Du leser nå
Ideologier, integrasjon og etikk

9 minutter lesetid

Ideology-1


Ideologier, integrasjon og etikk

Er vi for politisk korrekte til å diskutere de forskjellige ideologier i lys av menneskerettighetene?

Sist oppdatert: 18. september 2013.

I dagens multikulturelle samfunn bør menneskerettighetene og naturretten etableres som den universelle etiske plattform som de forskjellige ideologiers etikk og menneskesyn evalueres ut fra. De forskjellige ideologiers etikk og menneskesyn bør gjøres mer eksplisitt og tydelig i den offentlige debatt om innvandring og integrering av flere kulturer i et samfunn. Vi er positive til det multikulturelle samfunn, men negative til ”etikkrelativisme”.

 

Menneskerettighetene som felles etisk plattform

Alle ideologier – det være seg politiske, religiøse eller økonomiske – har en iboende ekspansjonsvilje, som kan være mer eller mindre eksplisitt i form av et misjonskall eller ekspansjonsdirektiv. Dette ekspansjonsdirektivet kan være mer eller mindre aggressivt, i retning av å skulle erobre markedsandeler, tilhengere og sosiale maktposisjoner på bekostning av andre ideologier.

I dagens multikulturelle samfunn bør menneskerettighetene og naturretten etableres som den universelle etiske plattform som de forskjellige ideologiers etikk, menneskesyn og toleranse evalueres ut fra (Wiki-artikler: Menneskerettigheter; Naturrett). Den akademiske utfordring blir å gjøre de forskjellige ideologiers etikk, menneskesyn og nivå av toleranse mer eksplisitt og tydelig i den offentlige debatt. I dag er det politisk korrekt å fokusere mest på ideologienes spesifikke ”kosmologi” og historie. Ideologiene bør oppfordres til å transcendere sine historiske røtter i den grad disse bryter med de moderne menneskerettigheter.

 

Anders Behring Breivik og psykiatrien

Anders Behring Breivik (ABB) sendte sitt politiske manifest 2083 – A European Declaration of Independence i epost til 1003 adresser 90 minutter før bombeeksplosjonen i regjerings­kvartalet den 22. juli 2011 (Wiki-artikkel: Anders Behring Breivik). Hans manifest inneholder BÅDE en ideologi (beskrevet som høyreekstrem, ultranasjonalistisk, militant, islamofob, kristensionistisk, antifeministisk…) OG en konspirasjonsteori (at islam i sin verdens­imperialistiske ambisjon har klart å infiltrere Vestens myndigheter). ABBs to terrorhandlinger var ment som et markedsføringsstunt av hans manifest.

Den rettspsykiatriske vurdering av ABB resulterte i diagnosen paranoid schizofreni. Denne diagnosen kan muligens forklare enkelte aspekter ved ABBs psyke, men den synes ikke relevant for å forklare hans ideologi, heller ikke hans konspirasjonsteori, og i enda mindre grad hans terrorhandlinger. Jeg vil her hevde at det å prøve å finne én enkelt diagnose som skal forklare ABBs generelle psyke, hans spesielle selvbilde, hans ideologiske verdensbilde og endelig hans terrorhandlinger den 22. juli 2011, er dømt til å mislykkes. En slik diagnose finnes ikke. Det vil være mer fruktbart å gi hans generelle psyke, hans spesielle selvbilde, og hans terrorhandling hver sine diagnoser. Hans ideologiske verdensbilde bør evalueres uavhengig av psykiatriske etiketter.

