Du leser nå
Uncle Sam i Oslo: Statuer, illusjoner og fakta

31 minutter lesetid



Uncle Sam i Oslo: Statuer, illusjoner og fakta

Er plasseringen av statuer av Franklin D. Roosevelt og George Marshall i Oslo basert på myter, illusjoner og fortielser eller på åpenhet og fakta?

The great enemy of the truth is very often not the lie, deliberate, contrived and dishonest, but the myth, persistent, persuasive and unrealistic.

John F. Kennedy

Kontraskjæret midt i Oslo sentrum, mellom Oslo Rådhus og Akershus Festning befinner det seg  to statuer av Uncle Sam på det som må betegnes som hedersplasser. Dette er USAs tidligere president Franklin Delano Roosevelt (”FDR”) og USAs tidligere forsvarssjef og utenriksminister George Catlett  Marshall.

Hva er bakgrunnen for en slik plassering av statuer med to fremmede utlendinger ? Har noen av dem i det hele tatt fortjent å få statuer reist på vår norske jord ? Basert på myter, illusjoner og fortielser eller på åpenhet og fakta ?

Norge, som er  blitt kalt USAs 51. delstat og USAs lydigste puddel, har fått sin solide dose av myter om Uncle Sams innsats under andre verdenskrig, symbolisert ved krigspresidenten FDR.

Norske politikere, militære og journalister, selv akademikere type historikere, ser ut til å være dupert av myter langt ned i underbevisstheten om hva FDR egentlig bedrev før og under krigen.

Myten om president FDR

Roosevelt satt som president i mer enn 3 perioder i årene 1933-1945. Såvel under depresjonen som under krigen var det stort behov for lederskikkelser i den vestlige verden, og FDR fylte på mange måter denne rollen som ”fyrtårn” og ”leder for den frie verden”.

USA var kommet lengst i å ta i bruk radioen som massemedium, og FDRs ”fireside chats” hvor han satt ved siden av en knitrende peisild i Det Hvite Hus og som en onkel-sjonkel talte til folket på sin lune måte gikk rett hjem i hjerterøttene hos folk flest. En annen del av FDR-myten er at hans kommunist-inspirerte planøkonomi  kalt ”New Deal” bidro til å trekke USA opp av den økonomiske depresjonen i kjølvannet av krakket 4 år før.

I den kollektive norske underbevisstheten lyder myten om FDR omtrent slik:

På grunn av USAs innsats under krigen og Marshall-hjelpen etter krigen skylder Norge USA evig takknemlighet, lydighet og underdanighet. Om norske politikere skulle finne på å kritisere f.eks. militærbruk eller andre former for umoralsk adferd begått av USA vil dette være være illojalt og utakknemlig overfor Norges fremste allierte. Halleluja og amen.”

Historiske fakta og kjensgjerninger om FDR

Bak myten om FDR befinner det seg en mengde ikke så positive kjensgjerninger om frimureren, presidenten, marineministeren og maktmennesket FDR. Nyhetsspeilet tar her for seg noen av kjensgjerningene som har unngått norske historikere, politikere og journalister sitt søkelys i påfallende stor grad.

1. FDR fortiet sin svake helsetilstand og førte folket bak lyset

I 1921 ble FDR rammet av polio og lammet fra livet og ned. Det faktum at han klarte å holde dette betydelige handicap skjult i så mange år er blitt kalt ”a splendid deception.” (FDR satt stort sett i rullestol, men han hadde fått montert jernskinner i beina som gjorde at han var i stand til å stå i korte  perioder, f.eks. under fotografering)

At presidenten var invalid...

At presidenten var invalid...

...var ikke noe folket behøvde å vite om

...var ikke noe folket behøvde å kjenne til

Da FDR ble rammet av hjerteslag i mai 1944 uttalte legene at han ikke kunne arbeide mer enn 4 timer om dagen hvis han ville unngå å dø.

Dette var i den kritiske måneden før invasjonen i Normandie. Uten å ha redegjort for sin sterkt svekkede helsetilstand ble FDR i november 1944 på ny valgt til president.

Dette året tilbrakte han hele 200 dager utenfor Det Hvite Hus av helseårsaker. FDR døde av hjerneblødning i april 1945, tre måneder inn i sin siste presidentperiode.

2.  FDR bidro til kaldblodig massemord

Som assisterende marineminister (Assistant Secretary of the Navy) ledet FDR personlig en styrke US Marines som invaderte og okkuperte den selvstendige republikken Haiti i 1915. FDR styrte deretter Haiti grusomt og uten noen respekt for menneskeliv, som en slags tidlig ”Baby Doc diktator ” etter en  militær invasjon kalt ”demokratisering”. Etter at FDR’s fremferd på Haiti ble slått opp som en stor skandale i 1920 tok  daværende president Harding affære ved å ydmyke FDR offentlig med ordene:

“Practically all we know is that thousands of native Haitians have been killed by American Marines, and that many of our own gallant men have sacrificed their lives at the behest of an Executive department in order to establish laws drafted by the Assistant Secretary of the Navy…I will not empower an Assistant Secretary of the Navy to draft a constitution for helpless neighbors in the West Indies and jam it down their throats at the point of bayonets borne by US Marines.”

