Hvordan du kan gå fra å være ensom til å bli populær

Mange ser på seg selv som en kul person, mens andre lurer på hvorfor du er en sånn egoistisk jævel til tider. Da trenger man litt selvinnsikt. Se hvordan du kan gå fra å være tidvis utrivlig til genuint å elske deg selv på fulltid.

I gammel litteratur kan det skjule seg sannheter og geniale betraktninger av verden og mennesket, som er minst like aktuelle i dag og kansje mer enn da det ble skrevet.

I boken Mennesket og strukturene fra 1978 fra forlaget Dreyer (ISBN 82-09-01578-8), har forfatteren Jens-Jonathan Wilhelmsen noen særdeles interessante meninger om vår tilværelse og vår oppførsel mot hverandre.

En jævel lever ikke sant med seg selv

Når et menneske avviker fra sannheten, blir det fremmed for seg selv og andre. De fleste av av oss tar på oss en maske for å dekke over virkelige eller innbilte svakheter: Hardhet for å skjule frykt, uavhengighet for å skjule lengsel etter kjærlighet, likegyldighet over utseende for å skjule mindreverdighetsfølelse over det.

Det er befriende å la masken falle å være den en er.

Ærlighet kan også styrke vår uavhengighet overfor politiske eller økonomiske krefter som vil manipulerer oss.

Vi kan manipuleres hvis vi ikke er klar over hva våre dypere motiver er. Hitler spillte med virtuos dyktighet på det tyske folks krenkede stolthet, hevnlyst og fordommer, og ledet dem til en skjebne de ikke hadde ønsket seg.

Sjelen er et isberg som flyter med bare syvendelen av sin masse over vannet , sa Sigmund Freud. De fleste vegrer seg for erkjenne at destruktive krefter som hevnlyst eller hat har makt over dem. De vil heller opprettholde et selvbilde som er mindre ydmykende for jeg-et. Dertil kommer at disse lyssky kreftene er mestere i å kamuflere seg.

Det bor en innful slekt her på jord

vi er ikke det vi sier

ut av elskerhjerte drypper det ord

men dyret i oss tier

Skriver Tor Jonsson.

Sannhet setter deg fri

Vår evne til å bli ledet ”av den rene fornuft”, ja til og med opplyst egeninnteresse, er sterkt begrenset, men den vokser når vi er ærlige om de underliggende drifter som manipulasjonen kan apellere til. Dette gjelder for vår kjøpevaner også. ”Vi kjøper ting vi ikke trenger for å gjøre inntrykk på naboer vi ikke liker”, sa en spøkefugl.

Hvis vi gjennomskuer prestisjekampen for å holde tritt med naboen eller grådigheten ved dens rette navn, blir vi ikke så lett manipulert av reklame.

”Sannheten gjør deg fri”.

Likegyldighet versus å hjelpe hverandre

Likegyldighet karakteriserer ikke bare vår holdning til fjerne land. Den skader også våre egne familier, naboer og landsmenn. De fleste har det for travelt til å prate, til ganske enkelt å være en venn for andre. De som ikke har så mye å gjøre får dårlig samvittighet og ser seg om etter gjøremål som vil øke deres status eller levestandard; i stedet for å bruke det privilegium at de er frie til å møte et akutt behov: Å ha tid til andre mennesker.

Ønske om å realisere seg selv har sin berettigelse, men mange gjør det med egoistisk ensidighet. Selvsagt kan hvert menneske bidra med noe uerstattelig, og det er vårt ansvar at våre evner og muligheter brukes fullt ut, men det er også vårt ansvar til å hjelpe andre å gjøre det samme. Å leve slik at andre vokser er en del av uselviskhet. Det kan bety å ofre egne sjanser for at en annen kan finne sin bestemmelse-ektefell eller barn, venn eller kollega.

Hjelper vi andre til å vokse og utvikle seg, eller konsentrerer vi oss bare om selvrealisering?

Den som mister sitt liv skal finne det, sa Jesus. Når vi bruker livet i store og uselviske måls tjeneste, utvikles vi mest og strekkes mot våre evners ytterste grenser.

Frans av Assiss er en helgen for vår tid. Uten hjelp fra massemedia utløste han en impuls som fikk hundretusener til å tjene sine medmennesker i stedet for å dyrke rikdom og status.

