Hva skjuler massegraven ved Gaustad?

En massegrav som er et av de mørkeste kapitlene i norsk etterkrigshistorie befinner seg midt i Oslo. De ukjente ofrene graven rommer har dødd av medisinske eksperimenter ble benyttet i uten deres vitende og vilje.
7. april 1996 la Aud Bodil Øyhus og Harald Viborg Martinsen ned krans på de ukjente taternes massegrav på Riis i Oslo. Dette var den første offisielle markering av taterfolket som døde under den store forfølgelsen. NB ! I massegraven finnes også andre forsvarsløse ofre for Gaustad Psykiatriske Sykehus sine grusomheter. Hvorfor markering ? En tilfeldighet som så mye annet ! Jo, arbeiderpartimannen, legen, psykiateren, sosialpolitikeren og rasehygieneren Johan Scharffenberg (1869 – 1965) skulle denne dagen hedres som den ”store guru han var” ifølge Arbeiderpartiet ! ( – og hvor mange tater-liv og andre liv har Scharffenberg på samvittigheten ?).  Dette likte Romanifolket dårlig – og jeg skjønner dem meget godt ! Romanifolket ville hedre sine egne – derfor er det blitt  arrangert  minnestund 7. mai hvert år kl. 15.00 i Riis kirke siden 1996. Om 3 måneder, 7 mai 2010, vil arrangementet på nytt vil avholdt.

Det er Gaustad sykehus’ ”medisinske” eksperimenter fra rett før og etter krigen som er starttidspunktet, og helt fram til så seint som på midten av 1970-tallet som er årsak til at et utall forsvarsløse mennesker er blitt begravet i en massegrav under en navnløs stein.

Historien til ofrene er hvordan EtterkrigsNorge skulle kvitte seg med de uproduktive og avvikende.  Minusvariantene skulle systematisk utryddes gjennom arbeidsleire, tvangsskolering, barnehjem og ”medisinsk behandling”. Gaustad sykehus er ansvarlig for det siste punktet som også er det mest uhyggelige ! Håper at rett kommer for rett en dag, og at ofrene kan bli hedret som de bør.

Psykolog og tidligere forsker Joar Tranøy begynte å interessere seg for massegraven på Riis på begynnelsen av 90-tallet. Han tok kontakt med Gaustad sykehus og den daværende direktøren. Resultatet ble en avhandling: ”Forfalskningen av lobotomiens historie på Gaustad sykehus” offisiell stensil nr. 64 fra UiO. Joar Tranøy la frem beviser om at 24 prosent av ofrene som ble utsatt for hjerneinngrep mellom 1941 og 1950 døde, og dette var den direkte årsak til at tilgangen på informasjon fra Gaustad sinnssykehus til Tranøy ble stanset. Kjetil Lund – (fra ”Lund-kommisjonen”) – ble hentet inn til å forsvare Gaustad sykehus sitt standpunkt om å nekte Tranøy videre  innsyn i  Gaustad’s sykejournaler. Det ble ble for farlig for Gaustad – antageligvis hadde den samme herr Kjetil Lund fått bundet mandat fra Gaustad om hva han skulle komme fram til ?

Direktør ved Gaustad, Anne-Lise Bergenheim, har uttalt tidlig på 90-tallet at i hvilken grad CIA og det amerikanske forsvarsdepartementet har sponset hjerneforskningen ved Gaustad sykehus, kan ta flere måneder å finne ut av for Helsedirektoratet. Og mange dokumenter forefinnes ikke i arkivene, verken på Gaustad eller i Helsedirektoratet. Ja, naturlig nok spør du meg ! Har almenheten siden fått vite hva som skjedde ?

En sentral person i dette bildet er hjernekirurg (leses: hjerneødelegger) Carl W. Sem-Jacobsen ! I flere tiår, på 50-, 60 og 70-tallet har han fått hundretusener av dollar fra CIA / FBI for å foreta såkalte stereotaktiske operasjoner med implementering av elektroder i hjernen. Diverse sjefsleger ved Gaustad har søkt i gamle arkiver på sykehuset. Resultater av denne søkningen er ikke kommet almenheten til kunnskap så vidt jeg vet ! – Og ja, naturlig nok spør du meg.

