Må vi ha krig for å oppnå fred?

Tittelen for denne artikkelen er inspirert av Obamas fredspristale holdt i Oslo. Noe beklemt kom han til å påstå at enkelte kriger er uunngåelige og at de må gjennomføres for å oppnå fred. For meg er det et bevis på at menneskets rasjonelle sinn bare har et snev av intelligens. Den trenger drahjelp fra høyere hold før vi snakker om visdom.

Gjennom mine tidligere skriv om FN’s ulike agendaer som går ut på å være hersker over hele planeten, har jeg stiftet bekjentskap med en annen form for tenkning som også er knyttet opp til krig. Det er The Club of Rome som tjener som en rådgivende organ for FN. I deres skriv fra 1991 – The First Revolution – står det følgende, ”I søken etter en ny fiende som kunne forene oss, diktet vi opp ideen om  forurensning, trusselen om global oppvarming, knapphet på vann, matmangel og slik ville passe våre behov.”

“In searching for a new enemy to unite us, we came up with the idea that pollution, the threat of global warming, water shortages, famine and the like would fit the bill.”

Lenger inn i stoffet står følgende, ”Behovet for fiender virker som en felles historisk faktor. Noen nasjoner har anstrengt seg for å overkomme indre svikt og interne konflikter ved å bebreide eksterne fiender. Trikset med å finne én som kan ta skylden for noe, er like gammelt som mennesket. Når ting er for vanskelig hjemme, avled oppmerksomhet til anstrengelser utenfor. Bring en delt nasjon sammen for å stå mot en ekstern fiende, enten en som er ekte eller oppdiktet for anledningen.”

Det er unektelig slik at en ekstern fiende ofte har vært brukt for å rettferdiggjøre krig og utslettelse av mange mennesker. Det jeg forsøker å stille spørsmål ved, er om det egentlig er nødvendig. Denne tilnærmingen har også skapt krigerske uttrykk slik som ”The War on Aids”, The War on Proverty”, ”The War on Drugs” og nå sist, ”Terrorkrigen”. I alle tilfeller, det vi synes å krige i mot har økt. Det er noe som ikke stemmer.

Blant de TV kanalene jeg har tilgang til er National Geographic og History Channel. Jeg husker da jeg først ble kjent med disse for mange år siden, at begge så ut til å være spennende og fulle av informasjon som var nyttig å få med seg. I dag er det noe annerledes. National Geographic er en TV kanal som fronter propaganda for menneskeskapt global oppvarming, katastrofer (fryktstyring) og vitenskapelige teorier som utelukkende støtter modellen om at tilværelsen er et lukket system og vi mennesker er biologiske, underlige, tilfeldige skapninger. Denne kanalen er eid av Fox – så det er ikke så rart. En ville tro at ”History” kanalen var om menneskets utvikling opp gjennom tid. I praksis er det mer om utvikling av krigsutstyr, kriger og menneskelige kampteknikker. I et nøtteskall er historien = krig. Begge disse kanalene har lagd lange serier om krig. I går var det den andre verdenskrigens historie på National Geographic jeg så.

Etter å se så mye dokumentasjonsfilmer om drap, lemlestelse, slit, smerte og ødeleggelse blir jeg rett og slett kvalm. Jeg begynner å tenke filosofisk. Mange spørsmål reiser seg.

Er krig og drap på hverandre en del av menneskets natur?

Som svar til det spørsmålet må jeg si nei. Absolutt ikke. De aller fleste mennesker som fortsatt har kontakt med sine følelser, har også stor aversjon mot å drepe eller skade et annet menneske helt bevisst som en viljestyrt handling. Under borgerkrigen i USA viser det seg at mange soldater fant det uhyre vanskelig å skyte på sine egne landsmenn. Under andre verdens krig fikk tyskerne merke at soldater som drepte sivile og fanger under krigen fikk problemer etterpå. De oppdaget at større distanse mellom avtrekkerfingeren og ofret var nødvendig for å unngå emosjonelt traume. Drap på andre er minst problematisk når det foregår på avstand. Det er derimot noen unntak.

I dagens moderne krigføring er det ofte stor avstand mellom partene. Som et moderne PC spill styres dronefly med avanserte våpensystemer ombord mot  sine mål – bekreftet gjennom et kamera i flyets nese. Alt operatøren trenger å gjøre er å trykke på knappen. Dagen etter kan vi lese i avisen at 15 stk. som var i gravfølge ble drept da en rakett traff dem – uten varsel. Det skjer i Pakistan – og USA skal ikke være i krig der,-og det stemmer fordi operatøren er på et skip eller i en annen leir i et annet land.

Når menneskets mer negative, fryktdrevne følelser får lov til å ta kontroll, kan den enkelte som aldri tidligere kunne tenke seg å drepe, blir den rene drapsmaskinen skapt. Derfor er hevnlyst og vrede over å miste sine venner i krig noe som utnyttes for å få andre til å drepe. Følelsen piskes frem allerede på treningsleieren. Den sivile skal bli til en drapsmaskin – miste sin sjel, med andre ord. Det igjen vil si at drap og krig er ikke en del av vår natur, det manipuleres inn i sinnet av andre som tjener sin agenda på soldatens bekostning. Den som programmerer soldaten på treningsleieren er likedan hjernevasket. Hans eller hennes naturlig instinkter om å ikke drepe har blitt meid med. Det er noe inne i oss som forteller at det er feil – at det går mot vår natur. Derfor er svaret på dette spørsmålet nei. Årsaken til krig som en kultur må vi finne andre steder. Jeg mener at det er en tankevirus som er ansvarlig for det store antallet kriger som preger vår historie.

Tankeviruset

En rekke falske antagelser er sannsynlige årsaker til at et menneske dreper et annet i krig. Den ene handler om forskjell på verdi mellom menneskeraser, religioner, kulturer. Når andre mennesker blir definert som dyr, er det mindre tendens til å ha empati med deres skjebner. Nyheter om at Israel høster organer fra levende palestinske fanger for så å selge disse videre eller bruke på egen befolkning, er et godt eksempel på forskjell på verdier mellom folk. Hvis jeg husker mine tall riktig , er verdiforholdet mellom en israeler og palestiner ca. 1000:1. Slik var det i USA under konfrontasjoner mellom de hvite og indianerne. Urbefolkningen ble sett på som primitive dyr. Slik var det også i Australia mot urbefolkningen der. Listen er uhyggelig lang og sidene bytter ofte plass. Når fienden ikke er et ekte menneske med sjel, er det ikke så farlig. Problemet er at den antagelsen ikke tåler  å bli utfordret.

Religioner har også foret oss med antagelser rundt dualitet som har en legitimerende effekt på menneskedrap. I krigen mellom det gode og det onde har motparten (det onde) sjel, men fortjener å dø fordi de tjener feil side av kreftene. Dermed har vi ”jihad” eller ”hellig krig”. I dette tilfelle får man til og med en belønning ved å drepe fienden. Hos muslimene er belønningen også gyldig for den som ofrer sitt liv i hellig krig. Jomfruene står på rekke og rad villige til å hedre soldaten som har gitt sitt liv for Mohammed.

Vitenskapens bidrag til krig

Den allmenngyldige moderne vitenskapelige modellen er bygget på materialisme som en del av dens grunnleggende form. Materialisme er i seg selv en filosofi basert på en rekke antagelser. En av disse er at materie er universets mest grunnleggende stoff. For å slippe unna opplagte konflikter så legges det til at selv bevissthet som fenomen kan forstås ved å forstå seg på de fysiske og elektriske prosessene  i hjernen. (Vel det har ikke skjedd enda.)

Vitenskapens premisser tilsier at mennesket er en biologisk tilfeldighet. Gjennom Darwins evolusjonsteorier får vi utviklingen av, ”den sterkestes rett”, som sitter dypt inn i sinnet til en hver militær general. Det handler om dominans. Og ingen sted er det mer fremtredende enn hos det Amerikanske Militærets Krigsmaskineri. Der heter målet, ”Global Full Spectrum Dominance”. Det vil si at de ønsker å kontrollere ALT – til og med været. De tror det er mulig, nyttig og nødvendig – for å sikre sin egen overlevelse. Det går på et fullstendig primitivt plan. Ideen er fullstendig ribbet for menneskerettigheter, empati eller medfølelse. Ideen er det jeg kaller ”psykopatisk” – å tjene sin egen agenda på andres bekostning. Det er ikke bare det amerikanske militæret som tenker slik. Ethvert land som har tilsvarende ressurser, som blant annet også Russland og Kina, vil også ha de samme mulighetene. Som alle forstår er det bare en alfahund i hundeflokken – vi er tilbake til styring gjennom den sterkestes rett. Det har vitenskap gitt oss. En annen vri på mørkealderen med teknologiske muligheter til å drepe og kontrollere som religioner bare kunne drømme om.

Fordi krig synes å gå ut på å finne frem til våpenteknologi som alltid har en konkurransemessig fordel over den andre parten, er våpenindustrien avhengig av krig for å kunne finansiere sine siste dupeditter. Militærindustrien og soldaten som tjener penger på å føre krig, vil ha en tendens til å gjøre det de kan for å hisse til krig, selv om grunnlaget for fred er langt mer til stede. Under Irakkrigen har engelske spesialsoldater kledd som arabere vært tatt til fange med en bil full av eksplosiver. Deres oppdrag var å lage bombeangrep blant sivile for å hisse opp stemningen mellom ulike fraksjoner i borgerkrigen blant muslimene. Det har også gått mange historier, vanskelige å dokumentere, der amerikanske eller engelske styrker gir oppdrag til folk som vil ha en dagsjobb. De får seg en bil full av eksplosiver og en mobiltelefon for å holde kontakt. De skal stoppe bilen der det befinner seg stor menneskemengder – ringe inn til soldatene som i tur ringer til bake til bomben og vi har en ”selvmords bomber” som lager sivil uro. Vi har til og med sett filmer fra Irak, der angivelig irakiske soldater har skutt på amerikanske og engelske soldater som snikskyttere. Når skuddet gå,r er det rekyl på filmkameraet – hvilket tyder på at vedkommende bruker den eneste form for rifle påmontert kamera som finnes – lagd i Israel. Den virkelig fienden i moderne krigføring er virkelig vanskelig å identifisere. Problemet starter gjerne med et eller annen terrorangrep som er bare et eksempel på falsk flagg terror får å få krigen i gang.

Global miljø forurensning via krig

Men krig blir det massevis av. Og det verste med det hele er at våpenbruken synes å ramme ikke bare ”fienden”, men også de sivile, motpartens soldater og resten av verdenen. I Vietnamkrigen ble miljøgiften ”Agent Orange”, en litt strammere utgave av ”RoundUp” fra Montsanto, brukt til å få trærne i jungelen til å slippe sine blader og ødelegge dekke for ”fiendtlige” soldater. Problemet var at de sprayet direkte på avlinger, og sivile som levde på landsbygda. Den kjemiske forurensningen er fortsatt et problem i dag da grunnvannet er forurenset, fødselsskader er store, mens erstatning uteblir. I dagens kriger er den store miljøtruslen DU (Depleted Uranium), også kjent som utarmet uran. Stoffet brukes i kuler og bomber som har til hensikt å komme gjennom armering av ulik tykkelse. Når DU brukes til dette formålet, bryter den supersterke nålen med herdet metal ned til et veldig superfint støv som går i luften, i vannet og i bakken – rett i næringskjeden til de sivile. Soldater på begge sider lider. De som har det verst, er de som må lide gjennom kreft som følge av å få partiklene inn i kroppen gjennom støvet. DU brytes ned til 20 ulike dødelig isotoper og bevarer halve styrken i så lang tid som 4,5 milliarder år. Det er langtidsforurensning. Så har vi rakettdrivstoffet som i seg selv er kreft fremkallende. Forurensning av miljøet fra krigføring er nå blitt et globalt problem. Bakgrunnsstråling fra DU har økt med vel 5-6 ganger om ikke mer siden stoffet ble tatt i bruk i Jugoslavia. I Irak er det enkelte som har 3 ulike krefttyper samtidig. Fødselskader som følge av genetisk mutering via DU har også vist seg å være et økende problem. Dette rammer alle involverte parter i krigen.

Nå,i kjølevannet av klimakonferansen i København,er det forstemmende å vite at forurensning fra militære kilder er utelatt fra alle avtalene – til tross for at mange er klar over militærets innblanding i klimapåvirkning. Det amerikanske militæret har sagt at de har som mål å eie klimaet innen 2020. Det er så rart at enkelte er opptatt av hvor mye metan slippes ut i luften fra kufjerter, mens det er ingen som nevner DU, chemtrails eller HAARP. Som et distraherende sirkus forledes massene til å tro på løgner, og resultatet er ikke langt fra det jeg så i går på TV. Krigsfanger som ble utstyrt med spader som ble beordret til å grave sine egne graver før de fikk et velrettet nakkeskudd.

Kan vi leve uten krig?

Må vi ha en felles fiende for å føle at vi står sammen i et fellesskap? The Club of Rome mener det. Jeg er uenig. Den følelsen av fellesskap oppnår vi automatisk så fort vi er i stand til å kjenne vårt felles åndelige opphav, mål og meningen med livet. Vi har hittil gått fra den ene mørkealderen til den andre. Nå er det på tid å integrere.

Hva har vi ikke prøvd? Vitenskap og religion er fragmenterende. Det vi ikke har gjort eller tenkt er integrering, fellesskap, helhetstenkning og empati – som livsstil.  Om det skal lykkes må noen hellige kuer som tilhører den fragmenterte virkelighetsoppfatning slaktes. Det betyr et kvantesprang ut i harmoni. Når vi tar det for gitt at vi er knyttet sammen gjennom bevissthet, må vi også ta det for gitt at ingen fortjener mer enn andre å ha det bedre, eller å ha mer enn andre. Det betyr makt, innflytelse, penger, gods, eiendom. Det er noe vi aldri har kommet frem til før. Tidligere forsøk har gitt oss noen ismer, som sosialisme og kommunisme. Begge disse er tanker eller filosofier som er skapt ovenifra og ned.

Er vi i stand til å tenke slik? Kan du se fordelene ved å kutte ut konkurranse, segregering, forskjellsbehandling av kjønn, kultur, rase? Kan du forestille deg en verden uten gjeld? Kan du samarbeide med andre som er villig til å være positivt polariserte? Slik er fremtiden i fjerde densitet ettersom Ra beskriver den. La oss late som om at han ikke snakker sant og at vi bare skaper den form for paradis på denne jord her og nå. Er du villig til å prøve?

Tåler vi å ha det så godt?

En hel verden uten en militær krigsindustri ville ha være en enorm ressursbesparelse for denne planeten. All den teknologien kunne ha vært brukt på å føre vitenskapen  tilbake til å være en kunnskapssøkende studie der målet er nok. Kunnskap avler mer kunnskap, og i et miljø der samarbeid styrer vil den kunnskapen definitivt ha en forlengende effekt på livet. I det materialistiske miljøet vi kommer i fra, er vedvarende harmoni kjedeig. Vi vet rett og slett ikke hvordan vi skal håndtere en tilværelse med vedvarende harmoni. Det er rett og slett fordi vi har tatt det for gitt at komfortsonen er en konsekvens av vedvarende harmoni. Det er også der vi tar feil. Om vi avviser komfortsonens forførende tro om at anstrengelse er en uting, kan vi ha utallig mange spennende veier å gå for å anstrenge oss til kreative prestasjoner, oppfinnelser og oppdagelser som er mer enn tilstrekkelige til å føre spenning inn i livet. I en slik tilværelse er selvdrift, selvstendighet, og nysgjerrighet sine egne motorer. Spørsmålet blir, hva har jeg ikke lært meg enda? Hva har jeg enda ikke fått til? Hva har jeg ikke oppdaget?

Obamas fredstale nevnte krig mer enn fred. Den eneste freden som oppstår etter krig er illusjonen om å bygge noe nytt i håp om at det nye ikke skal gå samme vei som det gamle, men det er jo alltid det som skjer. Vi er kanskje mer tjent med å nedlegge Nobel Fredsprisen. Vi trenger noe nytt. Vi trenger en pris som kan ære de som hjelper oss til å forstå hvordan vi faktisk er knyttet sammen. En Helhetspris. Det er fordi vi ikke trenger en fiende for å føle oss forent. Vi må bare forstå at det er vår naturlig tilstand.

En gammel visdomslov tilsier at universet i makro er det samme i mikro. Det vil si at universet er en slags fraktal. Dette bildet viser en del av universet i stor skala. Det kunne også godt være en del av menneskekroppen i en mikroskop. Alle delene her fungerer som en hensiktsmessig enhet. Om en del er dysfunksjonell så lider resten av helheten. Det er styrken i samarbeid.

Denne veien er den eneste veien fremover. Alle andre veier der fragmentering er rådende er mer av det samme gamle. Det hadde tatt tid. Det kan ikke skje over natta. Det burde skje veldig fort. Det er faktisk slik at du kan ta dine første skritt i dag. Om du vil.