Om politisk ensrettet journalistikk. Fjernt fra vår åndelige basis. Om kjærligheten til de anale gleder. Eller kjærlighet til mennesker?
Filosof og forfatter Nina Karin Monsen blir idag kl. 20:00 tildelt årets Fritt Ord-pris, og det skaper rabalder i de lesbiske og homoseksuelle kretser, og i de ‘liberale’ redaksjoner (men ikke SÅ liberale at de tåler Monsen’s uttalelser). Vi gratulerer.
Nå er det jo ikke så ofte jeg kjøper aviser lenger, av den enkle årsak at jeg ikke gidder å betale mye penger for å lese om andres synsinger og meninger, og støtte en enkelt sides politiske agenda; det politiske korrekte. Verden er faktisk mye mer enn denne smale flik av politisk korrekthet. Jeg forventer å få objektiv rapportering, men får det aldri. Politiske bevisste mennesker, og kanskje mesteparten av dem lesbiske for alt jeg vet, har ofte skaffet seg en jobb som journalist, og blander kortene, og rollene. Så lett kan verden bedras. Vi ser det spesielt nå i denne debatten om Nina Karin Monsen som fikk Fritt Ord prisen, da kom trollene ut av sine grotter…..
La oss ta for oss Dagbladet for 23. April 2009, og dens redaksjon:
s. 66: Filosof og forfatter Nina Karin Monsen som nettopp har fått Fritt Ord prisen, helt velfortjent, går i rette med de politisk korrekte ‘journalister’og sier;
«Simonsens stilling som godt betalt journalist med fast spalte i årevis på Dagbladets rumpe må forøvrig være den beste megafon i landet. Godt betalt er den også«.
s. 69 mener Marte Michelet (mmi@dagbladet.no) om kontantstøtten at AP bør innse at «dess lenger den får leve, desto vanskeligere er det å få den vekk«. Høres dette ut som en journalist som rapporterer objektivt ? (he,he)…
Om jeg for eksempel skulle mene at kontantstøtten er ok og rettferdig, slik at det ikke foregår noen forfordeling av felleskassen til de som har mye i utgangspunktet (begge i jobb), hvordan skulle jeg kunne fått frem denne saken i Dagbladet så lenge deres offisielle holdning, som deres megafoner forfekter, er at min holdning er feil, den er gal, den er nærmest sykelig fordi jeg er ikke er enig med dem.
Samme s. 70 sier Trude Ringheim (tri@dagbladet.no) at fremmede religioners intoleranse mot homofile ikke bør aksepteres mer enn den hjemlige kristne intoleransen. Budskap; Homoakseptering viktigere enn religions-/tankefrihet. Men deres intoleranse for Monsen er grei, ser det ut til. Tatt med i betraktningen at det er de som er den sterke gruppen, som har Storting og regjering med seg på alle sine klagemål om ‘diskriminering’.
Som en Dagbladet debattant sier det i sin prising av ytringsfriheten:
«Dagbladet er ikke lenger samfunnets vaktbikkje, men et feministisk tidsskrift, ultrafeministen og mannshateren Marie Simonsen og den lesbiske Anne Åsheim, finner INGEN grunn til å belyse hva som skjer med et samfunn hvor kvinner kan få barn uten at en mann er tilstede i det hele tatt.«
Mannens G-punkt
Har blitt en del år av alder, men forstår ennå ikke hvordan dette begrepet homofili blir brukt jeg. Hva er det ? Er det samme kjærlighet som noen kan føle for en ektefelle, sin neste eller til menneskeheten generelt, eller er det mannens G-punkt som finnes i anus et sted og dens forlystelse som uheldig har blitt mikset med begrepet kjærlighet mellom menn? Penis i ryggmargens forlengelse passerer faktisk gjennom dette området i anus. Kan det settes slikt likhetstegn mellom kjærlighet og kåthet?
Jeg fordømmer ikke kåthet og lyst. Langt derifra. Jeg ønsker bare klarhet i begrepene. Hva som er hva. Er dette uttrykk for kjærlighet, eller for pur dyrisk lyst og kåthet ? Er det dette kjærlighetsbegrepet, som selv mange store kunstnere har problemer med å definere fordi det ofte ligger på et så høyt eterisk nivå, over det menneskelige og dyriske ? Er denne store kjærligheten nå funnet ? I anus ? Eller er det bare det laveste vesen i mennesket som gjerne vil gjøre seg like god og stor som det største, nesten uoppnåelige, i mennesket ?
Har noen fått undersøkt prostata, hvor legen med fingeren går inn og kjenner på den ? Er det noen som har blitt henfallen til slike undersøkelser ? Forsvaret underviser folk som skal i NATO-operasjoner og som mulig blir kidnappet i tjenesten, at de kan bli voldtatt foran eller bak i en slik situasjon, og at å bli voldtatt både foran og bak kan gi lystfølelser, og at en ikke skal føle seg skyldig for det. Det er en naturlig refleks. Det har med erogene soner å gjøre, – og mindre med kjærlighet å gjøre.
Har kjærlighets begrepet blitt utvannet til å innkludere slike forlystelser som fant sted i Sodoma og Gomora ? Vi vet hvordan det gikk med den ‘sivilisasjonen’. Vi skal ikke se bort ifra at homodebatten er noe som er skapt for å lage konflikter og forstyrrelser i samfunnet…., til endringer som ikke nødvendigvis er til det bedre.
Kan mange unge gutter forføres til å tro at de erogene soner i anus er kjærlighet, og overbevises om at de er homofil, selv om de i virkeligheten er heterofil så god som noen, bare at de (av påtrykk fra andre) blir litt forvirret i begrepsoppfattelsen, og til slutt ikke vet om denne forskjellen mellom kjærlighet og erogene soner ? Kan umodne usikre unge menn (gutter) bli overbevist om at disse erogene soner er lik kjærlighet, av noen mentorer som kan ha sine egne agendaer/planer med dem for å hevde slikt?
