisme” – er bygt av sjølvmedvitne sionistar som har gjort det til eit sentralt poeng for rørsla å fordøma all kritikk av det sionistiske maktapparatet i Paris, London og Washington som “antisemittisme”.

I Noreg har ein av dei mest lojale, lokale støttespelarane for apartheidstaten vore nestleiar i Antirasistisk senter i lange periodar. Den antirasistiske rørsla har mangla integritet, prinsipp og kritisk tenkjing – og difor drive med straumen. Det har enda her. I det mørket som senkar seg i kveld. Vald vil ikkje fjerna dette mørket – korkje vald frå Hama, HIzbollah, den israelske hæren eller andre.

Vald vil berre gjera mørket større, meir altomfattande – og farlegare. Det som trengst er lys: Avdekking av løgn, villeiing, myter, dobbeltmoral, korrupsjon, opportunisme og alt det andre som gjer at vestlege elitar no diltar kritikklause inn i dette brotsverket – medan vestlege land som Tyskland og Frankrike kastar over bord grunnleggjande ytringsfridomsgarantiar i eit forsøk på å legitimera det som er og blir eit brotsverk. Den som enno ikkje har vorte kalla “antisemitt” har vore for lat, for feig, for prinsipplaus.

Den pansra knyttneven er i Midt-Austen – men opninga for å endra spelereglane, verja desse tusenvis av barna mot ein for tidleg daude er her. Berre med mot, kunnskap og kompromisslaus insistering på at alle menneske er like mykje verdt kan dette mørket bli opplyst. Israels viktigaste okkuperte territorium er ikkje Vestbreidda, men Capitol Hill. Det er dokumentert i bøtter og spann. Av avdøde kongressrepresentant Paul Findley i “They Dare to Speak Out”. Av Kirk J. Beattie i “Congress and the Shaping of the Middle East”. Av Grant F. Smith i “Big Israel – How the Israel Lobby moves America” og i ei rad andre bøker.

Det er ikkje dokumentasjonen som manglar – det er motet og evna til å kvitta seg med illusjonar, og diskutera kvifor Vesten er lenka til Israel som til ei blykule, og blir med ned til desse botnmåla av rasetenkjing, valdsfilosofi og jakt på etnisk reinleik.

Med forfatters tillatelse, her.