Oljeulykken – en global katastrofe

Utblåsningen av BPs oljebrønn i Mexico-gulfen ser ikke ut til å få nevneverdig dekning av massemedia. Det lille jeg har sett synes å lede leseren inn i en falsk tro om at snart vil alt være under kontroll. På mine Internettsøk har jeg kommet over en rekke artikler og innlegg som kaster et mer alvorlig lys over situasjonen. Det letteste er å klikke på linken under for å få et visuelt bilde av situasjonen. Bilde link

Først og fremst trenger du å vite at det er 5,000 fot, eller ca. 1,666 meter fra vannoverflaten ned til brønnhullet. Derfra går rørene 35,000 fot, eller 11,666 meter ned i jordskorpen der de har truffet en meget stor lomme av olje og metan gass. Denne blandingen er også under et trykk som forbigår menneskets forstand.

Det vi har blitt vist i massemedia er BPs forsøk på å legge et lokk, ikke på selve brønnventilen, men på strømmen av olje og gass som kommer fra det nedbrutte røret som kommer fra denne ”fail safe” ventilen – som sviktet. Hittil har de ikke lykkes med å få noen som helst kontroll over denne kilden. I en omfattende forklaring som er åpenbart skrevet av en person godt kjent med industrien – Se link – sies det at denne olje og gass blanding også inneholder en mengde med sand og grus som fungerer som slipe middel på alt den kommer i kontakt med. Det fører til en mengde konsekvenser.

Den første er at det røret som er i forbindelsen med sikkerhetsventilen kommer før eller senere til å slipes i stykker slik at oljeflommen vil sannsynligvis økes da ingenting hindrer strømmen. Det vil si at om de lykkes med topphetten eller ei, vil det i beste fall bare bremse noe på utviklingen av problemet.

Mens BP forsøker å berolige verden med å si at det er et lite utslipp i et stort hav er det viktig å få et mer korrekt perspektiv på saken. Ulykken med Exxon Valddes i mars 1989 utenfor Alaska er sett på som den verste menneskeskapt miljø katastrofe i all historien. Ulykken resulterte i at 38-millioner liter forurenset hele gulfområdet for Alaska. Mengden med olje som renner ut fra BP riggen utenfor USA er like stor som ca. en Exxon Valddes hver fjerde dag. Det vil si, før det blir verre. Mye taler for at det er nettopp hva som kan skje.

BP forsøker en mengde ulike tiltak for å få kontroll over katastrofen. Noen er kortsiktig og noen langsiktig tiltak. Det bores i disse dagene to avlastings brønner ned til hovedledningen ett eller annet sted under den sviktende sikkerhetsventilen. Tanken er at de kommer til å pumpe ned betong og annet stoff for å tette hele brønnen. For det første er det ingen garanti for at forsøket skal lykkes. Trykket i denne brønnen er på kanten av hva mennesketeknologi er i stand til å håndtere. I beste fall vil det ta 60 dager å nå ned til det punktet der de vil forsøke å gjøre et inngrep. Det vil si at vi har minst 15-ganger verre miljøkatastrofe enn Exxon Valddes. Samtidig mens de forsøker å bore seg frem til en løsning, holder de på med å forsøke å få sikkerhetsventilen til å stenge av for lekkasjen. Det er den aller beste muligheten de har til å begrense omfanget av ulykken. Denne sikkerhets ventilen er ikke en liten hva som helst rør. Den ser noe slik ut:

Bildekilde: http://www.godlikeproductions.com/forum1/message1066057/pg1

Etter hva jeg forstår forsøker BP folk å forsøke å få de massive sylindere i sikkerhetsventilen til å bevege seg over oljestrømmen slik at lekkasjene oppheves. Av en eller flere ukjente årsaker gjorde ikke computeren inne i ventilen jobben sin da den skulle. Dersom de lykkes med å få fart på en eller flere av disse enorme sylindere oppstår enda en fare – Hele ventilen kan sprenges. Da har vi et åpent sår som fører til gass og olje under høytrykk over 13,2 kilometer under havoverflaten. Etter sigende vil det minne mest om en vulkan av olje og gass.

Mens orkansesongen er like rundt hjørnet, er myndighetene i USA selvfølgelig hardt presset å begrense skadene til den fiskerike gulfen, hele delta området ved utløpet av Mississippi elven og næringsgrunnlaget fra turisme. En orkan i dette området ville gjøre kort prosess på den langsiktige boringen av avlastings hull og alle andre forsøk på å få slutt på denne elendigheten.

I følge beregninger jeg har sett tar det kun en liter med motor olje for å gjøre et hundrede tusen liter med havvann giftig for det som lever i havet. Strømmen i gulfområdet går i en sirkel og når den når kysten av Florida i vest blir oljen tatt av gulfstrømmen og ført over til Nord Europa, England og selvfølgelig Norge. Det vil føre til en enorm fiskedød og påvirke i negativ forstand havets delaktighet i kretsløpene for fornyelse av oksygen i luften vi puster – for ikke å snakke om mengden med kreftfremkallende giftig gass som kommer ut i atmosfæren. Da kan vi virkelig snakke om menneskeskapt klima endringer.

Som en mulig men dog fortsatt usikker og meget farlig løsning til problemet diskuteres det nå å bruke atomvåpen for å få hele røret til å klappe sammen og tette seg. Å sprenge atomvåpen under vann rett utenfor de amerikanske sørstatene er ingen spøk. Ingen kan si hva konsekvensene ville være, verken i forhold til å løse problemet eller radioaktiv forurensning av vannet. En ting er helt sikkert dersom de ikke greier å stoppe brønnen har BP åpnet Pandoras eske og konsekvensene kommer til å være noe vi ønsker ikke å tenke på.

En afrikansk sjaman Credo Mutwa som nylig ble intervjuet av David Icke har visst sagt på en samling at halve verdens befolkning kommer ikke til å se 2011. Da han ble spurt om å gi en forklaring, sa han, ”Det er ingen asteroide, komet eller sykdom, …bare olje.” Et av tegnene som indianerstammene i USA bruker for å følge med i utviklingen av verden mot den ”nye verden” som skal komme er at havet kommer til å bli svart. I så måte, vet vi vel hvordan de nå kan skje.

Jeg liker ikke å skrive artikler som bærer dårlig nyheter og som kan skape frykt. I dette tilfelle gjør jeg et unntak – fordi de globale nyhetskildene gjør ikke jobben sin med å informere – som om det er mer viktig å vite at Claudia Schiffer har blitt mamma igjen (Dagblad). I Aftenpostens Internett utgave står BP sjefen frem med å si at ”oljelekkasjen er som en dråpe i havet”.

Som et siste lite poeng her, vil enkelte stille spørsmål til hvordan det lar seg gjøre at olje kan forekomme over 13 kilometer under havets overflate. Det er neppe mulig at det var tropeskog der for millioner av år siden. Spørsmålet er legitimt. Allmennakseptert vitenskap sier at olje er en nedbrutt form for fossilt brennstoff. Mindre kjent i Vesten er det faktum om at det finnes en annen teori som tilsier at olje er produsert i jorden som en del av de naturlige prosesser som skjer under jordskorpen. Det vil si at det er en form for ”smøring” for planeten og at det faktisk er fornybar. Dersom det faktisk er slik, kan det hende at denne ekstreme dype olje brønnen er knyttet til en hovedkilde som aldri tar slutt – i så fall kan jeg tenke meg at noen sier, ”Huston, we have a problem”!

Forside foto er fra NASA