Min definisjon: Den mest grunnleggende motivasjon en person har for å leve, overleve og/eller utvikle seg som menneske.
Dette innebærer:
a) Hvis noen er dødelig lei av livet (kanskje også vurderer selvmord) og søker etter en mening, en grunn for å holde seg i live.
b) Hovedfokuset i et menneskes liv, altså vår viktigste substans i livet. Vår viktigste kilde, kjernen i måten vi faktisk lever våre liv på, den absolutt viktigste søken etter eksistensgrunn, det å leve, ha mening i livet og utvikle oss som mennesker.
c) Måten mennesker skal ta vare på seg selv, andre, moder Jord, universet og alt som finnes her.
Logikken starter med påstanden (I):
Alle mennesker søker alltid etter et godt liv og/eller noe som gjør livet bedre for seg selv. Her er jeg støttet av Aristoteles og Den nikomakiske etikk (Stigen 1999), hvor det sies at det høyeste målet for et menneske er å søke etter edaimonia, lykke.
Hvordan finner vi lykke?
Vi prøver å tilfredsstille våre behov. Når vi finner og forstår våre egentlige behov, er det lettere å ta de riktige valgene som tilfredsstiller dem.
Når våre egentlige behov er tilfredsstilt, er vi i stand til å oppleve lykke, og vi har mer eller mindre det livet vi ønsker. Martin (Martin 2005) hevder f.eks at behovet for å utvikle gode vennskap har stor betydning i forhold til hva som gjør folk glade. Han hevder også at folk som bryr seg om andre mennesker er gjennomsnittlig mer lykkelige enn de som er mer opptatt av seg selv og materielle verdier.
Oppfyllelsen av behov fører ikke nødvendigvis til lykke eller opplevelsen av lykke, og det jeg presenterer her er en slags «hovedformel», en slags matematisk-filosofisk grunnformel som jeg mener viser hovedlogikken i hvordan mennesket på langsiktig vis vil nærme seg et liv i mer og mer lykke. Det er mange oppturer og nedturer på denne veien, men slik jeg ser det, er dette veien å gå for å komme frem til den langsiktige kvalitetslykken, som da blir motsatt av f.eks hyppig bruk av narkotiske midler, som mer fremmer kortsiktige, kvantitative lykkeopplevelser med ekstreme opp- og nedturer, der den langsiktige lykkepilen peker i negativ retning.
Men hvordan finner vi våre behov? Hvordan kan vi være klar over hva slags behov vi faktisk har? Hva slags behov har du – egentlig?
Her vil jeg presentere en annen påstand (II):
Vi mennesker kjenner ikke oss selv godt nok!
Her henter jeg støtte hos Freud (Freud 1992), som hevder at det alltid er noe i underbevisstheten som vi ikke kjenner til eller har forstått. Jeg presenterer herved det jeg mener er den ene og alene meningen med livet:
Bli kjent med seg selv!
Denne formuleringen støttes av Walsch (Walsch 1997), som i sine bøker «Himmelske samtaler» hevder at det viktigste Gud ønsker mennesker skal gjøre, er å forsøke å finne ut hvem vi egentlig er.
Når du finner ut mer om hvem du er, så vet du bedre hva slags behov du har, og du kan lettere ta de valg som fører deg til et bedre liv – og du vil bli mer lykkelig!
Det er likheter mellom min idé og Maslows behovspyramide, den har bare fått et ekstra, åndelig trinn. Det vesentlige i logikken jeg fremstiller, er å få mennesket til å forstå at det kun er en selv som kan finne ut av sine egne behov, og at de da bør begynne en prosess med å kjenne etter hva de egentlig har behov for. Og da er det snakk om de virkelige behov, ikke de innbilte. I dag lar de fleste mennesker seg altfor mye styre av familie, venner og ikke minst media- og markedskrefter.
Deretter kommer det som er minst like viktig, og det er at alle har muligheten til å ta sitt eget frie valg; altså menneskene må begynne å forstå at de har autonomi, at de har et fritt valg til å velge det livet de selv vil leve (med mindre de er i ulike variasjoner av strenge fangenskap). Problemet her er at de fleste ikke tør å velge selv: de lar «de andre» velge for seg.
Hovedbudskapet
Kjernen i min idé er å bevisstgjøre mennesker og å stimulere dem til å forstå at dersom de begynner å kjenne etter sine egentlige behov og drømmer, og så begynner å ta de valgene som kan føre til at disse behovene og drømmene kan nås, da vil de på lang sikt blir mer lykkelige; og verden vil bli et bedre sted å være.
Dette handler også om åndelighet! Ved å vende fokuset innover og lytte til vår indre stemme, kommer vi også bedre i kontakt med Gud, eller det guddommelige i oss selv. Jeg tolker det å være religiøs først og fremst som en kommunikasjon mellom mennesket og Gud. Religion kan praktiseres alene eller sammen med andre; men dersom en bare lytter til regler og prester uten å lytte til seg selv og sin indre stemme, handler det ikke for meg om religion, men om å underkaste seg et system eller en autoritet, ofte fordi en er redd for å ta ansvar og ta livet i egne hender.
Aristoteles, Stigen A.: Den nikomakiske etikk. Oslo: Gyldendal, 1999. 3. utg.
Freud, S.: Nytt i psykoanalysen: nye forelesninger til innføring i psykoanalysen. Oslo: Gyldendal, 1992.
Martin, P.: Making happy people: the nature of happiness and its origins in childhood. London: Fourth estate, 2005.
Walsch, N. D.: Himmelske samtaler; en uvanlig dialog. Oslo: Hilt & Hansteen, 1997.
eg kan svare deg på din påstand, for du stillte ikke et spørsmål selv om du svare
og jeg kan si det til deg med en gang og tipper, der er veldig få her som er erlig nok med seg selv til å god ta, det jeg skriver.
Jeg når aldri opp til din utdanels eller erfaring utfa profilen din men kansje dette også gjør forskjellen på vårt syn, jeg er en enkel skjel uten noen utdanelse.
Grunn til at vi lever og er
Grunen er DNA vider føring av gene våres og den sterkeste over lever som alltid i naturen.
GUD er og har gitt oss vår veiledning til livet og vi kan følge han eller ikke og det er lett og bli distrahert av SATAN på alle mullige måter men der er kun en sanhet og ikke rom for tolkninger.
Først vil jeg si at du ikke trenger den erfaring og den utdannelse jeg har for å kunne erfare verden og utvikle deg slik du vil, og således ha et godt liv. Så vil jeg påpeke at du kan absolutt ikke med sikkerhet VITE at grunnen til at vi lever er – som du skriver – «DNA vider føring av gene våres og den sterkeste over lever som alltid i naturen.» Det er jo slik at mennesket formerer seg, men mange velger også ikke å få barn (og noen kan jo faktisk ikke få barn), da de vil prioritere andre ting. DIn mening om dette blir også snever i forhold til at du begrenser ditt syn til videreføring av gener kun her på jorden, og du ser således ikke at menneske kan være en del av en større sammenheng, der vi inkarnerer som sjel i en kropp her på jorden, for så å forlate den når vi dør, for så å fortsette kanskje til et nytt liv her på jorden eller til en annen planet for å gjøre erfaringer der? Det virker for meg som om du reduserer menneske til å et nivå med dyrene. Dyrene formerer seg instinktivt, mens menneske har innsikt og har evnen til å reflektere og utvikle seg på høyere og høyere åndelige nivåer.
Hvem er din Gud, og hvordan kan du være sikker på at det er en HAN og ikke HUN? Kanskje Gud faktisk er en ren kjærlighetsenergi som er overalt og som treffer den som åpner seg for den?
Fantastisk bra svar Børge.
Menneskets snevre syn på seg selv tror jeg ofte kan være roten til mentale lidelser.
Hvis man velger å se utover seg selv og la egoet ligge, så mener jeg det åpner seg enormt med potensiale i oss.
