Du leser nå
Menneskerettigheter og psykiatri

6 minutter lesetid

doctor needle psychiatry
doctor needle psychiatry


Menneskerettigheter og psykiatri

”Dersom det foreligger motstrid mellom helselovene og menneskerettighetene, går menneskerettsloven foran.”

Den europeiske menneskerettighets konvensjonen, er den absolutt viktigste del av det norske lovverket. I menneskerettslovens paragraf 3 heter det:

«Bestemmelsene i konvensjoner (som er presisert i loven) skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning».

I et brev av 10. mai 2010 og som jeg har fått kopi av, erkjenner helsestatsråd Strøm- Erichsen (Høyreklikk. Last ned):

”Dersom det foreligger motstrid mellom helselovene og menneskerettighetene, går menneskerettsloven foran.”

På tross av dette, er virkeligheten slik at staten ikke har tatt innover seg de forpliktelser som følger av denne. Dette gjelder blant annet innenfor psykiatrien.

Det er på høy tid med debatt rundt tvang i psykiatrien og det er fint å se at den er i gang.

Jeg er inspirert til å bidra til å fortsette denne debatten etter at det nå er blitt satt fokus på Synnøve Fjellbakk sin situasjon. I kjølvannet av denne saken, har også saken til Arne Juklørd dukket opp igjen.

Sakene til Juklerød og Fjellbakk, viser at det kan være svært farlig og opponere mot systemet.

Det er lite dokumentasjon om krenkelser av menneskerettigheter i Norge. Noe av forklaringen, er nok at brudd på menneskerettighetene i vårt eget land ikke betraktes eller behandles som et problem. Vår rolle som såkalt foregangsland, innebærer viktige oppgaver rundt i verden og de hjemlige utfordringer kan lett vurderes som tilsvarende små. Eller for å si det på en annen måte; med den profilen Norge liker å ha i utlandet, passer det ikke å ha fokus på de mange krenkelser som skjer her hjemme.

Blant de mange som utsettes for overgrep, er mennesker med psykiske vansker og deres pårørende. Noen tør å stå frem. Men mange tør IKKE stå frem av frykt for represalier og sosial belastning. Samlet gir dette et svært bekymringsfullt bilde og det er på høy tid å rette søkelyset mot hvordan Norges internasjonale forpliktelser følges opp innen det psykiske helsevern i Norge.

En av Norges fremste menneskerettighetseksperter, Gro Hillestad Thune, har levert et viktig bidrag til debatten i boken «Overgrep i psykiatrien». Boken tar for seg 70 pasienthistorier som Thune mener illustrerer brudd på grunnleggende rettigheter

Hillestad Thunes bok forteller om overgrep mot pasienter på en måte som mange av oss vil føle ubehag ved å lese. Boken konkluderer med at det er stor sannsynlighet for at Norges praksis ville ha blitt pådømt i Strasbourg.

Men samtidig vet vi at det neppe kommer til å skje. Årsaken er like åpenbar som den er skremmende. De som rammes er vanligvis så nedkjørt at de verken har mentale eller økonomiske ressurser til å føre en rettslig kamp mot myndighetene.

Legger vi til at Norge er blant de land i Europa som har det høyeste antallet tvangsinnlagte, synes vi å stå overfor et problem som er betydelig underfokusert.

Jeg vil stille følgende spørsmål:

  • Er tilsynsmyndighetene reelle beskyttere av pasientenes interesser og grunnleggende menneskerettigheter?
  • Finnes det nok kunnskap om menneskerettighetene hos myndighetene og i de psykiatriske institusjonene?
  • Får den enkelte ansatte opplæring og støtte i å fastholde grunnleggende etiske og menneskerettslige prinsipper i tvangssituasjoner?

Svarene er nei.

Den europeiske menneskerettsdomstol har en rekke ganger presisert at retten til personlig frihet vurderes høyt og at reglene derfor må tolkes tilsvarende strengt. Det betyr at nasjonale myndigheter forventes å kunne vise til svært gode grunner for at mennesker fratas sin frihet eller på annen måte utsettes for tvang og makt. Domstolen har også understreket at pasienter innen det psykiske helsevernet er en spesielt sårbar gruppe, som innebærer strenge krav til mange sider ved deres møte med behandlingsapparatet.

Allerede i 1987, sa European Commission of Human Rights, følgende i saken mellom Jon Nielsen og Danmark:


“129. It follows that the applicant was detained in a psychiatric
ward against his will and that this placement amounted to a
deprivation of liberty within the meaning of Article 5 (Art. 5) of the Convention.”

