Du leser nå
Det ufødte og det fødte barn

6 minutter lesetid

telepati
Barn ser mye, men sansene blir raskt lukket ned av samfunnet og de voksne.


Det ufødte og det fødte barn

Telepati er et universalt språk som alle forstår. Det er utrolig fascinerende og spennende å «snakke» telepatisk med små barn før de får et språk.

Jeg skal fortelle noe jeg vet, fordi jeg husker alt fra den gang jeg våknet og ble meg selv bevisst som tenkende selvstendig individ.

Jeg var 7 måneder som ble bekreftet av min mor da det var den dagen vi flyttet. Jeg husker alt som om det var i går. Ja, også drømmene mine. Alt fra da opp til i dag.

Det som er med barn er at de er mer bevisste og tilstede enn noen som helst voksen person ettersom de er ennå omtrent helt rene og har ikke fått for mye «søppel» å bære på slik vi voksne har.

Barn tenker, ser, hører, føler helt fra de er unnfanget.

Først gjennom mors øyne og følelser, siden skjer det sporadisk når sjelen er på «besøk». De ser og hører og føler verden gjennom det tredje øyet (telpatisk) og via ut av kroppen opplevelser.

Derfor kan vi forstå hvorfor barnet kjenner igjen, og føler for og imot, enkelte mennesker etter det er født.

Før de blir født kommer sjelen oftere og oftere på besøk. Den fester seg ikke permanent i kroppen til barnet før ca. 5 – 7 måneders alderen.

Hos meg skjedde det da jeg var 7 måneder. Derfor husker jeg fra den dagen.

Tenk da hvilket mareritt barn blir påført når de fjernes fra sin familie, også som nyfødte, i allefall der de er elsket og ventet.

I tillegg telepaterer alle barn videre etter fødselen. De ser alt som skjer som om det var en film. Ingenting er skjult for de.

Det er utrolig fascinerende og spennende å «snakke» telepatisk med små barn før de får et språk. Da har det ingenting å si hva nasjonalitet de er ettersom telepati er et universalt språk som alle forstår og oppleves som sitt eget morsmål.

Det som er utrolig merkelig og som nok de aller fleste som leser her nå ikke kan fatte, er at når du telepaterer med et lite barn uten språk, er det som å snakke med en fullt utviklet voksen person. Noe å tenke på for foreldre som driver og pludrer på «dige dige»-språket.

Det som gjør det «skremmende» å tenke på er hvor utrolig våkne og klare de er. De ser og oppfatter hver minste ting, alle tanker og alle følelser.

Da er det tragisk når de blir født inn i en verden med løgn, bedrag og falskhet fra første dag. Er det rart det blir kaos og traumer hos et lite barn når det ser og forstår alt som blir tenkt og følt? Det som blir sagt og vist er ofte i stor kontrast til den indre samtalen  og følelsen til den voksne.

Læring helt fra unnfangelsen og å skape trygghet i familien er rett og slett et av de viktigste tiltakene foreldre kan gjøre.

Det aller viktigste er åpenhet og total ærlighet. Da får en en nærhet og trygghet til sitt eget barn, men også til alle andre man omgås med så klart.

Kanskje vi voksne skal delta mer i den magiske verden til barna våre og bli en del av den?

Kanskje vi voksne skal delta mer i den magiske verden til barna våre og bli en del av den?

Min tidlige barndom

Jeg vil fortelle noen historier fra min egen barndom som viser litt hvordan barn ofte er.

Det som ikke bare er leit, men også sykt i den verden vi vokser opp i, er at forgiftningen av mennesket startet bevisst når de er 3 måneder og får trippelvaksinen. Den dreper mye av det åndelige i barnet og det er hele hensikten med vaksinen. Dette har jeg selv sett tydelig skje med barn, men noen klarer de ikke å drepe det i som hos meg.

Jeg kunne ha fortalt masse fra de første årene, men vil begynne med to hendelser da jeg var 4-5 år.

Min mor skulle på besøk til en venninne og jeg fikk beskjed om å oppføre meg, så da vi var vel inne satt jeg der pent og pyntelig på en stol. De to damene skvaldret i vei om alt og ingenting med mye sladder. Jeg satt der og kjedet meg og ventet på at vi skulle gå.

Så var det noe som fanget min oppmerksomhet. Hun i huset skulle vise noe til min mor og begynte å lete rundt i stua, men kunne ikke finne det.

Hun hadde ikke sagt hva det var, men jeg visste det uansett, også hvor det lå selv om jeg aldri hadde vært i det huset før. Så jeg fortalt hvor hun skulle gå og finne det – ute på gangen oppi en kurv.

Så hun gikk ut i gangen og der fant hun det hun lette etter og kom inn med det, men da stoppet hele verden opp. Jeg omtrent så hvordan hun og mor fikk angst og nærmest et nervøst sammenbrudd.

Mor min tok tak i armen min og dro meg ut på gata og kjeftet meg huden full fordi jeg skremte vettet av de begge to. Ikke forsto jeg hva som var så galt med det da.

Neste hendelse var omtrent på samme tid. Da skulle vi på besøk til en annen venninne borti gata. Da vi var fremme, ringte mor på døra for den var låst. Hun ringte på flere ganger, men ingen kom til døra.

