Sitchin argumenterer for at Tempelhøyden på Moriafjellet – et kunstig bygd høydeplatå på åstoppen med en gigantisk plattform som tak – sto ferdig bygd da kong David kjøpte dette området av jebusitten Aravna ca. 1000 f.Kr. Hvem bygde høydeplatået, når, og til hvilket formål? Jødedommen knytter stedet til Yahweh, men det forklarer ingenting.
Sitchin og anunnakiene
I denne artikkelen går vi ikke dypere inn i Sitchins anunnaki-kosmologi. Sitchin presenterer imidlertid en del fakta om Jerusalem og bibelhistorien som generelt er lite kjent, og som kan rokke vår tillit til den historiske og/eller den bibelske versjonen. En kort innføring i Sitchins kontekst og oldtidsperspektiv på Jerusalem er likevel på sin plass. Noah-flommen, som vi daterer til ca. 8.800 f.Kr., resulterte i et tykt lag av gjørme og vann over alle lavlandsområder som hadde blitt berørt, inkludert noen romfartssentre i Mesopotamia. Romfartsbasen på Baalbek (Libanon) hadde imidlertid klart seg, og ble inntil videre det nye hovedkvarteret til anunnakiene. Det ble bestemt at den nye store romfartsbasen skulle ligge på Sinai-halvøya.
For jordmenneskene kom dette avsperrete gudelandet på Sinai-halvøya til å bli forbundet med mye mystikk og fantasi. Sumererne kom til å kalle dette arealet for TIL.MUN (”Rakettlandet”) [Wiki-artikkel: Dilmun], mens egypterne ga det navnet Duat [Wiki-artikkel: Duat]. Enlils mellomste sønn Nanna ble på et senere tidspunkt gjort til sjef for romfartsbasen. Hans akkadiske navn Sin (”Månen”) ga senere den geografiske regionen dets navn, Sinai-halvøyen. På arabisk var Sins navnetittel al-Ilah (al=-en; ilah= gud): “Guden”, hvilket ble forkortet til Allah. Sin/Allah-kulten ble den dominerende religionen i Arabia, og Mekka ble bygd til hans ære. Profeten Muhammed vokste selv opp med denne religionen, og trengte derfor ikke å introdusere Allah for leserne av Koranen.
Sitchin konkluderte at i forbindelse med etableringen av ny romfartsbase på Sinai-halvøya, ble Moriafjellet valgt som lokalitet for kontrollsenteret. Den store kunstige plattformen som nå ligger på Moriafjellet, indikerer at også andre romfartsfasiliteter ble utbygget der. Moriafjellet er en ås ute i ødemarken hvis topp rager 740 m.o.h. Dette stedet ble kun valgt fordi det lå midt i innflyvningsruten til Tilmun.
Et kunstig høydeplatå ble bygd på toppen av åsen rundt en ca. 13 x 16 meter høy klippestein som hviler på grunnfjellet. ”Taket” på høydeplatået ble jevnet ut og gjort til en enorm trapesformet plattform, der toppen av klippesteinen utgjør en svak forhøyning. Klippesteinen har ett eller flere hulrom på mannshøyde lengre nede som kan ha vært til beskyttelse av meget verdifullt utstyr. Under plattformtaket, nede i det oppbygde høydeplatået, er det fullt av korridorer og tunneler som kretser rundt klippesteinen. Rundt hele det kunstige høydeplatået ble fire solide støttemurer bestående av steinblokker satt opp, for å hindre utsklidning av den enorme mengden av løsmasse. Da Moriafjellets åstopp skråner nedover fra nord til sør, er murveggen i sørenden betydelig høyere enn murveggen i nordenden.
Tempelhøyden
Plattformen på det kunstige høydeplatået er i dag bedre kjent som Tempelhøyden, som ligger i Gamlebyen i dagens Jerusalem (Wiki-artikkel: Temple Mount). Den trapesformete plattformen eller Tempelhøyden har følgende lengder: 315 meter i nord og 280 meter i sør, 480 meter i vest og 470 meter i øst. Plattformen er 150.000 m2 stor. Dagens moderne Jerusalem ligger på vestsiden. Det eldste Jerusalem, dvs. den festningsbyen der jebusittene holdt til og som ble erobret av kong David og omgjort til ”Davids by”, ligger nede i skråningen på sørsiden av Tempelhøyden, utenfor Gamlebyen!
