De som ikke elsker seg selv, elsker mest de andre som ikke elsker seg selv. Det er en slags stammementalitet, å være sammen om sin personlige og kollektive tragedie.
David Wilcock holder et foredrag om hvordan ikke bli manipulert, og hva som er kjærlighet.
Misunnelse av de som elsker seg selv, og dermed er istand til å elske andre, helt og fullt, er en av de mest karakteristiske egenskaper i massebevissthet. De som ikke elsker seg selv, vil mislike de som gjør det.
You are the [LOVE] – David Wilcock
http://youtu.be/s3JHHUxy6ug
“Hvis du ikke elsker deg selv, vil universet sende deg folk som ikke elsker deg” – David Wilcock.
Folkebevegelser har vært satt opp i alle land og til alle tider gjennom historien, som høres bra ut til å begynne med, men som utvikler seg destruktivt for samfunnet.
Når du elsker deg selv, vil du ikke kunne bli manipulert, sier David Wilcock.
Hvordan unngå å bli manipulert – David Wilcock
http://youtu.be/tiZu09BYnbA
Kjærligheten finnes ikke i hjertet av kollektivistiske bevegelser. Kjærligheten finnes i hjertet til hvert enkelt individ.
Embrace who you are, do not hide your true essence. You may experience a great amount of rejection or ridicule because of this, but you will also come in contact with kindred souls. Get to know your true self, love it with all your heart and then love all the souls that come your way.. unconditionally. For they, accept you as who you are. – Shay Coleman
Elsk din neste som deg selv
Kan en ikke elske seg selv, kan en heller ikke elske sin neste. Dette går begge veier.
Å elske seg selv er ikke egoisme.
De som ikke har egenkjærlighet, har ikke noe kompass å navigere etter. Kjærligheten er sjelens kompass.
De må derfor se etter lederskap i andre mennesker. Stort sett hele tiden vil de uelskede velge seg galt lederskap. Det er i tilfelle bare flaks om det ikke blir slik.
Gode ord som setter dem i en spesiell stemning og humør tror de er godt lederskap. Ordene trenger ikke ha noen substans.
Elsk deg selv hemningsløst, til det er fullt og glasset renner over, sier Osho. Kun den som kjenner seg selv, og elsker seg selv, kjenner kjærligheten, og den vil da renne over til alt og alle, uten å bry seg om hvem den renner over, mener vel Osho med det. Noen mer ubegrenset kjærlighet er vel vanskelig å finne.
Kollektivistiske bevegelser innen ideologi og religion har en tendens til å være svært selektiv og diskriminerende, i hvem de øser sin kjærlighet utover. Best sjanse til å bli tilgodesett er vel å ha medlemskapet eller ‘partiboka’ i orden.
De uelskedes sår søkes oppveiet av penger og status. Begge oppnås best ved å holde seg inne med makten, og søke ‘Keiserens’ gunst.
Frykt som premissleverandør
De som kan studere drømmene sine, vil nok kanskje se en forandring etter 22/7. Forhåpentligvis ingen forandring er best. Den norske uskylden falt, som den gjorde for amerikanerne ved 9/11. De var ikke trygg i sine hjem, de er ikke trygg lenger i sitt land. Kan noen skape slike situasjoner, kan de styre verdens utvikling, for den ønskede effekt.
“Today Americans would be outraged if U.N. troops entered Los Angeles to restore order; tomorrow they will be grateful. This is especially true if they were told there was an outside threat from beyond, whether real or promulgated, that threatened our very existence. It is then that all peoples of the world will plead with world leaders to deliver them from this evil. The one thing every man fears is the unknown. When presented with this scenario, individual rights will be willingly relinquished for the guarantee of their well being granted to them by their world government.”
— Henry Kissinger speaking at Evian, France, May 21, 1992 Bilderburgers meeting. Unbeknownst to Kissinger, his speech was taped by a Swiss delegate to the meeting.