Mennesket frigjøres fra maktens og besittelsens illusjon når det godtar det paradoks at Gud var til stedet i den korsfestede Jesus, i den dypeste fornedrelse og maktesløshet.

Gud er ikke i den romerske keiser eller grekernes skjønne og sterke mennesker. Tro er ikke et løfte om makt. Det er overbevisningen om at det bare er mulig å skape en kvalitativt annerledes framtid hvis vi identifiserer oss med dem som er nakne og nedtrampet og binder vår skjebne til deres i den grad at vi ikke kan forestille oss noen annen seier enn deres.

Uselviskhet finnes bare hvor det er kjærlighet

Kjærlighet finnes bare når et menneske er uerstattelig for oss og vi er rede til å ofre vårt liv for det. Når vi er rede til dette offer for de minste blant menneskene, da er Gud i oss. Han er den makt som kan forandre verden. Uselviskhet finnes bare hvor det er kjærlighet.

Kjærlighet er kraften som får oss til å ville det beste for andre, og hjelper oss til å forstå hva de trenger.

Den er det uunværlige grunnlag for all etikk, men kjærlighet er blitt feil fremstilt av mange som sier de tror på den. Deres praksis har gitt inntrykk av at kjærlighet er noe søtladent som tolererer de onder som ikke skulle tolereres. Følgen er at mange ikke har noen tro på kjærligheten som en samfunnsforandrende kraft.

Den søtladne kjærlighetsoppfatningen får oss til å se på ufred som det største onde, og foretrekke status quo fremfor forandringens risikable veier. I klubber, bevegelser, kirker, kontorer blir det vanlige klapp på skulderen sett på som kjærlighet, og selvsagt kan det være det, men kjærlighet kan også være sannheten som ingen ønsker å høre, og ta de spark som følger etter.

”Jeg elsker deg som du er, men jeg vil kjempe for at du blir den mannen du er ment å være”, sa en kone til sin mann. Slik kjærlighet koster noe og har i tillegg til hengivenhet også korrektiv og visjon i seg.

Den søtladne utgave av kjærligheten, bygger som regel på selviskhet: Jeg vil bli avholdt, og sier og gjør det som får folk til å sette pris på meg. Denne formen for fredlig sameksistens leder til stagnasjon.

Hat gjennomsyrer etter hvert hele ens personlighet

Hva med hat? Selvsagt er det riktig å hate det onde, å hate at mennesker misbrukes og undertrykkes, men noe annet kommer inn når vi begynner å hate mennesker. Den slags hat kan ikke som en laserstråle rettes utelukkende mot et begrenset mål eller en fiende.

Den gjennomsyrer etter hvert hele ens personlighet og virker på ens forhold til alle mennesker, også dem man er glad i eller enig med. En indre hardhet vokser fram. Dette er kansje grunnene til all splittelsen mellom revolusjonære grupper som har samme ideologi, men bruker hat som drivkraft.

Tilgivelse er for å sette deg selv fri fra dine hatefulle tanker

Kjærlighetens forbundsfelle er tilgivelsen. Å være i stand til å tilgi og be om om tilgivelse er tegn på modenhet. Når vi ikke kan tilgi, er det mest på grunn av våre bastante selvrettferdighet. Vi konsentrerer oss om våre egne gode sider og den annens dårlige. Bare realisme kan gjenopprette balansen. Ingen av oss er helgener, vi trenger alle tilgivelse for noe.

Angolas tidligere president Agostino Neto skrev for mange år siden diktet Striden:

Vold

Stemmer av stål i solskinnet

Setter fyr på landet

Drømmer brytes

Mot en mur av bajonetter.

En ny bølge reiser seg

Og håpet smuldrer bort

Over lik uten grav

En ny bølge i kampen reiser seg

En til og enda en

Og etter striden

Vil bare vår tilgivelse være tilbake.

Vi nøytraliseres gjennom materialisme og sex

Kjærlighet kan også hjelpe oss til å gjenvinne vår tapte uskyld når det gjelder sex. Kjønnslivet er blitt overtatt av av vestens forbrukermentalitet, hevdet psykologen Erich Fromm. Vi krever øyeblikkelig tilfredsstillelse av alle ønsker, og er på jakt etter stadig nye sensasjoner.