Troen på Gud, sjel, inkarnasjon eller andre åndelige aspekter er valg man kan ta, eller valg man kan la ligge som uforløst potensiale, og jo flere valg man tar, jo mer innsnevrer man mulighetene.
Det
Ja, menneske bør begynne å forstå at en kan nå dit en vil! Det er altfor mange som ikke tror på seg selv og rett og slett nekter for sine mange muligheter her i denne verden.
Jeg tenker på Gud som en uendelig stor kjærlighetskraft som støtter oss alle alltid! Det er bare å rekke ut en liten hånd, en tanke eller en liten bønn, så er Gud sammen med oss :)
klart børge alt du skriver er riktig men tenk på det om du ikke er velyket eller har en good plass i samfunet en solid job eller en goodt prosjket du holder på med ( så vil du falle av) om du ser en herioin avhening på gaten en dame etter som du e mann vil du tenkt å hun vil jeg leve livet med bli lykkelig få barn og med bygget hus og bla bla NEI på ingen måte du vill heller søke en partner som kan ha likke interser til deg og felse intresser så uansett, må du ha en good balanse i livet du lever, for å finne en bedre livs partner og dine partner vil ikke falle for deg om du ikke har ting hun ser etter,
Så ikke ver blind alle ser etter kjarlighet og trygghet i livet og det finner du kunn i et samfun du trives i og et samfunn er en samensluttning av personer som lever under same regler og normer på et sted så om du reiser forskjellig steder i verden vil samfunnen skifte form til det stedet og du må tilbasse deg til det samfunnet du befinner deg i, og gjør du ikke det vil du misse trives og bli ulykkelig, så klart har du ikke lykke eller kjærlighet med deg, vil det være mye vannskeliger å oppnå kjærlighet og uten den kan du ikke forblandte deg.
Når du snakker om personer ikke kan få barn har de fleste en nevø eller en niese de verd setter veldig høyt og på den måten bekytter familien gener går videre, og selfølgelig er det mange som tar selvmord men det er enten mistrivsel utfra samfunnet eller (ja eg skriver det) dårlige gener
mange som tar selvmord i ung alder kunne nok funnet en ny lykke i livet om de hadde flyttet til et nytt samfun men folk vet ikke alt hvor forskjellig ting i denne verden er fra land til land eller kontinet til kontinet eller by til bygd osv
Personlig lykke og selv utvikling skjer gjenom familien 2 voksne og barn og intresen for å ivareta familien intresse og skape et tryggt samfunn for familien alt annet er selvopptathet.
hart men sant du spør meg om det er han eller hun min GUD vel det vet strengt tatt hmm gud er på jorden i følge bibelen noe ganger og han går med en mann i en av angivelsen så om det hvar en dame ville vell gud gått med en dame oggud skapte mannen først og kvinnen av riben til mannen
Så og svare på spørsmåle må vel jeg si at gud er en mann eller noe uten at jeg vet
Du snakker om å be – har du tenkt på at i norge ber vi til GUD meens på engelsk thay pray to GOD og når alle er ferdig å be sier de AMEN
hmm det hvar 3 forskjellige det
kansje det ikke er så lett som allt første ser ut og når du ber det er ikke den hellig ånd du tilber ikke det at jeg tror det om deg eller sier det om deg men der er mangen i vårt samfunn som tror de snakker med onder eller noe og det kan ofte hvere sant tror jeg men det er ikke alltid på rett side for Satan løper rundt her på jorden med sine demoner og det er ikke sånn at de fremstår direkte ond ved første intrykk de kan være veldig skjmeren ta David Icke for eksempel først trode han at han var jesus nr 2 og holder vell egentlig den endog men sanheten er jo at der er demoner som har gitt han allkunskap han har og defor er stein hakke gal og en komplett idiot selv om mye han sier er riktig og han forstårr en utrolig mye så erdet jo rein faen skap det han holder på med.
Jeg tror vi er skapt med fri vilje, og dette er målet vårt… å bestemme selv, for så å selv finne ut hva vi skal bruke livet på – og ja, kanskje dreier det seg om å bli kjent med seg selv. Å oppdage seg selv og erfare og gjenkjenne. Jeg tror jo på sjeleutvikling eller ånderlig oppvåkning. Jeg tror Kjærligheten er meningen med livet!
Jeg er enig med deg i det du skriver, bortsett fra at du sier at kjærligheten er meningen med livet. Men det er jo mulig du har rett! Men da vil jeg gjerne be deg om å definere hva du mener med begrepet «meningen med livet».
Vel, hvis du ser på kjærlighet som en tilstand i sinn og hjerte. Når noen skriver at meningen med livet er lykke, og det å finne seg selv, så er kjærlighet selve nerven i dette. Kjærlighet til seg selv, samfunnet, naturen, Gud osv. Men må innrømme at du overumplet meg litt med spørsmålet :-) Ikke alt som er definert og gjennomtenkt så grundig. Vanskelig egentlig når man skal bruke ord på dette. Jeg har opplevd «åpent hjertechakra» for så å miste det igjen. Å ha åpent hjertechakra betyr for meg å klare å føle kjærlighet til alle, uansett hvor uenig og fientlig vi er. Det betyr ikke å være venner med alle, men å klare å se forbi situasjonene.
Veldig fint det du skriver, Julia! Kjærlighet, lykke og det gode er altså det også jeg mener vi søker etter. Og kjærligheten er den største kraften, det er jeg overbevist om!
Men jeg mener jeg har funnet ut logikken i det store spørsmålet på selve «meningen med livet» som faktisk gjelder for oss alle, som du kan lese i artikkelen. Jeg har altså først prøvd å definere hva som menes med «meningen med livet» og deretter logisk forsøkt å finne et svar på definisjonen, og svaret blir altså å bli kjent med seg selv. Det finnes uendelig mye som GIR mening i livet, men jeg mener altså at selve «meningen med livet» er å bli kjent med seg selv, fordi med dette svaret tilfredsstilles definisjonen av «meningen med livet» :)
Å oppleve “åpent hjertechakra” for så å miste det igjen har nok mange opplevd, og kanskje det er en viktig del av din erfaring dette livet, nemlig hvordan du kan mestre det å motta for å så miste noe. Når en virkelig klarer å leve i kjærlighet skjønner en at en aldri mister noe, en får bare en ny erfaring. Ofte tror en at en mister noe, fordi en satt for høye forventninger til noe…
Jeg tror meninga med livet er å nyte det, til siste åndedrag :)
Gjør deg selv glad – gjør andre glad.
Helst i den rekkefølgen ja ;)
Eller kanskje omvendt? Uansett, jeg tror de to hører sammen.
Hehe, jeg er helt enig at vi skal prøve å nyte livet så godt vi kan, men jeg vil også be deg om å definere hva du mener med begrepet “meningen med livet”.
En julegave av en tekst!
Jeg har imidlertid et spørsmål:
I definisjonen brukes ordet «person».
Vil definisjonens mening forandres i forfatterens øyne dersom «person» erstattes av «menneske»?
Takk for en treffende tekst.
Wow, det var det godt spørsmål! I definisjonen er ‘person synonymt med ‘menneske’. Jeg anser altså en person som å være et menneske.
Hei Børge
Person kommer av det greske «persona» som betyr maske. Altså, i bestemte sammenhenger tar man av praktiske grunner på seg en maske for å bedre relatere til omgivelsene. Dette er roten til «person.»
Tusen takk den informasjonen, det visste jeg faktisk ikke! Spennende! Ja, de fleste mennesker tar på seg en eller flere «personer» hver dag, og spiller således roller hele tiden. Jeg håper at vi da kan gå fra å være falske personer til å komme frem fra våre skjulesteder og utvikle oss som de storslåtte menneskene vi er :)
Din person er et f fiktive som staten bruker for å undertrytkke og eie deg.
Det er din stråmann.