På Jalta samtykket FDR i at 2 millioner sovjet-borgere som befant seg utenfor Sovjet ved krigens slutt,  hovedsakelig krigsfanger fra Den Røde Armé, ble transportert tilbake til Sovjet, vel vitende om at de ville bli henrettet på ordre fra Stalin, hvilket også skjedde.

Dette innebar et grovt brudd på Geneve-konvensjonens bestemmelser om behandling av krigsfanger, og er beskrevet bl.a. i Operation Keelhaul av Julius Epstein, The secret betrayal av N. Tolstoj og The Last Secret av N. Bethall.

3. FDR organiserte grov trakassering av homoseksuelle og var en notorisk løgner

Som assisterende marineminister godkjente FDR bruk av feller for å avsløre homoseksuelle i marinen, bl.a. ved at unge rekrutter ble kommandert til å utføre homoseksuelle handlinger. Da denne saken ble slått opp som en stor skandale løy FDR under ed i retten om sin medvirkning, bl.a. ved å hevde at han ikke hadde visst hva ordren han hadde underskrevet hadde gått ut på.

Da general MacArthur ble informert om FDRs død i 1945 var hans lakoniske kommentar:
Well, the old man has gone, a man who never told the truth when a lie would suffice.”

FDR sa selv om sin manglende ærlighet noen år før han døde:

You know I am a juggler, and I never let my right hand know what my left hand does. I’m perfectly willing to mislead and tell untruths…”
(«FDR A Biography» av  Ted Morgan s.  550)

4. FDR respekterte ikke loven

Ved en anledning skrøt FDR av at han hadde ”begått nok ulovlige handlinger” til å bli stilt for riksrett og dømt til 999 år i fengsel.
(Blanche Cook – Eleanor Roosevelt, vol 1, 1992, s. 265 – 266)

5. FDR konfiskerte borgernes gull

I april 1933, måneden etter at FDR var blitt president for første gang, utstedte han et dekret (Presidential Executive Order 6102)  som  under trusel om 10 års fengselsstraff tvang alle amerikanske borgere til å gi fra seg sitt privateide gull for en pris på 20,67 dollar pr unse. Mottageren av gullet var det privateide Federal Reserve System (”The Fed”), en privateid institusjon som var og er  forkledd som sentralbank og  eid av europeiske og amerikanske banker og finanshus.

Etter at gull-inndragningen var blitt gjennomført ble prisen på gull økt til 35 dollar over natten.

6. FDR innførte kommunistisk sentral planlegging ( ”New Deal”) med katastrofale resultater

Under påskudd av å skulle bekjempe datidens finanskrise og økonomiske depresjon innførte FDR et forsøk på kommunist-lignende planøkonomi under navnet New Deal, som innebær en svært høy grad av statlig intervensjon og diktat i økonomien og overfor borgernes liv. FDRs nære rådgiver Douglas sa om New Deal påfunnet: “The present pseudo-planned economy leads relentlessly into the complete autocracy and tyranny of the Collectivist State.”

En av FDRs tilhengere, Merle Thorpe, konstaterte i 1935 at FDRs regime hadde gjennomført flesteparten  av punktene i det kommunistiske manifest:

We have given legislative status, either in whole or in part, to eight of the ten points of the Communist Manifesto of 1848; and, as some point out, done (sic) a better job of implementation than Russia.”

New Deal politikken ble i praksis det motsatte av hva FDR hadde lovet. FDR hadde lovet å redusere statens utgifter med 25% og å unngå budsjettunderskudd, men i perioden 1933 – 1936 økte statens utgifter med 83%.

En god analyse av New Deal er Al Smith’s tale ”The facts in the case” (sakens fakta), som ble holdt i januar 1936. Se http://www.geocities.com/mark_willey/smith36.pdf

Om resultatene av New Deal uttalte Winston Churchill i 1937:

The Washington administration has waged so ruthless a war on private enterprise that the US…is actually…leading the world back into the trough of depression.”

7. FDR innførte Illuminati-symbolet på  dollarsedlene

I 1935 ble det innført en ny design på dollarsedlene. På 1-dollarsedlene ble det plassert en pyramide med et øye på toppen, sammen med teksten NOVUS ORDO SECLORUM, årstallet 1776 (året for grunnleggingen av den moderne tids Illuminati) og annen symbolikk som i hvert fall ikke hadde sitt utspring i den amerikanske konstitusjonen.

Dagens 1-dollar dekorasjon ble innført av FDR

Dagens 1-dollar dekorasjon ble innført av FDR

Det var Henry Wallace, frimurer av 32. grad og visepresident under FDR i 1940-1944 som hadde foreslått at Illuminati-symbolet skulle pryde USAs mynter.

