Du leser nå
Læren om menneskerettigheter i praksis

8 minutter lesetid

Fange Menneskerettighetene
Fange Menneskerettighetene


Læren om menneskerettigheter i praksis

Artikkel 13 i Menneskrettighetskonvensjonen gir en selvstendig rett til et effektivt, nasjonalt rettsmiddel for den som mener seg krenket.

Jeg ser at det er et stort behov for å bidra til å øke kunnskapen om menneskerettigheter her i landet og er inspirert over at det ser ut som det er et økende fokus på å ta til motmæle mot norske myndigheters mangelfulle respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Jeg vil på denne måten forsøke å bidra, med å skrive artikler som tar for seg ulike temaer innenfor menneskerettighetene. Formålet med disse artiklene, er at de kan nå så bredt som mulig. På den måten kan flest mulig kan ha nytte av de temaer som tas opp.

Jeg takker for interessante tilbakemeldinger om min artikkel om menneskerettigheter i Norge.

Retten til et effektivt nasjonalt rettsmiddel. En bestemmelse som til nå har blitt tilsidesatt med uopprettelige konsekvenser. Mitt tema her, er rettet mot det faktum at staten på en rekke områder krenker nordmenns menneskerettigheter, ved å iverksette irreversible inngrep som kan være vise seg å være i strid med menneskerettighetene. Og det uten at den som rammes, har fått muligheten til å få en sikker rettslig behandling av sin sak.

Dette kan gjelde på flere områder. Tenk deg at et barn blir tatt ut av sin biologiske familie. Dette er selvsagt et svært alvorlig inngrep, hvor staten fort kan bryte menneskerettighetene. I slike saker, vil konsekvensen nesten alltid være at inngrepet er irreversibelt. Med andre ord, vil det være umulig å reparere den skaden som er gjort.

En absolutt rettighet

For å hindre irreversible krenkelser, sikrer Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 13, ALLE som med grunn kan hevde at deres konvensjonsrettigheter er krenket, rett til et effektivt, nasjonalt rettsmiddel.

Bestemmelsen lyder:

«Everyone whose rights and freedoms as set forth in this Convention are violated shall have an effective remedy before a national authority notwithstanding that the violation has been committed by a person acting in an official capacity.»

I den offisielle, ikke autoritative, norske oversettelsen, heter det:

«Enhver hvis rettigheter og friheter fastlagt i denne konvensjonen blir krenket, skal ha en effektiv prøvingsrett ved en nasjonal myndighet uansett om krenkelsen er begått av personer som handlet i offisiell egenskap».

FN- konvensjonen om Sosiale og Politiske rettigheter (SP), inneholder en liknende bestemmelse i artikkel 2(3). Den offisielle, ikke autoritative, norske oversettelsen lyder:

«Hver konvensjonspart forplikter seg til:

a. Å sikre at enhver, hvis rettigheter og friheter etter denne konvensjonen blir krenket, skal ha adgang til effektive rettsmidler, uansett om krenkelsen er foretatt av personer som har handlet i offisiell tjeneste,
b. Å sikre at enhver som gjør krav på slike rettsmidler skal få sin rett til dette prøvd av kompetente judisielle, administrative eller lovgivende myndigheter, eller av annen myndighet som er kompetent i henholdt til statens rettsordning, samt å utvikle mulighetene for overprøving for domstolene,
c. Å sikre at de kompetente myndigheter tar en klage til følge dersom den er funnet å være berettiget.»

Retten til et effektivt, nasjonalt rettsmiddel etter EMK artikkel 13 og SP artikkel 2(3) knytter an til mekanismene for gjennomføring av konvensjonene på nasjonalt nivå. Retten til et effektivt, nasjonal rettsmiddel er derfor også saklig begrenset til spørsmålet om krenkelse av rettigheter eller friheter fastsatt i de respektive konvensjonene. Saken må dessuten gjelde påstand om konkrete krenkelser av vedkommendes konvensjonsrettigheter.

Etter gjeldende praksis, inntrer retten til et effektivt, nasjonalt rettsmiddel for den som med rimelig grunn kan påstå at han eller hennes rettigheter eller friheter er krenket; den som har «an arguable claim», jf. Klass, Series A No. 28 og Silver, Series A No. 61.

Uttrykket «arguable claim» lar seg vanskelig definere på det abstrakte plan, men må avgjøres på grunnlag av omstendighetene i den enkelte sak, knyttet til det bevismessige og rettslige grunnlaget for vedkommendes påstand om krenkelse.

I så henseende har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen lagt til grunn at det skal være samsvar mellom terskelen «arguable claim» i EMK artikkel 13, og terskelen for realitetsbehandling ved Den europeiske menneskerettsdomstolen etter artikkel 35(3) jf. Powel og Rayne.

