Merkelapping – en trussel mot verdensfreden?

Takket være “merkelappene” vi henger på hverandre, så er de klassiske herskerteknikkene enkle og greie i bruk. De har fungert fint i tusenvis av år, og de fungerer fortsatt helt glimrende.

Hvor lenge dette vil fortsette, er opp til oss; nærmere bestemt deg og meg.

Noen kjente “merkelapper”

Du kjenner dem sikkert: Kommunist, kapitalist, nasjonalist, royalist, terrorist, muslim, palestiner, israeler, kristen, nazist, sionist, satanist, ateist, katolikk, akademiker, protestant, nordmann, svenske, innvandrer, bosnier og serber … det finnes tusenvis. Og bak alle disse merkelappene skjuler det seg … mennesker.

Og vel og merke mennesker som gjør det beste de kan, ut fra sine spesielle forutsetninger. Alle gjør vi det. Ikke alltid så bra, det skal jeg være den første til å innrømme; men i hvert fall det beste vi kan – eller kunne, på akkurat det tidspunktet.

Nok om det.

Uten disse “merkelappene” ville mye plutselig blitt umulig her i verden: Alt fra partipolitikk til verdenskriger avhenger nemlig av disse merkelappene. Tenk bare: hvor hadde Gutteklubben “Grei” vært i dag uten f.eks “muslimer”, “selvmordsbombere” eller “terrorister”? Hvor hadde Siv Jensen vært? Hva hadde Hitler fått utrettet uten merkelapper som “kommunister” og “jøder”? Eller Stalin, Roosevelt og Churchill, uten sine kjære og sårt tiltrengte “nazister”?

Ingenting. Ingensteder.

Og mange menneskers unødige død og lidelse kunne vært unngått.

For å herske på den smarte måten, trenger man “merkelapper”.

Hvordan virker dette?

Det er helt naturlig for oss mennesker å skape orden i en kompleks virkelighet gjennom å forenkle den. Underbevisstheten, vårt ubevisste sinn, er en sann mester i dette og “hjelper” oss hele tiden med å kategorisere, systematisere og putte ting i båser. Dette skjer helt automatisk og konstant, helt fra vi er små: “De andre” er “dumme”. Det er “oss” og “dem”, og så videre. Ja, hele vårt ego er faktisk bygd opp omkring én eneste gigantisk merkelapp: “Jeg”.

På sett og vis er denne mekanismen også til god hjelp: Det gjør at vi kan trekke våre slutninger ut i fra én eller få erfaringer, for så å overføre dette på alle fremtidige opplevelser: “Hunder kan bite.” “Vepser stikker”. Noen ganger riktig, andre ganger ikke; men sånn for sikkerhets skyld …

Det er også for å forenkle, at forskere jobber med modeller. Dette for å kunne forholde seg til noe som er sånn noenlunde fattbart i Vårherres uendelig komplekse univers.

Og for å forenkle må man som regel generalisere, noe som ofte går på bekostning av virkelighetsnærheten.

Noen ganger er altså generaliseringer nyttige, andre ganger kan de – helt bokstavlig talt – være livsfarlige.

For å holde oss til oss mennesker: Det dreier seg om å skjære alle over én kam: muslimer er slik, jøder er sånn, nazister slik. Og sånn er det, ferdig med det.

Trenger vi merkelapper på mennesker?

De siste månedene har jeg holdt på med en større artikkel om holocaust. I den forbindelse har det til stadighet slått meg hvor viktige merkelappene har vært for å skape myter, skape splid og hat, og for å spille folk og nasjoner opp mot hverandre. Det er enkelt og genialt – djevelsk genialt, faktisk.

I holocaust-sammenhengen opptrer en rekke merkelapper som: “jøde”, “nazist”, “tysker”, “holocaustfornekter”, “ny-nazist”, “antisemitt”, “nasjonalist”, “fanatiker”, osv. Til disse merkelappene er det i sin tur heftet generaliseringer: Tyskere er slemme; jøder og amerikanere er snille; nazister er grusomme mordere og torturister, osv. Kort sagt overforenklinger som ikke alltid – eller kanskje snarere svært sjelden – samsvarer med virkeligheten, men som like fullt er uunnværlige for en folkeforfører, enten han nå heter Hitler, Stalin, Bush eller Churchill.

Som sagt: Bak merkelappene har vi med mennesker å gjøre; våre brødre og søstre, Guds barn, selve kronen på skaperverket. Enten vi nå kaller oss “kristne”, “muslimer”, “jøder”, eller noe annet.

Nå mener jeg tiden er inne for å lære oss å gjennomskue dette billige, men likevel effektive trikset.  Det ville faktisk slå beina under en av de eldste, enkleste, mest brukte, og mest effektive herskerteknikkene verden noensinne har sett.

Vil du være med på det?

Hva kan du gjøre?

Du kan ganske enkelt begynne med å legge merke til når du selv setter merkelapper på mennesker. Ikke bare i større sammenhenger, men også i små: Er din gode venn “homofil”, eller er han bare Ivar? Eller Jon? Er han “tysker”, eller bare Hans? Er han akademiker, eller bare Morten?

Du kan også legge merke til når andre gjør dette, uten at du nødvendigvis behøver å kommentere det der og da; bare notér deg at det skjer, og la det være med det – i hvert fall til å begynne med.

Å observere seg selv og andre på denne måten handler egentlig om å være våken. Og kanskje er en slik oppvåkning en viktig del av den bevissthetsendringen menneskeheten i følge Mayakalenderen nå gjennomgår, og som vil være fullført i løpet av 2012.

Neste skritt kan for eksempel være å legge merke til hvilket innhold disse merkelappene representerer, og hvor dette innholdet faktisk kommer fra. Hvordan ble dette innholdet skapt i din bevissthet? Er det dine egne erfaringer? Er det fra film, familie, venner, aviser, TV, bøker?

Hvis det er dine egne erfaringer, er det så sin sak. Men er det fra andre kilder, bør du straks være mer forsiktig – det kan nemlig hende at nettopp du er utsatt for andres manipulasjon.

Og nettopp på denne uhyre enkle og kostnadsfrie måten kan akkurat du bidra til å skape en bedre verden. Er det ikke fantastisk?

Du kan lære deg selv opp til å se hvert enkelt menneske, uten merkelapp.

Husk også at alle mennesker er resultater av Skaperens verk og bør respekteres som nettopp dét. Mennesker trenger slett ingen merkelapper. Satan trenger derimot merkelappene sårt, så la oss ta dem fra ham!

Vi må nemlig begynne med oss selv om vi skal komme noen vei. Vi må selv være den forandringen vi ønsker å se i verden, som Gandhi en gang skal ha sagt.

Og en slik forandring kan ingen hindre.