FDR besluttet at pyramide-motivet istedet skulle plasseres på 1-dollarseddelen. Senere er det blitt kjent at dette symbolet er det  hemmelige brorskapet Illuminati sin logo. Illuminati utgjør toppen av de fleste av verdens makt-pyramider (sic), inkludert frimurer-hierarkiet, et faktum de fleste frimurere av lavere grad er lykkelig uvitende om.

8. FDR var medlem av et hemmelig okkult selskap som ble sagt å være en del av Illuminati

FDR var frimurer av 32. grad, den nest høyeste offisielle graden. FDR var også medlem av et hemmelig selskap ved navn The Ancient Arabic Order of Nobles of the Mystics Shrine (Shriners), hvori han oppnådde graden Knight of Pythias. Denne ordenen hevdet at den var en del av det satanistiske  Illuminati. Frimurerne Walter Flemming og William Florence grunnla den amerikanske grenen i 1872. Bare frimurere som hadde nådd 32. grad innenfor The Scottish Rite kunne bli medlem.

Forøvrig ble FDR av det Illuminati-kontrollerte Time Magazine kåret til “first runner-up” til tittelen Man of the 20th Century, bare slått av Albert Einstein.

Illuminati er mestere i illusjonens kunst.  Symbolspråk og dybdeinnsikt i den menneskelige underbevissthet er stikkord for å forstå dette. Myteskaping og mytebevaring er mao. viktige verktøy som Illuminati benytter for å hjernevaske massene og ”blinde dem fra å se åpenlyse sannheter”. Hva er så en statue ? Ikke bare en figur utformet i stein eller bronse, en statue er også et symbol – som oppfattes og tolkes av underbevisstheten, hvorfra myter og illusjoner bidrar til å overstyre den logiske tenkning, og til tider også den sunne fornuft…

9. FDR brøt konstitusjonen

I 1935 fastslo USAs høyesterett enstemmig at hovedelementet i New Deal, FDRs
kommunist-inspirerte National Recovery Administration (NRA – på folkemunne kalt “Nuts Running America”) var grunnlovsstridig.

Under krigen sendte FDR tropper for å okkupere Grønland, Island og Kanariøyene i strid med konstitusjonen (Se”President Roosevelt and The Coming of War 1941” av Charles Beard)

10. FDR misbrukte offentlige kontrollmyndigheter og utførte ulovlig telefonavlytting av sine politiske motstandere

FDR benyttet IRS (Internal Revenue Service – skattemyndighetene) til å spionere på sine politiske  motstandere, bl.a. Father Coughlin, Hamilton Fish, redaktør Moe Annenberg i The Philadelphia Inquirer og Charles Lindbergh.

FDR innhentet også FBI filene til sine politiske motstandere og ”oppfant” ulovlig telefonavlytting som han også praktiserte – naturligvis ulovlig.

11.  FDR satte hensynet til staten over hensynet til individet

Allerede i 1912 holdt FDR en tale (i Troy, New York), hvor han gjorde rede for sin filosofi, bl.a. ved å plassere the “liberty of the community” over “the liberty of the individual.”

I 1934 siterte Louis Howe FDR på å ha sagt at“the time has arrived to build a new kind of government founded on the doctrine of the good neighbor and not the cruel doctrine of ‘rugged individualism.’ “ FDR artikulerte mao. for en hensynsløs og allmektig stat på bekostning av hensynet til individet.

12. FDR nektet å redde jødiske båtflyktninger utenfor USA i 1939

FDR nektet å redde 900 jøder som hadde flyktet fra nazi-Tyskland i mai 1939 om bord i skipet St. Louis. Da skipet befant seg utenfor kysten av Florida ga FDR ordre om at passasjerene skulle nektes å gå iland I USA.  (Se http://en.wikipedia.org/wiki/MS_St._Louis)

Jødiske båtflyktninger ombord på MS St. Louis som hadde lyktes i å flykte fra nazi-Tyskland men ble sveket av FDR da de befant seg utenfor kysten av USA

Jødiske båtflyktninger ombord på MS St. Louis som hadde lyktes i å flykte fra nazi-Tyskland men ble sveket av FDR utenfor kysten av USA

Skipets ferd er skildret i filmen ”Voyage of the damned” fra 1976. Det hører med til historien at skipets kaptein Gustav Schröder, en tysk anti-nazist, nektet å føre skipet tilbake til Tyskland med jødiske passasjerer om bord.

Kaptein Schröder er  forøvrig hedret som en av de ”rettferdige blant nasjoner” ved Holocaust-museet Yad Vashem i Israel – for sin heroiske innsats for å redde jødene  om bord på St. Louis.

13. FDR  nektet å bombe infrastrukturen for Hitlers konsentrasjonsleirer

FDR hindret at informasjon om det pågående Holocaust i Europa ble offentliggjort i USA (ifølge Treasury Report).

FDR nektet å bombe jernbanelinjer som førte til Hitlers konsentrasjonsleire samt krematoriene og øvrig infrastruktur i nazistenes death camps.  Dette kunne ha reddet hundretusenvis av mennesker som ble drept i leirene.
(David Wyman – Abandonment of the Jews, 1984, p 295).

