Fire frimureres posisjoner i 22. juli terroren

Makan til det pisset du sier skal man leter lenge etter for å finne MrKennedy

Utvikle seg til et bedre menneske ?? Wtf ?

Det handler kun om å påføre lettelurte skrullinger sinnssykdom så de blir viljeløse slaver for de som sitter på toppen, en hær sprøyte gærne skrullinger som mangler totalt even til å tenke selv

Det første man gjør er å påføre nye medlemmer skrekk nevroser med å lede ofrene ned i likkister, vandre gjennom mørke haller med skjeletter, utløse fallemmer og lignende så ofrene tror at de skal ofres i grusomme ritualer, når offeret er passe syket ned så må offeret sverge en ed der han blir fortalt at svikter man brorskapet så skal øyner rivest ut, hjerte og tarmer skjæres ut og kroppen brennes og kastes i luften og spres for ale kanter
Etter at massesuggesjonen er over blir man klemt og tatt opp som et nytt medlem, man er drept som menneske og fødd som frimurer, man kan ikke sparkes ut av brorskapet, er man først blitt frimurer så er det kun døden som kan få deg ut av brorskapet eller at hjernen begynner å fungere igjen så man kommer seg til helvette bort derfra, noe som uhyre sjeldent skjer blant de viljeløse slavene

Svineriet står bak milliarder av drap i alle sine hundrevis av kriger og konflikter for å opretteholde makt og rane folk for penger, pøst ut narko over verdens uskyldige siden de første opiumskriger, skapt en giftindustri som ødelegger milliarder av uskyldige, aldri har noen måtte forlate brorskapene for sine grusomheter men derimot blitt hyllet av sine egne med flotte medaljer, statuer og heders ordner

Bare et av tusener av eksempler er brannofrings ritiuale til Lucifer av over 300 000 uskyldige flyktninger i Dresden 13 feb. 1945

Folk må ikke la seg lure, brorskapet har eksistert i tusener av år men hele tiden endret navn og masker gjennom etablering av nye sekter med nye navn

Hele veien blir medlemmene foret med at de vil få få ta del i skjulte hemmeligheter jo mer de ofrer for brorskapets ledere, det påvirker medlemmene så de de blir totalt hektet på samme måte som heroin, jo mer de får jo mer må de ha
Se på deres gjerninger, ikke på deres ord

For å illustrere sinnsydommen så kan jeg ta med noen eksempler, La oss gi en smakeprøve på det syke og sløvende i overtroisk okkult symbollære. Jeg siterer fra boken «De vises Stein, de frie Mureres bok, 3 del, enhetsloven i verdensplanen, Pythagoras redivivus». Det står her om «pentagrammet med den vide vinkel»:

«Den som har lært tallet, verdensaltets lov, i dets åndelige vesenet å kjenne, for ham står pentagrammet her i tall og bilde, og en søyle av guddommelig visdom og erkjennelse skal føre ham til all sannhet… Søylen strekker sig fra jorden til himmelen, fra materiens mørke opp til den reneste enhetsånds høyder. Søylen bærer ordet og det står i den kosmiske utviklings 7 prinsipper ved 4 og 3 sirkler under skiftende tider som det evige, det uforanderlige. Den erkjennende kan bo der inne og på dets spirale trinn, på diagonalen i hjørnene, på G-ens trinn, «Jakobsstigen», stige opp og ned på begge sider, og med Abraham kan han si de herlige ord: «La oss heller unngå krangel, vil du til høyre så tar jeg til venstre». Vi nærmer oss også her forsiktig, men uten fordom, måler med de gamle profeters «målesnor», G-en i hånden, regner og prøver det høye mysterium, for bare en ren erkjennelse kan heve vår sjel og bære vår ånd opp til det eviges høyder. For å forske grundig må vi først og fremst fastholde pentagrammets betydning og karakter blant symbolene. Dets 5 spisser berører i steinen den samlede sum av 59; 5, senteret i 9 – den levende tanke i substansen. Som eneste symbol berører dets linjer et sentrum, her i steinen allsenteret 13. Med de 5 ytre tall forbinder sig det sjette og bryter «ordets» segl, språket i mennesket: 59 + 13 = 72. Vi har i dette symbol bæreren av «jeg-er-jeg-bevisstheten», avbildet til det guddommelige 27 (3 ganger 9) 72 (8 ganger 9) 3+5=8, formidlingstallene; 38 ganger forvandles tretallet fra det åpenbares stein tilbake til det uåpenbares – 72 hovedsprogsidiomer har menneskeheten, og så bærer den summen av kosmisk sprogkraft i menneskeheten.»

