Du leser nå
Vår kulturs anti-intellektualisme

17 minutter lesetid



Vår kulturs anti-intellektualisme

Politikk på symptomnivå, småtragedier, intervju med en ”kulturpersonlighet”; sportsinnslag som tar 50 % av sendetiden, og så et koseinnslag som skal gi oss dagens dose med salighet.

Sist revidert: 14. oktober 2013.

Anti-intellektualisme er én av vår kulturs makrotrender. Det siktes ikke her til populær­kulturen, men den statlig-offentlige formidlingen av nyheter, vitenskap og kultur. De statlig-offentlige institusjoner har lenge aktivt fremmet en kultur preget av ubetyde­lighet og intetsigenhet, trivia og under­holdning. Presentasjonen av betydningsfulle emner er på et så lavt nivå at det snarere har en fordummende virkning.

Introduksjon

Mens George Orwell i sin fremtidsroman 1984 (1948) beskrev et totalitært overvåkings­samfunn, beskrev Aldous Huxley i sin fremtidsroman Vidunderlige nye verden (1932) en kultur i dypt forfall der underholdning, moro og pseudo-lykke råder. Depresjon ble maskert med alle typer lykkepiller. Har vi havnet i et integrert mareritt av begge de to fremtids­romanene?

Neil Postman (1931-2003) kom i 1985 ut med boken Vi morer oss til døde, som er et kraftig oppgjør med kulturens intellektuelle forfall.

Per-Aslak Ertresvåg omtaler i sin bok SOV, mitt lille Norge (2008) den norske journali­stikkens bunnløse fall, og hevder at dette kvalitative fallet begynte på 1970-tallet [se min bokanmeldelse (Nyhetsspeilet, februar 2009)]. Dette er et fall fra samfunnsansvar med fokus på vesentligheter til en orgie i konsumerisme, trivialiteter, irrelevans, sludder og sladder. Journalistene har blitt dumme og naive tjenere for Establishment-direk­tiver som de ikke en gang stiller spørsmål ved.

Ingebrigt Steen Jensen, reklamemann fra Bærum, hadde en kronikk i Aftenposten den 6. mars 2010 der han tok opp de seneste storm-i-vannglass mediasakene, Da Norge klikket. Mange eldre vil hevde at det «klikket» fullstendig for Norge for 30-40 år siden, og at Norge siden den gang aldri har kommet seg ut av trivia-psykosen.

Folket og kulturen faller stadig dypere ned i et meningsløst vakuum mellom to ytterligheter av verdensbilder. På den ene siden ruver det konvensjonelle verdensbildet som de Establishment-styrte media fremmer 24 timer i døgnet, 365 dager i året:

  • ingen globale konspirasjoner har forekommet, og vi kjenner heller ikke til noen nå,
  • med unntak av menneskeskapt ”Global Warming” er ikke Jorden nå utsatt for noen ualminnelige interne eller eksterne påkjenninger, til tross for ekstremværet og de ekstremt mange naturkatastrofer verden over som nå rapporteres i media,
  • vitenskapen fortsetter å fremme det materialistisk-naturalistiske grunnsyn, og refererer bare til fakta og fenomener som er innenfor dette grunnsyn,
  • observasjoner av og erfaringer med utenomjordiske og deres romskip, artefakter og monumenter er fortsatt et tabu-emne i de Establishment-styrte media,
  • trivia, sport, underholdning, kos, nostalgi, intetsigende hverdags­dokumentarer, reality-serier og non-news serveres i alle kanaler døgnet rundt.

 

På den andre siden har vi de alternative media og alternative forskere, mange med grundig akademisk utdannelse, som blir stadig mer profesjonelle i å dokumentere det stikk motsatte verdensbildet:

  • Forekomsten av globale konspirasjoner gjennom hele 1900-tallet når det gjelder politikk, vitenskap, økonomi og kultur. De fleste av disse riktig store konspirasjonene har sitt opphav i USA, og innen USA synes mange av dem å ha sin opprinnelse i Rockefeller Foundation.
  • De store transnasjonale organer som FN, EU, NATO og Verdens helseorganisasjon er redskaper for disse konspirasjoner. Politikernes og medias antikonspirative syn på disse transnasjonale organer har mange alvorlige samfunnskonsekvenser.
  • Hundrevis av bøker om Østens visdom og mystiske tradisjoner, samt parapsykologisk forskning gjennom 130 år, har forlengst bekreftet bevissthetsparadigmet: At bevisstheten utgjør tilværelsens primære dimensjon.
  • Hundrevis av bøker, artikler og personlige erfaringer har forlengst dokumentert tilstedeværelsen av utenomjordiske vesener, fartøyer og artefakter på Jorden, Månen og Mars.
  • Mange har en vag følelse av at alle naturkatastrofene og de geofaglige merkverdigheter som nå rammer Jorden i tiltagende grad – jordskjelv, vulkanutbrudd, synkehull, lysspiraler på himmelen, ekstremtemperaturer, ekstremvær, ekstrem­flommer osv. – har en felles årsak som myndighetene og NASA fortier.

 

Store deler av folket og kulturen faller som nevnt ned i det kaotiske vakuumet mellom disse to ytterpoler av verdensbilder. I denne artikkelen vil jeg plaske litt i sjøen av anti-intellektuelle symptomer, fremfor å diskutere årsaks­nivået eller hvem som står bak. Men for at det ikke skal være noen som helst tvil: Min oppfatning er at fordummingen av kulturen er en styrt og intensjonell prosess.

 

I dagens flate verdensbilde…

I dagens flate verdensbilde finnes ingen store konspirasjoner, bare elleville konspirasjons­teorier. I dagens flate verdensbilde har de intellektuelle på mystisk vis forsvunnet. Har de dødd ut? Var det ikke lenger liv for dem? Eller har de på subtilt vis blitt omklassifisert til ”elleville konspirasjonsteoretikere”?

Det materialistisk-naturalistiske grunnsyn har gitt oss et flatt og uinspirererende verdensbilde; en verden uten mening og dybde. Forskning som er basert på det materialistisk-naturalistiske grunnsyn bør bli kalt ved sitt rette navn, scientisme (Wiki: Scientism). Scientisme er ideologisk-basert forskning, og er derfor ikke objektiv vitenskap. Når folk så blir deprimerte av det flate verdensbildet, og mister kontakten med de dypere dimensjoner pga. den intet­sigende trivia-kulturen, står den rådende biologiske psykiatrien klar med sin psyko­farmakoterapi. Lykkepiller i stadig nye farger og varianter, men alltid med det samme depri­merende sluttresultatet. Lykkepiller resulterer i at pasientens kontakt med sin essens og sine dypere følelser blir enda svakere og sjeldnere.