Usikkerhet og frykt er gode medhjelpere for Machiavelliske splitt og hersk metoder, det kan skapes på mange måter.
Dette er i sin reneste åndelige form kampen mellom frykt og kjærlighet, og hva som skal styre menneskers atferd, hva de støtter, og deres valg i livet. Den induserte frykten vil begrense valgene til ene halvparten av valgmulighetene bare.
De kjærlighetsfulle og tillitsfulle, vil skape et godt samfunn ved sine arketyper. De vil se at dette er en enkelt manns verk, og kan ikke gjøres til modell for samfunnsbyggingen. Kan ikke generaliseres.
Generaliseres hendelsen vil de fryktsomme skape et mindre godt samfunn ved sine arketyper. De-genereringen av samfunnet vil da ha startet, selv om de mener det godt; å ville beskytte alt og alle.
Dette er ‘The hidden hand.’ som blant andre Benjamin Disraeli oppdaget:
“Governments do not govern, but merely control the machinery of government, being themselves controlled by the hidden hand.”
– Benjamin Disraeli
Kjenner en historien, er utdannet og kunnskapsrik, opptrer med rasjonalitet og fornuft, og ikke blir tatt av opprørte følelsesstemninger, så vil en vite at dette er ikke noen enkeltstående hendelse. Det skjer stadig vekk at mennesker drepes i slike situasjoner. Ingen er mer verdt enn andre. Er norske barn mer verdt enn Libyas barn som bombes, av oss?
Traumebasert tankekontroll
Carl Gustav Jung snakker mye om arketypene. Menneskets sjel skaper liv i bilder, ikke i ord. TV skaper ofte disse bilder for menneskene idag. De slipper å skape dem selv. Det er ikke lenger deres håp og drømmer som skaper dem, og deres samfunn som følge herav via en politisk prosess, men noe utenfor en selv. De blir på en måte påprakkket de bilder de skal ha, – de som ser TV spesielt da.
Ved Oslo-hendelsen skapes det nye arketyper. Menneskenes arketyper og følelser skaper deres liv og samfunn. Spørsmålet er om 22-juli generasjonen vil være istand til å skape et godt og sunt samfunn.
Hvordan vil de politiske disposisjoner og prioriteringer bli etter dette?
- 16.000 barn abortert og drept hvert år.
- 250 personer dør i trafikkulykker hvert år.
- 8000 personer dør i helsekø hvert år.
Ingen minnedager. Ingen seremonier. Ingen synderlige bestyrtelser ‘i folket’. For myndighetene har bestemt at dette er passe, ikke noe å bry seg om, collatteral damage, for å spare penger eller annet. OK, shit happens, sier de da. No big deal.
Det er selvfølgelig verre for det statsbærende parti, at dette skjer deres ‘egne’, men rent rasjonelt sett er de vel ikke noe mer verdt deres barn, 22-juli generasjonen som de skal kalles for å skape folkets nye myter, enn alle de mennesker som drepes rundt omkring i verden hver eneste dag (?), også av Norges krigsinnsats. Og disse traumatiserte skal bygge fremtidens samfunn (?). Hva vil vi se komme? Hvorfor har vi ikke minnedag for krigseilerne, som døde i langt større antall?
“All cultures … have grown out of myths. They are founded on myths. What these myths have given has been inspiration for aspiration. The economic interpretation of history is for the birds. Economics is itself a function of aspiration. It’s what people aspire to that creates the field in which economics works.”
Joseph Campbell. Lecture 1B, 8:20
Bildene av disse tragiske omstendigheter i Oslo, skal visstnok nå rullere over skjermene hvert eneste år, siden det har vært avholdt meningsmåling og 55% av folket vil ha offentlig sørgedag hvert år, sier de. De nye arketyper og verdensbilde skal hamres inn med storslegge. Kanskje en folkeavstemming via altinn.no kan være en bedre og sikrere indikasjon enn de meningsmålinger noen påstår de har avholdt?