Anstreng deg ikke for å forstå dette. Forfatteren er åpenbart sinnssyk. Det er sånn piss medlemmene i okkulte samfunn fores med. Og dette er representativt. De som bryter tankene sine på dette og prøver å forstå det og huske det mister forstanden.

For ytterligere å vise hjernevasken, massesuggesjonen og hvordan hjernen brytes ned så kan vi ta med noen regler til
Ettersom de stiger i gradene og blir sykere og sløvere og suggestible, blir «læren» de forelegges stadig sykere. Den blir faktisk så syk at intet friskt menneske kan dikte den opp; den må klekkes ut av et (arvelig) sykt. Det spiller ingen rolle hva den går ut på. Mester-okkultisten redigerer litt for å ta bort det som er for sykt for sitt tiltenkte publikum. La oss gi en smaksprøve fra messen til Ordo Templi Orients:

«Omnia in duos. Duos in unum. Unus in nihil. Gloria patri et madri et filio et filiae et spiritus sancto externo et spiritui sancti interno. Ut erat, est, erit in saecula saeculorum. Sex in uno per nomen septem in uno! Ararita! Ararita! Ararita!»

Bruken av latin her tjener til å knekke enhver rest av kritisk sans, både med hensyn på det her sagte og den øvrige liturgi. Man forføres lett til å ta latinske ord for vise og hellige. La oss oversette: «Alt i to. To i ett. Ett i intet. Ære være faderen og moderen og sønnen og datteren og den hellige ytre ånd og de hellige indre ånder. Det som var, det er, det skal være i tidsaldrenes tidsalder. Seks i ett i syv i etts navn! Alterskikk! Alterskikk! Alterskikk!» Når man leser det på norsk skjønner man hvorfor det må sies på latin! Intet halvt friskt menneske kan annet enn å le av dette.

Mye annet som sies i denne gnostiske messe gir normale mennesker latterrier. Yppersteprestinnen, som forretter mye av messen naken(!), sier ett sted, med høytidelig tempelpathos: «Det finnes ingen annen lov enn: Gjør hva du vil og elsk under kontroll.» Det kunne ikke ha blitt stort mer latterlig om hun hadde sagt: «Det finnes ingen annen lov enn: Gjør hva du vil, men bruk kondom.» Før vi forlater «gudstjenesten» til Ordo Templi Orientis må vi få med oss disse udødelige ord som ypperstepresten synger:

«Jo, Jo, Jo, Jao Sabao, Kyrie Abraxas, Kyrie Mythras, Kyrie Phalle. Jo Pan, Jo Pan, Jo Pan, Jo Ischurion. Jo Athanaton, Jo Abroton, Jo Jao. Chaire Phalle, Chaire Pamphage, Chaire Pangenetor. Haglos, Haglos, Jao!»