Richard Dawkins: populærformidler av scientisme

Vil ikke våre politikere lenger tenke selvstendig?

Det virker som om ledelsen i Arbeiderpartiet og Høyre så langt som mulig unngår å avvike fra konklusjonene til overordnete, transnasjonale organer. Normen er å bare henvise til beslut­ninger og ”innsikter” fattet i FN, WHO, NATO, EØS/EU og USA, og så si at Norge er i en allianse med disse. Denne antikonspirative holdningen til USA og de nevnte transnasjonale organer er farlig for integriteten til Norge som nasjon. I hele åtte år tillot den norske regjering og storting å la Bush/Cheney-regjeringen få definere verdensbildet: Hva som var virkelighet og hva som ikke var virkelighet. Våre ledende politikere greide å ignorere og unnskylde deres kriminelle virksomhet. Bush/Cheney-regjeringen valset som elefanter omkring i glass­magasinet og knuste alt de kom over av demokratiske og humanitære verdier og prinsipper. Verre og mer alvorlig kan det faktisk ikke bli.

Bush/Cheney-regjeringen var bare et hårstrå unna å realisere transformasjonen av USA til en totalitær politistat, og via EU bevege hele Europa i samme retning. Hvorfor Bush/Cheney-regjeringen ikke lyktes i sitt forsett, til tross for mange planlagte falsk flagg-operasjoner, er et spennende emne som faller utenfor rammene av denne artikkelen. Poenget er at i disse åtte årene lå den norske regjeringen og stortinget på ryggen med sprikende bein, og godtok et hvert direktiv og diktat som kom fra USA i deres farseaktige ”krig mot terrorisme”. Er vi allerede på vei til å glemme dette?

I Italia har det politiske og kulturelle forfallet kommet så langt at det hele minner mest om en surrealistisk film av Federico Fellini. Tidligere statsminister, mediamagnat og milliardær Silvio Berlusconi gis noe av skylden for dette. Men hvorfor har dagens politikere blitt så visjonsløse? Når hørte vi sist en politiker anbefale, eller analysere, en fagbok? Leser de fagbøker?

Silvio Berlusconi

Politikk på symptomnivå

De Establishment-styrte media får mye kritikk for deres sterke fokus på negative nyheter. Men denne kritikken er overfladisk. Nyhetsmedia burde heller kritiseres for deres ensidige fokus på elendighetenes symptomer. De burde i stedet gi oss innsikt i elendighetenes dypeste årsaker. I politikkens og økonomiens verden er det øverste nivået representert av oligarkene. Likevel er ordet oligarki et fremmedord for folk flest (Wiki: Oligarchy). Hvorfor det? I dagens flate verdensbilde er oligarker noe eksotisk man bare finner i den ikke-vestlige verden, som i Russland inntil Putin tok over, og i afrikanske og asiatiske stater med stor korrupsjon. Å hevde at oligarker også finnes i Vesten, for ikke å snakke om i USA, blir i dagens forvridde verdensbilde betraktet som en konspirasjonsteori. De Establishment-styrte media fortsetter derfor å fortelle oss om statsministre og presidenter som kommer sammen for å prate, og bakom dette nivået kommer disse media sjeldent i sine analyser. Min artikkel Oligarkhistorie I: Introduksjon (2013) er et forsøk på å komme bakom dette nivået.

 

En orgie i non-news og feel good-effekter

I Dagsrevyen ser man en økning av innslag som trygt kan kalles non-news. Dette er innslag som ikke har noen som helst betydning på globalt, regionalt eller nasjonalt nivå, og som vi derfor kunne ha blitt spart for, gitt at Dagsrevyen bare har en halvtime på seg til å dekke dagens verdensbegiveheter. Det er da naturlig å spørre: Er det så få daglige hendelser av betydning i vår verden, at det er nødvendig å fylle tiden opp med non-news?

 

Koseinnslagene har erobret Dagsrevyen; det kommer vanligvis ett av dem hver dag. Kongen og dronningen som besøker en småby eller som reiser i utlandet; kulturfestivaler; et dådyr som har forvillet seg inn i en have og blir tatt hånd om av barna. En gutt som kom bort fra familien da de gikk på skitur, og som ble funnet i live noen timer senere. Fra et nyhets­perspektiv må slike innslag betegnes som skvip og fyllstoff.

 

Vi druknes i feel good-effekter. Bilder av eller sitater fra Dalai Lama, Mahatma Gandhi, Desmond Tutu og Nelson Mandela. Louis Armstrong som synger What a wonderful world. Bilde av kong Olav på ski eller på trikken. Krampeaktig feiring av tradisjoner og høytidsdager som forlengst burde ha vært avviklet. Mye nostalgisk selvpuling fra NRK i form av repriser av ”kose­programmer”. Titten Tei med Sonja som gjest.

Dalai Lama: Makes you feel good?

En orgie i sportsdekning

Sportssendingene og sportnyhetsinnslagene erobrer stadig flere timer og minutter av primær sendetid. Anti-intellektuelle sportsjournalister som ikke duger til noe annet enn å lese opp sportsresultater inntar stadig flere toppstillinger i NRK, og får stadig større innpass i Dags­revyen. Det blir stadig flere idrettsgrener, og stadig flere internasjonale turneringer. Slik sett skulle man tro at de som titter på TV de fem timene fra 19:00 til 24:00 blir servert en endeløs serie av atletiske prestasjoner og høyde­punkter i verdensklasse innen de forskjellige idretts­grener.

Men slik er det ikke. Den utvidete sendetiden brukes til fyllstoff som har minimal interesse for folk flest. Om fotballklubbers økonomiske situasjon; om hvilken klubb som har solgt hvilken spiller til hvilken sum; koseintervjuer med de forskjellige idrettsutøvere; om krangling idrettsutøverne imellom; høytidelige analyser om kamper som skal spilles; tomprat om fremtidige turneringer. Det blir som med Eurovision Song Contest Oslo 2010, eller som med det svenske kongelige bryllupet i Stockholm 2010. Når finalen eller hovedbegivenheten endelig skal utspilles, har folk blitt overmettet av medias endeløse forspill, reklamesnutter og oppvarming gjennom flere måneder.