Får vi høre også denne side, disse bekymringer, i media ? Nei !
Bør vi ikke passe oss for å utvanne begrepene for mye ? Til slutt vil de ingen mening ha i tilfelle. Denne blandingen av begrepet kjærlighet (åndelig) med sex (fysisk), er like vanlig blant heterofile som hos homofile. Kvinner spesielt ser ut til å være glad i å sette lihetstegn mellom sex og kjærlighet. Tror ikke det er så lurt alltid. De er fra to forskjellige ‘verdener’. En er fra dyrenes verden, det andre fra åndsveseners verden.
Sublimering
Den kjente psykolog Erik Erikson skriver i boken «Barndommen og samfunnet» (1968) mye om denne sublimering. Kan ideelt sett seksualenergi omdannes og transformeres (sublimeres) til mer høyverdige aktiviteter ? Hvorfor var munkeordener ofte i sølibat ?
De seksuelle energier ble selvfølgelig ‘undertrykket’ hos både kvinner og menn gjennom århundredene i form av ‘mørkemenns’ agenda. Agendaen trengte faktisk ikke være noen annen enn nettopp som Eriksson sier; å sublimere lavere fysiske impulser til mer høyverdige åndelige formål, positive for samfunnet. Og kanskje kan det både for homofile og heterofile være mye rart og godt en kunne ha gjort, om denne energien kunne ha blitt til noe mer enn for mennesket å etterape kaniner. Sublimering av energi til noe mer edelt enn å parre seg som kaniner. Sublimering. Seksuell energi til åndelig energi. Sølibat. Kloster. Kundalini. Nok trykk til å vekke kundalini, oppvåkning. Sunt med sølibat. Det er å gå fra dyreriket, til de åndelige riker.
Med sublimering menes å transformere energi fra en form til en annen.
Caeser sa: «gi folket sirkus og brød, så holder de kjeft – og vi får holde på med vårt som vi vil«, sånn cirka. Er en grunn til at samfunnet oppfordrer til og tilrettelegger for seksuelle løssluppenhet idag. Idag sier ‘Keiseren’: Gi folket sirkus (foregår mest som lekeprogram for voksne på TV idag), brød og sex, så holder de på med sitt og ikke plager oss.
Fordi denne seksuelle løssluppenhet holder folk i åndelig mørke. Er det krefter som ønsker å holde mennesker i åndelig mørke ? Skulle jeg holdt dem i åndelig mørke ville jeg latt dem parre seg som kaniner. De vil da ikke få energioverskud nok til at Kundalini beveger seg, og dermed vil de ikke utvikle seg åndelig. Det er en grunn til at folk går i kloster gjennom århundredene, for å bli munker og nonner. Seksuell avholdenhet bevirker nemlig at en får vekket kundalini, som esoterisk ligger kveilet opp i bunnen av ryggmargen som en slange, og som deretter begynner sin vandring oppover organismen brenner seg gjennom de syv energisentra i menneskekroppen, til den endelig kommer til toppen og brenner hull i kronechakra og gjør en åpen for ånden. Åpner for kommunikasjonen til og fra de åndelige riker.
Først gjennom seksuell avholdenhet ser det ut til at en får bygget opp nok ‘trykk’ til at kundalini vekkes, og settes i bevegelse. Det som skjer er noe som i psykologien / psykatrien kalles sublimering; nemlig hvor ens lavere energier sublimeres til noen mer noble og edle energier. Det kan lignes med en reise fra dyrets rike (materie) til det bevisste menneskes rike (ånd).
Selve seksualiteten som en hverdags tidsfordrivelse er noe som i vår natur tilhører det dyriske univers av våre liv. Utenom det så er det også det som tar seg av forplantningen. Bortsett fra det så har det ikke så mye annen funksjon enn å tilfredstille behovet for forlystelse og rennet etter fysiske fornøyelser og gleder i hverdagen. Men spiser en for mye sjokolade så får en vondt i magen. Når afrodoksiumet og den fysiske stimulansen er oppbrukt og ikke virker lenger blir der bare en tomhetsfølelse igjen.
Energibombe
Det er således disse krefter som settes helt fri i dag, som ifølge Johannes Åpenbaring skal være endetiden for vår sivilisasjon som vi kjenner den, som tidligere sivilisasjoner har gått under av samme årsak. Ikke nødvendigvis fordi det er noe galt med seksuallivet til hverken homofile eller andre, men fordi dette har åndelig sett blitt normalen, mer enn unntakene, hvor begrepene har mistet sin betydning, og ofte snudd på hodet.
I vår tid har dette tøylesløse følelseslivet blitt ukontrollert sluppet løs. I dets gledesrus vil mennesket ikke kunne ense de himmelske og åndelige sfærer. De har nok med de jordiske og lavereliggende å fordype seg i (helt praktisk talt).
Undertegnede fikk tilfeldigvis overvære en homoparade i Hamburg for en del år siden. Dekadent og kvalmende er hvordan jeg opplevde den. Lurte på om jeg hadde kommet til en annen verden, enn hva jeg var vant med fra bondelandet i gamle Norge. Slik hengivenhet til fysisk ‘kjærlighet’ er et ekstremt tegn på fravær av den åndelige kjærlighet i verden, – og som alle vet så ligger dens senter i hjerteregionen et sted, mer enn i anus. En slik fysisk hengivelse til de materiske gleder, med dertil fravær av åndelighet, har ført til at mange tidligere sivilisasjoner har gått til grunne. Mennesket er dessverre alt for dumt til å lære av slike bagateller som historiske paraleller.
På TV2’s Tabloid den 27.04.09 var jo denne sjefsmegafonen til Dagbladet; Politisk redaktør Marie Simonsen (msi@dagbladet.no), så følelsesmessig engasjert i å fordømme Nina Karin Monsens meninger, at det kunne jo se ut som hun var personlig innvolvert og hadde særinteresser i spørsmålet. Hva skal vi egentlig med politikere når vi har slike politiske journalister, som mener noe om alt, og som ordner ut ?