Det kan virke som om dette misbruket av sex blir oppmuntret av dagens ledere for å sikre deres maktposisjoner. Jakten etter sex avleder oss fra å tenke på eller kjenne behov for finne ut hvordan verden virkelig er.

Vi blir altså gjennom fikseringen på materialisme og sex nøytralisert, slik at vi ikke kommer med brysomme spørsmål eller innvendinger mot alt det grusomme som media forteller oss om hver dag.

Materialismen og sexfikseringen fjerner det gode i oss og evnen til å bry oss, og erstatter det med noe falskt som virker ekte. Det åpenbare resultatet av dette er at vi mer og mer retter oppmerksomheten vår under beltestedet, på bekostning av en verden som trenger vår udelte innsats og skapende kraft. Det kan se ut til at øket seksuell utfoldelse skaper økende fremmedgjøring menneskene imellom.

Renhet styrker evnen til medfølelse

Renhet derimot, setter søkelyset på våre innerste motiver. Sex er bare en del av bildet. Renhet spør hva vi virkelig ønsker for den annen. Den utfordrer vår holdning til makt, tillater verken dominering  eller underkastelse. Renhet vil den annen vel og gir uten beregning.

Noen av de dypeste krefter i mennesker finner sitt uttrykk i kjønnslivet, og vår holdning til det er avgjørende for hva vi i det hele tatt har å gi samfunnet. Renhet styrker evnen til medfølelse og identifikasjon, og bringer menneskelighet inn i forhold som ellers er sjelløse og kalde.

I dag er det vanlig for mennesker som tenker å gifte seg, å ha samleie for å finne ut om de passer sammen. Det hevdes at det er bedre å oppdage seksuell overensstemmelse før ekteskapet enn etter, men mynten har også en annen side: Det følelsesmessige engasjement som seksuelt samliv bringer med seg, kan blinde for andre grunner til at man ikke passer sammen, grunner som kan vise seg å være mer avgjørende enn den forenende kraft i det seksuelle.

Ekteskap må bygges på noe sterkere enn sex. Kjærlighet og sex er ikke identiske. De kan til og med være motsetninger. Avholdenhet før ekteskapet kan kansje hjelpe oss til å skjelne mellom et ekte og et falsk grunnlag for et varig forhold.

Renhet er selvfølgelig ikke det samme som avholdenhet. Det skjærer langt dypere. ”Det urene er det blandede, det forvirrede,” skriver en europeisk tenker. ”Det rene er ikke det transparente, men det transcendentale. Renhet ligger i retningen, og retningen betyr handling”.

Er du en mester over dine egne tanker?

Det sies i dag at menneske er blitt myndig. Vi har underlagt oss jorden og er på vei til stjernene, men det er ikke herredømmet over våre omgivelser som viser om vi er blitt myndige. Det er herredømmet over kreftene i oss selv.

De normer jeg bestemmer meg til å leve etter avgjør hva slags menneske jeg blir, men å bli et nytt menneske krever noe mer enn normer. Det krever en erfaring av fornyelse.

”Verden frykter en ny erfaring mer enn den frykter noe annet”, Skriver D.H Lawrence, fordi en ny erfaring erstatter så mange gamle erfaringer. En ny ide frykter vi ikke. Den kan vi rubrisere og henlegge, men en virkelig ny erfaring lar seg ikke rubrisere.

En slik erfaring får man ikke billig. Den er ofte en følge av en voldsom kamp.

De fleste av oss gjør motstand mot en erkjennelse som ødelegger det bilde vi har av oss selv, eller utfordrer den urett vi har vent oss til å leve med.

Men det finnes ingen annen vei: For å bli et nytt menneske må vi erkjenne sannheten om det gamle, hva enn vår ideologi, tro eller bakgrunn måtte være. Noe av oss har skåret sannheten ned til det vi kan fatte med vår hjerne, men sannheten har andre dimensjoner som kommer fram når vi er ydmyke nok til å søke dem.

Hjernen kan si oss at vi har gjort et menneske urett, men bare hjertet kan føle det så dypt at vår holdning forandres.