Treasury Department uttalte 13 januar 1944 at FDR var “guilty not only of gross procrastination and willful failure to act, but even of willful attempts to prevent action from being taken to rescue Jews from Hitler.”

14. FDR visste om Japans angrep på Pearl Harbor og ønsket at det skulle skje

Det er slått fast av en rekke uavhengige forskere at FDR i 1941 ønsket at USA skulle bli med i krigen. For å få et påskudd ble Japan provosert til å angripe USAs stillehavsflåte. Japans angrep på Pearl Harbor fant sted 7. desember 1941. 2403 personer omkom og 1178 personer ble såret , og USA erklærte krig mot Japan neste dag.

Sannheten om angrepet på Pearl Harbor og opptakten til dette er bl.a. beskrevet i:

“Roosevelt and the First Shot: A Study of Deceit and Deception” av John Denson
“Infamy” av John Toland
“Pearl Harbor: The Facts Behind the Fiction”.The New American, Vol. 17, No. 12, June 4, 2001
“Pearl Harbor: Mother of All Conspiracies” av Mark Willey
“Day of Deceit: The Truth about FDR and Pearl Harbor” av Robert Stinnett
“Sacrifice at Pearl Harbor” film av BBC Warner

Samtidig med at FDR rigget i kulissene for å fremprovosere en krig mot Japan for at USA skulle bli  med i krigen, forsikret han det amerikanske folket om at en krig aaaaldri ville komme på tale:

While I am talking to you mothers and fathers, I give you one more assurance. I have said this before, and I shall say it again and again and again: Your boys are not going to be sent into any foreign wars.”

Etter at det ble kjent at FDR var drivkraften bak Pearl Harbor-angrepet anses dette som et av historiens verste tilfeller av hykleri.

Pearl Harbor angrepet var en PALIS-operasjon (”Provoke an Attack and Let It Succeed”), som innebærer at myndighetene i et land provoserer frem et angrep mot seg selv og lar angrepet bli gjennomførrt uten tilsynelatende å ha vært forberedt, slik at egne styrker lider betydelige tap.

15. FDR forsynte Stalins Sovjet med atomteknologi

Under krigen pågikk en omfattende levering av våpen, teknologi, råvarer og informasjon fra USA til Stalins Sovjet. Dette var gjort mulig av den såkalte Lend-Lease Act, som FDR hadde fått trumfet gjennom i Kongressen i mars 1941, et tidspunkt da verken Sovjet eller USA var i krig.

De omfattende skipningene til Sovjet under Lend-Lease programmet, og ikke minst”no questions asked”-velvilligheten fra USAs side når det gjaldt å imøtekomme russiske ønsker,  vakte oppmerksomheten til Major George Racey Jordan, som arbeidet ved Newark-flyplassen i New Jersey under krigen. Etter hvert ble han interessert i noen topphemmelige ”diplomatkofferter” som hans instinkter fra tid til annen drev ham til å åpne. Det viste seg at atomteknologi i form av thorium, uran og teknologisk informasjon var blant elementene som FDR så velvillig delte med Sovjets diktator Stalin.

FDR ga til Sovjet minst 700 kilo uran (omtrent 4 ganger så mye fisjonerbar U-235 som USA selv beholdt), 417 tonn kadmium, 437 tonn kobolt, 12 tonn thorium og 1100 unser tungtvann samt de nødvendige utrustninger for atombomben samt en reaktor for å utvinne plutonium. En total oversikt over innholdet i FDRs håndsrekning til Stalin finnes her: http://www.geocities.com/mark_willey/lend.html

Major Jordan førte dagbok, og ”From Major Jordan’s diaries” kom som bok i 1952. Det oppsiktsvekkende innholdet av FDRs enorme gaver til Stalin har  i  mange år vært undertrykt av myndigheter og mainstream media. Major Jordans Diaries er nå tilgjengelig på nettet her: http://arcticbeacon.com/books/Maj_Geo_Racey_Jordan-FROM_MAJOR_JORDANS_DIARIES.pdf

For øvrig fant det sted en høring etter at FDR var død og krigen var over om FDRs hemmelige overføringer av atomteknologi til Stalins Sovjet; The US House of Representatives, Eighty-first Congress, Second Session, Committee on Un-American Activities, Hearings Regarding Shipment of Atomic Material to the Soviet Union During World War II.

16. FDR forrådte Øst-Europas land og folk på Jalta-konferansen

På Jalta samtykket FDR velvillig i at landene Polen, Ungarn, Tsjekkoslovakia, Bulgaria og de øvrige landene som ble innesperret bak jernteppet ble kontrollert av Stalins Sovjet. FDR ofret hundrevis av millioner mennesker til å leve i den kommunistiske misére uten å prøve å løfte en eneste finger, uten å ytre en eneste setning, for å prøve å forhindre det.

Jalta-møtet i februar 1945:  Stalins lydigste puddel FDR i ferd med å begå historiens største svik mot den frie verden og å samtykke i massemord på hundretusener av krigsfanger fra Den Røde Arme.