Hva vi ser her er ingenting annet enn hva som tidligere har ledet til sivilisasjoners undergang; Som når journalisters integritet og pressens ufrihet ble etablert, da var det vi så at den mekanisme som leder til begynnelsen av sivilisasjoners fall. Korrupsjon kalles det. Uklare roller. Falske og skjulte agendaer. Feil bruk av ord. Ords betydning er mistet eller snudd på hodet. Kjærlighet ?
«Men da han ble stor i egne tanker, og hans sinn ble stolt og overmodig, ble han støtt ned fra sin kongetrone, og hans ære ble tatt fra ham. 21 Han ble jaget bort fra menneskene, og hans hjerte ble som et dyrehjerte.» Daniel 5:20
Er dette «MENE TEKEL PARSIN …., slik det fantes som fenomen både før Babylon og senere også Rommerriket ? – The Writing on the Wall – tegnet på dommen og en dårlig skjebne? Det kommer fra Daniels Bok (5.25) i Bibelen hvor overnaturlig forfatterkunst forutser skjebnen til det Babylonske Imperiet. Skriften på veggen folkens. Det stemte da. Stemmer det nå ?
Takk for at noen tar dette opp! Det er jo værre enn det var en gang å banne i kjærka, det å skulle snakke om at homofili kanskje ikke er bare greit i disse dager. Temaet har i mange år nå vært tabu blant alle «frittenkende», og det burde absolutt være mer rom for diskusjon rundt dette utenfor de kristne miljøer.
Har også observert «fenomenet» på nært hold, og det er ikke tvil om at det er noe mer enn bare tiltrekning mot annet kjønn inne i bildet. Alle som har hatt en «skrulle» (overdrevent feminin homofil mann) inn på livet burde begynne å tenke litt rundt dette. Dette minner mest om et desperat uttrykk fra et forvirret sinn, som så absolutt ikke har klart å slå seg til ro med sin legning, og har behov for å markere dette så abnormt. Også den enorme fokusen på det ytre (klær, utseende, design etc) i de homofile kretsene burde gi et hint om hvor egentlig fokus er.
Tror du vil finne at en «skrulle» er såpass utagerende fordi vedkommende kan ha vokst opp i et undertrykkende miljø, og at vedkommende «tar igjen» ved å oppføre seg såpass utagerende. Evt. er det bare en livsglad person med utydelige personlige grenser. De fleste homofile er normale mennesker som tilfeldigvis tenner på sex og samliv med en av samme kjønn. Du vil jo også finne utagerende heterofile i større monn enn utagerende homofile Jfr. de sjarmtrollene som står og roper etter en jente hvilken del av anatomien hennes de er mest opptatt av og hva de kan tenke seg å gjøre med henne. Kommer ikke med eksempler her, regner med at de fleste her har vært en tur på byen før.
Ide til kommentar i artikkelens ånd for Repvik:
«Kan ideelt sett seksualenergi omdannes og transformeres (sublimeres) til mer høyverdige aktiviteter ?» Jeg tror ikke det går an at seksualenergi kan omdannes fra lavere former, til mer høyverdige former, kunne Repvik ha sagt. Så kunne vi da i fred og broderlighet tatt for oss hva alle kloke menn og kvinner har sagt om dette før oss i historien, hva Freud eventuelt mente om saken, – og som siviliserte personer ha kommet litt nærmere den endelige løsning på om postulatet mitt i artikkelen er riktig eller ikke, – om jeg var helt på jordet.
Men slike intellektuelle og gode og utfordrende spørsmål kommer aldri… av en eller annen grunn.
J. johansen, er det usaklig å påpeke faktafeil i en artikkel? Et av mine innlegg ble slettet pga dette.
Maradi,
Jeg vil ikke si det er usaklig å påpeke faktafeil i en artikkel. Hadde faktafeilen med denne artikkel å gjøre ? Hvis ikke er dette spørsmålet lagt inn i feil artikkel, og kommentaren vil bli slettet ?
Homofili: Kåtskap eller kjærlighet?
Du stiller et så stort antall spørsmål i din artikkel at det ble nesten fristende å skrive en egen artikkel om dette temaet. Mitt utgangspunkt er kanskje veldig annerledes enn din. Min kommer fra en erkjennelse som deles med så å si alle som har drevet med aktiv forskningsarbeid rundt bevissthetens essens. I dette tilfelle snakker jeg om bruk av hypnose for å undersøke fenomenet med at det ubevisste sinnet husker tidligere liv. Forståelsen er gammel – i hvert fall tilbake til Jung som uttalte at det ubevisste ”tror” på tidligere liv. Alle de jeg kjenner til som arbeider med fenomenet har blitt konfrontert med ideen om at bevissthet/sjelen er i seg selv kjønnsløs. Videre er det en heller stor sak å ta inn over seg at sjelen/bevisstheten velger selv hvilket kjønn den skal ha, rent fysisk, sammen med kroppstype, foreldre og ikke minst seksuell legning. Dette strider veldig med allmennforståelse om at slike ikke er gjenstand for valg overhodet. Men så er det heller ikke enda allmennakseptert at bevissthet overlever døden og utvikler seg gjennom en lang serie med fysiske liv der vi inntar ulike roller, har ulike agendaer og lekser å lære.
Blant de som arbeider med regresjoner i hypnose er det en allmenn forståelse om at når en har over 65 prosent ubalanse i forhold til valg av kjønn at det kan fort oppstå kjønnsforvirring. I mange tilfeller er en homofil legning et spørsmål om bevisst valg da en stor bredde av unike livserfaringer kan høstes fra et seksuell avvikende atferd. Denne forståelsen knytter ikke noen form for ”feil”, ”synd” eller moralsk fordømmende trekk på denne legning.
