Et åpent brev til opinion og autoriteter

Kan menneskerettsorganisasjoner i Norge beskytte livene våre?
Innlegget er lagt ut på vegne av Per-Aslak Ertesvåg med flere.

Etter flere år å ha vært utsatt for livstruende politisk motiverte overgrep, blant annet i form av lavfrekvent bestråling uten at norske myndigheter reagerer, har undertegnede tre norske borgere besluttet å stille våre liv under beskyttelse av Norges Røde Kors, den norske avdelingen av Amnesty International og Helsingforskomiteen – alle tre menneskerettsorganisasjoner som ikke bare har rett, men plikt til å beskytte også norske borgere.

Vi venter at ledelsen i disse tre organisasjoner treffer de adekvate beskyttelsestiltak som forholdene krever.

Vi er klar over at noen som leser disse linjer raskt vil foretrekke å oppfatte en slik handling som et teatralsk utspill. Vi kan ikke la en slik misoppfatning og ignoranse hindre oss i det vi gjør.

Vi er alle tre på ulikt vis – men like fullt etter et synbart mønster – blitt utsatt ikke bare for bestråling, men innbrudd, tyveri, overvåkning, frihetsberøvelse, grunnløs arrestasjon og i et par tilfeller, innleggelse eller forsøk på innleggelse på psykiatrisk sykehus. Det viser at landets myndigheter har  innført et lovverk som innbyr til misbruk av landets forfatning og angrep på alminnelig norsk rettsfølelse.

14. august 2003 ble det kjent gjennom et stort oppslag i Dagsavisen at Justisdepartement og direktorat i en såkalt sikkerhetsanalyse kategorisk fastslo at mennesker som er kritiske til globalisering utgjør en fare for rikets sikkerhet (!)

Denne stigmatisering av politiske oppfatninger som Lundkommisjonen advarte mot, er alvorlig, uakseptabel og har hatt skjebnesvangre konsekvenser. Vi vil kreve at denne såkalte analysen, banal og forenklet som den er, blir offentliggjort i sin helhet så vi alle kan få del i tankegangen bak resonnementet som, fra sitt utspring og til sine konsekvenser, er fascistisk.

Ledelsen bak dette angrep på vårt demokratiske styresett og tradisjon bør overveie sin stilling. Likedan bør den fatale paragraf 3.5 i vår nye psykiatrilov, naziparagrafen, som gjentatte ganger er brukt i politisk øyemed, fjernes fra norsk lovverk.

Vi står i dag ved en skilleveg i landets historie. Eier man fortsatt et snev av tillit til demokrati og folkestyre, bør en skaffe seg informasjon om det som virkelig foregår. Slik informasjon klarer pressen ikke lenger å gi deg.

Taushet og løgn er et av de viktigste virkemidler demokratiets fiender har kontroll over. De krefter vi hadde håpet ble satt ut av spill i 1945, er fortsatt i virksomhet.

Ingen av oss tre som reiser seg i protest, har på noe tidspunkt i våre liv vært tiltrukket av samfunnsfiendtlige ideer, enda mindre har den minste sans for vold.

Å bli målskive for utspekulert trakasseri og snikende vold i form av dødbringende stråling er derfor paradoksalt, men først og fremst motbydelig.

To av oss har deltatt i vanlig politisk virksomhet innen den aktivitetsramme som forutsettes og er ønskelig i et levende demokrati. Den tredje har aktivt og med glød brukt sin energi i fritiden blant annet for å bygge opp et positivt og rikt ungdomsmiljø i hjembygda.

Trakasseringen av oss rammer dermed demokratiet i dets egentlige kjerne. De blinde krefter som slik ønsker oss og demokratiet til livs må tvinges til opphør.

Globaliseringens sanne natur er i dag mer eller mindre avdekket for all verden. Menneskeliv i tusenvis er ødelagt i den finanskarusellen som er finanselitens planlagte, globale prosjekt, bedrifter i land etter land er lagt i grus, samfunn er i ruiner.

Tankebygningen og handlingsmønstret bak denne raseringen gjenspeiler et vitenskapelig utviklet tyranni: primitiv kapitalisme smeltet sammen med elementer som forbindes både med nazisme, mafiavirksomhet og endog satanisme.

Når Politidirektoratets jurister og sikkerhetseksperter utarbeidet sin samfunnsanalyse med den konklusjonen at globaliseringskritikere utgjør en fare for det norske rikets sikkerhet, har direktoratet og dets ledelse et krevende forklaringsbehov.

Spørsmålet som tvinger seg frem og som må stilles direkte til direktør Killengreen er dette: hvordan har fascismens og nazismens ånd og ideer tydeligvis så lett kunnet snike seg inn og få fotfeste som grunnlag for politiets overvåkning og handlinger ovenfor norske borgere?

Dette er ett av mange spørsmål vi bør ha rett til å få avklart i et samfunn som sies å være åpent. Vi vil ikke lenger bli forfulgt. Vi vil ikke lenger være flyktninger i vårt eget land. Vi er langt fra alene om å oppleve politisk forfølgelse i Norge. Vi krever våre rettigheter og vår frihet tilbake.

Til slutt vil vi tre forsikre at trass i det vi gjennom flere år har vært utsatt for, har vi klart å bevare både vår fysiske og psykiske helse.

Signert: Einar Langset, Molde            Kristen Jarle Blindheim, Sykkylven

Per-Aslak Ertesvåg, Oslo

Kommentarer av Mike Cechanowicz

Da jeg fikk dette utkast for publisering på Nyhetsspeilet av Per-Aslak, sa han til meg at jeg måtte vente noen dager først da han ville forsøke å få Aftenposten til å publisere den der. Dette har åpenbart ikke skjedd, da jeg i telefonsamtale i dag fikk grønt lys til å legge artikkelen ut i sin helhet.

For den som kan tenkes å være enig om at motstandere av globalisering skal stemples som fiender av staten, tenk på følgende: Globaliseringens fremste ønsker og intensjoner er å slette ut alle landegrenser og umyndiggjøring av alle lands myndighet, suverenitet og integritet. Det vil i all korthet bety opphør av Norge som fri og selvstendig stat. Hvordan kan det ha seg at patrioter av Norge som fri og selvstendig stat kan betraktes av staten som en samfunnsfiende? Kan det ha seg at følgende liste har begynt å snike seg inn i vår politiske virkelighet?