Psykiater Torbjørn Vatnaland hadde en interessant kronikk i 2009, Paranoia og paranoid (Tidsskrift for Den norske legeforening), der han tok opp psykiatriens forvirrende bruk av begrepene paranoia og paranoid, i det minste slik de fortsatt brukes i Norge og Danmark. ABB kan ha en paranoid personlighetsforstyrrelse (Wiki-artikkel: Paranoid personlighets­forstyrrelse), men etter min mening tyder ingenting på at han er ”paranoid schizofreni”. Dette innebærer ”auditive hallusinasjoner (pasienten hører stemmer), paranoide eller bisarre vrangforestillinger, eller desorganisert tale og tenkning, og ledsages av betydelig sosial eller yrkesmessig dysfunksjon” (Wiki-artikkel: Schizofreni).

Diagnosen paranoid schizofreni er i seg selv ikke på noen måte relatert til vold. Kjersti Narud – overlege, spesialist i psykiatri, og NRKs psykiatriske ekspertkommentator – uttalte i et TV-program den 1. desember 2011 at ”De aller, aller fleste med diagnosen utøver aldri vold”. Se også intervju med Ingrid Melle, Hva er paranoid schizofreni? Melle er professor og forsker ved Senter for psykoseforskning ved UiO.

ABB har demonstrert, meget tydelig, evnen til å sette seg mål, evnen til å planlegge, evnen til å tenke langsiktig, rasjonelt og logisk, og evnen til å følge sin plan til punkt og prikke. Samtidig er ABBs syn på seg selv og sin kommende rolle som regent og frelser definitivt psykotisk, preget av grandiose vrangforestillinger. Dersom psykiatrien ikke greier å forholde seg til slike motsetninger i en og samme psyke, har psykiatrien et stort problem.

 

Vepsens rapport ”Hatgrupper 2011”

Vepsens rapport Hatgrupper 2011 kom ut den 10. januar 2012. Vi er generelt positive til Vepsens formål, og til deres rapport. Når det gjelder kritikken av Nyhetsspeilet, har vi naturligvis enkelte innvendinger og presiseringer.

 

a) På side 10 i rapporten knyttes Vigridlederen Tore Tvedt til Nyhetsspeilet ved å være ”skribent”. Tvedt har aldri skrevet en eneste artikkel for Nyhetsspeilet, men i likhet med hundrevis av andre kommenterer han under forskjellige artikler. Vår policy når det gjelder kommentarer som inneholder jødehets er følgende: Først en advarsel, deretter utestengelse. Armin Bahrami har skrevet 116 artikler for Nyhetsspeilet; den siste artikkelen skrev han i mai 2011. Sommeren 2011 ble forholdet mellom Bahrami og Nyhetsspeilets redaksjon gjensidig avsluttet.

 

b) Når det gjelder kritikken av Nyhetsspeilet, bruker Vepsen Antisemittisme-kortet og Holocaustfornektning-kortet særdeles lettvint. Uten presiseringer, uten utdypninger, og uten reservasjoner.

Hva vil det si å ha en akademisk holdning til den offisielle versjonen av Holocaust? Vepsen gir oss ikke noe svar. Skal den offisielle versjonen godtas på dogmatisk grunnlag? Er enhver akademisk kritikk og diskusjon av den offisielle versjonen brudd på et SÅ sterkt kulturelt tabu at slikt umiddelbart må fordømmes ved å kaste ut Holocaustfornektning-kortet og Antisemittisme-kortet? Er enhver form for Holocaust-revisjonisme identisk med Holocaust­­fornektning? For Vepsen er det visst slik. Når en akademiker diskuterer Holocaust og trekker visse aspekter i tvil, bør ikke i det minste forfatterens intensjoner og tidligere litterære produksjon undersøkes nærmere FØR man slenger Antisemittisme-kortet i bordet og brøler for full hals? Nææh, Vepsen har da ikke tid til slikt forarbeid… Nyhetsspeilet har pr. i dag 776 artikler, fordelt på de tre hovedkategoriene Samfunn, Bevissthet, og Kosmos. Én av disse 776 artiklene stiller altså spørsmål ved den offisielle versjonen av Holocaust. Men dette er nok for Vepsen til å trekke de helt store konklusjoner om vår profil.