Du spør om dette har noe med kjærlighet eller kåtskap å gjøre. Etter mine erfaringer må jeg si, ”Ja-takk-begge deler”. Dersom jeg låner forklaringen av hva ”kjærlighet” er fra Scott Peck Jr – forfatter av ”A Road Seldom Traveled” – ”Kjærlighet er evnen og viljen til å strekke seg ut til seg selv og/eller andre for å fremme langsiktig åndelig vekst.” I perspektiv av et nesten beviselig mønster om at vi liver liv som menn og kvinner om hverandre, så er det heller ikke utenkelig at det kan oppstå et kjærlighetsforhold som er basert på homofili – rett og slett fordi disse to sjelene har elsket hverandre i tidligere liv – kanskje da som heterofile. Det er på samme vis blant par som virkelig er glad i hverandre over et helt liv. Det viser seg ofte at disse har vært sammen i mange andre liv og i ulike nære relasjoner – som søsken, et par, bestefar/barnebarn osv. Det er en del av den underliggende strukturen på virkeligheten en må ta inn over seg når en våkner opp til disse ellers usynlige livsmønstre.
Seksualitet, som du kaller kåtskap er alltid et produkt av en form for magnetisk tiltrekning gjennom ulike nivåer av feminine og maskuline energier som oppstår like mye hos heterofile som homofile. Homofile par har nesten alltid en som er maskulin og en som er feminin. Jeg kan ikke snakke fra erfaring, men jeg forestiller meg at den homofile seksuelle tiltrekningen innehar den samme bredden av følelser som heterofil seksualitet har å tilby – alt fra rå kåtskap til emosjonell sammensmelting og ekte, intim nærhet.
Homofil seksualitet har alltid eksistert hos mennesker og hos dyr. Det er ikke et tegn til sosial forfall bare fordi det synes mer enn det ville i et samfunn som er mer bundet av tradisjonell lover og regler for sømmelig atferd. I samfunn der frihet til seksuell uttrykk er tillat, vil selvfølgelig mange flere homofile komme ut av skapet – akkurat som åndelig bevisste mennesker – skapånder som jeg sier det – kommer ut og gjør seg selv til kjenne fordi det er ikke straffbart å tenke annerledes.
Slik som jeg ser det er det samfunnets overfokusering på sensualitet, seksualitet og nytelse som betydningsfulle deler av den kortsiktig jakten på komfortsonen som meningen med livet heller kilden til stemningen du referer til fra Tyskland. Fordi homoseksualitet blir koblet til ”syndig” moralsk atferd trekkes de til en form for uniformering som du ser – også et uttrykk for bevisstløshet.
Du har også nevnt kundalini kraften i forbindelse med seksuell avholdenhet. Jeg hadde en fullstendig kundalini opplevelse første gang jeg mediterte – da jeg var 21 og absolutt ikke seksuell avholden – Min erfaring tilsier at den ene kraften ikke nødvendigvis er direkte knytttet opp til den andre selv om de kan virke nokså like. Da fenomenet er lite forstått selv blant de opplyste, velger jeg ikke komme med for mange påstander her.
Seksualitet, i alle dens ulike former fungerer som en emosjonell lim som binder mennesker til hverandre og skaper et samspill. I det samspillet lærer vi om oss selv og hverandre og det er mange lekser som sjelen må gjennom som spiller på våre ulike sosiale forhold. Slik jeg ser det er hele samfunnet tjent med å ta til seg en mer spirituell forståelse av årsakene til homofili slik at den kan bli mindre sett på som noe moralsk fordømmende bare fordi det er et avvik fra ”normen”. Det var en gang jeg også så på homofili med et skråblikk. Det måtte forsvinne da jeg oppdaget den dypere sannheten som er å finne for den som har et åpent sinn.
Uansett – det er fint at du tar opp temaet. Jeg regner med at du vil få mange kommentarer siden du stiller så mange spørsmål.
Selvfølgelig. hele artikkelen og kommentarene til artikkelen(HAARP) var gjennomsyret av kunnskapsløshet om emnet.
Bare en kommentar til maradi..
Maarit har skrevet bok om Haarp og er vel informert om emnet.
Er du? Dersom du mener at hun er kunnskapsløs, så foreslår jeg at du belærer oss med din kunnskap om Haarp, vi er lutter øre :-)
Fortelle oss hva du konkret vet om dette som gjør at du kan kalle andre som vet mye, for kunnskapsløse. Det er ikke bare å slenge ut slikt.
Opplys oss konkret om hva du mener er feil, og hva du mener er riktig.
Og plasser dette i den artikkelen det hører hjemme. jeg stiller spørsmålet her fordi du har lagt din kommentar om dette her.
Hva har dette med homofili å gjøre??
Hva har haarp med dette emnet å gjøre? :o
Er enig med deg Mike, i at vi ikke skal fordømme de homofile. Det er garantert mange som har ekte følelser for en (eller flere) av samme kjønn, og det er selvfølgelig galt å slå ned på noen som helst på basis av deres følelser, uansett hvor «unormale» de virker for andre.
Men tror det artikkelforfatter først og fremst fremhever, er hvordan man kan spørre seg hvor mange som egentlig «føler» mest for menn, og ikke har fokuset i seksualiteten. Seksualitet er da også den ultimate form for intimitet, men dette skal da komme som en følge av kjærlighet/nærhet, og ikke være årsaken til at man velger seg hvilket kjønn man foretrekker å elske.
Egentlig burde vel heller «homofil» og «heterofil» vært visket ut av ordforrådet og erstattet med et samlet «seksualitet», hvor betydningen ligger kun i den fysiske delen. Det er kun den gammeldagse troen på at «man er sånn eller sånn» som fører til at man føler seg forpliktet til å velge livspartner ut fra hvilket kjønn man er intim med, på et gitt tidspunkt i et forandrende liv. Vi skal absolutt dytte folk inn i båser og stemple dem, og i denne sammenhengen forhindre den naturlige leken med intimitet. På den andre siden burde ikke jakten på sex slik den fremstår i dag være der i det hele tatt, da det er mest et utrykk for den åndelige tomheten i dette samfunnet. Leken burde vi ha, men ikke med slikt overfokus og betydning vi legger i det i dag.