“If we understand the mechanism and motives of the group mind, it is now possible to control and regiment the masses according to our will without their knowing it.”
— Edward L. Bernays, the nephew of Sigmund Freud who studied his uncle’s work. (Quote gleaned from “Flat Earth News” by Nick Davies
Dette vil befeste og sørge for å bevare de fryktlignende bilder i enkeltmenneskenes arketyper, de får aldri glemme, slik at de hver enkelt vil støtte enhver form for ’tiltak’ for å hindre at dette skal skje igjen. En trenger ikke være spåmann for å fastslå at det derav vil gå den gale vei.
Deres liv vil fra nå av bli styrt av frykt, for dette kan ifølge ekspertene vært gjort av ‘hvem som helst’ – ut av det blå kan det dukke opp en ‘maniac’. I frykt og beven må disse menneskene heretter leve sine liv, og bygge sine samfunn tilsvarende i tråd med sine arketyper, istedenfor fornuftsmessig og rasjonelt fastslå at det er farlig å leve, en kan faktisk dø av det, hvilket er det eneste garanterte med livet likevel.
Den eksistensielle kampen om menneskesjelen; spørsmålet er om det er frykten eller kjærligheten som skal drifte menneskets sjel og styre deres valg.
“There will be in the next generation or so a pharmacological method of making people love their servitude and producing dictatorship without tears so to speak. Producing a kind of painless concentration camp for entire societies so that people will in fact have their liberties taken away from them, but will rather enjoy it, because they will be distracted from any desire to rebel by propaganda, or brainwashing, or brainwashing enhanced by pharmacological methods. And this seems to be the final revolution.”
— Aldous Huxley, Tavistock Group, California Medical School, 1961
Slik er dette hele en åndelig kamp, en kamp mellom frykt og kjærlighet. En trenger ikke være konspirasjonsforsker for å se denne åndelige kamp, som er innstiftet i ånd, og føres i ånd, og bestemmer hva slags ånd som skal styre samfunnsutviklingen.
Det er ikke verre å forklare dette med enn at alle blir grepet (bokstavelig talt) av omstendighetene, og noen gjør hva de kan for å styre omstendighetene og situasjonen til sin fordel. Med det vil samfunnet helt automatisk, ingen konspirasjoner nødvendig, men styrt av enkeltmenneskers iboende frykter, bli bygget for å tilfredstille deres nye fryktbaserte virkelighetsbilder. Dessverre.
‘Meningsmålinger’ vil rapportere hva folk ‘føler’ , rapporterer dette – og programmeringen går sin gang, ved at alle henger seg på hva de tror alle andre føler; massebevisst.
“Our job is to give people not what they want, but what we decide they ought to have.”
— Richard Salent, Former President CBS News.
Det vil tidsnok vise seg om det virkelig var kjærligheten eller frykten som vant i og hos det norske folk. Frykten har ofte lettere betingelser, siden den opptrer ubevisst, og maskert som godhet. Det kan lett bli utfallet her, med alt følelsesmessig sentiment som skapes nå. Se opp for følelsesmessig manipulasjon.
Scenarioet nedenfor er nesten uungåelig, slik som stemningen er nå. Jeg er bare betinget optimist, og tror nok jeg om 10 år vil igjen kunne si at jeg fikk rett. Dessverre.
Om kjærlighet, tillit og trygghet skal utgjøre basisen i samfunnet, istedenfor frykt, må det helt andre virkemidler til enn de vi ser utbroderer seg nå.
Tilbake til kjærligheten, det er Oneness, ENbåren, ENhet, – ikke å bli mest mulig lik, homogenisert, ensartet. Det er lett å elske de som er lik en selv. Utfordringen for de som vil være ubegrensede vil bestå av hvordan de forholder seg til dem som ikke er lik, tenker og mener, som en selv. Det er testen.
Lykke til.
