Eiendomsrett og bruksrett

Å bli mer bevisst om eiendoms- og bruksrett, er viktig nå som Wall Street-bankene, Black Rock og Statestreet og andre oligarkdrevne organisasjoner, forbereder et nytt kupp for å tilegne seg folks formuer og eiendommer, det kommende store tyveri, hensikten også bak Det store børskrakket i 1929 (her); slik finansanalytiker David Rogers Webb beskriver i sine videoer.

Mellom linjene i Kristina Kirkhorns tekst leser jeg et uhyre stort potensiale for maktmisbruk, om det var nettopp det enkeltstående maktpersoner ville ha tilgang til?

Artikkel skrevet av Kristina Kirkhorn

Ifølge en artikkel i Nettavisen har Norge “verdens beste beskyttelse av eiendomsretten”^[1]

men at

“absolutt eiendomsrett finnes ikke i noe land. Skatt er et eksempel på en begrensning i eiendomsretten. Men det er et enormt sprang fra land hvor eiendomsretten prioriteres høyt, til land hvor makthaverne vilkårlig beslaglegger hus og virksomheter.”

I Norge får vi utstedt en bruksrett og skjøtet til eiendommen skal tinglyses i grunnboken ved kjøp av eiendom og omtales slik på eiendomsadvokater sine nettsider: ^[2]

“En bruksrett er en særegen rettighet i en annens eiendom for en bestemt bruk, og kalles også for en servitutt. Bruksretten utgjør en heftelse på den eiendommen som rettigheten knytter seg til.

Rettigheten kan knytte seg til å benytte en eiendom eller en del av en eiendom.”

Da vi alltid har lært at vi har eiendomsrett i Norge og ifølge advokatsmart sine nettsider^[3] utdypes det slik:

“Eiendomsretten er med andre ord ikke absolutt – den er såkalt negativt avgrenset. Med dette menes at den avgrenses av privatrettslige og offentligrettslige regler som under nærmere vilkår kan gripe inn og modifisere den rådighet eier har i kraft av sin eiendomsrett.” (…) “Eiendomsretten rekker imidlertid aldri lenger enn det som anerkjennes av den gjeldende rettsorden.

Den er aldri absolutt, da det alltid vil finnes lover som kan legge bånd på utnyttelsen av goder og eiendom, for eksempel reglene om ekspropriasjon som gjør det mulig å fjerne et stykke privat eiendom fra eiers kontroll.” Dermed vil det si at det til enhver tid er de sittende politikere og Kongen som avgjør dette.

Det står i paragraf 1 i Norges grunnlov at

“Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk.” Dermed er det Kongen som til enhver tid er eier av land og folk, det finnes ingen høyere lov i dette land som står over Kongen.

Bruksrett

Det har nylig blitt votert over derogasjon på Stortinget og det ble fremmet at ved derogasjon skal aldri eiendomsretten vike, dette ble nedstemt. Samtidig har det ligget på høring at ved et større behov for boliger så skal bruksretten midlertidig rekvireres til nyankomne ukrainske flyktninger ved behov.

I det opprinnelige forslaget stod det at:

“Personer som nekter å stille sine eiendommer til disposisjon vil straffes med bøter på opp til 59 310 kroner og 3 måneders fengsel, og foretak vil bøtelegges med opp til 1 186 200 kroner per gjeldende bøtesatser. Ved behov vil fravikelse kunne gjennomføres med bistand fra politiet.”^[4]

Dette fikk motbør og ble diskutert på Stortinget, dermed ble ordlyden endret i Prop 84L^[5] og at etter alle muligheter er forsøkt at:

“I den midlertidige forskriften kan det også gis bestemmelser om rekvirering av bruksrett eller annen særlig rådighet over fast eiendom. Rekvirering kan bare skje dersom det er nødvendig for å kunne gi tilbud om innkvartering, og frivillige løsninger skal først være forsøkt.