«Seksualitet, i alle dens ulike former fungerer som en emosjonell lim som binder mennesker til hverandre og skaper et samspill.»
Denne uttalelsen viser at selv du, til tross for din store visom og kunnskap – og som oss alle, har mer å lære. Det er kjærligheten som er det emosjonelle limet som binder mennesker til hverandre – energien. Seksualiteten er bare et av flere uttrykk for denne energien. Store emosjonelle lidelser kunne vært unngått daglig i dette land, hvis flere hadde forstått dette. I stedet jakter de med øynene for å tilfredstille sine sanser gjennom seksualiteten, og misforstår dette med kjærlighet når de føler lykke etter å ha «sikret» seksualiteten (fast partner). I stedet for å føle med hjertet, og dermed ikke trengt å tenke på , eller bruke så himla mye tid og ressurser på, noe som kommer som en naturlig følge av kjærligheten.
Slik jeg forstår det så er det ingens oppgave å fordømme noen. En hver har sin egen reinkarnasjon og lærdom å i vareta. . Å prøve å påvirke dette i noen som helst grad er ikke helt karmakosher i mitt univers :-) Men hvis noen spør så vil jeg nok anta at vi ikke har den sunneste seksualiteten for utviklingen av bevistheten. De fleste av oss, homo, hetero eller metero. Kun fysisk seksualitet går antagelig rett ut i «eteret» som føde for de som har lurt oss inn på dette planet. Både Gurdjieff og Reich har interesante ting å si om fysisk vs åndelig seksualitet.
«Sløsingen» av energi gjelder ikke bare sex men også uvillede føleser; frykt, angst, misunnelse osv. Men det er vel det vi kanskje har valgt å komme hit for å lære?
Les forøvrig denne for en interesant esoterisk drøfting av seksualitet:
The Bacchantes meet Apollo at Stonehenge and play the Third Man Theme
http://www.cassiopaea.org/cass/wave12b.htm
Til Rahl:
Jeg er enig med deg om at kjærlighet er limet som binder sosiale forhold sammen. Når jeg skreiver at sexualitet er limet som binder oss sammen, så mener jeg dette sett fra et lavere perspektiv. I sjelens/bevissthetens utviklingen er det nok seksualitet som kommer først til mølla for si det slik. Så – gjennom samspillet kan kjærlighet for sin sjanse som en mye høyere form for energi og uttrykk.
Det er vanskelig å beskrive virkeligheten når virkeligheten kan betraktes gjennom så mange ulike nivåer av dens skjulte og underliggende strukturer. Richard Hoagland skriver i sin bok om The Dark Side of NASA – «The lies are different at every level» – en kan også si det slik, «Sannhetene er ulike på hvert nivå».
Tenk om bare en eneste unggutt, som i pubertal kjønnsforvirring, og som sliter med å plassere seg i rette ‘fila’, i dagens bastante pro-homo atmosfære – motesak å være homo – reklameres for det i avisene, har lest min artikkel og kommet til at det de kaller kjærlighet er bare hva jeg kaller erogen sone, av hva han har kjent, så han velger å holde seg til og parre seg med kvinnen og oppnå den lykke i livet å få barn, på den naturlige måte som de er ment å komme til verden på….i den form som har vært den riktige siden tidenes morgen.
Tenk om det var mange som las min artikkel…. tenk om…..
Kan mange unge gutter forføres til å tro at de erogene soner i anus er kjærlighet, og overbevises om at de er homofil, selv om de i virkeligheten er heterofil så god som noen, bare at de (av påtrykk fra andre) blir litt forvirret i begrepsoppfattelsen, og til slutt ikke vet om denne forskjellen mellom kjærlighet og erogene soner ? Kan umodne usikre unge menn (gutter) bli overbevist om at disse erogene soner er lik kjærlighet, av noen mentorer som kan ha sine egne agendaer/planer med dem for å hevde slikt?
De ser litt kort vei frem de som tror dette handler om fordømmelse. Indoktrinering. Skylapper. Men det er vel ikke alltid så lett å sette seg inn i andres beveggrunner. Blir det ikke for stort et offer å ofre så enormt mange unge til å leve alene med sin forvirring, de får aldri hørt om andre siden av valget, av frykt for å støte noen voksne primadonnaer som en ikke kan si imot på noen som helst måte (?). Av frykt for at en skal bli utskjelt av Friele ?
Eneste alternativet de får tilbudt å velge fra er hvor fantastisk det er å være homo ! Er det fordømmelse å si at det er fantastisk å være heterofil også ? Kan det være ‘kjærlig korreksjon’ – istedenfor tilsynelatende fordømmelse ?
Jeg vet hvor og hos hvem MIN prioritet ligger, og jeg er ikke redd for Friele. Hun har hatt sin tid. Primadonnaene får rett og slett bare finne seg i at der finnes andre verdenssyn og verdisyn….. slik er det bare….
Denne nye ekteskapsloven bryter med naturallovene, som ligger i bunn av all juridisk tenkning, som at enkelte forhold i verden er bare gitt, skapt slik, og kan ikke stilles spørsmål ved, som er normgivende for samfunnet, som det nå gjøres ved at ekteskapet mellom mann og kvinne er en hellig institusjon ‘innstiftet i himmelen’, til det beste for barns fødsel og oppvekst. Det er nå politisk bestemt at vi forholder oss til noe helt annet enn den guddommelige naturalrett.
Måten barn skal komme til verden på i disse nye ‘ekteskap’, leger og kjemikere i hvite kjortler, beviser hvor langt fra det naturale (naturalretten) en har kommet.
Bare fremtiden vil vise hvor dette symptomet på ‘ubalanse’ vil lede oss.
