Det er nå 100 år siden polfareren Roald Amundsen og hans mannskap kom frem til Sydpolen. Det er lite hyggelige likheter mellom måten Amundsen håndterte en kritisk situasjon som kunne ha satt hele ekspedisjonen i fare og hvordan AUF-lederen Eskil Pedersen snudde ryggen til de som befant seg i livsfare på Utøya og i det iskalde vannet i Tyrifjorden.

Hvis du likte denne artikkelen, vennligst spre den videre til så mange mennesker som mulig, legg igjen en kommentar eller abonner på RSS-feeden.
Av
NB: Denne artikkelen er kun synspunktene til forfatter. Den representerer ikke nødvendigvis Nyhetsspeilets profil, redaksjonens meninger eller andre forfattere på Nyhetsspeilet. Kun forfatter er ansvarlig for denne artikkelen og bare sine egne artikler.
Samfunn
  14.12.2011 1:07   (Oppdatert 14.12.2011 2:12)

Lederskap: Roald Amundsen 1911 og Eskil Pedersen 2011

Idag, 14. desember er det 100 år siden de norske polfarerne under ledelse av Roald Amundsen nådde Sydpolen. Den hemningsløse hyllesten av Roald Amundsens bragd som finner sted på Sydpolpunktet idag ledes av statsminister Jens Stoltenberg som har tatt turen ned til Sydpolen for anledningen. Litt emmen bismak ville naturlig hørt med.

Jens Stoltenberg på Sydpolen 2011

 

Roald Amundsens sydpolekspedisjon

Roald Amundsens sydpolferd startet etter at han hadde fått låne Fridtjof Nansens polskute «Fram» og utrustet den for en nordpolsferd. Etter at Amundsen fikk vite at Robert Peary hevdet å ha nådd Nordpolen valgte Amundsen å satse på Sydpolen i stedet. Amundsen fryktet at Nansen ville ta tilbake Fram hvis han fikk vite at Nordpolen-planen var erstattet av Sydpolen-planen, derfor holdt Amundsen tett om dette. Det var bare Frams kaptein Thorvald Nilsen som fikk vite hvor kursen gikk, naturlig nok ettersom det var kaptein Nilsen som tok ut kursen for skuta. Først da Fram hadde passert Madeira (som er på høyde med ekvator) som et slags point of no return fikk resten av mannskapet vite hvor ferden bar. Det ble ingen sure miner, alle ville være med videre sørover til polen. Nansen der hjemme var derimot heller skuffet over Amunsen, da han som den gentleman han var anså et ord for å være et ord og en avtale for å være en avtale. Amundsen var mer av det praktiske slaget, og en kløpper på logistikk, en nøkkel til den videre ferdens suksess.

 

Amundsens triumfferd til Sydpolen begynte med "en bløff" (også kjent som "løgn" eller "bedrag"). (Faksimile fra All Verdens Historie)

Fram ankret opp ved i Hvalbukta ved sydpolisens utkant i januar 1911, og det ble etablert en base som ble døpt Framheim. Månedene som fulgte ble bl.a. benyttet til å utplassere depoter, forbedre utrusningen (særlig sledene) og å venne seg til temperaturen og forholdene i isødet.

Den mislykkede «tjuvstarten» i september og Amundsens retrett i panikk

Amundsen forsøkte første gang å nå Sydpolen den 8. september 1911. På grunn av at temperaturene hadde steget, mente Amundsen at våren var kommet, noe som skulle vise seg ikke å stemme. Den erfarne polfareren Hjalmar Johansen var kritisk til at ekspedisjonen skulle starte så tidlig og hadde sagt fra om dette til Amundsen. Kort tid etter avreise sank temperaturene betraktelig, til -51°C. Den 12. september ble det bestemt at de skulle fortsette til depotet som lå på 80 grader syd for å lesse av forsyninger og deretter sette kursen tilbake til Framheim.

De nådde depotet den 15. september og gjorde deretter en rask retrett tilbake til Framheim. Tilbaketuren var preget av dårlig organisering, særlig den siste dagen. Om dette skyldtes dårlig ledelse fra Amundsen, eller var et resultat av at man ikke hadde mulighet til bedre organisering på grunn av forholdene, er usikkert. Prestrud og Hanssen fikk frostskader på hælen, og flere av mennene måtte hvile i flere dager etter den strabasiøse tilbaketuren på grunn av skader og sykdom. Den tidlige starten kunne ha blitt katastrofal på grunn av kulden og det dårlige været, men ekspedisjonen slapp unna alvorlige skader. Prestrud kunne særlig takke Johansen for hjelpen på veien tilbake til Framheim etter at Amundsen hadde tatt den beste hundesleden på tilbaketuren. Uten Johansens hjelp ville Prestrud mest sannsynlig omkommet, noe som kunne ha satt hele ekspedisjonen i fare.