 

Den norske diskusjonsdøden

I 2008 dukket ning-diskusjonsforumene opp i Norge. Først ute var newage-magasinet Ildsjelen med eget ning-diskusjonsforum, som ble dannet i februar 2008. I mai 2008 kom newage-magasinet Visjon med sitt ning-diskusjonsforum. I oktober 2008 ble det lukkete ning-samfunnet Bakkemann­skapet for Fremtiden (BM) opprettet som en reaksjon på visse problemer som diskusjonsforumene til Ildsjelen og AltNett hadde. Problemene var relatert til: 1) Høyt støynivå innen visse emner som drepte den faglige dialogen, 2) Mangelen på emne­messig struktur, og 3) Mangelen på kompetanse­forankring.

 

Ildsjelens diskusjonsforum greide faglig sett aldri å heve seg over ABC-nivået. Visjons diskusjonsforum viste et lovende potensial det første halvåret, selv om det jeg vil betegne som newage-psykose hadde en sterk posisjon der. Utover i 2009 falt nivået på begge forumene; de endte opp som rene junior-forumer (faglig sett). I oktober 2009 ble ning-forumet Esoterisk Nettverk dannet, styrt av en liten gruppe esoterikere. Dette forumet viste fort et høyt potensial, og var godt organisert. Men også dette forumet stagnerte fullstendig. Den 6. mai 2010 skrev jeg bloggen Har EsoNett blitt et kraftløst pingleforum? På det lukkete Bakke­mannskapet opphørte på samme tid all aktivitet. I august 2012 ble Bakkemannskapet nedlagt etter et mislykket forsøk på å revitalisere det. Den 16. mars og 1. mai 2013 ble diskusjonsforaene til Ildsjelen og Visjon nedlagt pga. manglende aktivitet.

 

Andre diskusjonsfora sliter også med svært lav aktivitet, der den lille gjenværende aktiviteten sklir ut i tull. Et eksempel på dette er Skepsisforumet, som har blitt et juniorforum der man prater om saker som har intet med forumets formål og kjerneemner å gjøre. Den gamle Skepsis­bloggen er nedlagt, og Skepsis har nå slått sammen hovedsidene og bloggen til en felles nettløsning. Diskusjonsforumet til Fritanke.no, et organ for Human-Etisk Forbund som har over 79.000 medlemmer, er så dødt som det kan bli.

 

Dagsavisens diskusjonsforum Nye meninger har lite aktivitet. Mange kjendiser bruker forumet til å markedsføre sine meninger, men de deltar ikke selv i evt. debatt som oppstår. Diskusjons­forumet Verdidebatt.no, som den kristne dagsavisen Vårt land står bak, er et av de få unntakene med svært høy (og økende!) aktivitet. Her er imidlertid 90 % av trådene preget av det kristne verdensbilde, og er slik sett totalt uinteressant for dem som ikke deler eller prøver å bekjempe dette. Mange ateister og human-etikere er aktive der. Forumets mode­ratorer roses for å være flinke og aktive.

 

Facebook har mange generelle og tematiske disku­sjonssider (som f.eks. Brodins snakkeboble og Human-Etisk Forbunds Ingen Liker Å Bli Lurt), men Facebook er særdeles dårlig egnet for fagdiskusjoner. Det som skrives den ene dagen er ute av syne neste dag, og kvaliteten på det som skrives er generelt så lav at ingen bryr seg om hva som ble skrevet i går. Dermed får de enkelte trådene på disse facebook-diskusjonssidene skjebnen til døgnfluer. Diskusjonene på Facebook kan best sammenlignes med den sosiale aktiviteten på en pub.

 

Jeg har ennå ikke sett noen god forklaring på hvorfor den åndelig-intellektuelle produksjonen og diskusjonen nå er på et minimumsnivå i Norge.

 

Staten svikter som den evolusjonære drivkraft

Når Staten fraskriver seg ansvaret for å representere nasjonens evolusjonære drivkraft, enten det gjelder økonomien eller kulturen, da blir økonomien og kulturen fullstendig overlatt til markeds­kreftene. Markedskreftene har aldri fremmet kulturell eller økonomisk fremgang til flertallets beste, kun til elitens beste. Når markedskreftene får råde, blir begreper som evolusjon og kvalitet fort fremmedord innen mange områder.

 

Når det gjelder NRK, er situasjonen den at vi betaler lisenspenger og likevel mottar vi et programtilbud som i hovedsak må karakteriseres som intetsigende i innhold og billig i produk­sjon. De internasjonale sportssendingene som kjøpes inn er riktignok svært dyre. Kort sagt: Skvip. Dokumentarprogrammene på NRK2 er sjeldent kontroversielle; de støtter i hovedsak det konvensjonelle verdensbildet. Unntak forekommer.

 

Jerry Seinfeld: Prototypen på det moderne menneske?

NRK synes å spesialisert seg i programmer om intetsigende hverdagsrealisme. Hverdags­mennesker og hverdagsliv. Det underliggende budskap er vel at vi som mennesker ikke bør forvente eller kreve noe mer. I Storbritannia er det like ille, der ”sosialrealistisk” under­holdning dominerer, ala TV-serien Med hjartet på rette staden (originaltittel: Heartbeat). Gidder NRK-direktørene selv å se på disse hverdagsprogrammene?

Hvis man lytter til nye norske viser og låter, er det slående hvor intetsigende tekstene er. Det er som om ingen har noe av betydning å si lenger, og dette er den nye kulturelle normen!

Jerry Seinfeld ble kjent verden over som hovedrolleinnehaveren i den amerikanske situasjons­komedien Seinfeld, som gikk i 180 episoder i perioden 1989-1998. Seinfeld-karakteren har på en måte blitt prototypen på det moderne, urbane menneske. Seinfeld-karakteren er en fyr som bare går rundt og preiker piss og utveksler vittigheter i tiden mellom jobb, søvn og dating.

Jerry Seinfeld

Mikrotrender kontra makrotrender

I enhver kultur vil man alltid finne positive mikrotrender. Forekomsten av positive mikro­trender betyr naturligvis at ikke alt er negativt. I denne artikkelen hevder jeg heller ikke at ”alt” er negativt. Men jeg hevder at makrotrenden definitivt er negativ, og har nå ført oss inn i en ekstrem anti-intellektualisme.