Jeg lurer på hva de er så redd for, de som er redd for Nina Karin Monsens uttalelser ?
De som gjerne vil kriminalisere henne, tie henne, og kaller henne stygge navn for å mene hva hun gjør…
De som tror seg så mye bedre enn henne, mer åndelig utviklet enn henne…….
* Er de redd for å finne ut ut hva de tror på ikke er noe annet enn et tillært sosialt filter, uten forankring i realitetene?
* Er de redd for å finne ut hvor lett de tror på og velger hva andre har definert for dem som PK (politisk korrekt) og det korrekte å mene og tro?
* Er de redd for at deres sosiale illusoriske bobler skal slå sprekker, om de gir Monsen aldri så lite rett ?
* Er de redd for å bli avslørt på at de har så lett for å bli offer for ‘sosial engineering’ og propaganda ?
* Er de redd for å bli avslørt at de som ‘ frie tenkende mennesker’ alikevel har så lett for å bli ideologiske gissel?
* Er de redd for å bli avslørt på hvor lett de tror på skapte glansbilder – uten realistisk forankring ?
* Er de egentlig redd for å bli avslørt hvor dumme de er som bet på all propaganda ?
Bedre å kneble Monsen, isolere henne fra resten flokken (sosiale kollektivet), og kalle henne stygge navn enn å se djevelen i hvitøyet, i seg selv ?
Hører jeg den dumme mobben rope; «korsfest, korsfest, korsfest !» ?
Til Mike;
Min oppfatning er at seksuallivet er noe som hører den kroppslige fysiske verden til og således overhodet ikke noe tema i sjelens/bevissthetens perspektiv. Tror ikke det finnes noen sjel som er noen av delene, men alt. Men i verden i fysisk kropp så er vi Hun og Han.
Ikke noe galt med åndelig kjærlighet til alle og enhver. Om samesex-sex er symbol på ubalanse i verdens eteriske lag og fysiske struktur kan vi diskutere, men kanskje i en annen sammenheng.
Sex er fullstendig, fullt og helt, løsrevet fra den åndelige kjærlighet. De er to helt separate funksjoner, i hvert sitt univers.
Uansett er det ikke individets feil at det blir ødelagt av ‘sosial engineering’.
Har du hørt om ‘sosial engineering’?
Tilstandene er skapt slik. Ikke av Guder eller av djevler, men av mennesker. Alle slags skjeivheter og ubalanser er menneskeskapt. Bevisste mennesker som kjenner til social engineering kan omgjøre slik skapelse. VI kan skape annerledes. Kunstnerens prerogativ. De ubevisste skaper INGENTING. De følger bare bjellesauen. Slik har det alltid vært. DE ubevisstes aktiviteter bidrar tvertimot til ubalansens fortsatte vekst og fortsatte skapelse av elendighet for unge mennesker.
It doesnt have to be this way !
Du sier:
«Videre er det en heller stor sak å ta inn over seg at sjelen/bevisstheten velger selv hvilket kjønn den skal ha, rent fysisk, sammen med kroppstype, foreldre og ikke minst seksuell legning. Dette strider veldig med allmennforståelse om at slike ikke er gjenstand for valg overhodet.»
Det synes meg litt selvmotsigende at sjelen først velger seg hvilket kjønn den skal ha, og deretter seksuell legning. Det minner jo om utstrakt valgfrihet. Hvorfor kunne den ikke like gjerne valgt legning etter den kroppen som natulig lå til den kroppen da ? Har ikke Gud skapt et perfekt skapt univers, men som menneskene som medskapere (med sin åndelige Far og i hans bilde) skaper unaturlig ?
R.Rahl / Mike,
«det er selvfølgelig galt å slå ned på noen som helst på basis av deres følelser, uansett hvor “unormale” de virker for andre. «
Hvordan ser dere på dette i forbindelse med pedofile, nekrofile osv. Har dere innstilling mer i tråd med den politisk korrekte oppfatning, eller har dere samme storsinnede oppfatning om disse også? Skal samfunnet ha normsettende atferds koder, signaler vi sender ut om hva vi mener er det beste alternativ?
Vi er selvfølgelig alle helt klar over at jeg prøver å lokke dere inn i en hyklerisk felle her, å finne om dere bare er PK, i et forsøk på å påvise doble standarder.
:)
Jeg prøver å finne ut hvor grensen går for den åndelige kjærlighetsevnen og forståelsen….(hvor PK har satt den ?)
Mike sier:
«Men så er det heller ikke enda allmennakseptert at bevissthet overlever døden og utvikler seg gjennom en lang serie med fysiske liv der vi inntar ulike roller, har ulike agendaer og lekser å lære.
Hva er så leksen den pedofile skal lære ? Å elske uten fysisk sex ? Konsekvent logisk tenkning; Kan det være også det den homoseksuelle skal lære i dette livet ?
P.S.: Jeg vet ikke. Forfølger bare Mike’s teorier jeg……
Jeg synes sammenligningen mellom pedofile og homofile blir søkt, nesten krenkende. Mens en homofil som regel (ingen regel uten unntak) bestreber seg på å ha et forhold til en likesinnet moden person, vil den pedofile begå overgrep mot uskyldige små mennesker som ikke har forutsetning til å vite hva det er snakk om. Så ja, det etisk riktige (i mine øyne) er å behandle de pedofile, mens man lar de homofile være i fred.
til J.Johansen – du skriver»Min oppfatning er at seksuallivet er noe som hører den kroppslige fysiske verden til og således overhodet ikke noe tema i sjelens/bevissthetens perspektiv»
På et plan er jeg helt enig med deg – samtidig blir jeg oppmerksom på det som skjer når vi deler opp det som hører til en helhet – det blir fragmentering og det er netttopp derfor vi har de problemene vi har i verden – vi ser ikke hvordan all ting henger sammen.