Det er således helt åpenbart at Den europeiske menneskerettsdomstolen stiller svært strenge krav til rettssikkerheten ved bruk av tvang.

I internasjonal sammenheng er mange svært bekymret for at psykiatriens tvangsbruk i for liten grad er pålagt de strenge begrensninger som gjelder på strafferettens område. Lovbrytere synes å nyte et atskillig sterkere rettsvern enn andre grupper som også risikerer å bli gjenstand for samfunnets maktbruk. Noe av forklaringen kan være at det fra samfunnets side synes naturlig med et mindre kritisk blikk på overdreven bruk av makt når dette skjer i det godes navn.

Den europeiske torturkomitéen (CPT) har i sine rapporter etter besøk i Norge, identifisert flere eksempler på grove brudd på menneskerettighetene i psykiatriske institusjoner. Jeg skal i det følgende presentere seks punkter knyttet til dagens praksis når det gjelder tvang og makt overfor norske pasienter i psykisk helsevern. Jeg vil i tilknytning til hvert punkt anføre de artikler jeg mener er krenket i tillegg til EMK artikkel 5.

1. Politiet brukes i stor grad overfor pasienter som tvangsinnlegges, og i flere politidistrikter er bruk av håndjern standardprosedyre. Dette er selvsagt svært krenkende og virker overdrevent da kun en svært liten andel av de personene som tvangsinnlegges kan regnes som farlige.
Etter min menig representerer denne praksisen potensielle krenkelser av EMK artiklene 3 og 8.
Den europeiske torturkomitéen har bemerket at bruk av håndjern og fotlenker på personer som fraktes fra egne hjem til psykiatriske institusjoner må opphøre, da dette stigmatiserer og kriminaliserer pasientene.

2. Pasienter som blir tvangsinnlagt klager på at de pga. tvangsmedisinering, er neddopet og ute av stand til å argumentere for seg når klagen behandles i kontrollkommisjonen. Dette er et rettssikkerhetsproblem som
henger sammen med at to ulike klageinstanser (Fylkesmann og kontrollkommisjon) er inne i bildet. Det er nødvendig med bedre samordning bl.a. av tidsfristene Få pasienter klager og få pasienter får medhold i klager til Fylkesmannen på vedtak om tvangsbehandling Mange opplever dette som en illusorisk mulighet og lar være å klage av den grunn. I noen tilfeller blir medikamentell tvangsbehandling iverksatt før klagen er behandlet.
Etter min menig representerer denne praksisen potensielle krenkelser av EMK artiklene 3, 6 og 8.

3. Den europeiske menneskerettskonvensjon tillater ikke elektrosjokkbehandling uten informert samtykke. Eksempler på at det allikevel skjer, er avdekket og også erkjent av helsemyndighetene.
Det er derfor helt uakseptabelt at slik behandling mot pasienters vilje foregår utenfor myndighetenes kontroll og regulering.
Etter min menig representerer denne praksisen potensielle krenkelser av EMK artiklene 3, 6 og 8.

4. Siden 1997 har Den europeiske torturkomitéen oppfordret de europeiske stater til å redusere bruken av skjerming. Norsk forskning viser at det er store likheter mellom skjerming og isolering. Det er bekymringsfullt at norske myndigheter ikke i større grad har tatt hensyn til vurderinger og anbefalinger fra Den europeiske torturkomitéen.

5. Til tross for sterke oppfordringer fra Den europeiske torturkomitéen er det fortsatt eksempler på mangelfull informasjon til pasienter og pårørende om deres rettigheter og også om mulighetene til å klage.
Mange institusjoner og behandlingssteder foretar ingen systematisk innhenting av pasienters og pårørendes erfaring som grunnlag for sin kvalitetssikring av tjenestene.
Etter min menig vil dette kunne representere krenkelser av EMK artiklene 6 og 8.

6. Mange institusjoner utarbeider egne «husregler» som bl.a. kan inneholde sterke restriksjoner på telefonbruk, kontakt med familie, personer utenfor sykehuset og mulighet for å ha et seksualliv og familieliv.

Flere av disse reglene vil kunne brukes i strid med pasienters rett til privatliv, jf. Den europeiske menneskerettskonvensjonen, artikkel 8.

Kanskje er tiden inne til å sparke ballen over til de overordnede myndigheter. Det er her hovedansvaret ligger for at våre internasjonale forpliktelser ikke bare forblir papirbestemmelser, men betyr noe i dagliglivet for de som trenger dem.