 

Mange i newage-miljøet har vært av den oppfatning at vi er inne i en kraftig oppvåkningsfase til et åndelig verdensbilde. Denne oppvåkningen skulle visst kulminere i 2012. Året 2012 kom og gikk, uten verken de store kataklysmer eller merkbare oppvåkninger. Noen ”UFO Disclosure” kom heller ikke. Den norske interessen for UFO-feneomener er også temmelig langt nede, selv om noen ildsjeler i NETI og på Nyhetsspeilet bidrar så godt de kan. Norsk Parapsykologisk Selskap hører man aldri noe fra. Og nå i 2013 har altså de to ledende newage-diskusjonsforaene blitt nedlagt, og de øvrige er knapt verdt å nevne pga. manglende aktivitet.

 

Det vi ser er at stadig flere ”ordinære kvinner og menn” er i ferd med å frigjøre seg både fra kristendommen og fra scientismens materialistisk-naturalistiske verdensbilde. De er istand til å avvise kristendommen på intellektuelt grunnlag, mens scientismen avvises mer på følelses­messig og erfaringsmessig grunnlag. Men frigjort fra kristendommen (”barneskolen”) og scientismen (”ungdoms­skolen”) virker det som om folk flest blir barn igjen i et fremmed landskap når de kommer til det neste utviklingstrinnet. De greier ikke å orientere seg på en meningsfull måte. I stedet sauser de sammen, temmelig vilkårlig, forskjellige komponenter som de kommer over og liker. Denne sausen blir så tilsatt varierende doser av kjøkken-åndelighet, husmannsfilosofi, Janteloven, Klara Klok-fornuft, Carpe Diem-klisjéer og newage-psykotiske idéer.

 

Kulturen overskrides ikke ved å avskjerme seg fra den

I diskusjoner hvor man uttaler seg negativt om kulturen og fjernsynsprogrammene, får man gjerne tilbake noen kjappe replikker om at det er da bare å kaste TV’en ut av vinduet, og å slutte å lese aviser. Men her gjelder det å ikke blande sammen forskjellige diskusjonstemaer:

  • Dersom man diskuterer personlige overlevelsesstrategier i en patologisk overfladisk kultur, så er jo løsningen grei nok. Erkjenn at 99,9 % av kulturen er trash, og avskjerm deg derfra. Prøv å finne den 0,1 % av kulturen som holder mål, og sentrér din intellektuelle utfoldelse rundt denne.
  • Dersom man diskuterer kulturens fordumming og tiltagende anti-intellektualisme, med mange eksempler fra de Establishment-styrte media, så er jo dét et respektabelt og viktig sosio­logisk diskusjonsemne i seg selv.

 

For virkelig å kunne overskride noe, det være seg kultur eller depresjon, må man først gå inn i materien og så gjennom den. Å avskjerme seg fra kulturen er prinsipielt det samme som å ta en lykkepille: Man prøver å stikke av fra elendigheten fremfor å analysere den og gjøre et forsøk på å transformere den.

De fleste har problemer med å skille analytisk mellom livet og kulturen: dette er for de fleste en og samme ”saus”. Ekstra vanskelig er det naturligvis å prøve å se ens egen kultur utenfra, for vi tar vår kultur som den gitte norm. Filmer og romaner av eutopiske (”lykkelig sted”) og dystopiske (”ulykkelig sted”) kulturer kan gi glimtvise innsikter om vår egen kultur. Min artikkel Fem dystopiske romaner og deres relevans i dag kan slik sett ha en viss interesse. En tilsvarende artikkel burde naturligvis ha vært skrevet om eutopiske romaner og filmer. Romanen Ecotopia (1975) av Ernest Callenbach kan trygt anbefales, den gir indirekte en kritikk av vår egen kultur ved å beskrive en imaginær eutopisk kultur.

Den rådende anti-intellektualismen har allerede redusert vår kultur til en sandkasse der vi som unger sitter med bøtte og spade, og knapt er istand til å kommunisere meningsfullt med hverandre lenger. Det er vanskelig å se hvordan det kan bli enda verre. Men jeg har lært å stole på NRK og Dagsrevyen: De greier alltid å dra nivået enda litt lengre ned.

Tilbake til sandkassen?

Kilder og ressurser:

Postman, Neil (1985): Vi morer oss til døde [bok].

Steen Jensen, Ingebrigt: Da Norge klikket (Aftenposten 6. mars 2010).

Huffington Post: Temaside for anti-intellektualisme.

Williams, Patricia (mai 2012): Anti-intellectualism is takin gover the US. The Guardian.

Rosenberg, Paul (oktober 2011): America’s growing anti-intellectualism. Aljazeera.

Rahmani, Riswan A. (2010): The anti-intellectualization of America and commensurate candidates. Huffington Post.

Rooksby, Ed (januar 2012): Britishness and anti-intellectualism. Open Democracy.

 

*****************************************************************

 

 

 

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
78%
Opplysende
0%
Inne på noe
11%
Usikker
0%
Dårlig
11%
Om forfatter
Rolf Kenneth Myhre
Rolf Kenneth Myhre fullførte bibliotekarutdannelsen i 1990, og arbeidet så som selvstendig næringsdrivende i seks år med å etablere og reorganisere små fagbiblioteker og arkiver. Deretter arbeidet han som medisinsk forfatter i seks år, fire av dem ved Rikshospitalet. Siden 2003 har han som privat forskerforfatter arbeidet med fokus på: 1) Bevissthetsparadigmet, åndsvitenskap; 2) Menneskets tidligere og nåværende erfaringer med ET/UFO-relaterte emner; 3) Enkelte US-sentrerte oligarknettverk som siden 1940-tallet har prøvd å styre verdenssamfunnet i en totalitær retning. I 2008 vant han Kolofons manuskonkurranse for ”Alternativ litteratur” med boken "Åndsvitenskapelige visjoner". I februar 2013 utga han boken "Menneskets historie: Integrasjon av Velikovsky, Sitchin og ZetaTalk", og i august 2013 kom boken "ET/V-erfaringer 1947-2013". Hans forfatternavn er Rolf Kenneth Aristos.

24
Kommentarer

avatar
22 Comment threads
2 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
17 Comment authors
Rolf KennethbardunJuliasmurfenNixo Recent comment authors
Nyeste Eldste
armin1
Abonnent

Trykk tommel opp om du ønsker Rolf Kenneth’s brilliante hode til å ta seg av problemene her nede på jorden istedenfor Nibiru :D

Du er et geni!