Får å forstå hvordan det fungerer se vid og nettside:
http://www.lawfulrebellion.org/
Sannheten er i ferd med å seire! Jo fler som tør å støtte sannheten, desto raskere når vi målet om fred!
Hei Børge, takk for en god artikkel.
Det å finne sitt virkelige Jeg i dagens samfunn er ikke lett. Mange vil nok kalle karrieren på jobben for personlig utvikling, aktiviteter/underholdning med venner for glede og kjærlighet. Men dette er jo bare basert på å dekke Selvets behov for å få anerkjennelse, bekreftelse og personlig vinning.
Det virkelig sanne mennesket er til for helhetens skyld, ikke for å bygge sitt ego. Personlig utvikling er å nå en høyere bevissthet. Glede og kjærlighet er å gjøre noe godt for andre. For vi er selv fra helheten. Vi er selv fra ALTET som vi bærer i oss som en gnist fra den guddommelige ilden.
Kroppen vår er tempelet hvor sjelen bor. Menneskets oppgave er å ta vare på kroppen slik at den kan tjene ånden. Kroppen skal ta ordre fra ånden, ikke ånden fra kroppen. I dagens samfunn bestemmer kroppen i stor grad over de fleste mennesker, der de jager etter å tilfredsstille sine sanslige behov og begjær.
Mennesker er feilinformert over hva som menes med å kjenne seg selv. Å kjenne seg selv er å få kontakt med sitt høyere jeg og ta avstand fra egoismens umettelige behov.
Som det står i joh 12:25: Den som elsker sitt liv, mister det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.
Den som elsker sin kropps begjær, skal miste livet. Den som tar avstand fra kroppens begjær og lever i harmoni med sitt sanne jeg etter Guds ønske, skal leve for evig.
Om jeg kan få komme med en liten presisjon, så har jeg et innspill Iazarius.
Personlig utvikling KAN være å nå en høyere bevissthet.
For mennesker uten interesse for bevissthetsnivået, så er ikke personlig utvikling der.
For veldig mange, så er ikke sjelen en del av regnestykket, og da er jordlige verdier, omsorg og det å få det beste ut av en «vanlig» hverdag det som styrer de personlige utviklingene i livet.
I så tilfelle, så faller både joh 12:25 og alle bilbelske assosisasjoner til jord, og det å elske blir en benyttelse av livets goder på jorden.
Det er vanskelig å akseptere den andre siden av saken når man har et standpunkt, men jeg mener at også det er en del av meningen med livet.
Takk for fint innspill, Geir. Ja det er ikke alle som tror på det samme eller har ønske om å utvikle sjelen til en høyere bevissthet. Min sannhet trenger ikke å være din sannhet. Det er vår frie vilje å velge vår egen sannhet, vår egen vei.
Men det er vel kanskje også det som er selve kjernen i problemet med verden vi lever i idag? Om alle verdens innbyggere kun skal bygge opp sin egen egoisme, nyte livets frukter, så får vi nettopp de problemene vi har i dag?
For meg er valget enkelt. Når jeg ser på den fysiske verden slik den er i dag, forstår jeg at den er et resultat av materiell tankegang og levesett. En åndelig vei vil gitt et helt annet resultat.
Så, for å finne lykken i livet er man også avhengig av sine omgivelser, derav helheten. Mitt poeng er da at man kan ikke bli lykkelig i egoismen i det lange løp, fordi man er avhengig av helheten. Og for å tenke, reflektere og kunne bry seg om helheten, må man også som menneske heve seg over sine egne kroppslige behov og begjær, derav den åndelige utvikling.
Gode poenger.
Jeg kjenner veldig mange som er mer opptatt av fasade enn indre ro, og så kan man jo selv definere hva man mener med indre ro.
Selv er jeg tilfreds med en tilværelse hvor jeg har barn som har det godt, hvor jeg selv trives i en jobb og hvor vi kan utforske naturen og verden sammen som et nysgjerrig folk.
Omgivelsene er kjempeviktig, og jeg omringer meg stort sett bare med mennesker som gir noe av seg selv og som deler med sin visdom og sine opplevelser.
Å bygge lykke på livsinnhold og glede er bedre enn å bygge det på dyre biler og masse gjeld.
Det er i hvertfall min mening, og jeg har muligheten til å velge begge deler selv, så jeg vet hva det vil si.
Den fysiske verden slik den er i dag er alt for konkurranseutsatt.
Alle skal bli best og tjene mest og ha de dyreste flotteste tingene, og så blir de hule inni når de oppdager at det ikke bringer noe lykke.
For meg er livet selv lykke. Kjærlighet, musikk, natur, barnelek, samt gode forhold til venner og familie er de viktigste ingrediensene.
Fint innspill, Geir!
For de som er opptatt av jordlige verdier, omsorg og det å få det beste ut av en “vanlig” hverdag, så er jo det bare lekkert! Når dette er det som styrer deres personlige utvikling i livet, driver de muligens også en sjelelig utvikling uten å vite om det? En prøver å finne ut av hvordan en kan yte omsorg på den beste mulige måte, og således økes bekjentskapet med seg selv og sine evner til dette ,og da blir dette også for meg en del av meningen med livet!
Flott skrevet, og din tolkning av joh 12:25 liker jeg veldig godt!
Bra kommentar Lazarius.
Å finne seg selv på nytt. En psykologisk revolusjon.
For å begynne med så er jeg en utlenning , så noen eller mange feil i språket vil dere oppdage. (smiller)
Lykkelig er den, hvis hode samarbeider med hjertet.
Den sanne og virkelig identitet av vårt vesen er en harmonisk utvikling av essensen og personlighet.
Mennesker er født med essensen, men ikke født med personlighet. Sistnevnte er nødvendig å skape.
Personlighet og essensen bør utvikles på en harmonisk og balansert måte.
I praksis har vi kunnet verifisere at når personligheten utvikles overdrevet
på bekostning av essensen, er resultatet det skurken. Og observasjoner og mange års erfaring har gjort oss i stand til å forstå at når
essensen er fullt utviklet, uten å utvikle personligheten, er resultatet det mystiske uten intellekt, veldig godt i hjerte men helt mistilpassete.
En harmonisk utvikling av personlighet og essens gir som resultat fantastiske menn og kvinner.
I essensen har vi alt som er oss, kjærlighet uten grenser, ømhet, skjønnhet også videre… I personligheten har vi alt som er lånt, det vi har lært av våre eldste, hjemme, på skolen, på gaten.
Derfor er det så utrolig viktig at personligheten får næring av gode eksempel fra våre eldste, de kloke, riktige skoler, riktige omgivelser ect…
Noe som ikke skjer i dagens samfunn og som gir alvorlige konsekvenser for velferden i samfunnet.
En falsk og uvitende bilde av oss selv gir som resultat existensen av en kjøtt klump som vet den må spise, sove, og pule mye.
Den ignorere sin essens og den riktige personligheten. Derfor må den utrykke seg som et dyr.
Gjennom dette, vil menneskene ignorere den sanne kjærligheten for seg selv og sine medmennesker, ha en veldig dårlig selvbilde, ha feil forhold til sine kjønnsorganer, en absolutt uvitenhet om hva seksuell energi er, feil foreldre, rett og slett IKKE riktige menn og kvinner og katastrofal samfunn.
Å finne seg selv på nytt, vil være å vite hva vår essen er og hva vi har lært som er feil.
OMPROGRAMERING,
Dette vil kreve en mentalt trening. Underbevisstheten programmeres under oppveksten, men kan også programmeres senere i livet.
Dette temaet er veldig bred, siden det er mange aspekter som gjelder.
Jeg kan bare si at, den Guddommelige gnisten er latent i dere og den ventet på å bli oppdaget og rørt.
Kjempefint og vakkert innspill jegeryo. Vi formes av våre omgivelser og er i stor grad produktet av vår egen oppvekst. I dagens samfunn er man praktisk talt omgitt av reklame og medier som vil bestemme våre handlinger, verdier og levesett, til enhver tid. Man formes av omgivelsene og blir som alle andre, sauer som går i flokk og godtar alt og tror det er normalt.