Sexualitet og all annen aktivitet henger sammen med bevissthetens utvikling på den måten at vi lever våre fysiske liv fordi vi kan bare ha de erfarinene vi trenger i den fysiske verden. Sexualitet er faktisk et viktig valg i tiden mellom liv, som valg av foreldre, kroppstype og kjønn. Dette kommer klart til uttrykk hos alle som har forsket noe særlig i regresjonsteknikker – Det fysiske er knyttet til det åndelige og det åndelig er knyttet til det fysiske.
Har ikke muliigheter å diskutere noe lengere på dette temaet akkuurat nå. Jeg vil gjerne høre på et passende tidspunkt hva det er som får deg til å tro at disse ikke er sammensatte. –
Hilsen fra Mike
«Hvordan ser dere på dette i forbindelse med pedofile, nekrofile osv.»
Vel begge disse er legninger er vel i mye større grad enn homofili rene seksuelle legninger, og har vel lite av samme type følelser som et homofilt par kan ha. Tror vel de pedofile føler en slags nærhet til barna mentalt, men at det er mer som en farsfølelse, uten at jeg har lest eller forsket mye om dette. Men det er ikke kjærlighet mellom to sjeler, som jeg tror det kan finnes blant de homofile par. Her handler det vel mer om rene seksuelle vrangforestillinger.
Ja, tror dette handler om utfordringer for de som lider under disse vrangforestillinger/seksuelle fantasiene. Men det betyr heller ikke at disse personene skal dømmes for sine følelser, uansett hvor forferdelige de kan virke for andre – med mindre de begår handlinger som går ut over andre på basis av disse følelsene. Det er her jeg tror den store prøvelsen for disse er. Å klare å endre sin karakter, eller eventuelt å klare å ignorere den, hvis det du føler sterkt for vil gå ut over noen ved utøvelse. Alle har vel hatt sorte tanker om noe, hvor det har vært en prøvelse å jobbe seg gjennom de mørke tankene uten å begå de handlingene egoet prøver å overbevise deg om å gjøre. Det blir jo samme prinsipp her, selv om vi automatisk vender oss bort i avsky fra bare ideèn om at de skal tenke slik.
Om vi velger dette selv eller ikke, mellom liv eller ei, er det ikke tvil om at dette er en mektig test av viljestyrke for de som føler disse seksuelle driftene. Disse er nok, som du påpeker, ideer skapt av mennesket, da de så absolutt ikke er naturlige, noe som jo er enkelt og logisk å se i det at vi er konstruert for å ha sex med det annet kjønn. Tror heller ikke dette ville vært noe av hvis alle hadde levd harmoniske bevisste liv. Men noe er det vel vi skal lære av dette da? Både de som føler disse driftene, og kanskje også vi i vår fordømmelse av dem?
«Denne nye ekteskapsloven bryter med naturallovene, som ligger i bunn av all juridisk tenkning, som at enkelte forhold i verden er bare gitt, skapt slik, og kan ikke stilles spørsmål ved […]»
Hvis vi stiller oss kritiske til giftemålslovgivningen, er det per definisjon ikke en naturallov – da har det jo blitt stilt et spørsmål!
Jeg er ganske lei av at Nina Karin Monsen ikke får si det hun vil i avisene uten å bli kalt stygge ting, til tross for at jeg står fast imot det hun mener om homofile. Skal vi først ha en demokratisk prosess her i landet, må den kunne operere uhindret av opinionsdannere som har sin egen agenda! Når det er sagt, har jeg ett spørsmål til deg, herr Johansen –
Hvorfor angår dette deg?
Om homofili stammer fra forvirring, spiller det noen rolle? Så lenge de er lykkelige, er det jo det som teller, er det ikke? Hva du synes om deres aktiviteter er fullstendig irrelevant for deres sak – det angår ikke deg! Et av de største problemene i vestlige samfunn i dag er at det er så utrolig mange som synes at deres moralske synspunkt er overlegent alle andres, og at alle andre derfor bør følge deres egen oppførselskodeks. Personlig synes jeg at kristendommen og det den har ført til er den mest ufattelig forferdelige religionen som noensinne har kastet sitt nett over mennesker – google «Torquemada» og se hva du synes – men jeg holder kjeft om det, fordi jeg mener fast at hvis kristne har lyst til å tro på en gud, skal de værsågod å få lov til det. Har homofili påvirket deg på en negativ måte, bortsett fra at du ikke synes noe om det? Blir du ofte antastet av homofile menn på byen? Hvis ikke har ikke egentlig hva du synes noe som helst relevans for «debatten», som egentlig ikke bør være en debatt i det hele tatt.
Til J.A.:
Du mener altså vi ikke skal diskutere dette, fordi de homofile er lykkelige. Men er de nå alle egentlig det? I et samfunn hvor fordømmelsen av homofile er på et lavpunkt, med mange foreldre som nesten håper på homofile barn; Hva er det egentlig som gjør at mange av dem likevel føler en slik trang til å «kle» på seg legningen sin, som om de må bevise noe ovenfor verden? Selv de mest feminine kvinner svinger ikke så mye på hoftene som mange av dem, eller hva med dette merkelige toneleiet man ofte kan gjenkjenne dem på? Ta en tur på et skikkelig homseparty en gang, og ta en titt på hvor voldsomt mange av dem må «være» sin legning. Hvor mange heterofile er det som finner identiteten sin i sin legning i en slik grad?
Og jeg har i hvert fall ikke noen angst for homofile. Har hatt mange tett innpå meg. Til og med vitende delt dobbeltseng med en over flere netter. Så jeg tror ikke det er grunnen til at jeg så absolutt synes dette tema er verdt en debatt. Noe jeg er 100% enig med Johansen i er bortimot umulig i mainstream-media, der å ymte frempå om dette blir nedsablet som diskriminering av homofile med en gang.