I sistnevnte heter det i premiss. 33:

« The coherence of this dual system of enforcement is at risk of being undermined if Article 13 is interpreted as requiring national law to make available an «effective remedy» for a grievance classified under Article 27 § 2 as being so weak as not to warrant examination on its merits at international level. Whatever threshold the Commission has set in its case-law for declaring claims «manifestly ill-founded» under Article 27 § 2, in principle it should set the same threshold in regard to the parallel notion of «arguability» under Article 13.»

Både EMK artikkel 13 og SP artikkel 2(3) krever at rettsmiddelet er effektivt. Effektivitetskriteriet har sin parallell i kravet om uttømming av nasjonale rettsmidler som vilkår for internasjonal klage, jf. EMK artikkel 35(1) og SP tilleggsprotokoll artikkel 2.

Forutsetningen om at rettsmidlet skal være effektivt innebærer kort sagt at dette i praksis er tilgjengelig, gir grunnlag for en prøving nettopp av det forhold som påstås konvensjonsstridig i relasjon til konvensjonenes egne regler, eller regler som i substans for det vesentlige svarer til konvensjonenes, og gir mulighet for adekvat reparasjon dersom det viser seg å foreligge krenkelse. I Vilvarajah og andre heter det således i premiss. 122:

«Article 13 guarantees the availability of a remedy at national level to enforce the substance of the Convention rights and freedoms in whatever form they may happen to be secured in the domestic legal order … Its effect is thus to require the provision of a domestic remedy allowing the competent «national authority» both to deal with the substance of the relevant Convention complaint and to grant appropriate relief (see, inter alia, the above-mentioned Soering judgment, Series A no. 161, p. 47, para. 120) . ………. Nor does the effectiveness of a remedy for the purposes of Article 13 depend on the certainty of a favourable outcome for the applicant …»

Som det også fremgår av det siterte, er retten til et effektivt rettsmiddel ikke avhengig av om vedkommende vinner frem i realiteten. Det avgjørende er om han eller hun har hatt den påkrevde muligheten for å få spørsmålet prøvd, og eventuelt kunne ha fått reparasjon dersom han eller henne hadde vunnet frem.

Rettsmidlet skal etter ordlyden i EMK artikkel 13 og SP artikkel 2(3)(a) tilbys ved en nasjonal myndighet.

Hvis det ikke foreligger noe administrativt rettsmiddel, vil EMK artikkel 13 og SP artikkel 2(3) bare kunne oppfylles dersom påstanden om krenkelse kan prøves for domstolene.

I tidligere praksis har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen basert seg på at hvor det konstateres krenkelse av retten til en rettferdig rettergang etter artikkel 6(1), oppstår det ingen ytterligere spørsmål knyttet til artikkel 13. I Kudla (26. oktober 2000) la imidlertid Domstolen til grunn en annen og ny tilnærming. Foranledningen var ikke minst det massive antallet klagesaker som etter hvert har kommet knyttet til kravet om avgjørelse innen «rimelig tid» i artikkel 6(1), og et derav følgende behov for en innskjerping overfor konvensjonsstatene mht. å overholde dette kravet. Etter en inngående drøftelse, uttalte EMD i premiss 156:

«In view of the foregoing considerations, the Court considers that the correct interpretation of Article 13 is that that provision guarantees an effective remedy before a national authority for an alleged breach of the requirement under Article 6 § 1 to hear a case within a reasonable time … »

Det samme er fulgt opp i Horvat (26. juli 2001), hvor det heter i premiss 63:

«The Court recalls firstly that the correct interpretation of Article 13 of the Convention is that this provision guarantees an effective remedy before a national authority for an alleged violation of the requirement under Article 6 § 1 to hear a case within a reasonable time (see Kudla v. Poland, no. 30210/96, §156, ECHR 2000-XI).»

Avsluttende kommentarer

Artikkel 13 gir altså en selvstendig rett til et effektivt, nasjonalt rettsmiddel for den som mener seg krenket. Men, igjen er det langt mellom liv og lære.

Grunnen til at jeg tar opp dette i denne artikkelen, er fordi jeg ved flere anledninger har vært vitne til at staten synder mot bestemmelsen. På lavere byråkratisk nivå, er min påstand at det er særdeles liten kunnskap om bestemmelsen.

Ett av tilfellene jeg viser til, handler om en liten familie i Stavanger som har blitt offer for en serie med krenkelser gjennom det siste tiår.

Selv om familien med rette føler seg utsatt for menneskerettighetsbrudd, tar ikke staten hensyn til dette og kastet familien regelrett på gata FØR spørsmålet om konvensjonskrenkelser er avgjort.

De som ofte tar disse fatale beslutninger, er byråkrater på levere nivå. Disse har også svært begrenset kunnskap om hvilke rettigheter som gjelder.