Hentet fra Wikipedia.

Løytnant Kristian Prestrud, den yngste deltageren, hadde fått forfrysninger og var svært forkommen. Han fikk hjelp av Hjalmar Johansen som praktisk talt slepte og bar Prestrud de mange kilometrene som retretten varte.

Amundsen tok det beste hundespannet og satte kursen mot Framheim. Til tross for at Amundsen var ekspedisjonens leder og hovedansvarlig for organiseringen dro han fra de andre og lot dem klare seg som best de kunne - til tross for at to av dem allerede var hemmet av frostskader. (Bildet er fra en av sydpolekspedisjonene i 2011)


Samtalen ved frokostbordet i Framheim neste dag

Johansen og Prestrud hadde kommet forkomne tilbake til Framheim klokka ett om natta etter å ha funnet veien tilbake på ski, uten drahjelp fra noe hundespann.

Ved frokostbordet i Framheim neste morgen falt replikkene slik:

Amundsen: – Og hva har så dere bedrevet tiden med?
Johansen: – Dette kaller jeg ikke en ekspedisjon. Dette kaller jeg panikk.

Amundsens reaksjon på at Hjalmar Johansen hadde reddet både en deltager og ekspedisjonen fra katastrofe før den var kommet ordentlig igang, var voldsomt provoserende for den vanligvis så sindige og ydmyke Johansen.

Resultatet av denne replikkvekslingen var at Roald Amundsen nektet Hjalmar Johansen, deltageren som trolig mestret de ekstreme polforholdene aller best, å bli med inn til Sydpol-punktet.

Amundsen hadde ansett Johansens svar på tiltale i en samtale mellom barske mannfolk om en situasjon som handlet om liv og død for å være «mytteri», og brukte dette som begrunnelse for å vrake Johansen fra de utvalgte til pol-laget.

Dette var “takken” fra lederen Amundsen for at Johansen hadde reddet en av deltagernes liv og ekspedisjonen fra å bli en skandale, i det første møtet med sydpolisen. Hadde Johansen overlatt unge Prestrud til sin egen skjebne i isødet ville Johansen utvilsomt ha fått være med Amundsens utvalgte frem til polpunktet.

Hjalmar Johansen ble sviktet og såret av Roald Amundsen på Framheim i september 1911 og nevnes ikke i forbindelse med "Amundsens formidable Sydpolen-bragd" som nå markeres ettertrykkelig. Denne statuen av Hjalmar Johansen er reist i Skien, Johansens fødeby.

Dette var et tungt slag for Hjalmar Johansen. Johansen gikk fra borde ved første anledning (i Australia) under tilbaketuren med Fram  og unnvek å delta på ”hyldningsferden” tilbake til Norge, etter den ydmykelsen han var blitt utsatt for. I januar 1913, mindre enn et år etter at sydpol-ekspedisjonen var fullført, valgte Hjalmar Johansen å ta sitt eget liv. (For mer info om Hjalmar Johansen og Sydpolferden, se f.eks. her, her eller her)

 

Eskil Pedersens flukt fra Utøya

AUF-lederen Eskil Pedersen var på AUF-leiren på Utøya den 22. juli da massemorderen Anders Behring Breivik ankom øya med sine håndvåpen og en blytung koffert full av ammunisjon.

Pedersen har selv fortalt om sin flukt gjennom media, bl.a. i Nettavisen:
«På øya var Eskil Pedersen med to andre medlemmer i huset nede ved brygga.

- Det er en TV på øya som fungerer, og den er i annenetasje på bygget nede ved brygga. Så husker jeg lyden av at noen slår inn en spiker, så ser de to andre på hverandre og på meg. Først går den ene ned, og deretter den andre, sa Pedersen.

- En av dem kommer opp igjen og sier at Marit sier at noen skyter. Jeg husker blanding av frykt og at jeg ikke vil bli lurt. Han låser døren og jeg åpner verandadøren, og jeg hører helt tydelig skudd.

Etter hvert får Pedersen en telefon om at han må løpe mot fergen. Han løp i sokkelesten over grusen.

- Jeg løper forbi to personer som er skutt. Jeg visste ikke om de var døde. Det var helt stille på øya. Det var døden som hadde lagt seg over Utøya. Jeg løp inn på båten og bak der førerhuset der flere ligger helt flate på dekk. De skriker til meg at jeg må legge meg ned.

Pedersen ringte 112 og fikk vite at de allerede hadde fått beskjed. Han sier det er vanskelig å huske alt som skjedde. Han husker han måtte ringe alle han kan for å få hjelp.