R Rahl: Du setter fingeren på noe her. Det er et sosialt aspekt også ved dette, uten tvil blir vi alle påvirket av miljøet vårt og det er viktig med sosial tilhørighet uansett hvor. Dette at de noen ganger er mer opptatt av det ytre, klær osv, kan skyldes at de rett og slett er mer feminine. Det er helt korrekt at mange av dem er mye mer feminine enn kvinner, både når det gjelder bevegelser, måter å snakke på osv, det er overdrevent hos noen. Men samtidig om de føler det slik og er slik skal vi akseptere dem for det de er. Alle er like verdifulle som mennesker :-)
Har lurt på denne veldige femininiteten hos noen, tror at disse har vært kvinner i veldig mange liv, ja i så mange liv at de har utviklet det feminine i seg veldig veldig sterkt. Så kommer tiden hvor dette må balanseres, for vi består alle av feminine og maskuline kvaliteter og energier. Dette skal være i balanse. Om noen da bare utvikler det kvinnelige, eller mest det, blir de født som en mann for å utvikle mer av det maskuline, for å balansere alt det feminine. Selv om en sjel kan være feminin i grunnpolaritet må denne også utvikle og balansere det maskuline i noen grad. Og da har man liv som menn.. det kan selvsagt da bli et problem om man ikke identifiserer seg med den mannlige kroppen men istedet føler seg som kvinne og forelsker seg i menn. Det kan ikke være lett. Men i dag er det stort sett akspetert og de har sine egne miljøer og omgangsform, det er forståelig. Men det er riktig at noen av dem er så utrpreget feminine i sin fremferd at de går kvinner en høy gang, ja. Dette med talemåten som går igjen hos enkelte er underlig. Kan være en del sosialt betont, men også at de føler seg veldig feminine.
Tror at de fleste aksepterer at de er det kjønn som kroppen deres er, om noen føler at de har en kropp som har et annet kjønn enn de føler seg som, så kan det ikke være lett. Jeg føler veldig med dem i dette og aksepterer og forstår at noen har det slik. Forstår godt også om noen av disse ønsker å operere seg for å få en kropp som er i tråd med hvordan de føler seg, men jeg tror ikke dette er riktig, fordi de har fått den kroppen de har for å utvikle og være det kjønnet i dette livet for om mulig balansere noe av overvekten på femininitet eller maskulinitet fra tidligere liv.
Det er vanskelig å forsvare synspunktet sitt når utgangspunktet er en par tusen år gammel tekst hvor det står at homofili skal straffes med steining, og likevel prøve å framstå som ikke-diskriminerende.
Når Johansen i artikkelen sin påstår at homofil kjærlighet kun er «dyrisk lyst» forvekslet med kjærlighet, avfeier han homofil kjærlighet som noe falskt og uekte, som ikke er i pakt med naturens intensjoner, eller Gud. Mon tro hva Guds intensjon var da han skapte stokkanden på en slik måte at den bare formerer seg gjennom gjengvoldtekt, og med en andel homofile individer på hele 19 prosent? Det er lett å trekke fram offerkortet og si at det er umulig å ta problemstillingen opp i massemedia – men si nå for eksempel, at jeg går ut i media og sier at kanskje svartingene faktisk ER underlegne den ariske rase allikevel? Hei og hå, for et oppstyr det ville blitt! Og jeg hadde blitt kalt rasistisk – for det var akkurat det jeg hadde vært. (om det ikke var åpenlyst, er dette altså ikke mitt faktiske synspunkt.) Før offerargumentet brukes er det lurt å forsikre seg om at man faktisk ikke er skyldig!
«Ta en tur på et skikkelig homseparty en gang, og ta en titt på hvor voldsomt mange av dem må “være” sin legning. Hvor mange heterofile er det som finner identiteten sin i sin legning i en slik grad?»
For mange homofile er det å komme ut av skapet en definerende og befriende opplevelse. De kommer inn i et nytt miljø, og tilpasser seg normer og standarder miljøet holder – normer og standarder som har opprinnelse i da homofili var uglesett og det krevde et utrolig mot å komme ut av skapet, og som i dag konnoteres med homofile generelt. Det finnes ikke noe slikt miljø for heterofile, fordi heterofili aldri har blitt sett ned på på samme måte som homofili.
I dagens samfunn er homofili noe mer enn en legning, det har blitt en livsstil, fordi homofile naturlig søker sammen mot likesinnede, og det er et forholdsvis lite miljø. Jeg tror det blir lettere å se på homofili som noe naturlig hvis man skiller mellom homofili som legning og homofile som demografi – for det er ikke alle homofile som oppfører seg på den måten, og metroseksualitet er ikke akkurat ukjent for heteroseksuelle menn heller.
Jeg mener ikke bare at vi ikke skal diskutere det, jeg mener at det ikke er noe å diskutere. Noen gutter liker jenter, andre gutter liker gutter. Hvorfor kan vi ikke bare la hverandre være i fred?
Forfatter; Jeg skjønner ærlig talt ikke formålet med denne artikkelen, ei heller hvor du vil hen…
Mener du at homofili er galt? Strider det mot naturens orden, kanskje?
Er du homofob?
Kanskje du kan utdype?
Ellers føler jeg du skyter deg ganske kraftig i foten med uttalelsen om Marie Simonsen;
«Hva skal vi egentlig med politikere når vi har slike politiske journalister, som mener noe om alt, og som ordner ut ?»
Gjør ikke du nettopp dette da? Skal det gjelde andre regler for skribenter i Dagbladet enn i Nyhetsspeilet?
Jeg har vel aldri lest et medium hvor skribentene mener så sterkt og så hardt som i Nyhetsspeilet.
Ja, jeg vil gå så langt som å si at jeg aldri tidligere har lest artikler i noe medium som er så farget av skribentenes egne meninger som i Nyhetsspeilet…
Forsåvidt ikke noe galt i det, men blir det ikke litt som å kaste stein i glasshus når du kritiserer Marie Simonsen for å gjøre nettopp dette?
Jeg synes i hvertfall det…