Jalta-møtet i februar 1945: Stalins lydigste puddel FDR i ferd med å begå historiens største svik mot den frie verden og å samtykke i massemord på hundretusener av krigsfanger fra Den Røde Armé.

At FDR etter dette historiske sviket fikk beholde sin mytiske tittel som ”den frie verdens fyrtårn” er noe nær en absurd illusjon, og mildt sagt en gåte. Landene i Øst-Europa som ble ofret til Stalin hadde vært akkurat like frie før krigen kom som landene i Vest-Europa.

17.  FDR ville overlate mesteparten av Europa, inkl. Norge, til sovjetisk innflytelse etter krigen

I september 1943 hadde FDR en samtale med sin venn Vatikanets kardinal Spellman. Her forklarte FDR hvordan han ville dele opp Europa etter krigen:

«Stalin would certainly receive Finland, the Baltic states, the eastern half of Poland and Bessarabia (Romania)…Britain and Russia get Europe and Africa. But as Britain has predominating colonial interests, it might be assumed that Russia will predominate in Europe…The European people, which includes France, Belgium, Holland, Denmark, and Norway and of course our wartime enemies Germany and Italy, will simply have to endure the Russian domination in the hope that in ten or twenty years they will be able to live with the Russians.»
(Se “The Cardinal Spellman Story”  av Robert Gannon s 222-24)

Etter Jalta-konferansen sa FDR til Averill Harriman at han ikke brydde seg om landene som grenset til Sovjet endte opp som kommunistiske.

FDRs ord om at intet skjer tilfeldig i politikken

Et av FDRs mest kjente sitater lyder:

“In politics, nothing happens by accident. If it happens, you can bet it was planned that way.”

Mao. bør det legges til grunn, at FDRs gjerninger som er beskrevet i punktene 1-17 skjedde akkurat slik, fordi at noen ville det slik. Noen kan i denne sammenhengen tolkes som THEY – FDRs overordnede puppet masters i Illuminati.

Look to Norway

”Look to Norway” er et begrep fra en tale av FDR, som ble holdt i september 1942. Hovedinnholdet  lyder:

«If there is anyone who still wonders why this war is being fought, let him look to Norway.

If there is anyone who has any delusions that this war could have been averted, let him look to Norway;

and if there is anyone who doubts the democratic will to win, again I say, let him look to Norway.»

FDR fremholdt Norge og det norske folks demokratiske sinnelag som et eksempel til inspirasjon.

Dette tilsier vel at en statue av en aktverdig nordmann med demokratisk sinnelag burde ha blitt  skjenket til nasjonen USA som et eksempel til inspirasjon og etterfølgelse. Hvilken logikk er det i at det var det motsatte som skjedde – at en statue av det udemokratiske og svikefulle makt-monsteret FDR dukket opp midt i Norway, hvor den befinner seg den dag i dag ?!

Strengt tatt burde en statue av Josef Stalin eller Den Røde Armé’s Marshall Sjukhov ha vært reist på Kontraskjæret, dersom hensikten med valget av statue var å hedre den viktigste bidragsyteren til nedkjempelsen av nazi-Tyskland og frigjøringen av Norge i 1945.

Den nye statuen av George Marshall

Ved foten av Marshall-statuen som ble reist i 2008 står det ”Reist av takknemlige nordmenn”.  60 år etter Marshall-hjelpen hevdes det at nordmenn ennå er ”takknemlige” overfor den for lengst avdøde Marshall. Som om den godeste Marshall hadde bladd opp hjelpen som bar hans navn fra sin egen lommebok.

Teksten til Marshall-statuen i Oslo: Myte-vedlikehold anno 2008.

Teksten til Marshall-statuen i Oslo: Myte-vedlikehold anno 2008.

Under avdukingen av Marshall-statuen 15. juni 2008 bidro utenriksminister Jonas Gahr Støre til myte-vedlikeholdet ved bl.a. å si at:

«As Chief of Staff of the US armed forces from 1939 to 1945 George C. Marshall was one of the main architects of the allied victory in the Second World War.”(Se: http://www.norway.org/policy/news/Marshall.htm)

11 av 10 uavhengige krigshistorikere vil vel hevde at russiske Marshall Sjukhov og Den Røde Armé bidro vesentlig mer til nazi-Tysklands nederlag enn George Marshall.

Krigshelt som overstrålte Stalin: Marshall Zhukhov i Den Røde Armé.

Sovjetisk krigshelt som overstrålte selv Stalin: Marshall Georgi Sjukhov

Krigs-strategisk var det ikke helt…smart…å ankomme Normandie sjøveien lenge etter at USAs styrker hadde bitt seg godt fast på fastlandet i det nordlige Italia. Normandie – ”lengst vekk fra Stalin” – ble valgt som landgangssted fordi det ikke forstyrret Stalins planer i det østlige og sentrale Europa. George Marshall begrunnet valget av Normandie slik overfor britene: “It would be ‘more satisfying to the Russians’.» I Normandie-året 1944 gikk Churchill ut og klaget offentlig over at USA behandlet Storbritannia verre som alliert enn Sovjet. Churchill  har påpekt at Normandie-invasjonen var den eneste muligheten til å tape krigen.

Hvordan kan den godeste Støre, som går for å være en av de mest opplyste politikere i dagens Norge, snakke til de grader mot bedre vitende, etter å ha studert så vel historie som statsvitenskap i Frankrike ?

Jonas Gahr Støre og Walter Mondale. Viser bildet 1 eller 2 Illuminati puppets ?

Jonas Gahr Støre og Walter Mondale. Viser bildet én eller to Illuminati puppets ?

En logisk, men overraskende forklaring, er at Støre er en Illuminati-puppet. Kan hende er det Illuminati-puppet og tidligere visepresident Walter («næmen så kozelig at du har norske forfedre») Mondale som er Støre’s mentor i de skjulte maktsirkler. Det er i hvert fall et faktum at Støre oppsøkte Mondale i USA like før NATO-møtet i Romania våren 2008. For å motta hemmelige instrukser fra sine puppet masters…?

Norge mottok om lag 460 millioner dollar i Marshall-hjelp i årene etter 1947.

Det finnes et folkelig uttrykk som sier at ”Du skal ikke ta imot noe – fordi det er ikke gratis”. Før krigen hadde Norge vært et fattig, men fritt, stolt og selvstendig land, slik det bl.a. er påpekt i FDRs ”Look to Norway”-utsagn.

Hvorfor ble det ikke vurdert om Norge burde motta Marshall-”hjelpen” som et lån til kommersielle betingelser, med renter og avdrag som måtte betjenes inntil lånet var tilbakebetalt ? Ville ikke dette ha vært en grei pris for å beholde Norges selvrespekt ? Norge lå tross alt ikke i ruiner, slik tilfellet f.eks. var med Tyskland.

Spørsmålet om hvordan Marshall-hjelpen ble finansiert burde også ha vært et naturlig element i vurderingen før ”hjelpen” ble besluttet mottatt. Før USA gikk med i krigen utgjorde USAs nasjonalgjeld 49 milliarder dollar. Da krigen var over hadde gjelden økt til 258 milliarder.

Hvordan klarte USA å skaffe pengene til veie – hvordan ble ”hjelpen” finansiert ? Ble bistandsmidlene lånt i kommersielle banker mens den amerikanske staten selv forestod betaling av renter og nedbetaling, med skattepenger innkrevd av amerikanske borgere som dengang hadde mer enn nok med seg og sine ? Eller ble de bevilget direkte over det amerikanske statsbudsjettet, som ble gjort opp med et stort underskudd ?

Hvorfor måtte norske politikere den gang som nå oppføre seg som tiggergutter som kaster seg over noen sølvpenger som blir kastet til dem av en tilsynelatende rik, men i virkeligheten dypt forgjeldet onkel ? En tiggerholdning som ble uttrykt slik av Støre i 2008:

”Vi snakker om et hjelpeprogram av inntil da ukjente dimensjoner. For Norge betød dette blant annet en mulighet til å prioritere industrireisning. Til å tenke langsiktig. For den jevne amerikaner kunne det ikke være åpenbart at USA skulle bruke nye milliarder av dollar i Europa.”

Industrireisning ved hjelp av ”gaver” med mange strings attached. Hva slags holdning er det ? Holdningen til Norge som USAs evig lydige puddel. Hva om Norge hadde tatt opp lån og inngått strategiske partnerskap med kommersielle partnere slik Norge hadde utviklet seg økonomisk før krigen ? Og hva med det faktum at en stor del av Marshall-hjelpen var nettopp  – lån ? Marshall-hjelpen var ikke gratis, snarere en høy pris for å dømme seg selv til varig takknemlighet og underkastelse.

Marshall-hjelpen bør betales tilbake i sin helhet

Strengt tatt bør vel Marshall-hjelpen betales tilbake i sin helhet og med renter. Ikke som en ”gave” til den fryktelig forgjeldede Uncle Sam anno 2009, men som en rimelig pris for at Norge omsider kan få tilbake sin uavhengighet og selvrespekt som land og folk ved å kutte båndene og omsider bli fri fra Uncle Sam-komplekset. Hvilken rolle spiller det vel om beløpet vil utgjøre 3 eller 5 milliarder dollar i dagens valuta ? Det vil ikke engang merkes om det besluttes at Oljefondet skal foreta denne tilbakebetalingen som en innfrielse av gjeld som forlengst er forfalt.

NATOs Atlanterhavskomite reiste statuen  anonymt

Hverken Marshall-statuens tekst eller noen av de mange talerne under den rituelle avdukingen navnga statuens opphavsmenn og sponsorer, slik det naturlige ville ha vært. Litt pussig er det jo.

Faktum er at initiativtager og sponsor for statuen av fredsprisvinner Marshall var Atlanterhavskomiteen, som er noe i retning av en overbygning eller et underbruk av NATO. Et NATO som fremstår som stadig mindre fredselskende og desto mer fokusert på god gammeldags krig i form av invasjon og okkupasjon.

Atlanterhavskomiteens hjemmesider inneholder bl.a. informasjon for skoleelever om hvorfor det er nødvendig at NATO, både USA og Norge, er nødt til å føre en årelang krig i det ikke helt atlantiske Afghanistan.

Informasjonen ”Afghanistanpakken – en undervisningsressurs” er myteskapende propaganda for skoleelever (se: http://www.atlanterhavskomiteen.no/afghanistan). Innledningen på propaganda-løgnen for de aller minste lyder :

”11. september 2001 kapret selvmordsterrorister fire passasjerfly og styrtet dem inn i viktige bygninger i USA. Aksjonene var planlagt av folk som gjemte seg i Afghanistan…”

Myteskaping for en ny generasjon. Fra Atlanterhavskomiteens nettsted.

Myteskaping for en ny generasjon. Fra Atlanterhavskomiteens nettsted.

Legg merke til hvordan en snedig hyklersk symbolikk er flettet inn i teksten for Marshall-statuen. Ord som ”Fredsprisvinner” og ”Takknemlige nordmenn” brukes som plattform for å indoktrinere en ny generasjon nordmenn med Uncle Sam-myten. Myten om at Norge er forpliktet til å støtte Uncle Sam’s kriminelle militære operasjoner helt hinsides Norges egne sikkerhetsbehov (var Afghanistan noen gang en militær trusel mot Norge…?) kommuniseres som en selvfølgelighet.

Atlanterhavskomiteens hyklerske intensjoner i form av ”okkupasjon kalt demokratisering” ble tydelig artikulert av assisterende viseutenriksminister i Clinton-regjeringen og forsker ved The German Marshall Fund of the United States og Council of Foreign Relations, Ronald D. Asmus, i et foredrag i Oslo i regi av Atlanterhavskomiteen i 2004.

I godt selskap blant meningsfrender ble NATOs hyklerske silkehanske tatt av og NATOs kriminelle jernhånd vist frem med stolthet og selvfølgelighet :

”Poenget til Asmus er at NATO fortsatt er en ytterst relevant organisasjon. Ikke som en forsvarsallianse av vestlig territorium – i første rekke europeisk – men som et demokratiseringsprosjekt for hele Midtøsten… Det nye paradigmet innebærer intet mindre enn transformasjon av samfunnene i et utvidet Midtøsten.”
Se www.nytid.no/arkiv/artikler/20040318/en_ny_transatlantisk_masterplan

Mer enn 1 million døde irakere har allerede erfart hvordan ”demokratisering” utført ved hjelp av USAs væpnede styrker oppleves, en prosess som pågår i Afghanistan og for tiden spiser seg innover i et Pakistan som opplever økende destabilisering som følge av USAs og NATOs trigger-happy nærvær i området.

Statuene av Roosevelt og Marshall bør fjernes

Hvis historiske fakta og ikke godt innarbeidede myter skal være kriterier for hvem som fortjener plass på sokkel  på norsk jord, bør statuene av FDR og Marshall fjernes.

For å fylle tomrommet på FDRs nåværende paviljong-plass på Kontraskjæret kan f.eks. en statue av en nordmann plasseres der FDR er nå.  Dette kan f.eks. være en norsk politiker, gjerne en demokratisk hedersmann av den støpning som FDR hadde i tankene da han uttalte ordene:

”… if there is anyone who doubts the democratic will to win, again I say, let him look to Norway.”

At Norge ble frigjort fra de tyske okkupantene ga slett ingen garanti for at Norge igjen ville bli demokratisk. Den norske juristen og historiekjenneren Synnøve Fjellbakk Taftø har anført at Norge i perioden 8. mai til 13. desember 1945 juridisk sett var okkupert av de allierte nasjonene USA og Storbritannia (”Nornens beretning” av Synnøve Fjellbakk Taftø s. 44).

I Johan J. Jakobsens bok ”Makten og æren” gjøres det rede for hvordan det ble forsøkt begått et statskupp mot det norske demokratiet mens Norge var okkupert av de allierte i 1945:

”Som aktiv motstandsmann hadde Trædal kjent godt til den bitre konflikten mellom Hjemmefrontens ledelse og de delene av motstandsbevegelsen som var kritisk til at ledelsen i Hjemmefronten ville sette både Stortinget og de valgte kommunestyrene til side og etablere et overgangsstyre, uten konstitusjonell og demokratisk forankring.”
(”Makten og æren, biografien om Nils Trædal” av Johan J. Jakobsen s. 14)

Det var ikke minst takket være Bondepartiets formann Nils Trædal og hans politiske alliertes iherdige innsats for å berge det norske demokratiet etter krigens slutt at Stortingets makt og det norske demokratiet ble reddet i 1945 og gjennom de kritiske årene som fulgte.