Kan du begynne å forestille deg hvilken grad av sløvhet de troende har nådd som bøyer sig fromt og andæktig for alt dette? La oss smake på visdommen fra en annen okkult sekt, Mazdaznan-bevegelsen, deres «klare, logiske og enkle lære», en godbit jeg ikke vil snyte deg for:

«Se, alt er i oss, hele uendeligheten er redusert i oss til et minimum, til den bitte lille cellen i bakre hjertekammer eller den luftløse lille blære. Det som er reflektivt omkring oss, foreligger refraktivt inni oss… Så vidt disse i oss nedlagte intelligenser atter reflektivt forenes inntil kjertelvesenet… Ved kjertelens formidling blir vårt sinn utvidet… Til det trengs bare polarisasjonen i vår hjerne, i vår tenkning på refleksjonens og refraksjonens vei… Så snart den utvidede kjertel forbinder sig med den utvidede nerve, oppstår sterkere eteriske utstrålinger… Kjertlene formidler gjennom sitt inntrykk tankevesenets utstrålinger på cellene, og celle-intelligensens tilbakestråling bevirker så scintillasjonen eller celle-sentrosomenes utstråling, ofte solsystemer, i 144 400 sjatteringer. Da kontrollerer intelligensen i en eneste celle alt 144 000 områder.»

Det kan ikke være tvil om at forfatteren av dette er arvelig sinnssyk. Denne slags «filosofi» hører man nok av fra de innlagte på psykiatriske anstalter. Ved å slippe dem løs på hypnotiserte kultmedlemmer blir disse indusert syke som smittekilden selv. Suggesjonens muligheter er nærmest ubegrensede. De fleste av sykdomstrekkene vi finner hos arvesyke kan suggereres i friske. Det gjelder den maniskes lykksalighet i nøden. Det gjelder visjonene, illusjonene og hallusinasjonene også. Disse begunstiges av faste og søvnmangel og forstyrret søvn, og avles ved bestemte øvelser. Offeret anspores til å strebe inn i sykdommen ved å love lykke og inntreden i «den fjerde dimensjons ånderike» og slikt noe. Mange av dem som går til okkultister søker kontakt med avdøde kjære eller helbredelse for en kroppslig sykdom. Ved å love dem alt de begjærer kommer de søkende i deres vold.

Så kan vi ta med litt fra hvordan de viljeløse slavene mister siste sans av sunn fornuft

Ordførende mester går bort til første kiste, lokket blir tatt av, og han griper den «dødes» høyre hånd, løfter den og sier: Liket er allerede i forråtnelse, hans negler løsner fra fingerspissene, men med min og Kleopatras hjelp skal vi vekke ham til live. En av fadderne tar linkledet vekk og begge faddere hjelpes av med å få den «oppstandne» ut av kisten. Så føres han ut av likkapellet og tre ganger rundt langs salens fire vegger. Under dette leser seremonimesteren høyt fra de gamle skrifter, utdrag som er malt på noen nisjer i veggen og på de tre obelisker ved hver langvegg. Endelig er det overstått og han plasseres på en benk ved søylen Jakin for å vente på de andre. Når alle omsider er ferdige blir de stilt opp på geledd, og ordførende mester som har tatt plass bak alteret reiser seg og viser de nye St.Johannes-mestre 3.gradens tegn, løsen og stikkord som var «Mac Benac» og «Schiboleth».

Med dette ebber den svarte messe ut, men man glemmer selvsagt ikke å avkreve de nye mestre gebyr. Forøvrig lærer de frimurernes «store nødsignal» som var «Kainan» eller «til enken av Naphtalis barn!»

4.-6.graden utgjør det såkalte St.Andreas-mureri. 4. og 5.graden er slått sammen til en grad. Vi kommer nå til det mest makabre og symbolkraftigste opptaksritual. Når seremonimesteren som sedvanlig har eksaminert den søkende broder i katekismen, føres han ned i kjelleren til en jerndør. Der banker seremonimesteren på med sitt sverd. «Hvem der?» spørres det innenfra, og seremonimesteren svarer: «En av dem utvalgte St.Johannes-mestre, br. N.N., som akter å fortsette sin frimurervandring.» Han slippes så inn og blir mottatt av en maskert, innførende broder.