Bestemmelsen foreslås opphevet senest 1. juli 2026”

Det kom frem at lovforslaget hadde mottatt rundt 600 innspill fra privatpersoner og andre der de fleste var negative til forslaget, da de uttrykte at lovforslaget er et inngrep i eiendomsretten, mange fryktet også for at de ville miste hjemmene sine og at det var “en generell bekymring for at midlertidige bestemmelser skal bli permanente.”

Videre i lovforslag Prop 84L kommer det frem at det bør oppleves minst mulig belastende for dem dette måtte gjelde, at bruksretten enkelt skal kunne tilbakeføres til eiendommens rettmessige eier eller den som tidligere hadde bruksretten, og at overførsel av selve bruksretten vil kunne være tilstrekkelig i de gjeldende tilfellene når frivillige ordninger ikke har ført frem.

“Departementet kan heller ikke se at det rent praktisk vil være behov for å overføre eiendomsretten til fast eiendom i disse tilfellene, ettersom en bruksrett over fast eiendom antas tilstrekkelig for å kunne ivareta formålene med lovforslaget.”

“En forutsetning for slik rekvireringsrett vil være at Kongen i statsråd har fastsatt forskrift etter lovutkastets første ledd, og at rekvirering er nødvendig for å kunne gi tilbud om innkvartering etter utlendingsloven § 95.”

Samtidig åpner lovendringen for at kommunen kan gis slik myndighet:

“Lovforslaget åpner for at departementet i forskrift kan gi tillatelse til at også andre kan utøve slik rekvireringsrett, herunder at kommunene kan tildeles slik myndighet.”

“Rekvirering bør forhåndsplanlegges, ved at statsforvalteren eller kommunen identifiserer og utpeker aktuelle eiendommer og varsler eier og bruker av disse. Dette bør gjøres før et reelt rekvireringsbehov oppstår. Departementet understreker at slik forhåndsplanlegging vil inngå i kartleggingen av aktuell bygningsmasse mv. og ikke gi mulighet for å gi pålegg eller utgjøre en form for myndighetsutøvelse.”

“Slik rekvireringsrett skal bidra til at nødvendige fasiliteter raskt kan fremskaffes i situasjoner der frivillige ordninger ikke fører frem.”

Her kommer det frem at det har skjedd holdningsendringer i ordlyden, da borgerne i første lovforslag skulle enten frivillig forlate sine hjem eller motta bøter og bli hentet ut av hjemmene sine med politieskorte for deretter å få 3 måneders fengsel:

“Departementet understreker at det under ingen omstendighet vil bli rekvirert bruksrett til hus, leiligheter mv. der folk bor, samt hytter og fritidsboliger til privat bruk.”

“I bestemmelsens annet ledd er det inntatt en tidsbegrensning for hvor lenge forskriften kan vare, det vil si i inntil seks måneder. Den kan fornyes i inntil tre måneder av gangen, forutsatt at loven ikke er opphevet.”^[6]

Dermed er teksten i lovendringen endret til å ikke omfatte privates hjem og fritidsboliger i denne omgang, men så enkelt er det faktisk mulig å bli fratatt sine eiendommer i Norge!

Om vi virkelig hadde hatt eiendomsrett i Norge ville det vært fullstendig umulig å rekvirere bruksrett og eiendomsrett, slik de faktisk er inne på, til de det måtte ønskes i de forskjellige situasjoner som måtte utspille seg. Vi lever i et monarki og vi har våre eiendeler så lenge Kongen tillater dette!

[1] https://www.nettavisen.no/verdensmester-i-eiendomsrett/s/12-95-928033

[2] https://www.eiendomsadvokater.no/nabotvister/bruksrett/

[3] https://www.advokatsmart.no/guide/eiendomsrett

[4] https://www.frihetskamp.net/regjeringen-vil-ekspropriere-eiendommer-for-a-huse-bosettere/

[5] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-84-l-20232024/id3032199/

[6] https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Beslutninger/Lovvedtak/2023-2024/vedtak-202324-076/