På den måten la norske myndigheter alle forhold til rette for å knuse håpet om rettferd til en sterkt rammet familie allerede før familien fikk prøvet sin sak for rettsapparatet.

Hvor er da rettssikkerheten?

Mitt råd til de som kjenner seg i denne situasjonsbeskrivelsen, er dermed: Dersom norske myndigheter iverksetter eller truer med å iversksette tiltak som du mener er et overgrep, og det uten at du har fått muligheten til en effektiv prøvelse av de påståtte krenkelser, skriv da til øverste ansvarlige og varsle om at myndigheten er i ferd med å foreta inngrep som er irreversible.

Bergen den 11.2.10
Marius Reikerås

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
0%
Opplysende
67%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
33%
Om forfatter
Marius Reikerås
Marius Reikerås er jurist. Har jobbet mye med menneskerettighetspørsmål, og selv fått føle skjulte makteliters vrede på kroppen etter å ha fulgt opp og drevet frem 'Dykkersaken', som mange innen 'etablisementet' og makteliten hadde stor økonomisk fordel av ikke ble kjørt opp og frem, avdekket ulovlig virksomhet innen Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet som har pågått gjennom tiår etter tiår, etc.

9
Kommentarer

avatar
7 Comment threads
2 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
5 Comment authors
Læren om menneskerettigheter i praksis (Marius Reikerås) | Skråblikk På Samfunnet / På Veien For FolketOttoyeLise Tollefsen SlembeBlabla Recent comment authors
Nyeste Eldste
bin Laden
Abonnent
bin Laden

Hvilken rettssikkerhet i dagens verden snakkes det om?
Hvor skal menig man klage og søke beskyttelse mot myndighetenes overtramp når myndigheter (jeg mener hora FN, «internasjonal domstol», homseklubber PACE, OSSE o.l.) sitter i jødisk lomme og gjør som de får beskjed om?
System er tvers gjennom korrupt og kriminelt.
Det kan ikke «forbedres».
Kriminelt system beskytter private og statlige kriminelle.
Dets virkemidler er terror, ustraffet jøde-vestlig statlig terror til skrekk og advarsel.
Hvem etter Hitler ble straffet for forbrytelser mot menneskeheten?
Det var Milocevic jøde-yankees først solgte våpen til og så drepte fordi jødinne Albright hatet slavisk stamme, og Saddam jøde-yankees først solgte våpen til og så drepte fordi han stod i veien for jøde-vestlig ran av irakisk olje.
Sionistisk misdannelse «israel» terroriserer ikke bare palestinere og andre naboer. Den terroriserer hele verden uten noen konsekvenser, tvert imot, Merkel-Sarkozy-Brown-banda har avlagt et pervers kyss-i-jøderæva så snart jøden ble nødt til å avslutte massakren takket Mads Gilberts og Erik Fossens avsløringer av jødisk bestialitet.
Misdannelse «israel» ble tatt for barnepartering og ny dokumentforfalskning og drap på palestinsk leder.
Hora FN holder kjeft.
Så hvem skal samene som trues å bli fratatt siste land og oljeholdig vann med påstand at deres reindyr fyser, klage til?

bin Laden
Abonnent
bin Laden

Les i linken til “ragnaR” etter artikkelen «Mer Karikaturer…»
http://home.c2i.net/mortenkielland/nesevis/sionsvise.htm bl.a. følgende:
“…Hvem bør man betro Poster i Regjeringene ?
For en Tid – mens det endnu er farligt å betro de ansvarsfulle Poster i våre Riker til våre [jøde]Brødre – må vi gi dem til Personer, hvis forbigangne Liv og Karakter er således, at der mellom dem og Folket finnes en Kløft.
– Personer, som i Tilfelle av Ulydighed mot våre Forskrifter, kunne vente enten Dom eller Landflygtighed – dette ordner vi naturligvis, for at de skal forsvare våre Interesser til deres siste åndedrag.”
Derfor sitter der småskurker med kompromat mot seg.
Filmet med horer, tatt for pedofili, korrupsjon osv.
Protokollene gir ganske bra beskrivelse av masser.
Profet Mohammed har sagt:
Som dere, så over dere.
Massene fortjener ikke noe annet enn jødediktatur og deres løpegutter.

Blabla
Abonnent
Blabla

Nydelig skrevet, marius! :)

Lise Tollefsen Slembe
Skribent

La meg gå tilbake på artikkelen til Marius Reikerås her som endel av det arbeidet jeg selv er opptatt av, den ytringsfriheten og friheten til å bevege seg fritt her i landet og samtidig få velge fritt hva man vil velge av jobb og muligheter for seg selv som menneske i dette liv.