En statue av Nils Trædal bør erstatte FDR

Nils Trædal - en norsk politiker med ryggrad. Denne statuen er plassert i Sunndal kommune.

Nils Trædal - en norsk politiker med ryggrad. Denne statuen befinner seg i Sunndal kommune.

Vilje, mot, prinsippfasthet og en god porsjon tradisjonell norsk hederlighet var viktige egenskaper hos Norges store politiker Trædal. Politikeren og forfatteren Johan J. Jakobsen har sagt om Trædal: «Trædals demokratiske sinnelag og rettferdighetssans går som røde tråder gjennom hans aktive liv.» («Makten og æren» s. 20)

For biografisk info om Nils Trædal, se f.eks. http://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringen/tidligere/oversikt/departementer_embeter/embeter/statsminister-1814-/nils-tradal.html?id=463386
Trædals vilje til å kjempe for det han hadde kjært kom til uttrykk i hans minnetale over Tsjekkoslovakias utenriksminister Jan Masaryk våren 1948, som var blitt accidented (dvs. drept på en måte som var kamuflert som ulykke) i et fall ut av sitt kontorvindu i Praha. Trædal sa dette om drapet på Masaryk: ”Slike hendingar fortel vel utan ord meir enn noko anna kva det stundom kostar å gå inn for det ein er overtydd om !”

Da Stortinget kom sammen i oktober 1948 var saken som trolig engasjerte Trædal mest den såkalte ”Hvitboken” til undersøkelseskommisjonen av 1945, hvis offisielle navn var ”Regjeringen og hjemmefronten under krigen”. Hvitboken inneholdt bl.a. dokumentasjon om den kontroversielle og sensitive korrespondansen mellom Hjemmefront-ledelsen og London-regjeringen under krigen.

Få dager før ”Hvitboken” skulle fremlegges og debatteres i Stortinget ble Trædal accidented ut av et vindu i bygården i Oslo hvor han bodde. Trædal falt ut av et vindu i en trappeoppgang på en måte som praktisk talt ikke hadde vært mulig uten at noen hadde ”hjulpet” ham til å falle. Som det heter på godt norsk:

I politikken skjer ingenting tilfeldig. Hvis det skjer, vær sikker på at det ble planlagt slik.

Som en kuriositet kan det nevnes at James Forrestal, som var USAs forsvarsminister da Marshall var utenriksminister (1947-49) ble accidented fra 16. etasje noen måneder etter Trædal, i mai 1949. Open window accidenting av patriotiske politikere grep om seg i årene etter krigen. Er det mulig at accidentingen og andre mafiametoder hadde sin effekt, og at dette er noe av grunnen til at norske politikere har vært så ivrige med å logre etter USA og EU og så tafatte med å knesette norske interesser i etterkrigstiden, et faktum som i 2009 er mer åpenbart enn noengang ?

Statuene av Franklin D. Roosevelt og George C. Marshall bør fjernes fra norsk jord, og erstattes av en statue av Norges store politiker Nils Trædal. En norsk politiker som utviste sann patriotisme og uredd sto for sine prinsipper da demokratiet var som mest truet, for så å miste sitt liv for Norges demokrati, fortjener virkelig sin  statue i maktens by Oslo.

Hvorfor er norske politikere så happy med å ta imot almisser i enhver form fra Uncle Sam, og så fremmede for å skjenke gaver til USA, gitt mellom likemenn ?

Hva med å rette ryggen og opptre med litt ekte selvrespekt på vegne av Norge?

En ny praktstatue av Nils Trædal bør lages i to like utgaver. Den ene kan plasseres der hvor FDR-statuen nå befinner seg. Den andre kan skjenkes som en gave til USA og sendes til Washington D.C. for plassering på et dertil egnet sted. På denne måten behøver ikke USAs politiske ledelse ”to look all the way to Norway” for å få litt forbilledlig inspirasjon knyttet til hederlighet, prinsippfasthet, rettskaffenhet og ekte demokratisk sinnelag hos politikere.

Et Norway som etter å ha tilbakebetalt sin mottatte Marshall-hjelp med renter pluss litt til og har klart å løsrive seg fra sine myter nok til å bli i stand til å rykke opp de to Uncle Sam statuene  i Oslo med sokler og symbolikk vil ha en bedre mulighet til å fungere som et fritt og selvstendig land, uten å føle hverken plikt eller trang til å underkaste  seg Uncle Sam-illusjonen.

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
71%
Opplysende
29%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Hans Gaarder
Hans K. Gaarder er utdannet siviløkonom og svært tverrfaglig av legning og mest interessert i det som ikke har med økonomi å gjøre.Hans har arbeidet i mange år med etterforskning i det offentlige og med fri og uavhengig forskning i privat regi. Er frontlinjeforsker på skjulte maktstrukturer, utenomjordisk liv og helse (Teoretisk Fysiologi og vaksiner).

Kommentarer

39 kommentarer på "Uncle Sam i Oslo: Statuer, illusjoner og fakta"

avatar
Sorter på:   Nyeste | Eldste