Helt klart en av Norgest smarteste ;)

Ulven
Abonnent
Ulven

«The average age of the world’s great civilizations from the beginning of history, has been about 200 years.

During those years, these nations always progressed through the following sequence: from bondage (slaveri) to courage (mot); from courage to liberty (frihet); from liberty to abundance (overflod); from abundance to selfishness (egoisme); from selfishness to complacency (selvtilfredshet); from complacency to apathy (apati); from apathy to dependency (avhengighet); from dependency back again to bondage.»

Sir Alex Fraser Tytler

Det kan se ut til at det norske samfunnet er kommet inn i apati-fasen (snart engasjerer vel ikke engang Tippeligaen eller Idol massene lenger).

Så er det vel tilbake til avhengigheten og deretter til slaveriet…Men det finnes vel ennå et håp kanskje – i det minste for oss her på Nyhetsspeilet ?

Takk for en god og tidsriktig artikkel, herr Myhre !

Cosmomind
Abonnent
Cosmomind

Jeg var vel omkring ti år da fjernsynet gjorde sitt inntog i de fleste hjem. Husker at jeg hadde mange tanker om hvilket fantastisk redskap dette var til å opplyse menneskene. Jeg så for meg en verden der også folk fra fattige land kunne lære nyttige ting. Akk, så naiv man kunne være!
Da hadde man ikke hørt om kapitalisme og falske politikere som lot dumheten overta i alle sammenhenger, politikere som solgte seg til oligarkiet og som selv ble en del av oligarkiet, journalister som i sin åndelige sløvhet ble etterplaprere og som ble lydige hunder for USA s kulturimperiallisme. Hva ser vi nå, tant og fjas på alle kanaler, tv-serier hvor man minst en gang i løpet av episoden må ned i likhuset og dra frem et lik til obduksjon. Det er alt de har å by oss! Disse politikerne som styrer i dag. Frekke er de også, de kommer og ber oss om å stemme på dem. Aldri om noen av de partiene som er på tinget i dag skal få min stemme. Den syke verden de har skapt hvor det er viktigere hvilken tannkrem du bruker enn om noen tusen barn sulter i hjel hver dag, skal de aldri få meg til å støtte.
Til og med såkallte seriøse serier om f.eks vitenskap er dratt ned på et nivå som gjør at selv vi som ikke har utdannelse ikke har noe å hente der heller. For ikke å snakke om all denne tåpelige reklamen som vi påtvinges. Ja, verden er blitt et eneste stort kjøpesenter.
Vår verden er idag de intellektuelles helvete, og tåpenes Paradis.

WilhelmG
Abonnent
WilhelmG

Amused to death:

«Doctor Doctor what is wrong with me
This supermarket life is getting long
What is the heart life of a colour TV
What is the shelf life of a teenage queen
Ooh western woman
Ooh western girl
News hound sniffs the air
When Jessica Hahn goes down
He latches on to that symbol
Of detachment
Attracted by the peeling away of feeling
The celebrity of the abused shell the belle
Ooh western woman
Ooh western girl
And the children of Melrose
Strut their stuff
Is absolute zero cold enough
And out in the valley warm and clean
The little ones sit by their TV screens
No thoughts to think
No tears to cry
All sucked dry
Down to the very last breath
Bartender what is wrong with me
Why am I so out of breath
The captain said excuse me ma’am
This species has amused itself to death
Amused itself to death
Amused itself to death
We watched the tragedy unfold
We did as we were told
We bought and sold
It was the greatest show on earth
But then it was over
We ohhed and aahed
We drove our racing cars
We ate our last few jars of caviar
And somewhere out there in the stars
A keen-eyed look-out
Spied a flickering light
Our last hurrah
And when they found our shadows
Grouped around the TV sets
They ran down every lead
They repeated every test
They checked out all the data on their lists
And then the alien anthropologists
Admitted they were still perplexed
But on eliminating every other reason
For our sad demise
They logged the only explanation left
This species has amused itself to death
No tears to cry no feelings left
This species has amused itself to death…»

Roger Waters

Synes den passet. ;-)

Rainbow
Abonnent
Rainbow

Takk for en meget god og viktig artikkel, Myhre!
Etter min mening er den spesielt relevant her på Nyhetsspeilet, hvor anti-intellektuelle holdninger ofte florerer og hylles blant kommentatorene.

Johannes Kvam
Moderator

Helt enig at det er mye søppel på TV. Selv med nesten 30 kanaler er det vanskelig å finne noe bra.

Journalister og media har utspilt sin rolle, slik det «fungerer» i dag. De har selvfølgelig som mål å tjene penger. Når det går dårlig, slik som i Dagbladet (som for øvrig er en skikkelig drittavis), sparker dem journalister, altså det dem avisen egentlig skal leve av. Journalister har gått fra å referere, rapportere og undersøke til kopiering og synsing. Det klippes og limes i alle redaksjoner, mens store spørsmål og viktig læring unngås.

Nå er det ikke lenger nok å sende en fotballkamp, men man bruker en time i forkant med litt tilbakeblikk, men mest spåing om kampen. Dette har jeg sluttet å se på for lenge siden. I pausen blir det 50 sekunders analyse og 14,10 minutter med reklame. Etter kampen er det høydepunkter og analyser av «hvis, om og derfor (ikke)». Så slipper noen spillere til hvor de kan fortelle om følelsene sine.

Og det er kanskje det som irriterer meg mest: hva-føler-du-nå-spørsmål. «Hva føler du nå som bestefaren din er borte etter behandlingsfeil?» Hele følelsesregisteret skal helst smøres utover skjermen, der spesielt frykt og trygghet er to ord som går igjen. Sist nå er saken om de tre arresterte mistenkte for planlegging av terror, der Statsministeren kan opplyse om at det fremdeles er trygt å bo i Norge, selv om han kan skjønne at folk frykter terror. Selv om sjansene for terror øker mot Norge pga deltakelse i Afghanistan, er sjansene tilnærmet lik null. Det har iallefall aldri skjedd tidligere i «fredstid», men mindre man regner en håndgranat i 1. maitog som terror. Det er iallefall større sjanse for å vinne i Lotto, men det er det mange nordmenn som tror de skal gjøre det…

Jeg er enig i at prioriteringene på nyhetene er svake. Spesielt fordi mange av dem har kun lokal interesse. Har dessuten en bilulykke, drukningsulykke ect noe nyhetsverdi? Og er det interessant når en journalist intervjuer en annen journalist. Dette er noe vi ser i stadig større grad, spesielt innen kultur er dette blitt vanlig.