La meg først påpeke at FN’s erklæring for menneskerettigheter er en stor bløff og et spill skapt fra den øverste ondskapens makt som kun er til del for elitene under, d.v.s ondskapens eliter og dere undersåtter av disipler, som kan være alt fra politikere til enkeltpersoner (deres muldvarper.)

For i praksis har vi som enkeltindivider ikke store rettigheter til å ferdes i frihet eller å bli beskyttet som frie mennesker her i landet.

Vi har et politi som svikter stort med hensyn til å beskytte mennesker som er utsatt for personforfølgelse. Politiet her i landet henlegger de fleste saker som går på grov persontrakkasering og andre fysiske og psykiske menneskekrenkelser.

Vi har et datatilsyn som gir nå blaffen i å personvernloven (etter hva jeg selv kan bedømme utifra brev jeg har liggendes her).

Vi har et rettsvesen som stort sett gir ondskapen medhold i saker som omhandler grove brudd på menneskrenkelser. Og da sikter jeg spesielt til hvordan forskjellige autoriteter og rike slippe billig unna mens de som er ofre taper og må leve livet som skadelidne ofre resten av sitt liv

Jeg sitter selv som meddommer som dette vet jeg og får jevnlig informasjon om slike tilfeller/forhold fra andre meddommere. Takk og pris for at jeg lot meg verve som meddommer og blir heller ikke lei meg hvis de ikke vil ha meg der lengre! Jeg har uansett fått den erfaring og inspirasjonen jeg trenger videre i mitt arbeide.

Vi har et «hjelpeapparat» (her i landet) som gir et menneske som er utsatt for grove menneskekrenkelser begrenset hjelp og beskyttelse, i mange tilfeller så begrenset hjelp at vedkommende offer blir syk eller dør, evt. tar sitt liv!

Under noen av FN’s mennekerettigheter som jeg selv kaller som et STORT HÅN mot alle de millioner av mennesker i denne verden som som ligger døde og begravde nettopp fordi de ikke fikk noen beskyttelse eller frihet i deres land.

Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.

Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.

Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.

1. Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser.

Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

1. Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet.
(Kan mennesket dette under denne regjeringens kontroll-byråkratipolitikk?)

http://www.amnesty.no/web.nsf/pages/179B156094AB58DCC1256CFE00308479

Jeg har med min besvissthet forstått at man her i landet må beskytte seg selv som menneske uansett hvor man ferdes, hvem man møter og med hensyn til etthvert valg man tar for ens eget liv, helse og sikkerhet.

Og en ting tilslutt. Konklusjonen min er at ingen menneske kan klare å øke sin bevissthet hvis ånden inne i et mennesket er kneblet av fryktfølelse. Og hva som forårsaker denne fryktfølelsen som 1 av 3 her i landet sliter med, er et spørsmål verdt å granske nærmere.

Hvem har skapt en bølge av fryktfølelse /angst blant en så stor prosent av mennesker her i landet når man tar i betraktning alle de menneskene som går på antidepressive/psykotiske medisiner, alle de som ruser seg og alle de som hvert år innlegges på psykiatriske institusjoner?

Det jeg vet, er at ondskapen liker denne FRYKTEN som er spredt som pest inn i et stort antall menneskers ånd , ikke bare her hjemme men også i verdensomfang.

Og når FRYKTFØLELSEN i mennesker tar overhånd, kan også andre mennesker bli skadelidne under dette. Som menneske har man heller ingen rett med sin fryktfølelse og kneble andre til taushet. Hva er et vi da snakker om «verdendserklæringen for menneskerettigheter» for?

( Håper dette blir ståendes her!)

MVH

Lise Tollefsen Slembe

Lise Tollefsen Slembe
Skribent

Mennskerettigheter handler først og fremst om å vise medmenneskelig kjærlighet med hverandre. Her en en helgehilsen fra meg med varme tanker til dere alle.

http://www.slide.com/r/oFfP-FXa2T_aqS-TL1gSViqH2atOc7jF?previous_view=mscd_embedded_url&view=original

ye
Abonnent

Hadde aksjonsgruppen mot pelsdyrnæringen hatt sitt politiske budskap på TV i en reklamesnutt istedenfor løpesedler hadde det kanskje vært lovlig da?

«Å signere menneskerettighetskonvensjoner kan få konsekvenser for et land på mange måter. Det fikk også Norge merke, da det norske forbudet mot politisk TV-reklame ble klaget inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen….fikk medhold, begrunnet med at totalforbud mot politisk TV-reklame er brudd på ytringsfriheten.»

http://www.uib.no/fg/demrett/nyheter/2009/09/bor-stater-ratifisere-menneskerettighetskonvensjoner

Otto
Abonnent

Common Purpose exposed Child stealing by the state

Otto
Abonnent

* Mulig feil i forrige posts url, riktig er
Common Purpose exposed Child stealing by the state