Men det betyr ikke at vi må være slik hele livet, som du beskriver. Det er muligheter for å endre seg, omprogrammere underbevisstheten og bli den vi virkelig er. Bli harmoniske, bli forbilder for barna og skape et samfunn basert på sunne verdier og gode handlinger.
Ja, helt riktig Lazarius.
Selv tenker jeg ofte på hva som hviler bak de forskjellige maskene og ansiktsuttrykkene, smilene og de triste blikkene. Alle de sauene som løper på Oslo S eller sitter på toget. Alle de ungdommene som kler seg likt og skrikker som ulver, jentene som kler seg som,( her er jeg ta meg). Jeg har lurt mange ganger på om det er bare meg som tenker annerledes, men Nei. Jeg er helt sikkert på at noen andre har sett meg som en sau også. Vi er trost alt sauer i andres øyne.
Vi Mennesker må bare forsette å bruke alle ressursene vi har og forsette å hjelpe hverandre gjennom denne utviklingen eller oppvåkningen.
JA, jegeryo! Vi må fortsette og tørre og være oss selv, kle oss fargerikt om vi vil, gå på ulike kreative måter på gata, gjerne danse litt her og hoppe litt der, og hjelpe hverandre til å få dette til! Hvorfor går alle bare «rett fram»? Neste gang du møter noen på gata, spør heller: Hvordan går du? I stedet for Hvordan går det? :)
Hi hi…Ja! det er en fin og ganske alternativ måte å spørre mennesker om hvordan de har det. Det skal jeg bruke framover. Takk for tipsen Børge.
Heia Lazarius, herlig skrevet!!!
En siste ting, Mening med livet, det er det egentlig artikkelen handler om.
Det finnes nok ikke noe konkret eller riktig svar. Hvert menneske i verden kommer til å forklare det på sin egen måte ut i fra sin religion, personlig erfaring, utdanning, bosted også videre. Noen vil si at meningen med livet er å nyte hvert sekund, men hva er å nyte hvert sekund?
Andre vil si at det er kjærligheten, men hva er kjærlighet?
Hadde vi mennesker vært primater, hadde vi brukt den primitive delen av hjernen så hadde meningen med livet vært å føre genene videre, det hadde vært hovedoppgaven.
Alle mennesker er forskjellige, og alle mennesker har forskjellige tanker, det derfor vanskelig å si eksakt hva meningen med livet generelt er, siden det er så mange forskjellige meninger om dette og mange aspekter som henger sammen.
Men min egen mening om livet er, først og fremst er å ha en sann identitet av meg selv, gjennom dette kan jeg leve i fred og kjærlighet/harmoni med meg selv og mine medmennesker. Da vil jeg nyte mitt eget liv med mine medmennesker på den måte som mitt eget vesen vil/føler riktig uten å ha en fast regel på hva meningen med livet er.
Konklusjonen er er hvert mennesker har sin egen oppgave her i verden, og det er opp til hvert menneske å finne sin egen meningen med livet ved å finne sitt eget vesen.
Hei jegeryo! Du skriver: «Men min egen mening om livet er, først og fremst er å ha en sann identitet av meg selv, gjennom dette kan jeg leve i fred og kjærlighet/harmoni med meg selv og mine medmennesker.»
Med andre ord mener du at meningen med livet er å bli kjent med seg selv? En må vel prøve å bli kjent med seg selv for å ha en sann identitet av seg selv?
«Dagen idag skjuler noe – hva kan det være? Det er noe merkelig, noe stille, noe mystisk . Det er veldig rart, uvanlig – jeg mener det. det som ligger i luften … og inni meg.»
Å finne meg selv er å finne min sanne identitet. Det er den største og første oppgave her i livet. Etter dette vet jeg ikke hetl hva som vil skje, da livet ikke er statisk.
Det å ha en identitet betyr å vite hvem man er. Det betyr også å elske seg selv slik man er og å være i harmoni med det miljøet hvor man lever. Den som finner sin sanne identitet er trygg på seg selv. I følge likhetsloven, det er kun den som er trygg på seg selv som kan finne tryggheten i den ytre verden.
Den som har utviklet sin sanne natur vil bestandig motta trygghet tilbake, fordi han søker ubevisst de som forsterker hans indre evne. Derimot, den som ikke har utviklet sin sanne natur vil oppleve å bli fratatt denne trygghet. Dette skjer fordi han søker ubevisst de som forsterker hans indre mangel.
For meg er dette så udiskutabelt, fordi uten dette første og viktigste steget vil man ikke kunne komme til Kjærlighet, meningen med livet.
Meningen med livet er kjærlighet. Men jeg vil komme med en bredere komentar om dette senere. Da jeg synes at noe er rart med dette fysiske og materielle verden og den anti-materielle verden.
Herlig skrevet, jegeryo!
Etter at du har funnet deg selv og din sanne identitet, vil du fortsette og skape, alene sammen med andre i ren kjærlighet! Dette fortsetter så lenge du vil det skal fortsette, så lenge du velger å fortsette å skape i kjærlighet, og hvorfor skulle du gjøre noe annet?
Det forundrer det meg at du ikke bruker primærkilde på kjæreste Aristoteles. Dog det kan forklare at du forenkler hans eudaimonia med vårt begrep av «lykke» – det blir vel neppe korrekt. Begrepet, det meget innholdsrike begrepet, betyr så mye mer enn «lykke». Si meg, hva er nå lykke? Er det en øyeblikkelig følelse? Er den vedvarende? Kan den komme av små ting? Eller er det å finne meningen med livet som gir oss lykke? Eller sikter du til tilfredshet, kanskje?
Jeg finner også et lite paradoks i begynnelsen din hvor du snakker om å søke etter meningen med livet – neste punkt omtaler du livet som skal fylles med mening: «ha mening i livet» som du skriver. Ser du disse om ulike? Og vil du dermed også mene at enhver har sin egen mening – og opptil flere, mens en annen stakkar ikke finner noen?
Mot slutten raser du avgårde. Du parafraserer det delfiske imperium «kjenn deg selv» og ber oss se innover, samtidig som du nettopp har fortalt oss at i dagens samfunn skjønner vi ofte ikke at vi har fri vilje og lar oss lede/påvirkes av utenforstående stemmer. Så hva mener du vi må gjøre for å finne denne meningen, som enkelte kanskje har mange av og andre ingen ?Og er så denne meningen oppskriften på lykken, hva om det viser seg at livet er uten mål og mening? Kan man ikke være lykkelig uten mening?
Personlig er jeg av den tro at vi ikke må la oss rive for mye med av søken, av bråket og av stresset – men huske å nyte hvert sekund. Og ikke minst huske og nyte de gangene det bobler (min definisjon av lykkefølelse). Samt å føle på rosen og tilfredsheten – de er former for lykke. En norsk vis filosof svarte så fint på spørsmålet om meningen med livet «Meningen med livet? Jamen, det er jo å gi livet mening!» DET tror jeg også!
Jeg synes det du skriver er fint, det er litt som troen – så lenge vi har den gir vi ikke opp. Hva vi tror på er ikke like relevant, men _noe_ tror vi på hvertfall. Jeg er enig med deg i at vi må «finne seg sjæl», se innover, høre på den indre stemmen fremfor alle de ytre. Og ja, du har rett – det er ikke lett i dag. Jeg håpet du skulle gi et svar, noe konkret – for spørsmålet om mening og lykke og å kjenne seg selv har blitt stilt i flere tusen år. Det var ikke mange som kom tilbake fra Oraklet i Delfi…:)
Hilsen filosofen
Hei Theaitetos! Godt skrevet!
Beklager at primærkilden ikke er brukt, men noen ganger må jo andre kilder også kunne drikkes av :)
Jeg sikter til en langsiktig prosess i forhold til å nå det gode, det skapende, det oppbyggende, det positive i oss, den energien som gjør at vi kjenner en sterk entusiorgasme til livet! Her har hver enkelt av oss ulike interesser, talenter og muligheter, og således ulike behov.