Bergen den 21.5 2010

Marius Reikerås

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
100%
Opplysende
0%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Marius Reikerås
Marius Reikerås er jurist. Har jobbet mye med menneskerettighetspørsmål, og selv fått føle skjulte makteliters vrede på kroppen etter å ha fulgt opp og drevet frem 'Dykkersaken', som mange innen 'etablisementet' og makteliten hadde stor økonomisk fordel av ikke ble kjørt opp og frem, avdekket ulovlig virksomhet innen Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet som har pågått gjennom tiår etter tiår, etc.

20
Kommentarer

avatar
12 Comment threads
8 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
12 Comment authors
Menneskerettigheter og psykiatri (Marius Reikerås) | Skråblikk På SamfunnetMoleOttosmurfenstoofstef Recent comment authors
Nyeste Eldste
Mike Cechanowicz
Skribent

Ikke for å si deg i mot, fordi jeg er helt enig med det du skriver – Dersom det stemmer juridisk sett, hvordan har det seg at psykiatri – og barnevernet – er i stand til å bryte menneskerettighettene slik som de gjør – har vi for få gode advokater og jurister her i landet?

Hvordan har det seg at praksis er så annerledes enn loven? Jeg har en venn som ble tvangsinnlagt og tvangsmedisinert i 3 og halv måned etter at noen greid å overbevise faren til gutten – faren var bortreist – å gi sitt muntlig samtykke til tvangsinnleggelse. Faren ble løyet til. Da han forsto at han ble lurt, kunne han likevel ikke få løslatt sin sønn, selv om det ikke var skriftlig samtykke.

Poenget mitt er at rettigheter er ikke rettigheter dersom de ikke blir respektert – Det blir samme forskjell mellom verdier og idealer.

Kan du komme med en oppklaring. Jeg er veldig nysgjerrig og tror det kunne være nyttig for flere å forstå.

Sithious
Abonnent
Sithious

Veldig bra artikkel.

En ting jeg lurer på, du skriver:»Dette er selvsagt svært krenkende og virker overdrevent da kun en svært liten andel av de personene som tvangsinnlegges kan regnes som farlige»

Er ikke kriteriene for tvangsinnleggelse at personene er en fare for seg selv eller andre?

WilhelmG
Abonnent
WilhelmG

Her er kriteriene:

For det første må det foreligge en «alvorlig psykisk lidelse.»
Om de diagnostiske kriterier er funnet å være tilstede, kan ansvarlig lege begjære en person tvanginnlagt med grunnlag i et eller flere av følgende kriterier:

* Vedkommende er til fare for seg selv eller andre.
* Vedkommende vil uten innleggelse kunne få sin tilstand vesentlig forverret.
* Vedkommende vil uten innleggelse miste sin mulighet til vesentlig bedring.

Kort oppsummert må ergo ansvarlig lege påberope seg farekriteriet, forverringskriteriet eller bedringskriteriet.

Selve det prosessuelle ivaretaes av fylkesmannen. Kontrollkommisjonen er oppnevnt for å ivareta pasientens rettssikkerhet, og er første klageinstans ift innleggelse. Kontrollkommisjonen (bestående av jurist, lege, pårørenderepresentant og helsearbeider) fører også tilsyn og besøker avdelingene og pleier i forbindelse med tilsyn spørre om nyinnlagte ønsker å fremme klagesak eller snakke med kommisjonen om andre forhold. Kontrollkommisjonen går også gjennom de vedtak som er fattet for å kvalitetssikre korrekt saksgang. Dette gjelder naturligvis også vedtak om innskrenkninger i kontakt med omverdenen. Vesentlig i så måte er å være klar over at kommisjonens mandat ikke handler om rett eller galt, men om å sikre at pasientens juridiske rettigheter er ivaretatt ift gjeldende lovverk.

Fylkeslegen er sorterer også under fylkesmannens kontor, og er rette klageinstans ift medikasjon.