- Jeg svarte at folk på øya måtte svømme vekk fra øya

Med åtte andre AUF-ungdommer, deriblant Pedersens rådgiver, båtens matros og skipper ombord forlot Utøya-ferga MS Thorbjørn Utøya litt etter kl. 17.30.

AUF-lederen Eskil Pedersen var rask til å komme seg vekk fra Utøya ombord på båten MS Thorbjørn da skytingen hadde begynt på øya

Vel ombord på MS «Thorbjørn» og trygt ute i Tyrifjorden mottok Eskil Pedersen fortvilte SMS-meldinger på sin mobil, som rapporter i Nettavisen:

«Underveis fikk AUF-lederen sms-er fra panikkslagne ungdommer på Utøya. Flere spurte hva de skulle gjøre. «Legg på svøm utover», svarte Pedersen.»

Pedersen syntes det var for farlig at ferga kjørte den vante ruta over til Utøykaia på fastlandet. Dette hadde vært den raskeste måten for Pedersen og de andre ombord til å komme seg i sikkerhet på trygt land og samtidig frigjøre fergen til redningsarbeidet. Ifølge Pedersen hadde han fått inntrykk av at det var rapportert om flere skyttere / flere politimenn i uniform som han fryktet ville stå på fastlandet og skyte på ham.

Liggende på gulvet i båten bak tykke stålplater var Pedersen blant de få som hadde kommet seg i praktisk talt absolutt sikkerhet på et tidligst mulig tidspunkt etter at skytingen hadde begynt.

Erkjennelsen av at øya & fastlandet var farlig mens det ombord i båten var trygt kunne ha avstedkommet en tanke i Pedersens for anledningen spinnville sinn om å tenke på de andre AUF-erne og deres behov for å komme seg i sikkerhet.

Pedersen hadde selv gitt instrukser om at ungdommene som var på øya burde legge på svøm. Vannet var ikke særlig varmt, svømmeferdighetene kunne være så ymse og det var nærmere en kilometer til land fra øya.

Hvis Eskil Pedersen der og da hadde hatt så mye som én tanke i hodet om at lederansvar også er noe som praktiseres i kritiske situasjoner – og særlig da – ville det ha vært naturlig at MS Thorbjørn ble benyttet til å bringe svømmende ungdommer i sikkerhet. Dette på basis av Eskil Pedersens erkjennelse av at han selv hadde overlevd og kommet seg i sikkerhet; «after saving his own ass«. Og når primærbehovet ikke lenger er egen overlevelse, ville det naturlige ha vært å gjøre alt, eller ihvertfall å gjøre noe, for å medvirke til de andres overlevelse.

Dette skjedde ikke. MS Thorbjørn med AUF-leder Eskil Pedersen ombord plukket ikke opp så mye som en eneste svømmende AUF-ungdom.

[Forøvrig er informasjon om antallet ungdommer som døde av drukning alene, uten samtidig å ha skuddskader i kroppen ikke blitt offentliggjort.]

"Eskil - my precious". Eskil Pedersen omfavnes av statsminister og tidl. AUF-leder Jens Stoltenberg på Sundvollen 23.07.11. Forøvrig ble Eskil Pedersen valgt til AUF-leder med knappest mulig margin (175 mot 173 stemmer) i oktober 2010, etter å ha vært nestleder i AUF i fire år.

Lederskap: Roald Amundsen i 1911 og Eskil Pedersen i 2011

Det er klare likhetstrekk i adferden mellom Roald Amundsen i 1911 og Eskil Pedersen i 2011, da de kritiske situasjonene inntraff.

Roald Amundsen kapret det beste hundespannet og satte kursen mot Framheim uten å se seg tilbake; de andre fikk klare seg selv.

Eskil Pedersen kapret den eneste og tryggeste båten på Utøya og satte kursen vekk fra øya, uten å ense hverken båtens potensielle verdi som redningsfartøy eller AUF-ungdommer som svømte vekk fra Utøya og risikerte å drukne i den kalde Tyrifjorden.

Hva innebærer lederskap; noe om å dele risiko når en kritisk situasjon oppstår, noe om å bidra til å sørge for grunnleggende sikkerhet for dem man er satt til å lede; i det minste når lederens eget behov for sikkerhet er ivaretatt…?

Tre generasjoner Ap-ledere dagen etter at de overlevde terroren med brukbar margin; forholdene tatt i betraktning: Gro Harlem Brundtland hadde forlatt Utøya noen timer før Anders Behring Breivik ankom, Jens Stoltenberg holdt seg hjemme fra sitt statsminister-kontor som ble ødelagt dagen bomben smalt og Eskil Pedersen hev seg på den første (og eneste) redningsturen som Utøya-ferga foretok.