Helt i sørenden av Tempelhøyden ligger Al-Aqsa-moskéen, som er verdens syvende største moské og ble bygget i 638. Omtrent midt på Tempelhøyden ligger Klippedomen med den lett gjenkjennelige gyldne kuppelen (Wiki-artikkel: Dome of the Rock). Klippedomen ble bygd i årene 687-91 av kalifen Abd al-Malik. Klippedomen står oppå en egen plattform, 2-3 meter høy, som i likhet med Tempelhøyden er trapesformet. Klippedomen er bygd rundt Klippesteinen (Wiki-artikkel: Foundation Stone). Klippesteinen regnes som jødedommens aller helligste lokalitet og objekt. På toppen av Klippesteinen skal Abraham ifølge legendene ha vært rede til å ofre sin sønn Isaak ca. 1960 f.Kr. Klippesteinen ble 1000 år senere setet for det aller helligste i Salomos tempel (960-587), og så setet for det aller helligste i Det andre tempelet i Jerusalem (516 f.Kr.-70 e.Kr.). Ifølge islamsk tro ble profeten Muhammed i år 621 e.Kr. bragt til Tempelplassen av et mytologisk vesen eller flyvefartøy kalt Buraq, for så å få en omvisning i Himmelen (Wiki-artikkel: Isra and Mi’raj). Klippesteinen er derfor like hellig for muslimene som for jødene.
De øvre lagene i støttemuren rundt Tempelhøyden har blitt reparert mange ganger gjennom historien, mens de lavere nivåene har stått der siden det kunstige høydeplatået ble bygd. Det som interesserer oss her, er ikke de bygninger som i dag eller i historisk tid har stått på Tempelhøyden; heller ikke de utvidelser på nordsiden og sørsiden av Tempelhøyden som kong Herodes den store (73 f.Kr.-4 f.Kr.) fikk bygget. Det som interesserer oss her, er det kunstige høydeplatået i seg selv, med sine mange etasjer og korridorer, samt enkelte megalitter som befinner seg i de nederste og eldste nivåene på den vestlige støttemuren. Det er disse strukturene som etter Sitchins mening ble bygget kort tid etter Noah-flommen.
Den vestlige støttemuren på 480 meter har tre eksponerte partier; det midterste partiet på 57 meter er kjent som Klagemuren. De ikke-eksponerte partiene av støttemuren kan studeres nærmere ved å gå gjennom Western Wall Tunnel som ligger under bakkenivå (Wiki-artikkel: Western Wall Tunnel). Tunnelen ble oppdaget i 1867, men ble først gjort ferdig for at turister kunne gå gjennom den og komme ut på den andre siden i 1996. På vei gjennom tunnelen kan man beundre fire megalitter som fungerer som bygningsblokker i støttemuren. Den minste av de fire megalittene veier 90 tonn, hvilket er fem ganger mer enn den største kalksteinen i Khufu-pyramiden. Den største av de fire megalittene, kalt Western Stone og The Master Course, er 13,6 meter lang, 3,3 meter bred og 3 meter høy (Wiki-artikkel: Western Stone). Den veier 517 tonn, og er således en av verdens aller største megalitter!
Det kunstige høydeplatået, den enorme plattformen, og megalittene på flere hundre tonn kan bare sammenlignes med ett byggverk i Det nære Østen, nemlig Baalbek i Libanon. Sitchins konklusjon er at de to lokalitetene må ha hatt samme byggherre. Som en kuriositet kan nevnes at kalifen som fikk bygget Klippedomen, skaffet den gyldne kuppelen, som opprinnelig skal ha vært i rent gull, ved å fjerne den fra en moské i Baalbek.
Sitchin (2004, kap. 13) oppsummerer:
”Jeg fortalte gruppen min at konstruksjonen av Salomos tempel, som skjedde i henhold til svært detaljerte planer, er beskrevet i Bibelen over mange kapitler. Mange mål- og størrelsesdata gis. Hvor alteret, den store bollen og andre rituelle komponenter ble plassert, står nedskrevet. Men ikke noe sted – ingen steder! – nevnes konstruksjonen av den store plattformen som tempelet, dens inngangspartier og ytre områder sto på. Den eneste plausible forklaringen, fortsatte jeg, var at plattformen allerede sto der, den såkalte ”treskevollen” [se 2Samuel 24:16]. Det er en svær plattform, kunstig bygget, holdt oppe av støttemurer av forbløffende kompleksitet og størrelse. Og hvis plattformen fantes der til og med før jebusittene… da kommer vi til spørsmålet om hvem som bygde den, og hvorfor.