Klarer Vepsen å skille mellom jødehets og kritikk av Israels utenrikspolitikk? Flere setninger i deres rapport tyder på at så ikke er tilfelle. Klarer Vepsen å skille mellom jødehets og antisionisme? La oss minne om at i 1975 vedtok FN med støtte fra bl.a. kommunistiske og arabiske stater og mot stemmene fra flertallet av de vestlige land at ”sionisme er en form for rasisme og rasediskriminering”, og den internasjonale kvinnekonferansen i Mexico samme år krevet utryddelse av sionismen (Wiki-artikkel: Sionisme). Vet Vepsen mye om hva Israels etterretnings­organisasjon Mossad driver med? Eller faller kritikk av Mossad også innunder etikettene ”skumle konspirasjons­teorier” og ”jødehets”? Vi håper at Vepsen ikke faller ned på nivået til Anti-Defamation League og blir en imitator av deres taktikk og retorikk (Wiki-artikkel: Anti-Defamation League).

 

c) Side 22-24 i Vepsen-rapporten har tittelen ”Konspirasjonsmiljøer som utfordring”. Det kunne jo ha blitt interessant lektyre. Men det Vepsen ikke vil diskutere, er hvorvidt det finnes store konspirasjoner i denne verden. Det Vepsen ikke vil diskutere, er hvorvidt ”konspirasjons­teorier” kan ha rett. Jeg vil derfor hevde at Vepsen med sin anti-konspirativisme her oppfordrer til ekstremnaivisme, og gjennom denne ekstremnaivisme markerer seg selv som et ekstremistmiljø. Har Vepsen studert i dybden noen av de terrorhandlinger og konspirasjonsteorier som de omtaler? Eller tar de bare den offisielle versjonen for gitt? Hva i all verden vet Vepsen om hva som er agendaen bak Bilderberg-konferansene?

Vepsen-rapporten har på sin avsluttende side følgende avsnitt:

”Vi trenger også ytterligere forskning på hat- og konspirasjonstenkning og hvilke radikaliserings­prosesser som gjør seg gjeldende i ekstremistmiljøer. Ikke minst trenger vi et grundig pedagogisk opplegg for å vaksinere skoleelever mot konspirasjonstenkning.”

 

Vi er positive til ytterligere forskning på ”konspirasjonstenkning”, men oppfordrer samtidig Vepsen til å komme ut av sin egen ekstremnaivisme. Vepsens ønske om ”å vaksinere skole­elever mot konspirasjonstenkning”… er neppe deres smarteste formulering.

Anders Behring Breivik er nå i ferd med å få samme status som Hitler, som et fordømmende skrekkeksempel man i diskusjoner gjerne vil assosiere sine opponenter med. ”Veien fra konspirasjonsteorier til Breiviks terrorhandlinger er ikke lang”. Vi tar avstand fra denne typen assosiasjonsstempling og demonisering av ens opponenter.

Vi er positive til akademiske studier av ekstremistmiljøer, hatgrupper og konspirasjons­miljøer. Vi tar avstand fra overgeneralisert gurking og synsing. Vi tar avstand fra MISBRUK av Antisemittisme-kortet og Holocaustfornektning-kortet. Det som ER farlig, og som vi er enige om, er ideologisk fanatisme og manglende respekt for menneskerettighetene.

 

Er konspirasjonsteorier farlige?

Lars Gule – norsk filosof, aktiv samfunnsdebattant og tidligere generalsekretær for Human-Etisk Forbund – fikk i 2012 utgitt boken Ekstremismens kjennetegn: Ansvar og motsvar. Her skiller ham mellom deskriptiv og normativ ekstremisme. Han skriver i et debattinnlegg:

 

”Den deskriptive ekstremismen er den som fremmer virkelighetsoppfatninger som strider mot våre beste kunnskaper, mens normativ ekstremisme er den som fremmer normative posisjoner som strider mot våre godt begrunnede og godt omforente moralske, etiske, juridiske og politiske grunnregler. Det er vitenskapen – i (meget) vid forstand – som gir oss våre beste kunnskaper, mens det er menneskerettighetene og demokratiet som utgjør våre godt omforente og begrunnede fellesnormer.”