Dessverre får norsk presse støtte til å opprettholde denne forflatingen. Hadde de ikke gjort det ville bildet sett annerledes ut, men det er ikke sikkert det hadde vært noe bedre. «Vi gir det folk vil ha», sier dem. Det er en sannhet med mange modifikasjoner. Mer presist ville vært «Vi gir folk det vi mener dem trenger». «Berulfsens Konspirasjoner», som gikk på Kringken for en stund siden er et godt eksempel på det. Her ville NRK demme opp for konspirasjonsteoriene som har begynt å få aksept hos stadig flere. Programserien gjennomgikk alt fra drapet på JFK og månelanding til 911 og UFOer. Heldigvis har jeg satt meg litt inn i JFK og 911, og jeg skjønner godt at Berulfsen hadde problemer med å bevise at de offisielle forklaringene var korrekte og konspirasjonsteoriene feil. Men han prøvde så godt han kunne.

BelzeBob
Abonnent

«Jerry Seinfeld: prototypen på det moderne menneske?»

Godt poeng. Jeg har aldri riktig likt Senifeld serien, og har fundert på hvorfor. Jo: det som dyrkes i denne serien er middelmådigheten og «livets meningsløshet.»

Altså, ingen vits i å bry hodene sine med viktige ting. Neida, vi må fokusere på suppe. God suppe er så viktig. Eller å få et bra kallenavn. Eller noe annet totalt trivielt. I seinfeld fokuseres det aldri på noe viktig. Aldri. Hele episoden går alltid med til George’s patetiske hang-ups eller til Elaine’s og Jerry’s sleiphet, eller til Kramer’s tull og tøys. I denne sitcomen pirker man aldri engang i hverken politiske eller eksistensielle problemer av noen betydning. Man sikter så lavt som overhodet mulig.

Joda, av og til er det morsomt. Men for det meste syns jeg det er litt trist. Disse fiktive personene (og gjerne de som spiller de også) lever jo i en så utrolig innsnevret og banal verden. Det er fullt mulig å lage komedie med mer mening. Det har vi mange gode eksempler på.

Mer:

* I Seinfeld er folk alltid usle og egoistiske. Status quo er bare å hele tiden karre til seg småting som ikke betyr noe. Man «slåss» om smuler og ubetydeligheter.

* Vi får hele tiden beskjeden om at det fins ikke nok. Det fins ikke nok til alle. Sann lykke og tilfredshet er en uoppnåelig drøm. Vi er dømt til å hele tiden leve et liv i en slags konstant misnøye og nihilisme.

* Vi får beskjeden om at vanlige mennesker er for dumme og late til å tenke, være skarpe, bry seg om ting, og ha samvittighet og idealer.

* Status Quo i det moderne samfunnet er totalt uangripelig. Noe man legger merke til i andre serier også. «Farlige» spørsmål kommer aldri opp. Aldri.

* Personene:

Ge4orge: alltid miserabel og smålig. Alltid opphengt i ubetydeligheter. Lærer aldri. Gjør alltid de samme feilene. Tenker kun på seg selv. Men får heller egentlig aldri noe hjelp til å bli bedre.

Jerry: en sleip fisk som glir gjennom livet. Smiler uavbrutt. Prater, men har aldri egentlig noe å si. (Alles store helt. Ja, jeg vet det.) Han er en person helt uten mening.

Elaine: en bitch som kun tenker på seg selv.

Kramer: han er jo morsom. Men igjen: han, akkurat som de andre, har heller ingen ting å si eller noen mening med livet. Annet enn å være en sær moromann 100% av tiden. (Kramer er forresten høygradsfrimurer i det virkelige livet.)

…..Woody Allen stiller i det minste spørsmål ved politikk og menneskets eksistens samtidig som han er morsom. Smart er han også og har en stimulerende språkbruk med et glimrende ordforråd. Leslie Nielsen er også bra. Groucho Marx er kjempebra. «Who’s afraid of Virginia Woods?» m. Elizabeth Taylor er en utmerket komedie som er en strålende blanding av alvor, skarphet og komedie. Mange fler gode komedier fins det også.

Vet ikke om det fins så mange gode sitcoms do. Men selv syns jeg «Married with children» var ganske bra. En bra satire.

——————————————————–

Og så har vi (skrekk og gru) dette som kalles «Friends.» Som er noe av det skrekkeligste jeg noen gang har sett. Det skal visst være morsomt, men det får meg ikke til å le. Hva er Friends?

Jo, en gjeng med voksne personer i sjarmerende gensere som sitter i en sofa og vitser med hverandre. Uavbrutt. Vitsene er så tåpelige at jeg skjønner ikke at noen kan le av dem. Hvorfor de sitter i den sofaen vet jeg ikke.

Akkurat som i Seinfeld er denne gjengen kun opptatt av de mest banale trivialiteter man kan tenke seg. «Hvor er skoene?» eller lignende. Disse typene har ikke én tanke i hodet utover det super-trivielle. Humoren og de tingene de sier generelt er også ….urealistisk. Folk flest har bedre humor enn dette, og fokuserer på andre ting enn hva disse jubelidiotene gjør.

(Kanskje er det derfor serien er så populær? Vi liker å se folk som er enda dummere enn oss selv? Men det er jo også en fare for at vi begynner å dyrke denne dumheten.)

* Beskjeden vi får: voksne moderne mennesker skal ikke tenke. Skal ikke ha et meningsfylt liv eller søke mening. De skal bare sitte og smile 24/7 og se bra ut. Anti-intellektualisme deluxe. Vi er bare pene kropper. Som skal sitte i noenlunde pene hjem. Og dille og dalle om ingenting dag ut og dag inn.

————————————

Sport

Sport er greit det. Om man deltar i det selv. Gøy å spille fotball. Men å tilbringe timer med å se 22 mennesker springe etter en ball inni en boks? Fram og tilbake, fram og tilbake? De putter det inn på slutten av nyhetene også. Hver gang. Uansett hva som ellers har skjedd i verden. Hvorfor? alle av oss få vite at en eller annen gjeng med voksne mennesker klarte og putte en ball inn i et mål eller noen idiot klarte å springe 1 sekund fortere enn en annen idiot?