… Det var kong David som begynte, og hans sønn Salomo som fortsatte, å fylle igjen det naturlige gapet mellom Davids by og den unike plattformen [noen hundre meter] lenger nord. Bibelen refererer til dette området som Millo (”Fyllingen”) [se 1Kong 9:15,24]…”
Sitchin og hans fan-gruppe besøkte Jerusalem, Tempelhøyden og Klippedomen i september 1997. Sitchins fyldigste beskrivelse av Jerusalems historie, samt sine egne opplevelser i denne byen, er å finne i kap. 13-15 av boken The Earth Chronicles Expeditions (2004). Her kan man bl.a. lese om hvordan Sitchin bestakk en av vaktene ved Klippedomen for å kunne ta en liten avstikker ned i ett eller flere av de kunstige eller naturlige hulrommene inne i selve Klippesteinen. I det øverste hulrommet snublet han over noen svartkledde kvinner med slør over ansiktet som satt og ba!
Kilder
* Artikkelen er en tilpasning av kap. 6b i web-boken Menneskets historie av Rolf Kenneth Aristos.
************************************************************
Et japansk team greide ikke i 1978 å hugge til, eller frakte over vann og sand, eller sette opp bygningsmessig kalkstensblokker på ETT tonn med bronsealder-redskaper:
http://books.google.no/books?id=7ff4ER6NAOIC&pg=PA81&lpg=PA81&dq=Nippon+Corporation+Giza&source=bl&ots=fFWtGy80Ei&sig=BpRg6E-13ARckKv2kDdEbkxrK9A&hl=no&ei=DgELTumsC4fxsga4qM2eDg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=7&ved=0CFMQ6AEwBg#v=onepage&q=Nippon%20Corporation%20Giza&f=false
Hvordan greide da innbyggerne i Jerusalem å gjøre det samme med en blokk på 517 tonn? Og hvis de hadde greid dette, ville ikke dette være verdt å nevne på linje med byggingen av Salomos tempel?
Jeg prøvde å finne noen referanser til denne pyramidebyggingen av “Nippon Corporation” men finner bare referanser tilbake til den samme blokken med tekst.
Jeg er nå litt usikker på om dette egentlig skjedde. Hvis det er tilfellet burde det jo finnes en offisiell rapport om dette eksperimentet?
Tor Magnus,
Nå har jeg satt EsoNett på saken, så får vi se om de finner noe:
http://esoterisk.ning.com/group/antikkensegypt/forum/topics/japansk-forsoek-paa-aa-bygge
“Hvordan greide da innbyggerne i Jerusalem å gjøre det samme med en blokk på 517 tonn?”
Bare fordi vi ikke vet sikkert om slike spørsmål, betyr det ikke automatisk at det er utenomjordiske vesner innvolvert her også. Forresten, hvis disse såkalte utenomjordiske var såpass smarte til å endre menneskenes DNA i “sitt” bilde, bare for så å bruke dem som slaver, og så forlate dem primitivt når jobben er gjort, syns jeg ikke de var så smarte allikevel. Var det ikke bedre å helautomatisere de gruvedriftsarbeidene, som de antatte “aliens” var ute etter i denne verden? Vi vet idag er at via robotisk automatisering blir alt arbeid mye mer effektivt, enn hvis gjort via menneskehånd, som har stor rom for feil. Det er dermed latterlig at romvesnene først endret vår dna, så brukte oss som dårlig betalte arbeidere uten å lære oss om sin teknologi, og så forlot oss uten et eneste fnugg av et bevis (romfartøy i original form) :D
Jeg har ingen anelse, men det går an å leke litt: Nibiru passerer jorden, i følge historiene/mytene, jorden hvert 3600 år. Det betyr at de har vært på besøk en del ganger, da jorden er minst 5 milliarder år gammel. Hva har de gjort her og hva er deres agenda/mål? I følge mytene er nibiruanerne avhengig av gull, og det er mye gull i fjellet, vanskelig tiljengelig. La oss si derfor at deres mål var å få utvinnet dette gullet, og ingen av dem ville leve her for å gjøre jobben. Det betyr at de måtte skape noen til å gjøre det. Om det var apekatter her før de kom, er uvvist, men la oss si at skapelsesprosessen startet der. De spleise så noen gener, og vi fikk homidianene. De så at dette var et spor i riktig retning, forlot de nyskapte med teknologi, dro for så å komme tilbake 3600 år senere. Dette har de gjentatt og gjentatt. Noen sier kanskje at dette er veldig land tid og fryktelig tungvint, men i kosmisk sammenheng er det som en fjert å regne. Denne har de kanskje lykkedes. Hvilken belønning som ligger i andre ende er usagt. De som fikk teknologien for 3600 år siden har benyttet den selv, for å slippe å gjøre grovarbeidet. Teknologien har ikke bare bestått av tekniske ting, men også psykologisk kunnskap. Det hele begynte med å benytte gull, sølv og andre metaller som betalingsmiddel (i form av mynter – ikke smykker), istedenfor tradisjonell byttehandel. De visste at forretningsfolk og godseiere etterhvert ville få mye mer gull på lager enn de trengte, og at de dermed kunne tilby seg å passe på verdisakene deres. Resten av historien kjenner vi. I dag er det meste av gullet samlet på få hender. Til og med de fleste sentralbanker har solgt gullet sitt. Noen har kjøpt dette, og sitter på det. Venter de på Nibiru? Og kanskje det er disse besøkene som har gitt oss forskjellige hudfarger?