Modum Bad’s sterke mann (direktør) den kristne Gordon Johnson, plukket ut sine kasus på ordre fra FBI /CIA mht. LSD-”behandling” og noen av disse ofrene havnet etter hvert hos Sem-Jacobsen på Gaustad for hjerneinngrep. Noen døde og ligger antageligvis i massegraven på Riis.

Nevnes må også Gaustad’s ”store sønn” direktør, lege, psykiater og professor ( – du verden – ) Ørnulv Ødegård. Han var i mer enn 50 år den ”store” internasjonale hjerneforskningens far og kontaktperson og stilte dr. Mengele og andre tyske konsentrasjonsleirleger helt i skyggen. Ødegård, helsedirektør Karl Evang og statens overlege i psykiatri Christoffer Lohne Knudsen la opp hjerneforskningen i Norge og den fikk høyeste prioritet.  Hva kan disse stilles til ansvar for ? Antageligvis mye, derfor ”Lundkommisjonen for Gaustad” på 90-tallet som nektet psykolog Joar Tranøy å utføre videre forskning om hva som hadde funnet sted.

Ørnulv Ødegård ble oppnevnt som formann i en komité som skulle lage forslag til ny sinnssykelovgivning, og Ødegård fremkom med forslag. Ødegård fikk trumfet igjennom til fortvilelse for  juristene at ordene ”alvorlig sinnslidelse” skulle etter norsk rett være nøyaktig det som lege(ne) fant å legge i begrepet når ofre ble undersøkt ! En gang har dette blitt prøvd rettslig, nemlig i Juklerødsaken da retten skulle vurdere om Juklerød hadde vært ”alvorlig sinnsslidende”. Vi vet at Juklerød fikk rett i skolesaken 11. august 1995, som ene og alene var årsaken til tvangsinnleggelsen av Juklerød den 22. november 1971.

Apropos Ødegård: Samfunnspartiets Bertram Dybwad Brochmann skrev en bok med tittelen ”Til mentalundersøkelse” rett etter krigen hvor han karakteriserte Ødegård som en stor psykopat. Brochmann ble dømt til 3,5 års fengsel for landssvik pga. en tale han holdt ca. 10 juni. 1940 (da kampene i Krigs-Norge opphørte). Ødegård var en av to som skulle mentalundersøke Brochmann. Det gikk som det måtte gå. Psykopaten Ødegård viste ingen nåde. Paradoksalt nok holdt Brochmann den ”samme tale” 9. april 1934 uten at noen reagerte, – en kjærlighetstale til det menige tyske folket etter at Hitler kom til makta i Tyskland i januar 1933. Brochmanns kristne forankring var utslagsgivende ! til det tyske folket som ble ledet i villfarelse av de nye makthaverne.

Med mitt kjennskap til psykiatrien generelt og Gaustad sinnssykehus spesielt, mistenker jeg Gaustad sinnssykehus for å skjule gedigne sannheter om uskyldige ofre som i dag ikke tåler sannhetens lys. Og Gaustad blir beskyttet av systemet; beskyttet av politikk, psykiatri og rettsvesen – en særdeles uhellig treenighet. En treenighet vi finner i ”land vi ikke liker å sammenligne oss med”, som man sier det på Stortinget. Men i Norge, i moderne tid – og like foran våre øyne ? Svaret er JA !

Det må være enhver borgers rett å bekjempe at vårt samfunn blir styrt slik –

I dag praktiseres myndighetenes forsøk på å skjule omfanget av de kriminelle overgrepene bl.a. på følgende måte: Antallet ofre som befinner seg i massegraven er hemmelig. Navnene på de som befinner seg i massegraven er hemmelig. Men i tilfeller hvor en som er nær familie med et av ofrene mistenker  å ha f.eks. sin mor eller sin bestefar liggende i massegraven kan det gjøres en konkret forespørsel til Gaustad sykehus av typen: ”Befinner N.N. seg i massegraven ?” Dette vil bli besvart bekreftende eller avkreftende.