Colosseum. Smart oppfinnelse. Holder bermen opptatt med tull og tøys så de ikke gjør opprør.

—————————

Hollywood i dag

Nå har det blitt så ille at det nesten ikke går an å se en Hollywoodfilm. Komediene har blitt redusert til et nivå så lavt at det kan ikke bli lavere. Alt er spy, bæsj, tiss og rumpe. Hadde noen fra 1950 gått inn på en kino og sett f.eks «Hot tub time machine» hadde de gått ut etter få minutter.

Det samme gjelder actionfilmene og skrekkfilmene. Det har blitt så sykt, vemmelig og perverst at det er nesten så man kan frykte at det er direkte destruktivt å se på det. Det bare virker traumatiserende og avstumpende.

————————-

«Reality» seriene

Jeg må innrømme at dette er så vederstyggelig at jeg har aldri klart å se på disse i mer enn kanskje 10 minutter. Essensen av disse seriene er rett og slett å bringe fram det absolutt verste i folk. Og belønne de aller sleipeste og ekleste individene. Samtidig gjør man folk vant med å hele tiden bli filmet og overvåket. Og man programmerer folk til å hele tiden «lage show». Noe man kan merke om man kommer i snakk med mange amerikanere: de snakker og oppfører seg som om de er på TV..

Nå må jeg gi meg. Må klippe gress. :)

evilbug
Anonym
evilbug

Jeg har ikke så mange ord å beskrive dagens media med. De har blitt så dårlige at det er vanskelig å beskrive det.
Å klage til dem hjelper jo heller ikke. Enten så er det slik at mange av journalistene forstår ikke hva journalistikk egentlig dreier seg om, eller så er det slik at de selv mener de er en del av etablissementet og dermed »ikke vil» forstå. Har selv møtt begge disse typene.

Man skal ikke lenger tilbake enn ca. 10 år da man faktisk hørte/så/leste nyheter om bl.a. Council on Foreign Relations og andre. Nå er det heeeeeelt stille… Akkurat som om de aldri har eksistert.

En ting skal være sikkert. Og det er at »kosenyheter», lett gjennomskubar propaganda og regelrett vrøvl, er bare ultratragiskt.

Yoda
Abonnent
Yoda

Beste artikkelen på NS på en stund!
Bra jobba!

Forøvrig er jeg mye enig i hva du skriver her Rolfern .. Ser jo ikke akuratt så jævla lyst ut det her… som George Carlin sa; When you are born you get a ticket to the freak show. When you’re born in America, you get a front row seat.

Det possitive med det hele kan være vrient og se. Men jeg tror og mener at jeg har begynt og se en forandring i hvordan folk «fordøyer» all dritten (les: propoganda, hjernevasking osv…) dem blir mata med. I og med at verden’s bilde dem prøver og manipulere oss til og godta er så synnsykt til de grader, sammtidig som samfunnet er så totalt «sjukt i hue», så tror og mener jeg at jeg har sett en forandring i hvordan mannen i gata begyner og ta større og større avstand fra det kollektive allmenn bilde av verden vi får servert. Men hva vet jeg.. kan jo være inbilt ønske tenkning fra min side ;)
Peace!

Cosmomind
Abonnent
Cosmomind

Tror ikke det bare er innbildt ønsketenking. Har i alle fall merket at mange folk som ikke bryr seg om politikk og som definitivt kommer fra de lavere lag av befolkningen sier: – Det går jo ikke an å se på TV lengre, det er jo bare reklame og tull! Det er da noe! Elitens arroganse kan bli deres bane….

RoKle
Abonnent
RoKle

Nok en gang har Myhre kommet med en saklig vurdering av realitetene. Jeg leset alltid artiklene hans med stor interesse, da jeg oppfatter ham som en av de mest jordnære på dette nettstedet.

RoKle
Abonnent
RoKle

Det han kåserer over her, er faktisk noe jeg har tenkt på selv !

Hans Gaarder
Moderator

Plot-ideen bak Seinfeld var visstnok at det skulle være «en serie om ingenting».

Anser likevel Seinfeld for å være briljant humor, se f.eks. «suppe-nazisten»: http://www.youtube.com/watch?v=M2lfZg-apSA&NR=1

Dag Harald Pettersen
Abonnent
Dag Harald Pettersen

Godt at mer og mer av dette Rolf Kenneth Myhre kommer med her, kommer frem til folket. Holdningen er : Gi folket underholdning, så de ikke bryr seg om
hva de virkelige tingene dreier seg om. Folket har bil, mobil, internett med mer, samtidig har det nærmest aldri vært kaldere, mennesker imellom.
Et godt og informativt innlegg, atter en gang. Det er slik vi kjenner han;
Rolf Kenneth Myhre.

Nixo
Abonnent
Nixo

Det som karakterisrerer dagens anti-intelektualisme er påbud om å mene visse ting og forbud om å mene andre ting. Påbudene og forbudene er igjen styrt av samfunnskoryfeenes makt- og profitthensyn.

Disse påleggene ikraftsettes hoedsakelig ved hjelp av institusjoner som skoleverket, politiet, sosialvesenet, barneernet og psykiatrien.

Har du ikke de rette meninger og gir uttrykk for dette tydelig nok, risikerer du å tiltales for en kriminell handling eller diagnostiseres som pykotisk og tvangsbehandlet.

Til hjelp for denn typen undertrykkelse har psykiatrien opprettet haugevis av egne diagnoser eller varianter a diagnosen skitsofreni som hovedsakelig benyttes til å karakterisere folk med ustandardiserte meninger og livsstiler.

Den beste måten å bekjempe dette maktaparatet på er sosial margtinalisering og isolering a maktapparatets utøvere. Ikke bruk dem til noe, ikke kjøp tjenestene deres, ikke betro dere til dem, hold dere unna dem i alle sammenheng.

smurfen
Moderator

Glimrende artikkel R.K :-D
Eneste jeg savner er en utdyping av hvorfor verdensherredømme til NWO gikk i vasken
Det er en historie som burde hatt sin egen artikkel, det er en historie som ville fått enver film regisør til og solgt sin sjel for og fått muligheten til og filmatisere manuset
Det er en historie som vil filleriste enhver sannhet som er plantet i oss

Nå har jeg sendt brev til nissen om ønske om at R.K skriver en egen artikkel om hva som gikk galt og hvem som stoppet psykopatene :)

evilbug
Anonym
evilbug

Jeg så en link til dette innlegget på og tenkte det kanskje kunne passe inn her.