Rainbow
Abonnent
Rainbow

Vil gjerne tilføye at kontrollkommisjonen har tilsyn på psykiatriske avdelinger hver 2. uke.
Ellers vil jeg si meg i all hovedsak enig i artikkelen. Det er ikke tvil om at antall tvangsinnleggelser er for høyt i Norge. Jeg tror problemet muligens ligger i noen av de motsetningene man finner mellom EMK og helselovgivningen om plikten til å hjelpe når noen er syk. EMK setter en persons selvbestemmelse høyest, mens ved alvorlig psykisk sykdom f.eks schizofreni og manisk-depressiv lidelse med påfølgene psykose i de verste fasene av sykdommene, er ikke personen selv i stand til å ta vare på seg selv og heller ikke i stand til å vurdere hva som er ens eget beste. Dette er et faktum. Psykotiske tilstander kan være livstruende uten behandling og det er helt vanlig at personen ikke selv oppfatter seg som syk.

Reikerås:
«Jeg vil stille følgende spørsmål:

* Er tilsynsmyndighetene reelle beskyttere av pasientenes interesser og grunnleggende menneskerettigheter?
* Finnes det nok kunnskap om menneskerettighetene hos myndighetene og i de psykiatriske institusjonene?
* Får den enkelte ansatte opplæring og støtte i å fastholde grunnleggende etiske og menneskerettslige prinsipper i tvangssituasjoner?

Svarene er nei.»

Jeg er delvis enig og delvis uenig.
I punkt 1 er jeg uenig i den bastante konklusjonen om at tilsynsmyndighetene ikke ivaretar pasientens interesser. Jeg mener de gjør det. Psykiatriske avdelinger får mange ganger kritikk og pålegg om endringer etter tilsyn. I punkt 2 er jeg enig. Man kunne gjerne visst mer om menneskerettighetene. I punkt 3 er jeg uenig i at de ansatte ikke får nok opplæring og støtte i de etiske og menneskerettslige prinsipper. Etikk er et eget fag i utdanningen til helsepersonell og går som en rød tråd gjennom hele studiet. Det er også sterkt i fokus i behandlingssituasjonen og er stadig et emne for diskusjon blant personalet.
Vil også gjerne tilføye at elektrosjokkbehandling gjøres mens pasienten er i narkose (i tilfelle noen skulle tro at det utføres mens personen er bevisst).

WilhelmG
Abonnent
WilhelmG

Når vi først er inne på dette med å nyansere. Har tidligere ikke villet fremheve dette fordi jeg har funnet det utidig ift Taftø, som tross alt igangsatte debatten om psykiatri her. Men når vi nå diskuterer psykiatrien mer generelt:

Det er korrekt at antall innleggelser på tvang er høy i Norge. Imidlertid vil jeg fremheve at svært mye av tvangen er av hva man kan kalle «administrativ art.» Jeg har gjennom mitt virke ved mange anledninger fulgt mennesker med en diagnostisert psykisk lidelse til legevakten, hvor vedkommende selv, sårbar i en relativt kald verden, har ønsket innleggelse. Iblant blir simpelthen presset for stort, og mange opplever psykiatrien som et godt sted å være, hvor man kan trekke seg tilbake og bare være seg selv for en stund, samle krefter og finne nytt fokus. Imidlertid har opptrappingsplanen for psykisk helse medført at det har blitt vesentlig færre døgnplasser på institusjoner, til fordel for økt kapasitet i kommuner og poliklinikker. Det er derved, til tross for at vedkommende selv ønsker innleggelse og selv oppfatter situasjonen som akutt, vanskelig for vakthavende lege å fremskaffe en umiddelbar plass. Dette løses ved å benytte tvang, til tross for at denne kan sies å være av frivillig art iom at vedkommende selv ønsker en akutt døgnplass. Farekriteriet, bedringskriteriet eller forverringskriteriet sikrer derved den umiddelbare døgnplassen pasienten selv ønsker.

Jeg mener ikke derved å uproblematisere bruk av tvang, og naturligvis er det vesentlig å være svært bevisst på hvor stort inngrep dette er i et enkeltmenneskes tilværelse. Mine erfaringer er likevel på linje med Rainbows, etikk og autonomi er sterke og naturlige verdier i helsepersonellets utdanning og daglige virke. Som i alle andre yrkesgrupper finnes det dessverre også blant helsepersonell mennesker som burde ha gjort noe helt annet.

Jeg forventer ikke applaus for dette innlegget, men jeg føler at jeg har verdifull erfaring som kan utfylle kunnskapsbildet. Det ville derved være uetisk av meg å ikke gjøre dette. :-)

Rainbow
Abonnent
Rainbow

Vel, jeg gir deg applaus Wilhelm G. :) For det du snakker om her er realitetene. For den som kjenner psykiatrien vet at det er slik det fungerer. Det er atskillig mer nyansert enn man kan få inntrykk av her på speilet.

Reidun Carstens
Skribent

Det er ikke tvil om har det har og fremdeles foregår grove overgrep innen psykiatrien.

Legen Olav Gunnar Ballo uttalte at overgrepene i psykiatrien kan oppleves like sterkt som voldtekt. Dette blir også et dobbelt overgrep fordi systemet støtter overgriperen.

Gro Hillestad Thune tror at mange av de som arbeider innenfor dette systemet har en normalitetsfølelse til tvangsmedisinering.
Uten at det er gott nevneverdig oppmerksomhet i norske media er Norge faktisk dømt 13 ganger de siste tre årene for brudd på menneskerettighetene relatert til dette.

Hvert eneste år dukker det opp nye » psykiatriske diagnoser «. Resultatene kommer ut i DSM-boka (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders). Den er vel ute i sin femte versjon så langt. Boken blir bare tykkere og tykkere for hver nye utgivelse.
Snart kan man sette en psykiatrisk diagnose på ethvert individ på kloden.
Who benefits ?
Legemiddelindustrien består av omlag 7000 selskaper på verdensbasis. Tilbake i 1995 ble det anslått en omsetning for produsentene på 236 milliarder dollar og er suverent den mest lønnsomme i verden målt i fortjenestegrad. I oktober 2003 kjøpte Norge legemidler for svimlende 878,4 millioner. Hvordan disse tallene ser ut i dag, har jeg ikke fått undersøkt.

Den meget omstridte psykiatriloven er en særlov. Psykiatriens bisarre fortid og nåtid viser at denne særlov gjør det mulig både å legitimere og legalisere at den friske skal herske over den syke og at den sterke skal herske over den syke. Ifølge filosof Harald Ofstaf er dette nazismens ideologi.

Brennpunktredaksjonen fortalte om fire psykiatere som hver hadde mottatt kr. 600.000,- fra legemiddelindustrien. Det foregår nemlig en pillekrig mellom de omlag 7000 legemiddelselskapene.
Psykofarmaka utgjør en milliardindustri i Norge. De omlag 10 000 som i Norge blir tvangsmedisinert har lite de skulle ha sagt. Psykiatrien kan benytte langt høyere doser enn nødvendig noe som er god fortjeneste for legemiddelindustrien.

Professor i psykiatri Einar Kringlen har sagt at » legemiddelindustrien har overtatt styringen av psykiatrisk behandling og av norsk medisin via aggressiv markedsføring.
Det er nok svært så korrekt.
Det må være noe fryktelig galt når man kan få utskrevet alt mulig av lykkepiller og psykofarmaka, mens legene er anmodet om å være svært så restriktive med å foreskrive beroligede preparater. Man blir ikke gal i hodet av beroligende preparater, det blir man dersom man blir feilaktig blir behandlet med anti-psykotiske midler.
Det er ikke uten grunn at det antipsykotiske preparatet Nozinan er beryktet som et apedop. Legen Guylaine Lanctot skriver også dette i sin bok » Den Medisinske Mafia «.
Hun sier klart ut at legemiddelindustrien har klart å produsere anti-psykotiske medikamenter som gjør at man aldri blir helbredet, men må fortsette resten med å leve resten av livet som avhengige fanger av disse medisinene.

Nestoren i dansk psykiatri, Jytte Willadsen skriver i sin bok » Din og min psykiatri » at det er et stort problem at neuroleptika kan fremkalle psykotisk symptomer, fordi pasienten derved risikerer feilbehandling og vil få fortsatt samt mer massiv neuroleptikabehandling.
Vi snakker her rett og slett om kjemisk lobotomering. I tillegg til de 10000 som dopes ned på institusjoner, neddopes minst 25000 mennesker utenfor institusjonene med disse medikamentene.
Imidlertid tror jeg dette er svært så lave tall. De som får foreskrevet anti-psykotiske medikamenter tror jeg ligger langt høyere.

Små barn blir også dopet ned med disse preparatene :

http://www.youtube.com/watch?v=MR4EWSbXLWA

Brennpunkts » Tvang i psykiatrien » :

http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/148889

Her er en link til en artikkel om hva enkelte er blitt utsatt for av Thore LIe :

http://www.oocities.com/greenliberal/LIE2000DECEMBER.html

Her kan også nevnes om Arnold uklerød dette :

http://www.fampo.info/innlegg070696.html

Noen meninger :

Arnhild Lauveng: – «Ett av de store maktovergrepene i det psykiske helsevesenet, er at folk blir fratatt ordene sine.»

Arnold Juklerød: – “Jeg har vært med på mange store og vanskelige sprengninger, som ansvarlig skytebas. Men sprengningen av norsk psykiatri, det er den største og mest ansvarstunge jeg noen gang har påtatt meg.”

Georg Høyer: – «Effektene av tvang på behandlingsresultatet er ikke vitenskapelig dokumentert.»

Håvard Skattum: – «Et samfunn er fattig dersom det ikke tar seg råd til at avvikere kan bli født og vokse opp i et inkluderende og tilretteleggende fellesskap.»

Sunniva Ørstavik: – «Fortsatt lar vi noen yrkesgrupper – og kanskje i særdeleshet psykiatere og psykologer – få definere hva som er sannheten om god hjelp, mens alt tyder på at når brukere selv setter definisjonen, vil hjelpen hjelpe.»

Enok
Abonnent

Nå vil de jammen ta fra oss rettighetene våre,også i rettsalene.
Tør knapt tenke på hvor stor makt dommerne vil få. Landet vårt blir robbet fra oss,av frimurere,mafioser og “elitepersoner” med Nwo agenda.
– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
“Jurytjenesten kan stå for fall i Norge. Et utvalg skal det neste året vurdere juryens skjebne. En modell med lek- og fagdommere blir trolig løsningen.

Arbeiderpartiet gikk i fjor inn for å fjerne juryordningen. Fredag utnevner justisminister Knut Storberget et utvalg som skal vurdere juryens skjebne, skriver Aftenposten.

Utvalget får ett år på seg.

Det står fritt til å foreslå en skrinlegging av den 123 år gamle jurytjenesten. En modell der lekdommere er i flertall over fagdommerne blir trolig løsningen.

Dermed skal man fortsatt kunne dømmes av sine likemenn, selv om de altså sitter i retten som lekdommere. I Danmark har man siden 2008 hatt en lignende modell.

– Jeg synes den danske modellen er svært spennende, og jeg forutsetter at utvalget ser nærmere på den. Utvalget har full frihet til å komme med et konstruktivt forslag. Men det er viktig at den løsningen samler bred politisk enighet, ikke bare et flertall, sier Storberget.

Et flertall bør det ikke være vanskelig å få til. Både Høyre og Arbeiderpartiet har programfestet å fjerne juryen. De andre partiene har imidlertid gitt uttrykk for at de ønsker å beholde juryen i en eller annen form.

En lovendring kan tidligst komme i 2012.

– Vi kan ikke forhaste oss i en sak som berører en så sentral demokratisk institusjon, sier justisminister Storberget. (NTB)”
————————————————————————
Well..demokratisk og demokratisk Storberget….

kilde : [url]http://www.dagbladet.no/2010/05/21/nyheter/innenriks/juryordningen/11802863/[/url]

Rom
Abonnent
Rom

I Sønnøves tilfelle bruke man medisin som var impulshemmende (anvendt på en tenåring, vil gjøre en glad jente til en skygge av seg selv over natta, med kontinenproblemer?)

Et spørsmål jeg lurer på, når dignose i journal for Synnøve var «manisk-depressiv», og man blir gitt «anti-psykotisk» medisin Haldol (feil medisin), og man får varig men av denne feilmedisinering slik som Synnøve fikk, kan man gjøre noe rettslig i slike tilfeller?

http://www.realmentalhealth.com/medications/haloperidol.asp
Haldol, Haloperidol, is an antipsychotic medication used to treat schizophrenia and Tourette’s disorder.

«Chronic antipsychotic treatment should generally be reserved for patients who suffer from a chronic illness that
1) is known to respond to antipsychotic drugs, and
2) for whom alternative, equally effective, but potentially less harmful treatments are not available or appropriate.»

«It has been postulated that lethargy [døsighet og apati] and decreased sensation of thirst due to central inhibition [impulshemmende] may lead to dehydration, hemoconcentration and reduced pulmonary ventilation [reduserrt lungeaktivitet]. Therefore, if the above signs and symptoms appear, especially in the elderly, the physician should institute remedial therapy promptly.»

Schizofreni er en alvorlig form for psykose. Ingen andre former nevnes i Wikipedia under «psykose», men de eksisterer. Behandlingen av schizofreni er i hovedsak symptombehandling. Man forstår ikke årsaker, ergo man kan ikke helbrede, ergo man risikerer aldri komme ut i det øyeblikket «schizofreni» er diagnosen, ergo man kan få vedtak om tvangsmedisinering hvor lenge de vil.

http://no.wikipedia.org/wiki/Schizofreni
Kliniske symtomene er:
Minst ett førsterangssymptom, vedvarende bisarre vrangforestillinger, eller

Minst to av følgende:
Vedvarende hallusinasjoner med vrangforestillinger uten affektivt innhold
Språklige tankeforstyrrelser (stemmer)
Kataton adferd
Negative symptomer

Varigheten må være minst én måned
Det må være utelukket: Affektiv sinnslidelse (bipolar lidelse, depresjon etc.)

stoofstef
Abonnent
Rom
Abonnent
Rom

Den siste tvangsinnleggelse var til Synnøves «eget beste» ?

Jeg ser denne ideen er blitt luftet her av helsepersonell o.l.. Det er nesten slik at jeg må gni meg i øyenene for være sikker på at jeg ikke leste feil, at oppgående folk kan skrive noe slikt på denne forumet.

1. Synnøve har trukket den konklusjonen at hun er blitt og blir ødelagt av all medisinering hun har fått. Hennes opprinnelig personlighet er ødelagt, og det inntrykket hun gir i familiære sammenkomster er – «Herregud, hva har hendt?» (jeg baserer med på Normens beretning)

2. Dersom Synnøve ønsker å fortsette med piller for alt mulig, to slags sovepiller osv, kan hun få resept for slike piller. Ja. Dersom Synnøve ønsker frivillig innleggelse, kan hun få det? Ja. Dersom Synnøve videre ønsker høye doser av medisin hun er vant til, kan hun be om det? Ja

3. Øsker Synnøve å blir tvangsinnlagt, slik at hun selv ikke kan si nei til piller og sprøyter hun får? Selvfølgelig ikke. At det er til Synnøves «eget beste» at hun blir tvangsinnlagt er en fiks ide blant noen som ikke har rot i virkeligheten.

4. Når mannen skriver under tvangsinnleggelse, dvs. gir fullmakt til leger som kommer og går at de kan fortsette med det de har gjort over mange, mange år, er det av omsorg for Synnøve? Mannen overstyrer Synnøves ønske om å komme seg ut av et pillehelvete hun er blitt påført stort sett med tvang.

Dersom Synnøve hadde vært arbeidsufør ved den første tvangsinnleggelsen, og idag hadde vært arbeidsfør, kunne mannen anført det argumentet som grunn for å hevde at piller helbreder «syke Synnøve». Fakta forteller det noe annet, at Synnøve var arbeidsfør og ikke sosialt isolert og er idag arbeidsufør og sosialt isolert. Når fakta tilsier at Synnøve ikke er blitt helbredet for noe som helst, men er blitt fysisk og psykisk skadet av (feil)behandling, kan mannen da med rette trekke konklusjon at tvangsmedisinering bør fortsette? Uansett hvor mye Synnøve ønsker et slutt på pillehelvete. Nei. La oss få fortegn på bevisene rett, slik at om man var i Sahara på gjerningsdagen så blir ikke det bevismateriale på at man ranet en bank på Lillestrøm,

Selve innleggelsen er et overgrep, et menneskerettighetsbrudd. Det ser ut som at selv om Synnøve påklager en slik tvangsinnleggelse, vil hun ikke komme noe vei rettslig. Umyndiggjorte har ikke rett til fri rettshjelp, og en sivil sak vil fort koste en årslønn fra en som ikke har inntekt. Norsk lov er slik at slike tvangsinnleggelser gjennomføres rutinemissig hvert år.

Troen blant lovmakerne på at umyndiggjøring og tvang fungerer for å gjøre folk friske er patetisk. Det synes som polikere ikke kan vise til noe som helt eksempel på at tvang fungerer bedre enn frivillighet [eksempler etterlyses fra dem som mener det].

Jeg har skrevet at selve begrepet «pykose» slik det brukes i saksbehandling er en misforståelse, slik at feildiagnose og feilbehandling vil være en naturlig konsekvens av lovverket. Den anklagen innebærer at Staten systematisk vil komme til å begå overgrep ved tvangsbehandling av noen pasienter.

Er dette kriminell adferd av staten? Ja selvfølgelig.

smurfen
Moderator

Støtter deg 100% her Rom!

Sitter selv i sjokk og må klype meg selv i armen for og se om jeg er våken når jeg leser flere av kommentarene her

1. Synøve blir kjemisk torturert og lobotomert som hun selv beskrive i Nornes beretning
2. Synøve blir fratatt sin frihet med makt
3. Det er ingenting som tyder på at hun er syk utifra artiklene hun skriver annet en at hun våger og gå i mot eliten
4.Samtlige tidligere innleggelser har kommet rett i forkant av viktige møter der hun skal komme med avslørende dokumentasjon mot eliten
5. Noen mener at det er mannens rett og misshandle sin kone
Ja hvorfor skulle han be om og få henne innlagt, mest sannsynlig etter press fra maktpersoner, men seff kan det dreie seg om noe så enkelt at har har planer og trenger og få hun bort en stund, i 50% av norske hjem så foregår det utroskap og hemlige planer av en av partnerene, kanskje han bare vil ha en helg på hotell med en elskerinne… ikke vet jeg …

Det som er sjokerenede er at det er fler herinne som støtter kjemisk tortur, lobotomering, forskning på mennesker og maktovergrep
Kan jo ikke annet en og ønske dem som ønsker Synøve denne behandlingen annet en at dem selv får oppleve det på seg selv så kan vi diskutere videre etterpå …. :)

Rom
Abonnent
Rom

Dersom man er voldskriminell og en fare for samfunnet blir man fengslet etter en rettsak hvor man her rett til forsvarer. Man blir ikke torturert i fengslet.
Dersom man gjør opprør i fengslet blir man satt i isolat, men man blir ikke torturert eller tvangsmedisinert.
Dersom man er terrorist og havner i Guatanamo Bay blir man utsatt for waterboardin i verste fall. Etter å ha vært i Guatanamo Bay i 5-8 år er man da så traumatisert at man aldri vil fungere i samfunnet igjen? Ja, for noen vil det være tilfelle, men ikke nødvendigvis. Vi har folk som er sluppet og som er blitt godt mottatt etterpå.

Synnøve opplevde å bli kjemisk mishandlet fra første uke, uten at anklagen var noe mere enn «manisk-depressiv», ingen rettsak, ingen forsvarer. Deretter har mishandlingen fortsatt og fortsatt slik at idag har Sønnøve, abstinenssmerter, søvnproblemer, nedsatt syn …..[ listen må bli langt lang hvis en lege går i detaljer ]. Synnøve har null råderett over det hus hun kjøpte og nedbetalte . Både kropp og psyke er ødelagt av medisinering og opphold., hun er invalidisert for livet.

Den verste form for tortur er den torturen som går ut på: «Nå tar vi fingerene dine fra deg», «nå tar vi hukommelsen din fra deg», , «nå tar vi p….. din fra deg».
Hardkokte ganstere blir som unger når de utsettes for den slags tortur.

Synnøves historie ligger i den gaten: «Nå tar vi framtiden din fra deg»

Fra Normens beretning:
«Spør du hvordan jeg selv har det, kjære leser, svarer jeg ikke
jotakk, bare bra, jeg har vært i krigen og er blitt utsatt for
fiendens lumskeste kjemiske våpen: Cisordinol depot,.
Denne kjemiske substansen har ødelagt søvnsenteret så jeg
ikke får sove uten sovemedisin og da bare et par timer. Jeg
har mistet evnen til å le og gråte og har ikke lenger kontakt
med seksualfølelsen. Min viktigste egenskap, den
humoristiske sansen, er en saga blott og mine nærmeste
holder meg for en sinnssyk tulling. Kort sagt har jeg mistet
alt det jeg tidligere trodde gjorde livet verd å leve. Likevel er
jeg ikke suicidal. Hver kveld legger jeg meg med håpet om å
få en god natts søvn og kanskje tilmed drømme,»

Mole
Abonnent
Mole

Jente (20) lå 203 timer bundet fast på hender og føtter

– Vi er jo ikke fornøyd med at bruken av tvang ikke i tilstrekkelig grad er blitt redusert sånn som har vært den nasjonale målsettingen. Men vi har et fokus og et arbeid på dette nå som er todelt, sa Anne-Grethe Strøm Erichsen til TV 2 Nyhetene i februar.

Både belteleggingen og feildiagnostiseringen er nå klaget inn til helsetilsynet, som ikke ønsket å kommentere saken overfor Fredriksstad Blad ettersom saken fremdeles er til behandling.
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/helse/jente-20-laa-203-timer-bundet-fast-paa-hender-og-foetter-3375086.html

trackback

[…] 21.05.2010 15:50   (Oppdatert 25.05.2010 16:22) […]