I den vestlige verden er vi vant med å få vite at man blir født som et resultat av et nummer, lever en stund og dør. Så hvilken dør er det vi åpner?
Det sies at man havner i evige pinsler eller må høre på harpemusikk i en like lang evighet. Jeg vet ikke helt jeg. Det føles ikke helt riktig for min del.
Nå er jeg ikke religiøs, men jeg har en tro på at vi er uendelig mye mer enn en tilfeldig lagd biomasse som tikker og går i noen år for å havne ut i himmel eller helvete. For ikke å snakke om hvis man ikke tror på noe så er det bare bråstopp og absolutt intet mer når du legger inn årene. Kun ett forsøk og så bruker vi så mye av tiden vår på tv og laiks på Face? Det blir vel litt meningsløst egentlig.
Eller er det enda verre med tanken på at man må leve livet om og om igjen gjennom reinkarnasjon? Altså dette livet nå med ubetalte regninger, fotvorter, ustabil internett og svette søndager? Ingen selvbiografisk opplisting for øvrig.
Jeg vet hva jeg tror, men ikke hva du tror du vet. Så nå har du muligheten til å dele din sannhet med alle andre lesere på Nyhetsspeilet om den saken. Stem i vei og gjør deg klar for hva nå enn du tror kommer. Om forhåpentligvis ganske lenge.
Har lest endel bøker om emnet. Er i tvil om saken. Mange rare resultater av regreasjonsterapi kan tyde på at det har noe for seg
Jeg vet bare en ting. Når jeg er død så er jeg død. Ingen (som er død) har greid å bevise noe annet…. :)
Hvordan vet du det? Er din «viten» tuftet på erfaring, for de døde kan jo ikke fortalt deg dette?
Det ligger mye «mind control» i ett forsøk konseptet….
Måtte stemme nei her då eg veit at I min oppfattelse av virkeligheita så er det SPI. Samtidige Parallelle Inkarnasjoner. Fortid og framtidige liv skjer samtidig.