«Nei, det er nok ingen hjemme», sa hun og ville gå. «Jo», sa jeg. «Jeg ser de står og gjemmer seg bak døra oppe i andre etasje», sa jeg.

«For noe tull», sa min mor, men jeg ga meg ikke og faktisk så fikk jeg overtalt min mor til å stille seg bak et hjørne et par hus unna og der tittet hun fram av og til.

Plutselig, etter en god stund, åpnet venninnen vinduet i andre etasje og kikket ut om kysten var klar.

Jeg så hele skuespillet fra begynnelse til slutt. Dama skulle på besøk til en annen og ville ikke ha besøk av min mor og ville heller ikke ha min mor med der hun skulle. Derfor ble det gjort på denne ufine måten.

Så, ja, vi lærer tidlig og det er ikke alltid lett å sortere ut alt dette syke fra det gode, så foreldre skjerp dere!

Jeg har mange flere historier, også fra mine møter som voksen med små barn, men jeg vet jo hva som skjer, og møter de av den grunn på en helt annen måte enn folk flest gjør.

Det kommer mer om det ønskes og det er bare å spørre.

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
81%
Opplysende
8%
Inne på noe
4%
Usikker
0%
Dårlig
8%
Om forfatter
Vedic Seiersson
Abonnere
Varsle om
guest

26 Kommentarer
Eldste
Nyeste Mest populær
Inline Feedbacks
View all comments
Maria
Maria
6 år siden

Hei, vil gjerne høre flere historier fra deg. :-) Har du noen tanker om hvordan man kan komme in kontakt med det telepatiske språket igjen?

Vedic
Vedic
6 år siden

Ja det har jeg , for hos meg kom det tilbake igjen kjempesterkt , da jeg var 26 år og bodde en stund i Bergen .
Første gang det skjedde var det med en helt frammed person .
Jeg sto i en av vognene på Fløybanen – jeg sto i nederste rom , vogna er delt i 3 med glassvindu mellom .
Øverst sto det ei jente og vi fikk øyenkontakt og plutselig pratet vi sammen som på virkelig , jeg var sjokkert og sammtidig var det jo utrolig spennende opplevelse .
Under telepati stopper tiden opp og enorme mengder med informasjon blir overlevert , og da ALT .
Og her ligger kjernen i hvorfor de fleste er helt avstengt for telepati (intuisjon er helt vanlig blandt de fleste , som er den svakeste form for telepati)
Alle går rundt og har noe de er redd for å vise fortelle og derfor vil skjule , så hvordan kan du være åpen når du stenger av ???
SÅ det første en må gjøre er å begynne å rydde ut egen opplagret dritt , og tore å vrenge sjela si .
Da er du ganske nær for å oppleve det .

Vedic
Vedic
6 år siden

Her er det et par historier til , med barn ..
Telepati opplevelsene

Mine X i Stavanger sine svigerforeldre hadde en stor stue på 65 m2 over butikken de drev FORUS KOLONIAL OG FETEVARER het den .
Jeg bodde med datter deres i huset ved sidenav , en liten leilighet på 65m 2 i et langt hus med 4 leiligheter og mitt verksted.
En dag jeg var hjemme på dagtid , gikk jeg bort til moren for å spørre om noe , men hun vasr oppe og hadde ei venninne på besøk.
Det var ikke bare venninna som var der , hun hadde med seg sin gamle mor også og sin lille sønn som var under året , men nettopp hadde lårt å gå .
Dette var han selvfølgelig veldig stolt av og for rundt der i stua som en villstyring.
Han falt jo en del ganger , men kravlet seg opp igjen ved å holde seg i det han fikk fatt i , og det var ikke alltid så bra for svigermor som hadde voksne barn og mye nips og krystall stående i barnehøyde rundt omkring .
Jeg så jo fort at svigers var kjempe stressa og nervøs og det gjore hele besøket for henne ukoselig .
Så jeg tenkte på hvordan fo roet tassen ned ???
Jeg prøvde å få øyenkontakt men nei det ville han ikke , så da banket jeg knogene på handa mi litt kraftig i bordkanten , og da snudde han seg og så meg i øynene .
Da var det gjort … kontakten var opprettet , og jeg snakket til han telepatisk og sa at nå missbrukte han friheten litt for mye og tok ikke hennsyn til hun i huset og det viste han godt .
Da kom han stavrende mot meg og kravlet etter mye strev opp i sofaen og satte seg pent inntil meg og kikket opp på meg og smilte … jeg kan vist jeg vil sa han til meg telepatisk.
Det atrige er at han snakket helt normalt som en voksen , men snakke utvendig det kunne han ikke .
Og detter er jo en utrolig merkelig sak bare det , for små barn som han er for små til å ha et ytre språk , da er det bare lyder , men telepatisk snakker de helt slik voksne gjør – tenk litt på det dere foreldre som har små barn .
De tenker og er mer beviste enn de fleste voksne noengang vil være .

Så serverte svigers kaffe og kaker og slappet helt av og ville selfølgelig at jeg skulle være der siden jeg hadde så god innvirkning på gutten og han tydeligvids likte meg så godt … må le litt , de skulle bare vist hva som skjedde mellom oss to , og mer skulle skje .
Svigers måtte hente de fine koppene og talerkene i andre enden av den store stua , og da hun var ferdig og dyttet døree på seksjonen igjen , gled den ene døra ikke helt igjen , så med tankene mine prøvde jeg å dytte døra igjen , men det fikk jeg jo ikke til … iallefall ikke på den måten .
Lille tassen vred seg rundt i sofaen og skled ned på gulvet og vagget så fort han kunne over til seksjonen og dyttet døra igjen snudde seg mot meg og sendte meg et STORT SMIL .
DER RAMLET JEG HELT AV PINNEN … han kom tilbake og kravlet seg opp i sofaen og satte seg tett inntil meg igjen og så opp på meg å smilte og så meg rett inn i øynene – DE STRÅLTE !

Så hente det noe enda sprøere , for svigers sølte litt fløte på bordet , og før noen fikk tenkt seg om vrei han seg på nytt rundt og sklei ned på gulvet og ut på kjøkkenet som jeg bare så døra på som sto påen .
Ut på kjøkkenet for han – og jeg hørte ingen stoler som ble skjøvet på eller andre lyder , og dessuten kunne kan ikke klare å kravle opp på en kjøkkenstol heller –
Det er 4 sorter klyter som oftes på et kjøkken – gulvkluten som hang over bøtte , håndhånkledet som hang på kvaggen på veggen og kjørlhånkledet som hang på stanga på komfyren og til slutt oppvaskekluten som hang over tuten på springen lengst oppe .
Da han ganske snart kom inn i stua igjen hadde han med seg den rette kluten og tørket fint av bordet der hun hadde sølt og damen smilte av denne søte handlingen , men hadde ikke fått med seh noe annet og pratet videre .
Ut på kjøkkenet for han igjen og tilbake inn i stua og opp i sofaen inntil meg og så igjen opp på med med øyne som bare STRÅLTE .
Errehver ble det tid til å gå for besøket og vi to sa hede til hverandre , og da de var ute abv stua gikk jeg ut på kjøkkenet for å se hvor han hadde gjort av kluten – jo den hang fint der på tuten der den vanligvis hang ???
Hvordan i all verden var det mulig ???
Ja ikke vet jeg den dag i dag .

Datter til Bente og Per .

Som ung og uerfaren så skal vel alt mulig prøves ut , og da jeg oppdaget at hun jeg bodde sammen med etter noen år hadde andre på si , var det forsåvidt greit nok for meg , forde jeg ikke er av den sjalu typen .
Men da jeg ble bedre kjent med ei jente som jeg hadde vert litt avstans forelsket i , hjemme hos ei venninne og hun da beklaget seg litt over at mannen hennes hadde ei elskerinne på jobben , sa jeg at jeg likte henne godt og at vi to kunne slå oss sammen som elskere og slik ble det .
Det ble en heftig tid fram over med mangen sprø reaksjoner fra min sammboer som likte dette svært dårlig og lagde mye styr ut av det , men jeg var jo i min fulle rett , siden hun hadde hatt flere forhold på si .
En dag da jeg var på besøk hos venninna mi der jeg hadde truffet hun jeg hadde som elskerinne , var hun også der sammen med darrer sin på 7 år .
I huset bodde det jo en gutt på 8 år og disse to barna lekte på rommet til gutten som var to rom innenfor stua der vi satt å pratet .
Husets jente sa at hun måtte over gata og handle litt varer , og jeg ble sittende igjen med elskerinnen min å prate … etter hvert ble praten ganske inntens og følelseladet , selv om vi satt på hver sin side an bordet .
Plutselig sto datteren der på enden av bordet og med armene strakt ut mellom oss og sakset opp og ned med armene som om hun klippet av forbildelsen – trådene mellom meg og moren.
Dette gjore meg utrolig nyskjerrig på hva hun drev med – selv om jeg viste utmerket hva som foregikk – men hun her var 7 år og kunne prate , så jeg ville snakke med henne om telepati.
Nei det ville hun ikke !
Hvorfor ikke ?
Hun fikk ikke lov !
Av hvem da ???
Det ville hun ikke si!
Jeg henvente meg til moren og spurte henne , men hun ante ikke hva vi holdt på med eller snakket om , så jeg spurte om det var faren , men hun ville ikke fortelle noe som helst .
Da koblet jeg over på telepati og spurte henne på den måten , og det eneste svaret jeg fikk var at : DU SNAKKER BARNESPRÅKET – så kneiset hun med nakken og forvant . Nå over 30 år etter så jeg henne på FB og spurte henne om hun husket og ville prate om det :-) men nei ikke i voksen alder engang .
Jeg viste jo hva , men det er noe annet å prate åpent om det med et barn som behersker det så sterkt som henne .
Jeg husker jo selv hvoran det var fra jeg var liten , for det merkelige er at jeg husker ALT – absolutt alt fra den dagen jeg «våknet opp» og ble meg selv bevist som tenkende selvstendig vesen – da var jeg 7 måneder .
Og fra da husker jeg ALT opp til i dag , også drømmene mine , lukter , smaker , lyder , inntrykk , tanker , ALT .
Men det er en annen historie :-)

Carla Larsen Solhov
Carla Larsen Solhov
6 år siden
Svar til  Vedic

Hei
Dette var utrolig interessant lesning.Kunne virkelig hatt lyst til å truffet deg og tatt en lang prat på et hyggelig sted.
Nyhetsspeilet har min email adr.
Vet jo ikke hvor du bor,men det kan du jo fortelle etter hvert.Jeg har også mye interessant på lager!
Selv bor jeg ikke så langt fra hovedstaden.

Anonym
Anonym
4 år siden
Svar til  Vedic

Fine delinger vedic. Et par ting, skjønner du virkelig ikke at dattera til hun du var utro med ikke vil prate med deg? Ikke av den sjalu typen, høres ut som du har problemer eller ikke, kommer an på hva du ønsker, men noen foretrekker å ha en kjærlig partner og barn foretrekker at mor og far har hverandre, og ikke puler rundt selv om du syns det er greit fordi eksen din gjorde det mot deg. Litt sånn øye for øye opplegg, og du vet vel hva som skjer med den logikken? Hele verden blir blind.
Kanskje hun ikke fikk lov av seg selv å knytte kontakt med noen som kunne ha ført til til å gjøre vondt verre for moren og faren hennes? Hvorfor ikke 30 år senere? fordi du ikke har forstått det ennå.
Du vet mye, men det er flere ting du tror du vet som du ikke vet.

Anonym
Anonym
4 år siden

Mente ikke at du bedro moren, men eksen «løste» problemet med å jakte på andre og du og moren gjorde det samme (i etterkant), og jeg ser ikke på det som en god løsning. Det var trist å høre at hun (moren) også gjorde slikt mot deg. det syns jeg ikke noe om som jeg prøvde på å formidle i kommentaren ovenfor også. Gjort noe lignende selv og trodde det var greit for ble fortalt at det var greit og mange andre gjorde det uten skam, men heldigvis fikk jeg kontakt med sjelen min som dømte meg så jeg angret og skammet meg og slik har jeg lært og evig takknemlig. Jeg har vanskelig med å forstå at det er greit for andre men ikke meg :/ eller er det sånn at de ikke har dømt seg selv, eller er det bare at det er greit for andre og ikke for meg? men fortsatt. barn foretrekker (generelt sett etter mine opplevelser som barn, via venner og i arbeid med barn) i utgangspunktet at mor og far er sammen, og enser eller tror dem at noen flørter med mor eller far så er ikke det populært selv om det er et bra menneske. forstå det så tror jeg du kan få til en dialog med telepati jenta, men jeg bare spekulerer, kan være helt andre grunner og det går an å finne ut.
De fleste på denne planeten er syke på ett eller flere plan inkludert meg også ja. men du er ikke min dommer og jeg er ikke din, om du sikter til justis så tror jeg de har noe bedre å gjøre og det ville nok ikke ha hjulpet mot den sykdommen. eller mener du kanskje at du skal putte meg i retten foran sjelen min, det vet jeg hjelper ihvertfall om det ikke allerede har skjedd.
Etter at du pekte på det så forstår jeg nå at det egentlig ikke er noe poeng med å være anonym. men utgangspunktet for det var at noen har hatt en tendens til å bli hissig når misforståelser og deler noe som strider imot den andres synspunkt også kommer med trusler, frykt heter det vel. men jaja samma det. det var tross alt bare ett synspunkt(ut ifra det jeg oppfattet i teksten du skrev) og ikke en løgn. ett synspunkt er som ett rumpehull, alle har ett.
Håper du får snakket med hun om du ønsker det. Ha det bra Vedic.
P.S. Jeg opplever også en form for telepati, men det går igjennom følelser. Et sjelelig språk som jeg definerer det.

Lene
Lene
6 år siden

Hei dette språket fungerer på samme måte med dyr. Har liten kontroll over det selv, men opplever å bli invitert til samtale på akkurat samme måte men fra firbeinte.

Maria
Maria
6 år siden

Takk, for svar. Ja, interessant perspektiv det I forhold til små barn før de får et verbalt språk. Hvordan mener du man blir kvitt det som står I veien for det intuitive /telepatiske. ? Interessant er det jo at man I drømmer ofte kommuniser telepatisk , I alle fall opplever jeg det. Spesielt er det også med kontakten med dyr. Jeg hadde en katt I nesten 18 år. Han gikk nylig bort, men jeg drømmer om ham på natten. Han hadde i alle fall et veldig sterkt vesen. Han var nesten esoterisk. Var det ikke Eckart Tolle, som sa han hadde to zen mestere og det var kattene hans.

Vedic
Vedic
6 år siden

Å bli kvitt det som står i veien er det vel bare en måte å gjøre det på ?
Er det noe uoppklart med noen , ta kontakt og vreng sjela . Tenk aldri på hva de mener , for det er deres problem.
Og er det skjulte sider som du ikke tørr vise , ja da må du enten vise de eller akseptere at de som ser det i telepatien aksepterer og at du kan stole på de … HAR ALDRI opplevd ast noen har fortalt videre ting de ikke burde ha gjort .
Men dette er jo noe som sitter laaangt inne hos de fleste .
Om det er en av motsatt kjønn en får kontakt med , så er det første som dukker opp all seksuell tankespinn .. la det kome og la det passere , så kommer du videre .
Ja telepati har ingen grenser , jeg har snakket med trær , fuggler , sneiler og dyr .
En utrolig spennende ting som det går ann å teste ut , er om du får kontakt med et tre , og du samtidig har en venn som er på utenlandstur , spørr treet hv din venn gjør , hva den gjør mm.
Du får full rapport , tilogmed sinnsmessig .

Maria
Maria
6 år siden

Takk, for svar :-) ja, kan forstå hva du mener. Med andre ord kvitte seg med bagasje man går og bærer på som både er ens eget, men vi bærer også på andres. Jeg sliter med å stenge inntrykk ute, eller så er kanskje det jeg sliter med at jeg holder fast ved inntrykk og stemninger. Fanger ofte opp stemninger ved steder og mennesker som jeg må bruke tid på å jobbe ut av systemet. Ja, skal prøve på det i naturen. Det er kanskje litt som med radiokanaler at man må være på den rette frekvensen for å få kontakt med kanalen. Jeg har ikke opplevet å kommunisere telepatisk med noen I våken tilstand. Men, jeg har alltid hatt sterk intuisjon som har dratt meg I ulike retninger. Hva tenker du om reinkarnasjon? Du skriver at sjelen ikke fester seg permanent før etter en viss tid, hvor tenker du vi kommer fra og hvor skal vi ? Og hva tenker du om universet som sådan ?

Vedic
Vedic
6 år siden

Ja du kan spørre Maria :-)
Det merkelige er at jeg har levd i to ytterligheter så langt frahverandre at det nesten har vært umulig å koble de sammen , noe jeg nå etterhvert har fått til .
Reikarnasjon er en av de tingene jeg har hatt liten tro på , pga 9 år som 7 dags adventist .
Men det merkelige er at jeg har vist fra jeg var liten at jeg skulle gjøre en del ting , men ikke hvorfor .
Jeg skulle til Bergen – og ja det ble 10 år der , og jeg skulle til Fyrresdal , men det ble Froland rett nedenfor i 5 år, men jeg kjøpte en nedlagt skole i fyrresdal for 1000 kr. men ga den tilbake etter 3 mnd. for jeg skulle egentlig til Finnskogen og det ble det og har vært der i 20 år og på et småbruk som jeg og viste jeg skulle til .
Jeg viste og at jeg skulle bygge en stor steinsirkel og jobbe med energier , og for 6 år siden satte jeg opp en stor steinsirkel med bålplass i midten , men hvorfor jeg skulle og måtte , hadde jeg ikke peiling på , helt til noe helt spessielt skjedde .
Jeg var foresten utsatt for en kraftig bilulykke da jeg var 18 år , og har slitt med vanvittige smerter etter det og vært mye ut og inn på rønken .. og da spurte jeg de om de kunne sjekke hjertet og skulderbladet mitt forde jeg har gått med smerter der fra ca 12 årsalderen .. de fant aldri noe der .
Så hadde jeg først en akuttinnleggelse på sykehuset i Stavanger på 80 tallet og en sener på Finnskogen på 2000 tallet men de fant aldri noe da heller .
Helt til den spessielle hendelsen for noe år siden som forandret mye og fikk mye på plass .

Jeg kopierer inn fra en side jeg har .

Ei venninne kom til meg for 26 år siden med ei bok og sa at DEN skal du lese – boka var INKAINNVIELSEN av Elizabeth B. Jenkins .
Ja da jeg satte meg ned en kveld og begynte på boka , og kom bare til side to , så sprutet tårene … jøss hva var det som skjedde ?
To sider til og det samme skjedde igjen .
Nå skjønte jeg ingenting , og slik fortsatte det gjennom hele boka .
Da jeg til slutt var kommet meg gjennom boka var jeg totalt utslitt og full av spørsmål .
Mangen år sener leste jeg Ørnen & Kondoren av Janette Crowley , jeg fikke en tilsvarende reaksjon på den men ikke så kraftig .
Da gikk jeg henn og kjøpte INKAINNVIELSEN for å lese den på nytt for å se hva som skjedde … var vel blitt litt mer herdet ? for reaksjonen kom men ikke så kraftig som første gang .
Dette fikk meg til å begynne å forberede en Peru tur , som det desverre ikke ble noe av – India og Nepal i stedet .
Nå må jeg bare tiføye noe annet … jeg husker absolutt alt fra jeg var 7 mnd og opp til i dag … også drømmene mine – jeg våknet og ble meg selv bevist som tenkende og selvstendig vesen , og det er som om det var i går .
Og jeg har vist fra jeg var ganske liten at jeg skulle flytte og gjøre alt jeg til nå har gjort , også det å bygge den store steinsirkelen jeg har her på Torpet , men hvorfor DET har jeg ikke vist før senere .
Jeg har søkt forståelse og innsikt i mangen rettninger og på mangen måter , men aldri funnet noe svar , jeg har heller skremt unna en god del folk på grunn av min inntense søken .
MEN til slutt dukket det opp svar på det meste og mye falt på plass .
Jeg var på en sermoni for 12 år siden pga. uuthollilige smerter etter en bilulykke jeg ble utsatt for da jeg var 18 år – smertene svar så jævlige i over 30 år at jeg mang en gang sto på kanten til å avslutte alt , men så er jeg da født som en kriger og kjempet meg gjennom det og fikk tilslutt hjelp på sermonien i Sverige , der 90 % av smertene forsvant.
Samtidig som jeg har vert på hauger av røntken , så ba jeg de å se etter noe annet som jeg slet med … intense smerter under venstre skulderblad og i hjertet , så pass at jeg havnet med blålys på sykehuset to ganger med 20 års mellomrom , men de fant ingenting feil etter dager med undersøkelse .
Så for to år siden datt alle bitene på plass :-)
Det var under en sermoni her hjemme og jeg var tilbake i Peru på ca 800 tallet – nå kommer tårene igjen og at vrenger seg i meg – (pause)
Tilbake – like vanskelig hver gang jeg snakker om det :-)
Jeg var en av 12 energibærere som hadde i oppgave å samles i et tempel uten tak men med nisjer der vi sto inni … tempelet var rundt og besto av 12 store steiner og vi genererte store mengder energi som ble sendt ut i midten av rommet og opp og ut i verden , for å hindre det sterke energifallet som var iferd med å sluke verden og gjøre den til hva det er blitt i dag .Dette var noe som ble gjort med gjevne mellomrom.
Nå den siste gangen , gjore den ypperstepresten som «passet» på oss misunnelig, eller av en større grunn som jeg ikke fikk med meg , noe som snudde alt – vi ble myrdet og kastet utfor klippene … jeg ble myrdet med et bredt knivblad som ble stukket opp under skulderbladet og inn i hjertet , før jeg ble kastet utfor klippene .
Jøss … der falt mye på plass , det var derfor jeg reagerte så sterkt på de to bøkene … jeg var energibærer i Peru og det var der smertene i skulderblad og hjerte stammet fra , for siden har jeg vært helt smertefri .
OG nå skjønner jeg og hvorfor den trangen til å bygge steinsirkelen til å jobbe med energi i og hvorfor jeg alltid har vist om hvordan energien fungerer og kan brukes …
Ja dette var min historie .

Og hver gang jeg har begynt å jobbe med de kraftige energiene skjer helt merkelige ting som er så langt utenfor mine fatteevner at jeg vet ikke hva jeg skal tro lengre .
Verden er i allefall helt anderledes enn hva vi alle er opplært til , faktisk så anderledes at når jeg har lagt ut det jeg vet , så har ressultatet blitt at jeg er tvangsflyttet og fratatt alt jeg eier og har og de truer med å tvangsselge småbruket mitt .

maria
maria
6 år siden

» Livet er som et speil i en gåte», er et sitat fra bibelen.. Har festet meg ved det.. Ja, vi lever i et samfunn som verdetter såkalte harde verdier og ytre suksess. Man må gjerne ha noe å vise til og man defineres ut i fra hva man jobber med, hvem man omgås og hva man eier. Personlig integritet og det å være sann mot seg selv, det gjør en vist ganske upopulær. Skal man være en person av betydning, så virker det som man må forholde seg innen visse rammer, med dersom man beveger seg utenfor dette rommet som er blitt bestemt som normalt, så blir man jo ansett som gal og latterliggjort. Annerledeshet er akseptert, men bare til en viss grense. Man må som sagt holde seg innenfor dette rommet.

Jeg tror at alle mennesker, dyr og planter har en iboende visdom og verdi som har lite å gjøre med kunnskapen og den materielle verden. Jeg har lest noen av bøkene til Don Miguel Ruiz, der han skriver ut i fra en toltec tradisjon. Han skriver om dette med «domestication». Når et barn kommer til verden, er det barnet åpent og fritt. Men, etterhvert så lærer man å undertrykke den man er, man lærer at det å være her og nå og å være i sine følelser, det er feil. Foreldre vil det beste for sine barn og de viderefører bare det de har lært igjen.. Det er slik at i det samfunnet vi lever i så belønnes vi ofte for å være i en rolle, men sjelden for å være oss selv. Det er et maskineri som skal gå rundt og dersom noen bryter ut av dette «maskineriet», så vil det ofte medføre kritikk.

En holistisk tilnærming til menneske er veldig viktig. Skolemedisinen har ikke alle løsninger. De behandler ofte symptomene, men ikke selve roten/ årsaken. Jeg har stor tro på akupunktur, det er jo egentlig en type energi medisin. En forflytelse av energier som har stagnert i kroppen. Liekeledes finner man samme prinsippet i Tai Chi, man søker balanse mellom det feminine og det maskunline, og man søker at livsenergien qi flyter fritt i sinn og kropp uten hindringer. Tankegangen springer ut av Taoismen. Tao te ching er en interessant bok. Vender statdig tilbake til den boka.

Vi mennesker påvirkes også av kollektive stemninger og energier, vi lever i en verden der det maskuline og harde verdsettes. Det skaper en ubalanse.

Ja, verden er nok ganske annerledes enn hva vi tror. Jeg har stor sans for den persiske poeten Rumi, og avslutter med et quote fra ham, » The wound is the place where light enters you». For meg gir det mening. :-)

Vedic
Vedic
6 år siden

Det er så utrolig mye viktig du belyser der Maria , og der er vi tilbake til utgangspunktet med innlegget mitt .
Det er desverre bare så vanskelig for mennesket i dag og spessielt foreldre , å få samlet trådene i en helhetlig tenkning og forståelse , men det er jo og en del av SYSTEmets hennsikt , å gjøre mennesket avhengig av ytre hjelp og ikke stole på seg selv .
Vi har alt i oss og om vi tørr å nærme oss selv og åpne opp for og stole på oss selv , så er det utrolig hva som dukker opp etter hvert .
Jeg «hadde» en sønn , og da han ble født , skrek han etter amming om kvelden og ville ikke sove .
Vi prøvde ALT som sto i bøkene og mye mer , til slutt ble jeg fortvilet og litt irritert og gikk inn på soverommet og rufset han lett på ryggen , det var som å skru på en bryter .
Ikke skjønte jeg bæret og da hans mor prøvde dagen etter fungerte det ikke , men da jeg gjore det og hun så på sluknet han som et lys … dette drev jeg med i ca et år før han sovnet helt naturlig av seg selv .
Noen år senere leste jeg i en bok at dette var noe urbefolkningen også gjore on det var problemer med søvnen på barn ???
Merkelige ting , men det ligger altså i oss :-)

Canine II
Canine II
6 år siden

Og igjen trodde jeg var alene om slike tidlige minner.
Folk tror jeg lyver når jeg forteller at jeg lå på stuegulvet på et gult og oransje gulvteppe i ull (vet ikke hvor gammel jeg var, men jeg kunne ikke krype). Kjente den fæle, grove og stikkende ulla mot de bare hudpartiene, men likte fargene.

Hunden vi hadde siden før jeg ble født hadde jeg telepatisk kontakt med som forsvant rundt treårs-alderen med en nykomling i familien med astma, så hunden måtte til de evige jaktmarker *dyp sorg* (nykomlingen var selvsagt godt mottatt og beskytterinstinktet mitt ble umiddelbart hugget på plass, men ingen teleapti der).

Jeg har spøkefullt sagt at jeg har nær fotografisk hukommelse – dessverre blir den mer og mer fraværende p.g.a. medisiner

Jeg våger å på stå at mange av oss med denne (disse?) egenskapene bare fullt ut forstår den dag i dag (er over 40 nå) umiddelbart når man skjønner når folk lyver direte til oss eller bak ryggen vår. Det er en sans.

Jeg undre at jeg føler meg som glass, tvers igjennom synlig ofte, gjennomsiktig, fordi når jeg spiller gamet så begriper jeg ikke at folk ser rett igjennom meg, alt fra folk til institusjoner av alle slag. Det kjennes surrealiatiusk ut – er de blinde?

Det er vel en form for telepati det også.
Annet eks;
Katten min kan sette seg og se på meg når jeg er opptatt med noe og planter bilder av noe hun vil ha i hodet mitt («å-kjære-vakreste-snilleste-kan-jeg-ikke-få-litt-yoghurt/maltekstrakt/tørket fisk» og/eller «nå-vil-jeg-ha-masse-kjærlighets-kos-og-oppmerksomhet-nånånå-nå-med-en-gang-du-god.
Eller «jeg-stiller-meg-her-til-du-ser-meg-selv-om-jeg-ser-du-forsøker-å-late-som-ingenting-når-du-ser-på-den-dumme-skjermen-din-og-jeg-blunker-ikke-før-du-ser-på-meg. Be-meg-opp-i-sofaen/senga/stolen/bordet-NÅ-takk!»

Har hundrevis av eksempler, og med fare for å bli helt dyttet ut i det alternativet; kan det værre noe med disse Indigi/Chrystal osv barna å gjøre?

Uanset er jeg trett. Huden har tyknet mot vondter, men jeg er sliten og er i ferd med å si opp jobben på jorden. Blitt sliten men betyr ikke at jeg ikke vil se hvordan det spilles ut. Har vært poå topp og bunn flere ganger men er for nyskjerrig og kanskje for blasèrt til å slåss. Trett.

Uansett enn strålende artikkel som vekket et skred av minner og visdom. TAKK!

Vedic
Vedic
6 år siden
Svar til  Canine II

Takk for fin kommentar Canine II
Fint å lese det du skriver om dine minner , men trist at du har «gitt opp» og er trett .
Det merkelige rr at jo mer motstand «de» gir meg jo mer kraft får jeg til å sloss … bruer bare litt tid på å finne andre vinklinger .
Det er vel noe som går igjen hos oss som har døra på vid gap og tar inn det meste , at vi har volsome oppturer og nedturer .
Jeg har heldigvis funnet en kraft i meg som hjelper meg å holde meg stabilt oppovegående :-)
Dette gjør og at jeg har så mye overskudd at jeg har mye å gi til andre , og hatt gode ressultat med det .
Jeg vil nok ikke kalle meg selv en healer , men at jeg klarer å balansere mennesker jo , det klaer jeg , så om du ønsker å prøve er det bare å ta kontakt .. du får gi beskjed til redaksjonen og få mitt nr.
Dette med dyr ar utrolig spennende , har selv 5 katter og å lese disse har gitt meg mang en artig stund , de er som små mennesker med samme nykker og lyter :-)

Canine II
Canine II
6 år siden
Svar til  Vedic

Takk for oppmuntrende ord – de varmer.
Mener heller at jeg nok har brøytet de veiene jeg var ment til å gjøre og at jeg har «pensjonert» meg. Trett ja, men barrikadene er for høye for meg å nå opp til nå. Følger godt med og ser med interesse på neste generasjon(er) uten å hvile på laurbærblader.
S
nakker gjerne med, anerkjenner og oppmuntrer andre til å finne ut mer, og å finne sin vei.
Blasèrt går nok på at jeg gjenkjenner repetisjoner og mangler mer redsel, sinne og frustrasjon den gangen det ga meg driv. Jeg stoler på (og misunner litt) at for hver kjempe som kommer på banen blir veien litt bredere for hver gang – det behøves sterkt.

Til sist, men ikke minst, tusen takk for tilbudet ditt Vedic. Hold ut og stå på så lenge du kan. Knuseklem til deg og også alle andre som gjør (og har gjort) oppgaver for å fremme ekte rettferdighet.
Vi trenger oss og mange fler som virkelig kan se lengre enn umiddelbare!

maria
maria
6 år siden

Vi lever i en tid der det virker å være mindre rom for annerledeshet og anderledestenkning… Spesielt da det går i mot den overordnede agendaen eller økonomiske interesser.. Tenker på de som stiller seg krtiske til vaksiner, som mener at det er problematisk at de som skal utrede kortids/langtidsvirkinger av vaksinene, viser seg å være «kjøpt og betalt» av nettopp den samme produsenten som tilvirker vaksinene. Personlig, så stiller jeg også spørsmålstegn ved dette. Men, det skal man ikke snakke så høyt om.. da får man en gjeng mot seg, som gjør alt i sin makt for å latterliggjøre, samt fjerne din «troverdighet»..

Så gir systemet på den andre siden en illusjon av at annerledeshet aksepteres, for eksempel så fronter jo politikere og elitemennesker homofile og transpersoner sine rettigheter. Det er veldig inn i tiden. Med det sagt, så er det postitivt at likeverd fremmes. Vi bør alle ha like rettigheter. Problemet er bare det, at samtidig som man fronter noens rettigheter, så tar man fra andres..

For eksempel så fremmes det i dag lovforslag om at dersom man ikke går i barnahagen fra svært lav alder, så er det grunnlag for barnevernet å gå inn, og tvinge foreldre til å sette barnet i barnehage. Hvis man bare går tilbake en 15-20 år, så ville dette være totalt absurd. Det var enda en tid hvor det var mere vanlig at mor var hjemmeværende med barna. Personlig, vokste jeg opp med en hjemmeværende mor, og gikk kun i barnepark, og et år i førskolen. Det tror jeg var veldig bra for meg, fordi jeg var et type barn som hadde min egen fantasiverden og kunne sitte å leke i timesvis for meg selv. Jeg hadde behov for å få lov til å være litt for meg selv. Dette bringer meg over på et annet tema, dette med lavsensitivitet og høysensitivitet.

Vi lever i et samfunn, der de lavsensitive dominerer på de fleste områder. «systemmenneskene» er som regel lavsensitive, og bruker gjerne spisse albuer for å komme seg frem. De som er høysenstive de navigerer seg ikke frem på samme måte. Mange barn er høysenstive, lik voksne. Men, tar samfunnet høyde for dette. (?)Mange «systemmennesker» ville nok påstå at lavsenstivite og høysensetivitet bare er oppspinn og unskyldende tåkeprat. Mange høysensensetive får i stedet psykiske diagnoser..

Personlig, så tror jeg at mange av «systemmenneskene», kanskje ikke ville være systemmennesker, hvis de fikk anledning til å synke ned å kjenne etter. Dvs. hvis de gav seg selv mulighet til det.. Samtidig så har de vel også for mye som binder, som dyre biler, boliglån, hyttelån. Da har man kanskje ikke annet valg enn å jobbe med «systemet», og kaste sin personlige intigritet overbord. Systemene belønner de som er «lydige», og på denne måten kan agenda`en blomstre. ( De finnes nok nyanser her og så klart..)

Jeg har erfart at den åndelige dimensjonen, det stedet er man kan finne ro, styrke, kreativitet, overskudd, det er alltid der uansett, til tross for systemene, som mer eller mindre tar energi, kreativitet og livsgnist fra oss.

«When you do things from the soul, you feel a river moving in you, a joy.» Rumi

«What you seek, is seeking you» Rumi

MAJA
5 år siden

Utrolig bra artikkel . Jeg husker tydelig fra min barndom at jeg maste på min mor og far at de skulle stadfetse den forestilligng jeg hadde om tidlige liv, jeg husker tydelig hvor jeg hadde vœert for .
Min far var alttid lydhør , men min mor mente jeg hadde et voldsom fantasi som ikke alltod kunne taes på alvor .
Senere forandret hun mening da hun skjønte at jeg kunne forutsi familiemedlemmers dor .
Da min kjœre motmot døde , hørte jeg tydelig lyden av en gitarstrengsom røk og jeg visste hun hadde forlatt oss , mamma ringte 10 minutter senere og jeg sa jeg vet at bestemot er dod .

Vedic Seiersson
Vedic Seiersson
5 år siden
Svar til  MAJA

Det er trist for barn at foreldre ofte ikke tar de på alvor når det gjelder ting de selv ikke husker fra sin barndom .
Å bli voksen ser ut til at det betyr at de glemmer at de selv har vært små og med det alt de selv opplevde av forundrelige ting .
Foreldre må begynne å ta barna sine på alvor og stole på at de vet mye mer enn de voksne selv husker.