[Mars 2013: Denne artikkelen er fra mars 2011. Les heller mine to artikler Oligarkiske nettverk, tankesmier og kabaler. Del I (NyS, 2013) og Intervju med NWO-forskeren Will Banyan (NyS, 2012)]
Innledningsvis gis en avgrenset og spesifik definisjon av begrepet ”NWO-nettverket”. Deretter presenteres kort de forskerforfattere og personer som jeg selv betrakter som de mest betydningsfulle i forståelsen og avsløringen av NWO-nettverket og dets konspirative virksomhet.
1) Introduksjon
David Rothkopf – som har vært styreformann og direktør i en rekke høyt profilerte Establishment-institusjoner, men som ikke er konspirasjonsteoretiker – skriver i boken Superclass: The Global Power Elite and the World They Are Making (2008) at verden styres av en global superklasse bestående av ca. 6.000 personer (Wiki-artikkel: David Rothkopf). 6.000 personer utgjør 0,01 % av menneskeheten. Hvor stor andel av disse 0,01 % kan vi anta har en selvisk agenda, og prøver å samarbeide med hverandre om å fremme og styrke denne superklassens makt på bekostning av den øvrige menneskehet, demokratiet og menneskerettighetene? Gitt at en andel av denne globale superklassen har en slik selvisk agenda, så har vi i praksis et NWO-nettverk med en NWO-agenda. At et slikt nettverk vil foretrekke å samarbeide, planlegge og virke i det skjulte fremfor i full offentlighet, er en selvfølge. Rent teoretisk bør derfor et NWO-nettverk med en NWO-agenda være verdens mest naturlige ting.
Med ”NWO-nettverket” sikter vi her til et løst sammensatt nettverk av enheter som arbeider for dannelsen av en totalitær-autoritær verdensregjering som skal styres av en oligarkisk-aristokratisk elite, der resten av menneskeheten er ment å være dumme og uvitende arbeidsslaver uten egenverdi [Wiki-artikkel: New World Order (conspiracy theory)]. Enhetene i dette nettverket består av diverse ideologiske, politiske og økonomiske kabaler, klikker, tankesmier og institusjoner; diverse oligarkiske og aristokratiske familiedynastier; store deler av den internasjonale bank/finans-eliten, og enkelte multinasjonale konserner. Enkelte etterretningstjenester, som f.eks. CIA, arbeider for det skjulte oligarkiet mens de formelt og offisielt er underordnet parlamentet/kongressen og skal tjene folkets og demokratiets interesser. Peter Dale Scott kaller i sine bøker det skjulte oligarkiet for ”the Overworld” og ”the Deep State”, som står i motsetning til ”the Public state”.
Det er ulike teorier om når og hvor NWO-nettverket oppsto, og om hvordan NWO-nettverkets ”maktpyramide” ser ut. Mange mener at det begynte med Adam Weishaupts bayerske Illuminati-orden (1776 – 1785). Det beste argumentet for at denne ordenen virkelig opphørte etter vel ni år, og ikke bare gikk under jorden for så å dukke opp i nye former, er kapittel 3 (online) i boken til Vernon Stauffer (1875-1925), The Bavarian Illuminati in America (1918).
Når det gjelder Rothschild-dynastiet, så sier selv den offisielle historien at dette var verdens mektigste familiedynasti gjennom hele 1800-tallet. Tidlig på 1900-tallet forsvant de bak et utall frontselskaper, samt kjøpte kontroll over de tre største nyhetsbyråene i Europa. Siden har det vært uvisst om dynastiet fortsatt utgjør en operativ enhet eller bare utgjør en gruppe kosmopolitiske mangemilliardærer som primært opererer hver for seg med hver sin agenda. Hvis de fortsatt utgjør en operativ enhet: Hvor mektige er de, og hvilken overordnet agenda har de?
I denne artikkelen vil jeg hevde at NWO-nettverkets opprinnelige kjerne og fødsel er knyttet til den gruppen av superrike oligarker som i 1913 lyktes i den politisk-økonomiske erobringen av USA gjennom: 1) grunnlovstillegget om føderal inntektsskatt; 2) lovbestemmelsen om at ”filantropiske” stiftelser skal slippe å betale inntektsskatt; 3) innsettelsen av marionettpresident Woodrow Wilson; 4) dannelsen av den privateide og privatstyrte sentralbanken the Federal Reserve System. Ut fra denne kjernen har dagens NWO-nettverk utviklet seg. Jeg hevder videre at dette nettverkets virksomhet gjennom hele 1900-tallet har vært den primære og overordnede styringsfaktoren av økonomien, politikken, vitenskapen og kulturen i Vesten, med betydelige implikasjoner og konsekvenser for resten av verden. Det offisielle og akademiske synet på historien og utviklingen av Vestens økonomi, politikk, vitenskap og kultur, kan kalles Det NWO-skapte verdensbildet. Hvordan biomedisin-lauget, farmasøytisk industri og NWO-kjernen i årene 1913-20 etablerte det som i dag kalles ”skolemedisin”, er omtalt i RKM-artikkelen Hvordan skolemedisin oppsto.
Det første nøkkelåret i NWO-nettverkets historie er altså 1913. To andre nøkkelår er 1947 og 2001, men utdypningen herav kommer i en annen artikkel. NWO-nettverket er på ingen måte en homogen gruppe i harmoni med hverandre. Vietnam-krigen førte til en splittelse innad i NWO-organet Council on Foreign Relations. En aggressiv gruppe – som etter hvert ble kjent som de nykonservative (”the neocons”, ”the Vulcans”, ”the unilaterals”) – brøt med Rockefeller-fraksjonens politiske, økonomiske og militære strategier (selv om de ultimate målene kan ha vært de samme). Siden 1970-tallet har ”Deep politics” i USA i stor grad vært kampen mellom den unilaterale Neocon-kabalen (som dominerte Ford-regjeringen, Reagan-regjeringen, Bush Sr.-regjeringen og Bush Jr.-regjeringen) og den multilaterale Rockefeller-fraksjonen (som dominerte Carter-regjeringen og Clinton-regjeringen).
På 1980-tallet ble nyliberalismen, en mer ekstrem og aggressiv variant av markedsfundamentalismen, globalisert (Wiki-artikkel: Neoliberalism). Den økonomiske politikken ble klekket ut ved Chicago-universitetet av Friedrich August von Hayek (1889-1992) og hans yngre disippel Milton Friedman (1912-2006) og klikken hans. Nyliberalismen kan oppsummeres i én setning: Det er til samfunnets og befolkningens fordel å overlate økonomien fullstendig til markedskreftene. Staten bør holde seg helt unna, og fjerne alle økonomiske reguleringer som den gjennom tiden har innført. Nyliberalismen hadde sin fødsel ved militærkuppet i Chile i 1973, der Chicago-skolen fikk realisere sine økonomiske teorier mens diktator Augusto Pinochet sørget for å undertrykke all folkelig motstand. Den samme politikken ble så gjennomført i Storbritannia da Margareth Thatcher ble valgt til statsminister i 1979, og i USA da Ronald Reagan ble valgt til president i 1980. Fra 1985 og utover ble nyliberalismen innført i EU-landene, trinn for trinn, avtale for avtale. EU-grunnloven ble signert den 29. oktober 2004 i Roma, der nyliberalismen lovfestes som den eneste politisk-økonomiske mulighet. For de europeiske landene var dette en frivillig prosess, men utviklingslandene ble påtvunget nyliberalistisk politikk via Pengefondet og Verdensbanken, CIA og tortur, med de mest katastrofale følger. Den beste beskrivelsen av hvordan nyliberalismen ble spredd, og hvilke konsekvenser dette har hatt for forskjellige befolkninger og nasjonaløkonomier, er Naomi Kleins bok Sjokkdoktrinen: Katastrofekapitalismens fremmarsj (2007). Virkningen av nyliberalistisk politikk er at rike personer og nasjoner blir mye rikere, fattige personer og nasjoner blir mye fattigere, og middelklassen forsvinner. Dermed blir ”the Deep State” også mektigere på bekostning av ”the Public State”.
Under Reagan-regjeringen (jan. 1981 – jan. 1989) begynte en liten neocon-klikk – bestående av visepresident George H. W. Bush, Donald Rumsfeld, Dick Cheney, oberstløytnant Oliver North (fra Iran-Contras-skandalen) og R. James Woolsey, Jr. (som ble CIA-direktør 1993-95) – i all hemmelighet å legge COG-planer uten Kongressens autorisering eller overvåking [se Peter Dale Scott: The Road to 9/11 (2007), kap. 11-12]. COG er akronymet for ”Continuity of Government” (Wiki-artikkel: Continuity of Operations Plan). Det COG-planene egentlig dreide seg om, var muligheter til å kunne erklære militær unntakstilstand; og under denne unntakstilstand kunne sette til side Grunnloven og gi presidenten suveren makt og myndighet på bekostning av Kongressen og folket, for så lenge presidenten og kuppmakerne måtte ønske.
På 1990-tallet var USA utsatt for to alvorlige terrorist-angrep som Neocon-kabalen via offentlige organer ifølge ZetaTalk sto bak, og hvor den offisielle forklaringen definitivt var en coverup. Det ene terrorist-angrepet var bombingen av Alfred P. Murrah Federal Building i Oklahoma City den 19. april 1995, der 168 personer omkom og over 600 personer ble skadet (Wiki-artikkel: Oklahoma City bombing). James Lanes dokumentarfilm fra 2011, A Noble Lie: Oklahoma City 1995 (YouTube, 2:00:52), anbefales å se. Det andre terrorist-angrepet var nedskytningen av Trans World Airlines Flight 800 (TWA 800), en Boeing 747-131, over Atlanterhavet den 17. juli 1996, der alle de 230 personene om bord omkom (Wiki-artikkel: TWA Flight 800).
I 1997 ble Neocon-tankesmien Project for the New American Century etablert (Wiki-artikkel: Project for the New American Century). Her ble utenrikspolitikken for den kommende regjeringen lagt. Målet ble eksplisitt formulert, uten etiske reservasjoner: Å transformere USA til et aggresivt US Empire! For å sikre republikanernes seier ble de elektriske Diebold-valgstemmemaskinene designet slik at det var mulig å fuske med dem, og under presidentvalgene i år 2000 og 2004 ble det fusket med dem. Takket være dette fusket ble Bush/Cheney-regjeringen sittende i to perioder (jan. 2001 – jan. 2009). Under Kongressvalget i november 2006 klarte myndighetene å hindre fusk, hvilket resulterte i at republikanerne mistet flertallet i Senatet med 49 mot 51 stemmer. I november 2008 vant demokratenes presidentkandidat Barack Obama over republikanernes John McCain.
9/11-terrorangrepet ble enten regissert av Neocon-kabalen eller av en meget mektig europeisk finanskabal som bl.a. står bak Deutsche Bank (Dean Henderson, 2010). Den offisielle versjonen er i sin helhet en coverup full av løgner, forvrengelser og betydningsfulle utelatelser. Enten Neocon-kabalen sto bak angrepet eller ikke, utnyttet de hendelsen maksimalt til å gjennomføre de planer som de uansett hadde tenkt å gjennomføre, nå med ”Krigen mot terrorisme” som kontekstuell bakgrunn. Morgenen den 11. september 2001, etter angrepet på Pentagon, ga president Bush ordre til visepresident Cheney om å iverksette COG-planene. Planene ble delvis iverksatt samme dag av Cheney, for aller første gang i USAs historie. Ca. 100 personer, som lenge hadde vært forberedt på at dette en dag kunne skje, blir innkalt til å arbeide for ”a US shadow government” et sted utenfor Washington. I praksis var Cheney da leder av denne skyggeregjeringen, hvilket kan forklare hans hyppige fravær fra Washington de neste fem månedene. Dessverre vet vi ingenting om hvordan det gikk med denne skyggeregjeringen.
De åtte årene med Bush/Cheney-regjeringen har nok vært den aller farligste i USAs historie, der Neocon-kabalen via Det republikanske parti prøvde å transformere USA til en totalitær politistat i ekspresstempo. De kom langt på vei, hvilket har blitt godt dokumentert bl.a. av Naomi Wolf i hennes bok The End of America: Letter of warning to a Young Patriot (2007). Etter en studie av fascistiske regimer verden over, beskriver hun fascismens essens i form av ti punkter. Hun viser hvordan Bush/Cheney-regjeringen i løpet av de første syv årene gjennomførte en rekke initiativer og programmer innen hvert av disse punktene. Hennes foredrag den 11. oktober 2007 – The End of America (YouTube, 48 min.) – er basert på boken. Neocon-kabalen møtte imidlertid sterk motstand – riktignok bak kulissene, som derfor unngikk medias oppmerksomhet – fra Kongressen, FBI, CIA og militærvesenet.
Neocon-regjeringens superhurtige transformasjon av USA i retning mot en totalitær politistat ble i svært liten grad omtalt i de Establishment-styrte media. Nettopp denne passiviteten og tausheten i de Establishment-styrte media i Europa, samt de europeiske statsledernes og politikernes logring for Bush/Cheney-regjeringen, viser at dersom Neocon-regjeringen hadde lyktes i sitt forsett, ville Europa langt på vei ha fulgt etter. I 2007 initierte Bush/Cheney-regjeringen et nytt kjernefysisk våpenkappløp, eller en ”ny kald krig”, mot Sovjetunionen i dens nye skikkelse: Putins Russland [se Engdahls bok Full Spectrum Dominance (2009)]. Pr. 2008 var USAs militærbudsjett større enn de neste 45 høyeste nasjonale militærbudsjettene kombinert, og USAs militærbudsjett utgjorde 48 % av verdens totalt militære forbruk (kilde). Da Barack Obama tok over som president ble forholdet mellom USAs ”Deep State” og ”Public State” normalisert til pre-911-nivå, og det samme gjaldt forholdet til Russland. Det var kanskje denne normaliseringsprosessen Obama mottok Nobels fredspris for i 2009?
* * *
Hvordan NWO-nettverket har styrt den vitenskapelig forskning, samt har satt opp visse rammer som denne forskningen skal holde seg innenfor, har jeg beskrevet nærmere i artikkelen Er vitenskapen styrt av paradigmer, dogmer, eller NWO-direktiver? (NyS, 2011). Det som kan kalles ”NWO-direktiver” fungerer i maskert form som uskyldige paradigmer eller dogmer for vitenskapen. De mest betydningsfulle NWO-direktivene er:
* det materialistisk-naturalistiske verdensbilde, dvs. det filosofiske dogme at materien (fremfor bevisstheten) utgjør tilværelsens primære dimensjon. Når naturalismen opphøyes til ideologi og metafysikk, med naturvitenskapene som rollemodell, får vi scientisme (Wiki-artikkel: Scientism).
* isolasjonsdogmet ang. fortiden; dvs. den implisitte antagelse at mennesket ikke har fått genetisk eller kulturell bistand av utenomjordiske i forhistorisk eller historisk tid.
* isolasjonsdogmet ang. nåtiden; dvs. den offisielle påstand og posisjon at vi ikke har noe direkte erfaring med, eller bevis på, tilstedeværelsen av utenomjordiske intelligente vesener i vårt univers.
På midten av 1970-tallet oppsto i USA det som kan kalles Sekulær humanisme & ”skeptisisme” & konspirasjonsfornektelse-bevegelsen, som i praksis fungerte som en NWO-desinformasjonsbevegelse. Paul Kurtz, som i 1973 forfattet Humanist Manifesto II, regnes som faren til ”sekulær humanisme” (Wiki-artikler: Paul Kurtz, Secular humanism). I 1976 grunnla han Committee for the Scientific Investigation of Claims of the Paranormal (CSICOP), som i 2006 skiftet navn til The Committee for Skeptical Inquiry (CSI) (Wiki-artikkel: Committee for Skeptical Inquiry). Noen av hans tidligste medlemmer var tryllekunstneren James Randi og astronomen Carl Sagan. Marcello Truzzi (1935-2003), som i 1976 ble invitert av Kurtz til å være med-styreformann av CSICOP, var den første som avslørte at CSICOP hadde en dogmatisk fremfor skeptisk agenda (Wiki-artikkel: Marcello Truzzi). CSICOPs agenda var ikke å undersøke diverse påstander om det paranormale og ET/V, men på dogmatisk grunnlag å debunke og latterliggjøre forskning og forskere som konkluderte i positiv retning. Truzzi lanserte da ordet pseudoskeptisisme for den aktiviteten som CSICOP sto for (Wiki-artikkel: Pseudoskepticism). Bevegelsen har også som agenda å fornekte alle større konspirasjoner begått av myndighetene og akademia, og bruker mye tid og energi på å forsvare myndigheter og akademia mot konspirasjonsanklager.
Carl Sagan (1934-96) – som ble verdenskjent gjennom TV-dokumentarserien Cosmos: A Personal Voyage (1980) – var en MJ12-innvidd CIA-sponset astronom som ga Sekulær humanisme & ”skeptisisme” & konspirasjonsfornektelse-bevegelsen et populært og akademisk ansikt utad. Han elsket å spille rollen som den autoritative og populære ”Mr. Science”. Den norske ”avdelingen” av det globale CSICOP/CSI-nettverket er foreningen Skepsis, som ble stiftet av Erik Tunstad. Tunstad har hatt en aktiv rolle i mange populærvitenskapelige råd og programmer. Dette globale nettverket fungerer i dag som ”debunking”-stasjoner, for å latterliggjøre de innsikter og avsløringer som NWO-nettverket og det involverte etablissementet ikke ønsker skal bli almen erkjent.
Det er berettiget å spørre om det er NWO-nettverket som står bak den vestlige kulturens tiltagende anti-intellektualisme. Her er det ikke populærkulturen det tenkes på, men den statlig-offentlige formidlingen av nyheter, vitenskap og kultur. De statlig-offentlige institusjoner har lenge aktivt fremmet en kultur preget av ubetydelighet, intetsigenhet, trivia og underholdning. Presentasjonen av betydningsfulle emner er på et så lavt nivå at det har en fordummende og misinformativ-desinformativ virkning. Dette har jeg beskrevet nærmere i artikkelen Vår kulturs anti-intellektualisme (NyS, 2010).
Det er viktig med visjoner av Eutopia, det idealsamfunnet vi ønsker å leve i. Men vi kommer ingen vei med disse visjonene hvis vi ikke klarer å ta innover oss realiteten av samfunnets ”overliggende” NWO-nettverk og dets konspirative virksomhet.
2) Noen myter og misforståelser:
Myte 1: ”Begrepet New World Order kan bare tolkes i én retning”. NWO-begrepet brukes i flere forskjellige betydninger. Den konspirative betydningen av begrepet er ikke den vanligste. Hvordan NWO-begrepet bør tolkes i det enkelte tilfelle, avhenger av konteksten og personen som uttaler det. Wiki har én artikkel om den politiske bruken av ordet, New World Order (politics), og én artikkel om den konspirative bruken av ordet, New World Order (conspiracy theory).
Myte 2: ”De som er imot en ny verdensorden er også imot globalisering”. Spørsmålet er ikke globalisering kontra ikke-globalisering, men hva man ønsker globalisering av. Hvem sine visjoner og særinteresser skal globaliseres? Ofte brukes ordet ”globalisering” i betydningen ”globalisering av nyliberalismen”, men det er jo et misvisende og slapt språk. Den protestgruppen som media omtaler som anti-globalistene, kaller seg selv for alter-globalistene. Se f.eks. Naomi Kleins to bøker No Logo (2000) og Stengsler og åpninger (2002).
Myte 3: ”De som er imot en ny verdensorden er negativ til dannelsen av en verdensregjering, og forstår ikke det kritiske behovet for transnasjonale løsninger.” Verken den første eller den andre delen av denne påstanden er nødvendigvis tilfelle. Spørsmålet er igjen hvem sine interesser verdensregjeringen eller de transnasjonale organene kommer til å tjene: elitens eller det store flertall av menneskeheten? Vil dannelsen av en verdensregjering eller av de transnasjonale organer gå genuint demokratisk for seg, eller være full av skitne tricks der de priviligertes stemmer vektes mer enn andres?
Myte 4: ”Litteraturen om NWO-nettverket, dets virke og konspirasjoner, er bare ”elleville konspirasjonsteorier” skrevet av arbeidsløse sosialklienter som har fritidsproblemer, som politisk er langt ute på høyre- eller venstresiden (politiske ”ekstremister”), og som ikke behersker den akademiske verdens forskningsproduksjon eller forskningsprosedyrer.” I listen nedenfor over betydningsfulle forskerforfattere innen NWO-litteraturen er de fleste akademikere, og flere av dem har en relevant akademisk utdannelse. Flere av dem lar seg ikke plassere langs den politiske høyre-venstre-aksen. Dét er imidlertid ikke deres problem. Dette er bare et problem for dem som absolutt må klassifisere NWO-forskerforfattere politisk, og som bare kjenner til en eneste politisk akse som alle skal tvinges inn i.
3) Betydningsfulle NWO-forskerforfattere
Forskerforfatterne nedenfor er ordnet alfabetisk på etternavn.
Banyan, Will
- Will Banyan er den desidert minst kjente av dem som her blir presentert. Han har dobbelt statsborgerskap og flere bosteder. De siste årene har hans bosteder inkludert Storbritannia, Sør-Asia og noen Stillehavsøyer. Noe bilde av ham ligger ikke på Internet.
- Banyans artikler er særdeles grundige, i beste akademiske stil. Han tar bl.a. for seg mange ”hardcore”-myter, dogmer og dårlig dokumenterte premisser som går igjen i NWO-forskningslitteraturen, og viser hvor dårlig fundert de er. Han vil således være lite populær blant dem som foretrekker NWO-stereotypiske ”sannheter, han skriver for dem som er villig til å gå bakom. Siden 2002 har han skrevet flere artikler for Nexus Magazine.
- Banyans online-artikler ligger her.
- Som introduksjon anbefales hans to lange artikler The Illusion of Elite Unity (2008) og The Invisible Man of the New World Order: Raymond B. Fosdick (1883-1972) (2008).
Engdahl, F. William
- Wiki-artikkel: F. William Engdahl.
- Engdahl har med sine fire bøker løftet NWO-studiet opp til et høyt akademisk nivå. For ham er ”NWO-blekkspruten” identisk med Rockefeller-dynastiet – der de globale visjonene og ambisjonene ble lagt av JDR Jr. (1874-1960) og hans fem sønner – med Rockefeller Foundation (RF) som hovedkvarter. Hans fire bøker er tematisk ordnet, hver av dem gir en grundig historisk gjennomgang av et ”RF-primærprogram”: 1) Militær kontroll over verden, 2) Kontroll over verdens matproduksjon og befolkningsstørrelse, 3) Kontroll over verdens olje/energi-ressurser, 4) Økonomisk og monetær kontroll over verden.
- Seeds of Destruction: The Hidden Agenda of Genetic Manipulation (2007). Historien om 1) RFs befolkningskontrollprogrammer (rasehygiene, arvehygiene, massesterilisering, familieplanlegging…) i utviklingsland rike på råvarer; og 2) programmene for å få kontroll over verdens matproduksjon (den grønne revolusjon og agribusiness, samt ”genrevolusjonen” med GM-avlinger/mat fra 1990-tallet og utover).
- Full Spectrum Dominance (2009). Historien om hvordan Pentagon fortsatte den kalde krigen etter 1989. En analyse av Bush/Cheney-regjeringens imperialistiske ambisjoner og initiativer, som bl.a. ledet til en ny kald krig i 2007.
- Gods of Money: Wall Street and the Death of the American Century (2010). Historien om hvordan eliten av internasjonale bankierer prøver å få økonomisk og monetær kontroll over verden.
- A Century of War: Anglo-American Oil Politics and the New World Order (3. utg. 2011). Historien om hvordan syv oljekonserner – derav fem US-baserte med backup fra Pentagon – har kjempet for å få kontroll over verdens olje/energi-ressurser, og hvordan denne historien har spilt en essensiell rolle i flere av de store begivenheter de siste hundre årene.
- HomePage.
- Artikler for GlobalResearch.ca.
- Video-intervjuer på RealNews.
Fetzer, James Henry
- Wiki-artikkel: James Henry Fetzer.
- Fetzer er akademikeren og teoretikeren par excellence. Professor i filosofi 1987-2006. Han har skrevet over 100 artikler og 20 bøker om vitenskapsfilosofi, computervitenskapens teoretiske fundament, kunstig intelligens, og kognitiv vitenskap.
- NWO-særinteresser: Drapet på JFK, 911. Innen begge emnene er han en av de ledende forskere i USA.
- Fetzers blogg; hans radioshow-arkiv; og web-basen Scholars for 9/11 Truth.
Griffin, G. Edward
- Wiki-artikkel: G. Edward Griffin.
- Amerikansk filmprodusent, forfatter og politisk foredragsholder.
- NWO-særinteresser: Kreftindustrien, The Federal Reserve System, utviklingen i samfunnet av totalitære trekk på individets bekostning.
- Hans to NWO-relaterte bøker er World Without Cancer (2. utg. 1997) [norsk utgave: En verden uten kreft: historien om vitamin B17 (Kolofon, 2007)] og The Creature from Jekyll Island (5. utg. 2010) om the Federal Reserve System.
- Seks av hans dokumentarer fra en tidligere periode ble sendt på ny i 2001 under tittelen Hidden Agenda: Real Conspiracies that Affect our Lives Today.
Jones, Alex
- Wiki-artikkel: Alex Jones.
- Alex Jones er den yngste (født 1974) og som radiovert den mest kjente avslører av det globale NWO-nettverket. Aktiv og aggresiv aktivist.
- Hans to web-baser: Infowars.com og PrisonPlanet.com.
- Jones har i perioden 1998-2010 laget 30 dokumentarfilmer om NWO-nettverket.
Noen av Alex Jones’ dokumentarfilmer som ligger online:
- Police State 4: The Rise of FEMA (2010) [YouTube, 2t:20min]
- Invisible Empire: A New World Order Defined Full (2010) [YouTube, 2t:14min]
- Endgame: Blueprint for Global Enslavement (2007) [Google video, 2t:19min]
- Terrorstorm (2007) [Google video, 1t:52min]
- 911: The Road to Tyranny (2002) [Google video, 2t:22min]
Scott, Peter Dale
- Wiki-artikkel: Peter Dale Scott.
- Pensjonert canadisk diplomat og professor i engelsk; samt poet som kombinerer den personlige dimensjon med politiske hendelser.
- NWO-særinteresser: USAs regimestyrtende utenrikspolitikk; CIAs narkotikavirksomhet; drapet på JFK. Scott bruker uttrykket “deep politics” om den virksomhet og politikk som USAs skjulte oligarki står bak. Hans bøker har høy akademisk standard.
- HomePage.
- Artikler for GlobalResearch.ca.
- Foredrag (2007): Richard Cheney, Continuity of Government, and 9/11 [Google video, 54 min.]
- Intervju (2007): Conversations with History [Google video, 60 min.]
Sutton, Antony C. (1925-2002)
- Wiki-artikkel: Antony C. Sutton.
- Professor i økonomi 1968-73, før han ofret karrieren for å skrive bøker som avslørte den amerikanske finanskabalens som handlet på tvers av USAs demokratiske og sikkerhetspolitiske interesser. Hans bøker har høy akademisk standard.
- NWO-særinteresser: Hvordan den kalde krigen, våpenkappløpet og romkappløpet mellom USA og Sovjetunionen i stor grad var en offentlig farse, som Wall Street glatt ignorerte ved å gjøre forretninger med fienden. At USA var i krig med Nazi-Tyskland under den annen verdenskrig, var heller ikke en hindring for finanseliten til å gjøre forretninger med fienden. Om Skull & Bones-ordenen.
- Suttons offisielle web-base.
- Linker til seks av hans online-bøker, samt sammendrag av disse bøkene, ligger på Rolf Kenneths webside War against Humanity: Sources.
- Stan Monteith intervjuer Antony Sutton: Wall Street and the rise of Hitler (Google-video, 53 min.).
Tarpley, Webster Griffin
- Wiki-artikkel: Webster Tarpley.
- Tarpley er akademiker, journalist, oligark-historiker, språkmektig. Hans bøker holder høy akademisk standard.
- NWO-særinteresser: USA som et skjult oligarki; at det meste av internasjonal terrorisme er statsstyrte falsk flagg-operasjoner. Har skrevet svært negative biografier om George Bush Sr. og Barack Obama.
- Tarpleys offisielle web-base.
- Hans bok 9/11 Synthetic Terror: Made in USA – Myth of the 21st Century (4. utg. 2007) er et anerkjent mesterverk for sin strukturelle forståelse av hvordan en så stor og komplisert falsk flagg-operasjon kan planlegges og gjennomføres.
- Tarpleys glimrende foredrag om 911 i 2006: The 9/11 issue – How to stop World War III (Google-video, 120 min.).
Centre for Research on Globalisation (CRG).
- Web-base: GlobalResearch.ca.
- Dette canadisk-baserte forskningssenteret på globalisering og internasjonal politikk, økonomi og terrorisme, ble etablert to dager før den 11. september 2001, og ble hurtig en viktig nyhetskilde om NWO og USAs ”krig mot terrorisme”. Senterets stifter og direktør er Michel Chossudovsky, forfatter og professor i økonomi. Senteret har knyttet til seg mange av verdens fremste dyptpløyende politiske analytikere, og har et omfattende arkiv på over 20.000 artikler.
- Wiki-artikkel: Michel Chossudovsky.
Flere online-bøker
- The Modern History Project. Her ligger mange fine bøker om NWO.
- Illuminati Conspiracy Archive: Artikler og essays om én verdensregjering.
Flere NWO-dokumentarfilmer:
- The Fall of America and the Western World (2010) av Brian Kraft. Rational Wiki-omtale.
- New World Order [trailer] (2009). Regissører: Luke Meyer og Andrew Neel. Wiki-omtale.
- Søk selv på tittel, regissør eller emne her: Google videoer.
Annet:
- Bakkemannskapets emnesystem. Klassen 300-399: New World Order-kabalen og dens konspirasjoner.
- Project Censored: Media Democracy in Action. Hvert år settes opp en liste over de 25 mest sensurerte artikler i massemedia.
- Progressive Press: Spesialiserer seg på bøker om NWO.
4) NWO-teorier jeg tar avstand fra
Jeg tar avstand fra: Teorier om at et evt. ”overlevelsesnettverk” av Weishaupts Illuminati-orden har en betydningsfull plass i dagens maktpyramide; William Guy Carrs udokumenterte påstander om at Rothschild-patriarken på 1770-tallet i hemmelighet møtte en gruppe der han la de store NWO-planer; teorier om at NWO-agendaen er et ”jødisk komplott”; teorier om at den jødiske bakgrunnen til Rothschild-dynastiet er av betydning; teorier om at frimureriet i generell forstand tilhører NWO-nettverket; påstanden om at ”Protocols of the Elders of Zion” ikke er en forfalskning; teorier om at The Round Table dreide seg om noe utover en konsolidering av The British Empire; den kristne metafysikken til Pat Robertson og andre kristne NWO-forfattere; John Birch Society som ser en kommunistisk agenda bak et hvert forsøk på å skape demokratiske transnasjonale organer; Fritz Springmeiers teorier om ”Illuminati-blodlinjer”; og endelig David Ickes teorier om ”shape-shifting reptilians” og at anunnakiene var reptiler. Det å være superrik innebærer ikke i seg selv at man tilhører NWO-nettverket eller har en NWO-agenda; spørsmålet er hvordan man bruker sin rikdom og innflytelse.
5) Noen forskerforfattere som ikke har blitt nevnt
Jeg skulle gjerne ha inkludert i listen over respektable forskerforfattere som John Pilger, Naomi Klein og John Perkins, da de har bidratt med mange betydningsfulle originale bidrag til det store NWO-puslespillet. Men da de selv ikke har identifisert seg i særlig grad med NWO-begrepet eller NWO-perspektivet, i hvertfall ikke eksplisitt, har jeg av respekt for dette valgt å ikke ta dem med he.
********************************************
Jeg legger like godt ut noen selvbiografiske avsnitt, for å klargjøre min egen prosess innen dette emnet.
“Det var først i 2006 at jeg via flere bøker støtte på idéen om en oligarkisk internasjonal gruppe som prøver å fremme en totalitær verdensorden kjent som the New World Order (NWO). Jeg begynte å undre meg over hvor konkret jeg skulle oppfatte disse fortellingene om en totalitær NWO-kabal, og hvor mye makt og innflytelse en slik kabal kunne ha. Deres ønske om en ny verdensorden var jo et mål, ikke en realitet, så deres makt og innflytelse var opplagt ikke totaldominerende. Steven Greer hadde nevnt denne Kabalen i sin bok Hidden Truth, Forbidden knowledge (2006); jeg kom borti begrepet flere ganger under mine 911-studier; og det var i 2006 at den pensjonerte redaktøren Per-Aslak Ertresvåg fikk utgitt den første norske boken om NWO-kabalen, Makten bak makten.
I løpet av det første halvåret av 2007 hadde jeg skrevet en mengde notater i forberedelse av et essay om NWO-kabalens virksomhet, men jeg visste ikke hvordan stoffet skulle struktureres. Det hele var nokså rotete. I juni 2007 kom jeg over web-essayet “The History of the House of Rothschild” av Andrew Carrington Hitchcock and Daryl Bradford Smith, som ga en kronologisk faktabasert presentasjon av Rothschild-dynastiets historie. Jeg fant essayet særdeles interessant, jeg så også hvordan det kunne forbedres på mange vis, og jeg skjønte at jeg måtte strukturere mitt eget essay kronologisk. Den første web-versjonen av mitt NWO-essay ble ferdig to måneder senere, “War against Humanity: the New World Order Conspiracy”.
Jeg avviste raskt myten om at Adam Weishaupts Illuminati-orden (1776-1785) hadde gjenoppstått etter dens opphør i 1785, for ikke å snakke om idéen om at de nå representerte toppen av NWO-kabalens maktpyramide. Jeg fokuserte i stedet på det historisk etablerte faktum at Rothschild-dynastiet gjennom hele 1800-tallet var verdens ubetinget rikeste og mektigste dynasti. I årene 1915-20 kjøpte Rothschildene opp de største nyhetsbyråene, og med dette forsvant de ut av nyhetsbildet med unntak av enkelte celebre og positivt vinklete nyheter.
Det gjensto imidlertid flere viktige spørsmål. Hva inneholdt den skjulte delen av Rothschild-dynastiets historie? Fungerte Rothschild-dynastiet i det skjulte som en enhet, eller ble dynastiet virkelig splittet rundt 1870 slik den offisielle historien hevder? Hva var maktforholdet mellom Rothschild-dynastiet og Rockefeller-dynastiet gjennom 1900-tallet, i USA og internasjonalt? Var de jevnbyrdige i makt og rikdom? Samarbeidet de om å fremme en totalitær verdensorden? Representerte de forskjellige etiske standarder? Hvem var/er den største private eieren av Federal Reserve? Disse spørsmålene var det ikke mulig å få sikre svar på; det var nødvendig å velge mellom diverse konspirasjonslitteratur som alle var en blanding av fakta og spekulasjoner.
I 2011 skrev jeg artikkelen “NWO-nettverket: beste evidens”, som var en oppsummering av mine innsikter så langt. I 2012 gjennomførte jeg et skriftlig intervju med artikkelforfatteren Will Banyan (hans aller første intervju!), som resulterte i artikkelen Intervju med NWO-forskeren Will Banyan.
http://www.nyhetsspeilet.no/2012/04/intervju-med-nwo-forskeren-will-banyan/
Jeg konkluderte at Vesten og særlig USA gjennom hele 1900-tallet var langt mer oligarkisk styrt og preget enn det myndighetene og Establishment-media var villige til å erkjenne, men at dette oligarkvesenet i seg selv ikke gikk i én bestemt politisk retning. Jeg konkluderte videre, takket være bøkene til F. William Engdahl og artiklene til Will Banyan, at under Andre verdenskrig innså eliten i USA at de etter krigen ville fremstå som verdens herskere politisk, økonomisk og kulturelt. De innså kort sagt at de sto rett foran “The American Century”.
http://en.wikipedia.org/wiki/American_Century
Det var i DENNE konteksten at en svært mektig gruppe (”kabal”) blant de mektige oligarkene i USA begynte å legge planer for å transformere verdenssamfunnet i totalitær retning (ikke nødvendigvis via FN eller i form av en verdensregjering).
I 1947 ble denne kabalen ytterligere styrket ved dannelsen av CIA og etter Roswell-hendelsen ved dannelsen av det topphemmelige statlige ET/V-organet Majestic 12. For å frigjøre meg fra de konvensjonelle NWO-teoriene med dets begrepsapparat, var det hensiktsmessig med nye begreper: en TWO-kabal som prøver å fremme en Totalitarian World Order (TWO).”
Til alle: Ikke bare sleng inn en ukommentert link eller YouTube. Gi et kort sammendrag/evaluering av det du linker til. Jeg tar snart en opprydning her.
DEN STORE KONSPIRASJONEN EKSISTERER IKKE
Jeg har ingen tro på at det finnes en stor og altomfattende konspirasjon.
Det er ingen tvil om at det innen finans, næringsliv og politikk finnes dårlig dømmekraft, korrupsjon, grådighet, kartellvirksomhet, feighet, svik m.m. Innen næringslivet er det kanskje våpen- og legemiddelindustrien er som er de verste, og noe av det de bedriver kan antageligvis defineres som konspirasjoner. Men ”Den store konspirasjonen”, som omfatter omtrent alle som ikke er faste lesere av Nyhetsspeilet eller andre alternativsider på nettet, har jeg ingen tro på.
For de av dere som synes de herskende konspirasjonsteoriene her på Nyhetsspeilet er litt for vidløftige, kan jeg anbefale boken ”Verdens nye herskere” av John Pilger. Boken er fra 2003, så den er ikke oppdatert på de siste års hendelser, men den forteller mange historier som fortsatt er aktuelle.
Boken belyser den moderne imperialismens natur, og den handler om makt, maktens hemmeligheter og illusjoner. Pilger avslører blant annet hvordan general Suhartos blodige maktoppvisning i Indonesia på 1960-tallet fant sted med støtte fra amerikanske styrker. Han skriver også om prisen det irakske folket betalte for vestens årelange handelsboikott.
Ja, det er en automatikk i det som foregår, men ting skjer likevel ikke av seg selv, noen trykker på noen knapper – for det er flere knapper det skal trykkes på. Den eneste som går automatisk er renten, da er det lurt å eie sentralbanken. Dessuten er det en viss automatikk at en koporasjon må ha vekst. Uansett om du tror på den store konspirasjonen eller ikke, at Illimunati ble sparket ut av Frimurerlosjoen da de ble avslørt, er det noen mennesker som ønsker total makt over menneskene, jorden og dyrene. Det har alltid eksistert herskere som har ønsket verdensherredømme, slik er det selvfølgelig i dag også. Forskjellen er at disse møtes jevnlig i vår tid, de vet de har at sammenfallende mål og skjønt at samarbeid lønner seg – da blir det selvfølgelig lettere å konsolidere makt/penger. Disse noen er kanskje 5000 personer, kanskje 10.000. Disse folkene er veldig rike familier (gjerne kongelige), bedriftsiere/-ledere, toppolitikkere/byråkrater, ledere av etterretning/militær og redaktører. Disse folkene møtes noen ganger hver i året, slik at oppdatering/synspunkter/koordinering/kontakter spres. Møtene kan være G8, G20, Devos, Bilderberg, Trilateral Commition, Council of Foreign Relations, Club of Rome, Club of Madrid, Skull & Bones, FN, Bohemian Grove, Klimatoppmøtene, (u)offisielle statsmøter osv osv. Det er heller ikke unaturlig at folk med felles interesser møtes. Det er litt sånn at “vil du være med så heng på”, Men det kreves selvfølgelig gjenytelser, man må gi noe for å få noe. Du har jo nå sett hva en fyr som ABB har kunnet gjøre, for å fremme et noe ullent poeng. Han henrettet folk på øya, som en bøddel. En bøddel er en som utfører drap, etter befaling fra en dommer. En bøddel kan sidestilles med en soldat, som utfører drap på vegne av regjeringer. Det er bare å tenke på hvor mange kriger det har vært de siste årene. Er det folket som kriger? Nei, det er soldater, som ved hvert tiende drap dreper en annen soldat, ergo 90 % sivile. De siste 100 årene er det anslått til å være drept minst 200 millioner mennesker i krig, mens ca 20.000 i terroraksjoner. Det er noen som pusher krig, også for å holde hjulene i gang. Til det trengs blant annet olje.
Det går sikkert an å finne nok indisier på at Illimunati finnes, men et hemmelig selskap er hemmelig fordi det er hemmelig. Tror du ikke at det finnes hemmelige forreninger, eller tror du at alle tenker likt som deg, har samme ambisjoner som deg, har samme klokskap som deg, har samme informasjon som deg, har samme moralske sperrer som deg, har samme lyster og behov som deg? Nei, vi alle er ulike, og vi er sammen med de vi har felles interesser med og er på “nett” med – også moralsk og ambisjon. Dr Steve Pieszenic, CIA psykiatrisker, påsto å ha intervjuet et rekker toppolitikere og konkluderte med at “de var velfungerende psykopater”.
Joda, det finnes nok en rekke hemmlige foreninger. En del av dem er hemmelige fordi de bedriver slyssky og kriminell virksomhet, andre er bruker hemmelighold for å gjøre seg interessante.
Både innen nøringsliv og politikk er det ofte helt plausible og legitime grunner for å holde en del møter hemmelig. Det at to maktmennesker innen næringslivet møtes kan fort skape uheldige spekulasjoner om fusjoner og oppkjøp, hvilket kan få store konsekvenser for aksjeverdien til de involverte selskapene.
Innen politikken og diplomatiet er det ofte helt avgjørende at møter og samtaler holdes hemmelig.
Disse hemmlige møtene behøver ikke å innebære onde hensikter eller konspirasjoner. Dessverre er problemet med mangelen på åpenhet er at det skaper grunnlag for spekulasjoner – riktige eller gale.
Har bare en liten kommentar: Tittelen på denne artikkelen er “NWO-kabalen og dens konspirasjoner: beste evidens.” Måtte nesten trekke litt på smilebåndet når jeg så dette – er “evidens” en gang et norsk ord? “Beste bevis,” eller “beste indisier” hadde nok vært bedre og fullstendig norske titler for artikkelen.
“Evidens” ligger akkurat mellom “bevis” og indisier” i betydning, og vil nok bli mer og mer vanlig i norsk språkbruk. “Bevis” er for mye knyttet til jus, og “indisier” er for tamt.
Tja da får vi nok være enige om å være uenige. For meg er oversettelsen av “evidence” – “bevis” – og evidence brukes jo juridisk i engelskspråklige land.
Et lite hint om at jeg har rett: http://translate.google.no/?hl=no&tab=wT#en|no|i%20think%20evidence%20has%20the%20same%20meaning%20as%20proof
Interessant RK, liker spesielt den oppklaringen av mytene :)