Dette er bare en leken teori, men den kan verken avkreftes eller bevises.
For øvrig synes jeg artikkelen til RKM var lærerik og interessant. I mitt hode er det veldig langt fra Sinai til Jerusalem, men det var det kanskje ikke det med den teknologien de benyttet?
Arifkarim
Anunnakiene tok ÆREN for å ha skapt mennesket som hybrid ”i sitt bilde”. Ifølge ZetaTalk løy anunnakiene (som er på 3D) om dette, da de ikke var i nærheten av å ha slik genetisk kunnskap.
Nå var jeg tilfeldigvis ikke blant anunnakiene den gang da, så jeg kan ikke svare for hvorfor de ikke like godt fraktet robotgruvedrift-teknologi over til Jorden. Men, men, de satte jo pris på å ha oss både som arbeidsslaver og som sexslaver.
Ifølge sumerisk mytologi og Sitchin var det anunnakiene som bragte jordmenneskene ut av steinaldernivået like etter Noah-flommen, så hvis hakke og plog var revolusjonært for oss da, var vi neppe modne for å forstå romfartsteknologi (dersom de hadde opplæring av oss i dette som agenda).
At anunnakiene forlot oss ”uten fnugg av bevis” på deres opphold her, er opp til øyet som ser. Däniken har skrevet 30 bøker, Sitchin 14 bøker, vi har TV-serien ”Ancient Aliens”, pluss hele alternativgenren innen arkeologi og historie. Men, i dette kommentarfeltet, tilbake til 517-tonnern. Hvem hadde teknologi til å lage, frakte og stille opp et slikt monster, og hvorfor skape et slikt monster hvis den bare skulle være en ordinær blokk i en ordinær bymur?
Hva med 1200 tonneren i Ballbek. Hvordan klarte de å løfte de digre kollossene på plass? http://sacredsites.com/middle_east/lebanon/baalbek.html
Ifølge Sitchin var Baalbek opprinnelig en romfartsbase med utskytningstårn, som fortsatt er identifiserbart i det nordvestlige hjørnet. Plattformen ved Baalbek er ENDA større enn Tempelhøyden, og de største megalittene der er ENDA større enn de største megalittene i vestmuren til Tempelhøyden. Baalbek var langt ut i romertiden verdens helligste sted, hvilket var årsak til at romerne bygget verdens største templer på plattformen.
Så Baalbek og Tempelhøyden hadde utvilsomt samme byggherre, og begge stedene ble tillagt noe guddommelig fra en fjern fortid som ingen lenger kjente til.
Se punkt 2b:
http://www.rolfkenneth.no/Sit-02.html
Dagens største løftekraner kan LØFTE 1200 tonn, men så vidt jeg vet er alle disse løftekranene stasjonære. De kan altså ikke FRAKTE 1200 tonn over avstander.
Interessant å lese stoff utover den bibelske og islamske tradisjoner, da den akademiske historien har altfor få uavhengige kilder å “bekrefte” om det som står i gamle hellige skrifter er fakta eller fantasi :D
Dersom det aller helligste er ruinene av en romfartsbaseplattform, da er vi vel innenfor rammene av det som kalles en “cargo cult”?
http://en.wikipedia.org/wiki/Cargo_cult