 

”Deskriptiv ekstremisme” vil jeg her omformulere som ”Det som strider imot det rådende verdensbilde, eller den rådende oppfatning innen et emne”. Kort sagt alt som er alternativt til den rådende tro. Men denne omformuleringen slipper man å være alt for imponert over mainstream vitenskap og den rådende tro innen ethvert emne, og det vil ikke være ned­settende å kalle  konspirasjonsteorier for ”deskriptivt ekstreme”. Det normative er knyttet til etikk, så ”normativ ekstremisme” kan kort og enkelt oversettes med inhuman.

 

En ”konspirasjonsteori” er ikke det samme som en ideologi. Disse to begrepene bør derfor ikke sauses sammen. En ”konspirasjonsteori” har som mål å avsløre det den mener er løgn og disinformasjon fra Staten, akademia og/eller en antatt skjult maktelite. En ideologi kan inneholde en eller flere konspirasjonsteorier. En konspirasjonsteori kan ha en idealistisk visjon om et annet samfunn der løgnene og desinformasjonen er avdekket, og hvor sannheten råder.

 

Vi anbefaler at de enkelte konspirasjonsteorienes innhold diskuteres åpent; fremfor å komme med meta-analyser av konspirasjonsteorier generelt. Det som Michael Barkun, professor i politisk vitenskap, har kalt for ”Superconspiracy theories”, dvs. teorier om et oligarkisk nettverk som styrer Vesten i langt større grad enn det som kommer frem i massemedia, har kommet for å bli. Disse teoriene omfavnes av flere akademikere. Disse teorienes popularitet forsvinner ikke ved Skepsis-debunk som velger ut de forfattere og påstander som er lettest å angripe. Det vil alltid være dem som er uenige med det rådende verdensbildet og den offisielle sannhet. Denne uenigheten må vi kunne leve med; fremfor å foreslå ”vaksinering” og hjernevask av ungdommen.

 

I likhet med ideologier er heller ikke konspirasjonsteorier farlige så lenge menneske­rettighetene respekteres som en universell etisk plattform. Voldelige handlinger som PR-stunt for en ideologi eller et politisk manifest er kriminelt og naturligvis fullstendig uakseptabelt. Voldelige PR-stunt har en kontraproduktiv virkning hos befolk­ningen, og det er bra!

 

************************************

 

 

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
0%
Opplysende
0%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Profilbildet til Rolf Kenneth Myhre
Rolf Kenneth Myhre
Rolf Kenneth Myhre fullførte bibliotekarutdannelsen i 1990, og arbeidet så som selvstendig næringsdrivende i seks år med å etablere og reorganisere små fagbiblioteker og arkiver. Deretter arbeidet han som medisinsk forfatter i seks år, fire av dem ved Rikshospitalet. Siden 2003 har han som privat forskerforfatter arbeidet med fokus på: 1) Bevissthetsparadigmet, åndsvitenskap; 2) Menneskets tidligere og nåværende erfaringer med ET/UFO-relaterte emner; 3) Enkelte US-sentrerte oligarknettverk som siden 1940-tallet har prøvd å styre verdenssamfunnet i en totalitær retning. I 2008 vant han Kolofons manuskonkurranse for ”Alternativ litteratur” med boken "Åndsvitenskapelige visjoner". I februar 2013 utga han boken "Menneskets historie: Integrasjon av Velikovsky, Sitchin og ZetaTalk", og i august 2013 kom boken "ET/V-erfaringer 1947-2013". Hans forfatternavn er Rolf Kenneth Aristos.

14 kommentarer Bli med i diskusjonen

Bli med i diskusjonen

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *