Meningen med livet!

Min definisjon: Den mest grunnleggende motivasjon en person har for å leve, overleve og/eller utvikle seg som menneske.

Dette innebærer:
a) Hvis noen er dødelig lei av livet (kanskje også vurderer selvmord) og søker etter en mening, en grunn for å holde seg i live.
b) Hovedfokuset i et menneskes liv, altså vår viktigste substans i livet. Vår viktigste kilde, kjernen i måten vi faktisk lever våre liv på, den absolutt viktigste søken etter eksistensgrunn, det å leve, ha mening i livet og utvikle oss som mennesker.
c) Måten mennesker skal ta vare på seg selv, andre, moder Jord, universet og alt som finnes her.

Logikken starter med påstanden (I):

Alle mennesker søker alltid etter et godt liv og/eller noe som gjør livet bedre for seg selv. Her er jeg støttet av Aristoteles og Den nikomakiske etikk (Stigen 1999), hvor det sies at det høyeste målet for et menneske er å søke etter edaimonia, lykke.

Hvordan finner vi lykke?

Vi prøver å tilfredsstille våre behov. Når vi finner og forstår våre egentlige behov, er det lettere å ta de riktige valgene som tilfredsstiller dem.

Når våre egentlige behov er tilfredsstilt, er vi i stand til å oppleve lykke, og vi har mer eller mindre det livet vi ønsker. Martin (Martin 2005) hevder f.eks at behovet for å utvikle gode vennskap har stor betydning i forhold til hva som gjør folk glade. Han hevder også at folk som bryr seg om andre mennesker er gjennomsnittlig mer lykkelige enn de som er mer opptatt av seg selv og materielle verdier.

Oppfyllelsen av behov fører ikke nødvendigvis til lykke eller opplevelsen av lykke, og det jeg presenterer her er  en slags «hovedformel», en slags matematisk-filosofisk grunnformel som jeg mener viser hovedlogikken i hvordan mennesket på langsiktig vis vil nærme seg et liv i mer og mer lykke. Det er mange oppturer og nedturer på denne veien, men slik jeg ser det, er dette veien å gå for å komme frem til den langsiktige kvalitetslykken, som da blir motsatt av f.eks hyppig bruk av narkotiske midler, som mer fremmer kortsiktige, kvantitative lykkeopplevelser med ekstreme opp- og nedturer, der den langsiktige lykkepilen peker i negativ retning.

Men hvordan finner vi våre behov? Hvordan kan vi være klar over hva slags behov vi faktisk har? Hva slags behov har du – egentlig?

Her vil jeg presentere en annen påstand (II):

Vi  mennesker kjenner ikke oss selv godt nok!

Her henter jeg støtte hos Freud (Freud 1992), som hevder at det alltid er noe i underbevisstheten som vi ikke kjenner til eller har forstått. Jeg presenterer herved det jeg mener er den ene og alene meningen med livet:

Bli kjent med seg selv!

Denne formuleringen støttes av Walsch (Walsch 1997), som i sine bøker «Himmelske samtaler» hevder at det viktigste Gud ønsker mennesker skal gjøre, er å forsøke å finne ut hvem vi egentlig er.

Når du finner ut mer om hvem du er, så vet du bedre hva slags behov du har, og du kan lettere ta de valg som fører deg til et bedre liv – og du vil bli mer lykkelig!

Det er likheter mellom min idé og Maslows behovspyramide, den har bare fått et ekstra, åndelig trinn.  Det vesentlige i logikken jeg fremstiller, er å få mennesket til å forstå at det kun er en selv som kan finne ut av sine egne behov, og at de da bør begynne en prosess med å kjenne etter hva de egentlig har behov for. Og da er det snakk om de virkelige behov, ikke de innbilte. I dag lar de fleste mennesker seg altfor mye styre av familie, venner og ikke minst media- og markedskrefter.

Deretter kommer det som er minst like viktig, og det er at alle har muligheten til å ta sitt eget frie valg; altså menneskene må begynne å forstå at de har autonomi, at de har et fritt valg til å velge det livet de selv vil leve (med mindre de er i ulike variasjoner av strenge fangenskap). Problemet her er at de fleste ikke tør å velge selv: de lar «de andre» velge for seg.

Hovedbudskapet

Kjernen i min idé er å bevisstgjøre mennesker og å stimulere dem til å forstå at dersom de begynner å kjenne etter sine egentlige behov og drømmer, og så begynner å ta de valgene som kan føre til at disse behovene og drømmene kan nås, da vil de på lang sikt blir mer lykkelige; og verden vil bli et bedre sted å være.

Dette handler også om åndelighet! Ved å vende fokuset innover og lytte til vår indre stemme, kommer vi også bedre i kontakt med Gud, eller det guddommelige i oss selv. Jeg tolker det å være religiøs først og fremst som en kommunikasjon mellom mennesket og Gud. Religion kan praktiseres alene eller sammen med andre; men dersom en bare lytter til regler og prester uten å lytte til seg selv og sin indre stemme, handler det ikke for meg om religion, men om å underkaste seg et system eller en autoritet, ofte fordi en er redd for å ta ansvar og ta livet i egne hender.