»A Voice From The Cyber Space

What does it takes to write the truth? Regular Ordinary Citizens now days are engaged in the writing process and the dissemination of the truth. Be my truth or your truth is up to the Opinion Makers.

In this complex society that we are living, a world ravaged by wars, disperse by religions, divided by ideas, segregated by colors, is amazing that we can reunite in a virtual world where we chat as old friends, a virtual coffee shop where we drink a picture in your wall, where your ideas are spread, judged, misjudged, argued, deleted and at the end of the day and after a long day of differences you still be friend of your worse enemy.

The opinion makers are you, your opinion is my worse nightmare, my opinion distasteful to your morning coffee. We all become opinion makers.

We write what we feel, what we know, what we want, what we search, what we discover and we enjoy this non pay job that we do with an almost addiction, with a religious everyday observance. We the Opinion Makers are obsessed with the truth, we can’t take the main stream news any more as news, but as propaganda. We the Opinion Makers has discovered the way to make our opinion count, even thought is just in the social networks, we feel the satisfaction of have done a great justice to truth, when we sit for hours writing, posting, commenting in every single wall of our countless friends. We have become the active Opinion Makers of the world, when before, the broadcasting networks saw us as a clients of their advertisements adds, now we become the Opinion Makers, and we are seen as important as the Adds.

How this become to be?, we the public blogger, the free writers, the video editors, the photographers, and publishers are just Opinion Makers. We do not generate one penny for the Social Network that we subscribe, but in the long run we will be the writers of History as never written before, we will write our story and History will be just his-story.

The Truth is the News and can not be cover by beautiful and crafty words. The Truth is destined to survive the most entertaining fictional story of the editor of Fox or CNN, these networks are struggling to keep us hooked to their lies.

CSPAN is ready to interview the hard to get personages on the Political Spectrum to attract us back, but years of mingling with the Truth, and years of Editing lies had set us networks appart.

What can I say about evening news, in every station around the globe, they all fighting for ratings. “Charly Bit my finger” or “Blooood” boy have more viewers in an afternoon than all the broadcasting news in the US and Canada together, let alone all the youtube, meta caffee and others channels that attract us to the every day Truths and Realities.

I tell you times are changing, we have become the Opinion Makers, The Video Editors, The Free Press: The New Press of the world. We the regular citizens can not be attract any more for an add of Coca Cola, or a refreshing bath of Zeth.

There is no way that we can go back to be the passive spectators that for years, warmed the sofas in front to the TV’s. Now we are part of the making of the news, we are part of the story, we are making the story and the Opinion Makers of the Truth.

The writer is a friend from the Cyber world, a lady of strong commitments and devotion whose heart burns for those who are distressed and are in pain. She is a fighter on moral grounds, her convictions and truth are her only weapons.»

http://www.opinion-maker.org/2010/07/opinion-maker-where-truth-is-the-news-and-readers-are-the-opinion-makers/

Julia
Abonnent
Julia

Hva ønsker vi egentlig at nyheter skal inneholde da. Jeg selv stusser ofte over at det blir slått stort opp, når det skjer noe dramatisk innen politikk, og med politikere og fokusen fra det som er viktig forsvinner. Nå har jeg ikke tenkt å forsvare sexkjøpet til han frp’ern, men det må da være viktigere ting som skjer ute i verden. Kanskje er det vanskelig å presentere nyheter i og med at dem vet at presentasjonen blir partisk.

Nylig stod det på alle nettnyheter at denne satelitten skulle dette ned. Så datt den «et sted i Canada» og det ble stille. Veldig stille. Hva med de ildkulene som regnet ned i Argentina og Mexico. Næææ…helt uforklarlig…

Noen ganger tror jeg egentlig mennesker er slitne og velger lettspiselige programmer hvor hjernen ikke trenger å jobbe, eller, som få vil innrømme; Vi blir avhengig… av reality, såper, facebook og mobiltelefonen.

bardun
Abonnent
bardun

I dag, endelig, skulle bli merkedagen – dagen da jeg bestemte meg for å kaste ut TV,n.! Dagen da bevisstheten om løgn og bedrag og sannhet skulle få gjennomslag.

Et høytidelig øyeblikk da jeg slet meg opp av godstolen, og gikk bort til dette hjernevask-remediet med faste målrettete skritt og mord i blikket …
Et dokumentarprogram – om Kadhafis bånd til IRA og en filmsnutt som viser en bløff – Armana II – et dataspill som skal forestille Kadhafivåpen som skyter ned et britisk helikopter … Og Steinar Madsen om vaksiner – det er trygt det …

Nå er det nok, tenkte jeg, og med et betydelig blodtrykk innabords, dro jeg ut pluggen fra veggen og fra de andre dippeduppene også for sikkerhets skyld, og og … men, nei … det gikk ikke.

I et langt og forvirrende øyeblikk, ombestemte jeg meg. Jeg snudde men følte ingen skam … Møysommelig satte jeg alt på plass igjen. Jo, jeg hadde fått nok av kulturens antiintellektualisme, men var dette en impuls?… nei, hadde jeg ikke tenkt på dette lenge? … jo, og da var det ikke gyldig. Slikt bør en helst foreta seg uten å tenke så mye på sine gjerninger og konsekvenser.

Så dette var vel en individuell strategi jeg prøvde meg på da, en strategi for å beskytte seg mot medier som sprer løgn og påstander og som skjuler sannheten f.eks om usynlige planeter i umiddelbar nærhet som er fullt mulig å se – eller om at det plutselig er kommet to soler på himmelen?

Hva – en usynlig, men av og til synlig planet nærmer seg den gamle jord med stormskritt og enda bedre – to soler på himmelen og ikke ett ord i avisene eller på TVn. Å jo da – det var akkurat hva det var. De hevder løgn og rykter og skjuler sannheta.

Men skal jeg kaste ut TV,n må jeg nesten kaste ut laptopen min også, og det går i hvert fall ikke … ikke hvis en også vil vasse i sannheter… slik som intellektualismens budbringere, Nancy Lieder og hennes stebarn … Det er slikt som dette og mye annet vi bare må vite. Nei, jeg får prøve å holde ut enda en stund … og nøye meg med nyheter om solstormer og fallende satellitter …