Jeg mener at det finnes bare ETT svar på «meningen med livet», og det er altså å bli kjent med seg selv, som jeg logisk presenterer i artikkelen, men uendelig mange svar på hva som gir livet mening og at en har mening i livet sitt.
Ja, jeg mener at enhver har sin egen mening – og opptil flere, mens en annen stakkar kanskje ikke finner noen! Den som ikke finner noen mening bør gjøre noe aktivt for å finne frem til en ny interesse, en hobby, et menneske som kan bety noe for en, gjøre noe nytt i livet, bytte jobb, studere noe nytt osv.
Menneske skal se innover og med det mener jeg å kjenne etter, lytte og utvikle intuisjonen til å føle seg mer fram. En må jo også se utover, siden vi lever i en verden med ting utenfor oss selv også. Og dersom en blir flink til å kjenne etter og lytte til hva en føler er riktig for seg selv, i forhold til hva andre mener om hva en skal gjøre, og at en også tør å ta valget som en mener er best for seg selv, kommer en nærmere sitt eget egentlig behov, og en blir dermed mer lykkelig.
Jeg tror ikke en kan være lykkelig uten mening. Når en opplever livet som meningsløst, er livet, slik jeg ser det, uten gode følelser. Bare tomhet! Dersom denne tilstanden vedvarer over tid kan det ende med selvmord. Dette kan snus ved å finne noe nytt å interessere seg for, men det krever at en gjør noe aktivt for å få det til!
Mange mennesker skriker ut «dette er meningen med livet» når de opplever noe som er utrolig bra, altså når de gjerne opplever en stor lykke! Men dette er ikke meningen med livet. Dette er en situasjon som gir dem stor lykke.
Ideen om meningen med livet, slik jeg fremstiller den, viser at mennesket opplever mening i livet, er motivert til å leve, utvikler seg og kan reddes fra å begå selvmord ved å bli kjent med seg selv. En langsiktig mål om å nå det gode er det vi bør strebe etter. Det finnes ingen fasitsvar for hvordan hver og en av oss kan nå dette, for det kan kun gjøres av oss selv, men i samarbeid med andre som kan være viktige guider, hjelpere og støttespillere på veien.
Å prøve å nyte hvert sekund er vakkert! Jeg tror livet best leves på nivåer fra veldig godt til ekstremt godt. Gleder meg til jeg kommer dit!
Kanskje du kan lære meg mer om dette?
Jeg tror mye av meningen med livet ligger i å ikke bare leve dette livet som et forspill for det som skal komme etterpå. Det blir litt som at mye vil ha mer. Vi må leve dette livet for det det er,og gjøre det beste ut av det vi har her og nå.Det som kommer etterpå,tar vi da.
Ikke noe galt i å forberede seg,noe som det meste av religion går ut på,men jeg mener det blir feil å leve sitt liv kun som på et venterom for det neste. Da får man mindre tid til å gjøre noe godt i dette livet,samt at man kontinuerlig er opplært til å ha dårlig samvittighet for det meste man gjør i dette livet.Lev og la leve.Det er det vi er her for!
JA, Uenur! La oss virkelig leve livet, hoppe i det, utfordre det vi er redde for og slippe oss løs! Det er virkelig det livet handler om, og da oppdager en masse gode sider med seg selv som gjør livet verdt å leve!
Nydelig skrevet jegeryo!
Vi må må gå fra å pule til å elske, fra å sloss til å tilgi, fra å kjefte til å lytte, fra bare å eksistere til å LEVE i KJÆRLIGHET!
Helt riktig Børge og takk!
Livets viktigste prosessen slutter ikke ved å finne seg selv. Det er bare begynnelsen. Og som du sier man forsetter å skape i ren kjærlighet sammen. Herlig er å utvikler seg gjennom denne kraften bare.
Men jeg tror det finnes høyere bevisstheter som skaper ondt også. Vi skapninger har jo den største guddommelig gave som er fri vilje.
Men Kjærligheten vinner over alt ondskapen.
Ja, jegeryo! Kjærligheten vinner! I «Himmelske samtaler» skriver Walsch at det onde ble skapt for at Gud kunne forstå seg selv bedre, altså forstå hva Gud ikke er. Jeg regner med at vi har denne muligheten til å velge mellom det gode og onde nettopp for å gjøre ulike erfaringer, men at vi alle til slutt alltid skal «hjem til Gud». Det blir som om du i dette livet legger ut på en tur som du vet kommer til å gi deg mange tøffe prøvelser både på godt og på vondt. Når du er mettet med disse opplevelsene vender du hjem igjen for å hvile, prate med familie, venner og kjente om din opplevelse, før du igjen kanskje får lyst til å legge ut på nye eventyr. Slik skaper og gjenskaper vi oss selv hele tiden ved å se på hvordan vi erfarer nye situasjoner, og ved å sammenlikne dem med liknende situasjoner vi har vært i før. Slik kan vi oppleve at vi mestrer bedre og bedre møter med både det gode og det onde, og alt kommer an på hvilke valg en tar i de ulike situasjonene. Jeg tror denne planeten nå har et sterkt behov for at vi alle bråvåkner litt nå, da det er en del onde krefter som prøver å ta kontrollen, og slikt sett må de gode kreftene stå i mot dette. Jeg anbefaler å titte på denne:
http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=oI2LGmZ_EP4
Så fantastisk Børge! Det var det jeg mente. Denne filmen er fantastisk. Det er mye viktig informasjon for oss takk!
Jeg har bare lest en av bøkene til Walsch, disse bøkene er veldig interessante.
På den annen side. De onde kreftene skal
ikke lamme verdens samfunnet, men det litt opp til oss mennesker. HOLD ØYNENE ÅPNE MITT FOLK.
hei nå nærmer det seg jul igjen.
sporsmål man stiller seg hve er juj
hva er det vi feirer hva er det som skjer
hvaer det som er i fokus
hva tenker du på
jeg tenkte plutselig hva skal jeg kjøpe til min kjære
hva skal jeg kjøpe til den og den
hva skal jeg kjæpe
er det å kjøpe lage eller tenke på noenen gave
er den ultimate gave den perfekte gave
er det en perfekt gave
er det en eller noen som helst mening i noen gavnåe noen mene det å gi en gave er å få noe igjen
jeg ga deg noe.jeg forventer noe igjen
men vent jeg elsker å gi elsker at du blir glad for det jeg gir
så da er det jo for min skyld at jeg gir
jeg ønsker å gi deg den ultimate gaven uansett
den som gir meg følelsen av at jeg elsker deg at jeg bryr meg om deg
at jeg tenker på deg
b bryr meg
elsker deg
men hvordan kan jeg gi deg en slik gave uten å tenke på meg
uten ego
uten å tenke jeg gir deg og dermed får
jeg ønsker det skal være slik men hvordan blir det
det ultima må jo være jeg gir deg alt jeg trenger
og jeg trenger ingen ting jeg har alt jeg trenger jer er perfekt hel og fullkommen
jeg elsker deg som meg jeg sekv og jeg elsker meg selv som fullkommen,jeg er perfekt hel og fullkommen,jeg er elsket godtatt akuyrat slik jeg er alt er perfekt helt og fullkoment.jeg er.
det er den perfekte gaven du er den perfekte gaven for de du er den du er den perfekte fullkomne gaven til livet som er ded
det er ikke noe mer enn det å være du bare er du kan ikke bli noe mer uansett du kan håpe du kan tro du kan gjøre du kan osv mwn du er ikke mer enn du er akkurat no
det du gjør akurat no er det du er godta det og dermed er du perfekt hel og fulkommen
noe vi alle er hele tiden og vi kan ikke bli noe mer….
Herlig, Jokke, herlig!!!
Jeg kan bidra med denne:
Tenk om……
jeg hadde gjort det jeg tenkte jeg skulle gjøre i går.
ja da tenker jeg …
da ville de nok ha tenkt at jeg…
men jeg bryr meg vel ikke om hva andre folk tenker, jeg vel…
ja tenk hvis alle alltid tenkte på hva alle andre tenkte på, ja da hadde det blitt mye tenking…
og hvis du tenkte på meg og jeg tenkte på deg og de tenkte på oss og vi tenkte på dem og sånn….
ja da hadde vi tenkt mye da….
fulle av tanker…
tankefull….full…
jeg husker den gang da jeg tenkte på en…
som tenkte på en annen…
som igjen tenkte på en…
som igjen tenkte på meg…hmm…komplisert
er det viktig å tenke?
Jeg tenker, altså er jeg….
Jeg filosoferer…
Jeg elsker å tenke….
Når jeg tenker så lever jeg!
Jeg tenker lavt, for meg selv…de skjønner ikke mine tanker.. ikke lett sånn sett…
Ingen kan ta fra meg mine tanker…de er ekte, ærlige, rene? Jeg føler de renser…
Med hvem kan jeg dele mine tanker? Deg kanskje? Meg kanskje? Søker trygghet…
Hvis alle hadde tenkt det samme så ville alle tenkt det samme som meg…og deg…
Da skulle det vært fred og frihet og frihet og fred og frihet!
Ingen skam i mine tanker… ingen skyld… det er rent… jeg er fri… helt fri!
Er ikke det herlig?
Er det ikke vidunderlig?
Er det ikke?…
Hvis du tenker at du tør så tør du å tenke…
Hvis du tenker at du spør så tør du å spørre…
Hvis du tenker at du ser så tør du å se…
Tenk! Spør! Se på tanken og spør!
Hvis du tør…
Jeg tør
Når blir tanker til ord? Når blir ord til tanker?
Når tanker blir til ord… når ord blir til tanker…
Tenk om ord kunne være tanker og tanker kunne være ord
Skal vi bytte tanker? Kan jeg se dine? Kan du se mine? Får jeg lov når jeg blir stor?
Jeg kan tenke når de andre prater… åsså kan jeg prate når de andre tenker..
Jeg vil ikke forstyrre deres tanker
Jeg vil ikke forstyrre deres prat…
Tanker er hellige… GUDDOMMELIGE!
Starter tanker med en ide eller starter ideen med en tanke?
Kommer tanken fra en ide eller kommer ideen fra tanken?
Jeg tenker, altså filosoferer jeg…
Jeg er, altså tenker jeg…
Jeg er glad… jeg er…
En filosof
Børge heter jeg…
Jokko, det var en vakkert refleksjon, tusen takk!
Og jeg vil våge å si noe om dette.
Jul er en dag som ble oppfunnet for å selge, for å underholde. For å holde sauene underholdende.
La meg fortelle dere egentlig hva jeg mener om den dagen. Selv om jeg synes den dagen er så koselig som alle andre vanlige dager, så er det trist samtidig å se at mennesker er avhenge av sånne dager for å ha en koselig familie sammenkonst.
Men hva er det som motiverer mennesker til å samles? Gavene og den gode fettete maten? Jeg har sett at etter de har spist den gode jule maten så fort som mange gjør, og etter åpningen av gavene, sammekonsten blir kjedelig. kl 10 på kvelden har de ikke noe mer å si. Mennesker ligger på sofaen med masse luft i systemet og skuffelse av gavene de fikk.
Når det gjelder alle de dagene mennesker feirer, som San valentin, og mors dag, fars dag og alt det tulle, er bare for å selge. Det er manipulasjon, kontroll og penger i action.
Jeg mener ikke at det galt å feire den dagen, men jeg mener at den dagen kunne bli mer fornuftig, basert på kjærlighet, gaver fra hjerte og ikke plastiske eller udnødvenige ting, bønn med ønske på god helse og bedre familie relasjoner. Etc..
masse skrive feil.og mye rart. men det jeg kanaliserer med er ikke så opptatt av det, for som det sier det er ingen budskap det er ingenting, alt er en ilusjon du skaper i din egen hjerne,du er du bare er,alt og ingenting.perfekt hel og fullkommen.ikke noe mer.ikke noe uten for,ikke noe borten for,ikke noe mer ikke noe mindre.du er alt som er,du kan ikke bli noe mer,er det ikke herlig å bare være kjærlig,elske alt å alle som det de er…..ikke noe mer ikke noe mindre…..
Du skriver helt nydelig, Jokko! Det er alltid tillatt å gjøre såkalte feil, for hva er egentlig feil? Få å kunne utvikle oss og tørre hoppe i det, må vi jo kunne få lov til å prøve oss fram, eller hva? :)
Meningen med livet, er kanskje så enkelt, som rett og slett å Leve det!
Livet, er for mange begrensninger, i en verden som kan virke vanskelig samt fæl til tider, men som samtidig er uendelig vakker. Er vi her for å erfare begrensninger?
Å » overvinne » begrensningene, og kunne se seg selv som noe Mer, noe Verdifullt, Vakkert, er kanskje litt av utfordringen. Disse vil takles på forskjellige måter, noen ytre måter hvordan vi forholder oss til mennesker osv.., men de fleste virkelig store forandringene skjer når vi åpner vår indre tilstand, transformerer den til det å bare Være..Være i øyeblikket, og nyte dens kraft, lykke og skjønnhet. Vi er hverken form, vår kropp, våre tanker eller følelser, vi er bevisstheten, vi ER Liv. Gleden ved å være til kan ikke komme i noen form, eiendeler eller i noe utenforstående. Den kan ikke KOMME til oss..vi er allerede glede og liv, dette stråler utifra oss, fra en formløs dimensjon, og den er ett med den vi er. Gud er oss, og alt som Er.. Vi kan heller ikke finne kjærlighet, vi ER dette..så da igjen er det opp til oss hvor bevisst vi er, i og være denne kjærligheten i møte med alle mennesker, i alle handlinger vi gjør, tanker, og hvordan vi manifisterer den ubetinget ut, uten tanke på å få noe som helst igjen.
Vakkert skrevet Crusis!
Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.
Og hva er Gud?
at Gud er Alfa og Omega, begynnelsen og slutten, alt sammen, da må vi nødvendigvis konkludere med at Gud eksisterer inni oss. Mange mennesker tror at Gud er overalt, men tror ikke at Gud befinner seg på innsiden av dem selv. De sier kanskje dette ut av ydmykhet, men faktisk er det toppen av arroganse å innbille seg at Gud eksisterer overalt i Universet unntatt i deg selv. Det ville gjort din kropp, sinn og sjel til en temmelig eksklusiv eiendom. Gud og jeg er ett. Med dette menes ikke at “jeg er Gud” dette menes at ”jeg er det Gud er, Gud er hva jeg er.”
Du ønsker kjærlighet? Du er kjærlighet. Du ønsker overflod? Du er overflod. Du ønsker medfølelse, tilgivelse, forståelse? Du er medfølende, tilgivelse også. Du er du trenger.
Vi må begynne fra oss selv, det er den eneste måte å leve virkelig.
Gud i dere!
Nyydelig, jegeryo! :)
Ja, Crusis, slik jeg ser det, er løsningen så enkel, MEN å GJØRE det er noe annet! På ulike internasjonale forskningsseminarer har de kritisert meg for at det er for enkel forklaring, men da jeg ber dem om å fortelle meg hvor enkelt det er å gjøre det i praksis, så blir de helt stumme…
JA, vi skal overvinne begrensningene! Først må vi møte det vonde i oss og på ulike måter rydde det ut, for deretter å åpne opp for vår fullkommenhet! Det er alltid vanskeligst i starten, men når en først har kommet i gang, og ser at livet bare blir mer og mer spennende og ikke minst bedre, så er det ingen vei tilbake!
Mennesket er faktisk mest redd for kjærligheten, og saboterer gladelig for seg selv i alle mulige former. Hvor mange er komfortable med å stå og se seg selv i speilet og virkelig takke og innrømme sin egen storhet og skjønnhet?
Alle mennesker er vakre. I hvor stor grad det vises handler om ens egen evne til å innrømme ens egen skjønnhet! Fake it until you make it :)
Takk for et fint svar Børge, jeg er enig med deg…er sant som du sier, løsningen kan være veldig enkel, men til tider vanskelig i praksis. Det er vel fordi egoet vårt ønsker å hindre oss i å se hvem vi virkelig er, da egoet alene ikke kan overleve på en slik bevissthetsforandring/oppfatning som følgelig skjer i menneskene. Vi må gjøre det til en dedikasjon, og handle i kjærlighet, samt være bevisst hvert gitte øyeblikk. Når vi har våknet opp og sett vår essentielle natur som bevissthet, vil vi gjenkjenne denne i alt vi møter..så herlig:)
… tilslutt blir denne transformasjonen uungåelig.
Helt sant Crusis! Det er så fantatisk å lese dere!
Kjærlighets største fiende. Den uvitende heter Ego.
Egoets ressurser og oppfinnsomhet er nesten uuttømmelig, og i alle faser av den åndelige utviklingen kan egoet sabotere og fordreie vårt ønske om å bli fri fra det.
Sannheten er enkel og belæringene er ytterst klare, men med bedrøvelse har jeg sett, igjen og igjen. Det er smertefull for de fleste.
Så snart belæringene har fått begynne å virke, så begynner egoet å forvanske og komplisere dem, fordi det vet at det på en grunnleggende måte er truet.
Nå begynner vi å bli sinte for alvor og klager bittert. Og hvor er egoet da? Trofast står det skulder til skulder med oss og hisser oss opp.
Når så egoet lystig betrakter oss bli sittende mer og mer fast i sitt nett, begynner det å gi skylden for smerten, ensomheten og vanskelighetene som vi går gjennom, fordi vi begynner å lære oss selv å kjenne, på belæringene og til og med på ens åndelige lærer.
Egoet er så smart at det kan fordreie belæringene til sin egen fordel og det sies jo at «djevelen kan sitere skriftsteder for å oppfylle egne hensikter.
På den annen side, uansett hvor hardt egoet prøver å sabotere dine åndelige anstrengelser, så vil du, hvis du virkelig fortsetter og arbeider dypt med meditasjonstreningen, etter hvert langsomt begynne å forstå hvor lett du har falt for egoets tomme løfter, falske forhåpninger og unødvendige frykt.
Kjære jegeryo, du skriver så ufattelig bra! Har du gitt ut bok? Jeg vil gjerne lese den :)
Når jeg er skikkelig redd, sier jeg bare «kjære Gud kjære Gud kjære Gud kjære Gud kjære Gud kjære Gud kjære Gud» maaange ganger og så etter hvert, går det over hehe!
Vi er alle alene, men vi er sammen om det! Del dine gleder og gledene blir større, del dine sorger og sorgene blir mindre. La oss tørre og innrømme når vi trenger støtte, og aktivt støtte hverandre i gode og enda bedre dager hehe!
Vi må ta våre indre oppgjør alene, MEN vi er aldri alene, det er alltid støtte å få!
Den som spør kan få JA!
Du tenker
Du tenker hva du er
Du er hva du tenker
Den du er
Det er den
Du tenker
Da du er
Det er da
Du tenker
Hvem er du da?
Har du tenkt på det?
For hvis du tenker på det
Så får du et svar
Og et nytt spørsmål
Og et nytt svar
Slik vil det fortsette
Til du vet
Hvem
Du er
Hei Børge! Gud i deg og mye kjærlighet til dine medmennesker har du i deg. Så vakkert det du skrev her!
Jeg skal repetere Kjære Gud kjære Gud når jeg skal fly, for da er jeg skikkelig REDD…(smiler)
Ikke bok nei. Kanskje en vakker dag. Jeg er forsatt i den oppvåknings prossesen, derfor ikke klar for å gi noe ufullkommen (smiler)
Det du lengter etter er du nå
Det er fantastisk, det er hvert øyeblikk.
Det er ubestridelige: det er dette, dette her, og dette NÅ.
For et privilegium å sitte her og tenke samme med deg,
Og se med disse øynene som egentlig ikke er bare «mine».
men samtidig «dine»,’
Du er allerede det du lengter etter.
Den guddommelig deg, det virkelig deg.
Det er dette, dette her… og dette NÅ.
I vårt hjerte, det er sted.
Nåde og kjærlighet.
Kristus i meg og Kristus i deg.
Nåde og kjærlighet…
nåde og kjærlighet…
Nåde og kjærlighet..
Du er allerede det du lengter etter.
Det er dette, dette her, og dette NÅ.
Wow, takk det samme! Det var svært godt og vakkert skrevet, Crusis! Ja, det står noe i veien for utviklingen vår, og det er her vi har vår frie vilje til å utfordre det og bekjempe det, slik at vi kommer gjennom og frem til lyset, kjærligheten. Gud har gitt oss fri vilje, slik at vi selv kan bestemme hvilken vei vi vil gå, Hjem til Gud, naturliigvis :)
Børge sier:
Gud har gitt oss fri vilje, slik at vi selv kan bestemme hvilken vei vi vil gå, Hjem til Gud, naturliigvis.
og
Hvem er du og hva vil du … egentlig?
Takk for et utrolig viktig tema du bringer på banen gjennom din artikkel.
Tiden for å fokusere på meningen med livet har alltid vært tilstede, men slik verdensbegivenhetene utfolder seg mener jeg at det nå er ingen tid å miste om vi vil være med å skape den verden vi vil ha gjennom bevisste valg og ikke bare la oss flyte med. Handling gjennom erkjennelse om hva vil stå for bør da komme til utrykk for å skape de forandringer vi kommer fram til bør gjøres.
Ingenting skjer tilfeldig. Å ikke gjøre noe er også å gjøre noe, nemlig et valg om å være passiv til tingenes tilstand. Da vil de aktive få uttrykt seg mest og de passive vil være hengitt tingenes tilstand aktivt skapt av de aktive.
Å finne ut hva vi mener er meningen med livet fordrer jo å søke både på det indre og det ytre planet. Den veien kan være lang, men dog nyttig. Hva vi finner innbefatter også kjennskap til hva vi velger å ikke stå for.
Bertram Dybwad Brochmann så tydelig at religioner hadde ødelagt og villedet enkeltmenneskets kontakt og søken.
http://www.samfunnsliv.no/broch.htm
Bokanmelselse:
http://www.samfunnsliv.no/kunstlarsen.htm
Hvem er du og hva vil du … egentlig?
Denne boken utfordrer spørsmålet på et glimrende måte:
The Way Home
http://thewayhomeorfacethefire.net/
«en kommunikasjon mellom mennesket og Gud» som det står i artikkelen, mener jeg må foregå helt uten mellomledd. Religion har skapt ufattelige skader både for enkeltmennesker og nasjoner imellom med deres ledere som forfører menigheten og politiske ledere med hykleri ved å utgi seg for noe de ikke er.
Den altomfattende kjærligheten vi er ment å etterstrebe i daglige uttrykk gjennom et liv, blir lett borte i egoets streben etter selvrealisering, selvforherligelse og søken etter andre menneskers beundring.
Yo ye! Fantastisk skrevet! Tusen takk! Det er virkelig interessant å lese innspill der jeg rett og slett er enig i alt sammen! Det er ikke akkurat det jeg er vant til, for å si det sånn. Noen mener en alltid må være uenig for å komme videre i utvikling av kunnskap, og alltid KRITISERE for å kunne se en sak fra flere sider osv. Men hvorfor må en alltid være uenig? Det vi gjør her er å støtte hverandre i en svært viktig tid, der vi nå må begynne og SAMARBEIDE mer og konkurrere mindre! Vi må begynne og dele mer og stjele mindre! Vi må rett og slett vokse sammen i den vakre kreativitetens verden! Naivt vil mange si, den eneste veien, sier nå jeg!
Fantastisk Ye!
Når det refereres til religion, tror jeg det eneste religion gjør er å begrense menneskenes sine egne tanker og identitet. Ettersom religion er basert på flere unødvendig regler.
Jeg betrakter enhver form for religiøs tro som irrasjonell og derved uforenelig med fornuft. Sel om noen reliogioner eller filosofier nærmer seg mer enn andre til sannheten, som Gnostisime og buddhisme.
Menneske er ett med Gud, Derfor må kommunikansjonen være mellom Gud og menneske bare.
På en annen side, er kunnskap nødvendig for å komme til Gud.
Ja, jegeryo! I all hovedsak utvikler karismatiske ledere religiøse bevegelser for å få makt og kontroll over folket! Jesus mente en skulle elske sin fiende, så hvordan kan en da drepe i hans navn? Så mange kriger som har religiøst opphav, helt ufattelig! Som om Gud elsker noen mer enn andre? Vi er alle elsket av Gud, og hva er poenget med å konkurrere og krige med den begrunnelse at «vi» er Guds eneste utvalgte og har således enerett til «dette territoriet»? Dette baserer seg på tro eller det vi kan si en ufattelig sterk misforståelse i forhold til hvem Gud er og hva Gud vil! Gud elsker oss alle, samme hvor vi bor og hvor vi kommer fra!
Mange søker trygghet i de religionen, da de ikke makter å tenke selv, føle selv og stole på at Gud er med dem uansett og overalt hvor de er! Så jeg sier deg – du er alltid trygg, for Gud er med oss alle overalt til evig tid :)
Nydelig dikt!
Å være er og nå
er kjærligheten
Denne ideen utviklet jeg i en svært aktiv søken etter meningen med livet. Jeg satt i stua til min far i Sandnes en sommerdag i juni i 2001, og så kom den, plutselig – etter timer med tenking, så stod den plutselig på et ark der foran meg, og den kom til meg på et lite notatark, i sirkelform. Så mailet jeg den til mange av mine venner, og ingen var uenige, bortsett fra en som etter kort tid ikke klarte å motargumentere noe mer. Så har jeg skrevet forskningsartikler, gitt ut bøker og presentert den interenasjonalt, og nå etter drøye 10 år er den fremdeles ikke motbevist!
Jeg har sendt den til main stream media flere ganger men nyhtesspeilet.no er den første til å publisere den! At ikke en gang Dagsavisen, som har slagordet «nyheter med mening» ville publisere den, er så ufattelig arrogant!
I begynnelsen var jeg meget forsiktig med å presentere den, og så turde jeg å prate høyere, men NÅ skal det ROPES UT!
Grunnen til at jeg tør å si at dette antagelig er den sterkeste og klareste logikken og framstillingen i historien på det jeg vil kalle den ene og alene meningen med livet, er at den fremmer uendelig med muligheter! Altså selv om det bare er ETT SVAR på spørsmålet om «meningen med livet», så er det uendelig med muligheter til å bli kjent med seg selv, utvikle seg og berike livet for seg selv og andre!
Vær så snill og del med meg, lev med meg, le med meg, skap med meg, gråt med meg, lek med meg, men først og fremst være så snill og skap deg selv, for det gir ringvirkninger til hele universet!
WOW! Jeg sitter her i villaen min i Ubud på Bali og får frysninger over hele meg når jeg skriver dette!!!
Kjære menneske – jeg elsker deg!
Forsett denne oppgaven Børge, Gud ga deg styrke og makten for å gjøre dette, derfor skal du fullføre. Vi er med deg!
Å spred Guddomelig kunnskap er en enorm og viktig oppgave for menneskeheten i vår tid.
Vi må være sammen i denne prossesen.
Thanks to all of who you are so very very much :) :) :)
Jeg forstår ikke din artikkel og bør derfor holde munn. Meningen med livet er et sentralt tema som alle bør reflektere over.
Kortversjon:
1. Balansere karma.
2. Finne og fullføre den Guddommelige plan med livet.
3. Oppstå fra «kroppens» begrensinger.
Spørsmålet er hvordan?
Sterke indikatorer viser at det gjøres ved å ødelegge orginalen, slik at kopien kan teleporteres til destinasjon.
Derfor er det viktig å lære seg hva slags kropp/instrument bevisstheten bor i, og hvordan man ved hjelp av den kan bli lyset.
Hehe, herlig Uffda!
Det er jo flott det du skriver!
Hva er det du ikke forstår i min artikkel?
Vær så snill, ikke hold munn!
Ja, du har flere poenger der Uffda!
Vakkert navn forresten!
Det hender (ofte) jeg hører fra venner i Norge at de skulle gjerne hatt mer tid til å være sosial og mer tid til å lese mer og nyte livet osv, om de bare hadde hatt mer tid…???
Det er DU som velger
Hva du må
Og hva du vil
Det er DU som velger
Hva du vil bruke
Tiden din til
Det er DU som velger å si
At du ikke har tid…
Du er selv ansvarlig
For ditt eget liv
Du er selv ansvarlig
For det om skjer
I ditt liv og
Med ditt liv
Hvis du vil leve så
MÅ DU
Slutte å skylde på andre
Du er selv ansvarlig
For dine egne handlinger
Og hvordan du berører
Andre
Du er selv
Ansvarlig
For ditt eget
LIV
Er det ikke litt rart
At du prioriterer å stressløpe rundt
I stedet for å leve livet
Her og nå
Slik du egentlig har lyst til å leve det
Du, ikke vær som alle de andre
Som ser det samme landskapet
Hør! vinden som rister bladene
Jeg tror at de mumler bønner!
Du, ikke vær blind og døv som de andre
Som ser det emsomme og stille landskapet
Hvor faktisk det er liv, bevegelser, musikk
Og mye latter…
Du, som antar å kjenne deg selv
Og likevel nekter å være med deg selv
Du, som skylder på andre og på alt annet,
På ting å gjøre, arbeidet som skal utføres
Du, som skylder på hastverk og tretthet
Og som nekter kjærlighet
Din beste venn har ventet på deg
Så mange ting, så mange ting…
Uten mening og uten grunn
Du, sterk utrettelige kriger
Slipp den tunge ryggsekken
Og stopp og se!
Ser du universet?
Tenk på at du er Guden i det.
Vær ydmyk og lær mens du går
For ditt liv har ikke begynt ennå!
Hei. Nå som vi er i ende tiden. Noe vi alle merker ser og føler på oss. Har mange kompiser og venninner som sitter fast, er redde, Blitt suicidal, traumer, angst etc. Og det værste har såvidt begynnt. :’( Gjør meg veldig trist.. Så om det er flere av mine brødre og søstre som trenger en sterk hånd. Look no further! Vi har “Mind-Tech- “Musikk” Du vil bli forbløffet over hvor godt det hjelper. Ment med gode hensikter. Hjelpe brødre og søstre. Vi må stå sammen! Got love for yall! <3 Jeg dør for dere! BOKSTAVELIG talt! <3
SUTTER KAIN IS A PRO-mindTECH! PEACE n LOVE! Taler på vegne av alle mine brødre og søstre. LOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOVEE!!!!!!!!!! HEAR US!
1.
2. http://www.youtube.com/watch?v=UaJoIulvnec – L.O.V.E. – (Life's Obsessive Violent Emotions)
3.
4.
– Attention is important watching this.
5. http://www.youtube.com/watch?v=Tbrxa0EJ_Gs GET BACK IN IT! <3 DETTE ER HVA FOLKET TALER! Jeg dør for dere BOKSTAVELIG talt! <3 :')
6.
TIDEN ER INNE! VÅKNE OPP NÅ!
Nydelig jegeryo, nydelig :)