Først kommer han til et lite mørkt trekantet rom, derpå må han gjennom en svakt opplyst 19 meter lang gang som går inntil gavlveggen mot Tollbugata 35. Ved gangens ende møtes broderen av en elendig forfallen dør. Den maskerte «innførende» broder som har fulgt etter ham, gir ham nå en lampe i hånden og sier: «Nå må du vandre Akasiens vei og finne frem». Dermed smeller den maskerte broder døren igjen etter den arme søkende som nå befinner seg ensom og forlatt i et svakt opplyst rom.

Ved lyktens hjelp ser han en hule, og han finner en smal sti mellom de nedstyrtede steinblokker. Langs gangen er overalt oppstilt forfalne likkister, skjeletter og en mengde dødninghoder med ben på hyller langs veggene. Målet for vandringen er «Kedrons bekk» hvor han må søke Akacie-kvisten, symbolet på Judas septer.

Men før han kommer så langt må han gjennomgå skrekk og dødsangst; han føler seg som han befinner seg i kjelleren i Draculas slott dypt under jorden, og det er stille som i graven. Han får øye på et vakkert opplyst landskap (bildet) og går bort til det – plutselig faller en lem ned like foran ham med et voldsomt brak.

Han tror han med nød og neppe unnslapp en dødsfelle og blir grepet av dødsangst. «Skal de drepe meg? Har jeg gjort noe galt eller skal jeg ofres? Hva er disse skjelettene og alle dødningeskallene om ikke rester av brødre som er blitt myrdet her nede?» Han skvetter for hver minste lille lyd eller innbilte lyd, ser seg i ett sett over skulderen, lyser med lykten mot mørke kroker, kaldsvetter og skjelver.

Plutselig ser han en skikkelse der borte i mørket og farer sammen. Da han retter lykten mot den ser han at det er et stående skjelett. Neste dødsfelle må være her noe sted, tenker han.

Så kommer han på den nærliggende idé at den eneste måten å slippe levende ut derfra på er å finne akacie-kvisten, et herskersymbol. Etter flere redsler kommer han endelig til Kedrons bekk som risler ut fra et kunstferdig oppbygd fjellandskap. Hvis han er heldig finner han der akacie-kvisten.

Her, dypt under jorden, finnes også Salamons ødelagte tempel i miniatyr.

Når den søkende broder har funnet akacie-kvisten finner han uten vansker veien ut og kommer med kvisten i hånden opp i 4-5.gradssalen. I denne sal finner vi bl.a. St.Andreas-logens gyllne krone med Jehovas navn inngravert på hebraisk på den ene siden og David-stjernen på den annen. Også her står det på gulvet en likkiste med tilhørende dødningeben og kranium, og på kistens lokk er inngravert logens mesterord, igjen «Jehova»

I de neste grader blir ritiualene enda mørkere der offeret henges, de tapper blod av hverandre som alle må drikke fra et beger og det som verre er

Så Mao det finnes ingen hemmeligheter, det handler kun om det samme gamle, folk med makt og penger ønsker mer makt og penger der de etablerer skjulte ekstrem sekter for å samle sammen en armada av hjernedøde viljeløse skrullinger som blindt adlyder alle ordrer samme hvor sykt det enn måtte være, hele veien så gjelper de viljeløse slavene hverandre opp til høyere stillinger og mer makt og penger, gode folk som stå i veien som ikke er med i brorskapene blir fort elminert, man har med frimureriet skapt alle psykopaters våte drøm, millioner av zombier som de kan utnytte til hva det enn måtte være for å gi lederene den ultimat makt som er det samme som alltid…. gjesp …. verdensherredømme og sikkert noe sinnsyke våte drømmer om å heske over universet også

Så med det Mr Kennedy kan du ta Horus og de andre babylonske parasitt gudene dine og putta opp bak der sola aldri skinner sammen med kreftsvulst sekten din !!!