 

GD Star Rating
loading...
Hvis du likte denne artikkelen, vennligst spre den videre til så mange mennesker som mulig, legg igjen en kommentar eller abonner på RSS-feeden.

   » RSS-feed  » RSS-kommentarfeed


Om forfatter

Hans Gaarder

Hans K. Gaarder er utdannet siviløkonom og svært tverrfaglig av legning; "mest interessert i det som ikke har med økonomi å gjøre". Hans har arbeidet i mange år med etterforskning i det offentlige og med fri og uavhengig forskning i privat regi. Er frontlinjeforsker på ulike fagområder, bl.a. hemmeligholdt høyteknologi og utenomjordisk liv.

Kontakt forfatter | Flere artikler av (137) | Forfatters nettsted



Kommentarer

47 kommentarer

  1. Ulven sier:

    «Etter hvert får Pedersen en telefon om at han må løpe mot fergen. Han løp i sokkelesten over grusen.»

    Så noen var så omtenksomme at de ringte opp Eskil P. og ba ham skynde seg i sikkerhet? Siden det var ganske glissent med AUF-ere ombord da ferga forlot øya kan det ikke ha vært så mange som var så UTVALGTE at de fikk «Skynd deg så har vi en redning for deg»-oppringning da ABB begynte sitt drapstokt.

    Eskil, hvem var det som ringte deg opp? Du fikk jo beholde mobilen din siden du slapp å svømme fra øya, så da er det en smal sak å finne frem til hvem oppringeren var.

    Kan du ikke fortelle det til oss alle, Eskil? Personen som reddet skinnet ditt og fikk deg tørrskodd fra øya fortjener sikkert en påskjønnelse nå som det snart er jul og allting. Hvem blir den velfortjente mottageren av en konfekteske dekorert med en rød rose, Eskil?

    Noen som vet hvem det var som ringte opp Eskil Pedersen?

    GD Star Rating
    loading...
  2. Telemakos sier:

    Jeg pratet med en norsk-nigerianer som mente at i hans hjemland kunne et slikt massemord aldri ha skjedd. Hvorfor? Fordi samfunnet der nede er mange ganger mer selvkorrigerende enn det typiske norske byråkratisystemet. Mangelen på statlig kontroll (med politi som tjener seg selv) har ført til at «hva man gjør og ikke gjør» sitter så sterkt hos den enkelte at en stor andel vil gjøre hva som helst for å stanse det de opplever som galt, endatil risikere livet.
    Er dette utelukkende positivt? Selvfølgelig ikke. I verste kan en villedet mobb plage og lynsje hvem som helst, men her finnes det likevel noe å lære for oss priviligerte som aldri har vært vitne til mord. Om nordmenn idag hadde vært oppfostret med bare et minimum av selvtekt, slik man tvinges til i mindre organiserte stater, ville Breivik trolig vært overmannet før han fikk tømt ett eneste magasin.
    Før jeg fortsetter vil jeg understreke at jeg ikke mener å kritisere barn, unge eller noen andre som var tilstede, heller ikke Pedersen slik artikkelforfatter har valgt å gjøre. Til det vet jeg altfor lite om hva som skjedde, og alt jeg føler er sorg på vegne av de pårørende.
    Det jeg vil fremheve er den tydelige baksiden ved det trygge, institusjonelle systemet vi har bygget oss her nord. Det er fint så lenge det varer, men verden forandrer seg. Hvor forberedt er vi den dagen det skjer til det verre? Hvor mange kan du brødfø midtvinters uten en butikk å gå til?
    Dette er ikke ment for å skremme; jeg tror ikke budskap basert på frykt er av det gode (à la 2012). Ei heller ønsker jeg fullt anarki velkommen. Alt handler om balanse. Slik mestre i østlig kampsport understreker viktigheten av å kunne forsvare seg og samtidig aldri å misbruke disse ferdighetene, bør vi være i stand til å ordne oss selv uten derved å oppfordre til situasjoner der dette er nødvendig. Praktisk sett vil dette i liten skala si at man bygger tillit mellom enkeltmennesker heller enn til det spøkelsesaktige fellesskapet og at man lærer seg å dyrke, fiske eller jakte. I større skala vil det si at man skaper virkelige verdier heller enn penger og at Norges forsvar ikke brukes til å føre krig i andre land.
    Alt og alle en del av det samme, men vårt fellesskap kan ikke fungere slik det er ment før hver og en av oss selvstendig velger å ta ansvar for det. Ikke frykt, ikke hat; synes i verste fall synd på dem som ikke vet bedre.

    In Lak’ech

    GD Star Rating
    loading...
  3. maranata sier:

    HG:
    Du levner Amundsen liten ære ut fra en mulig feilvurdering fra hans side. En inngående kjennskap til de faktiske forhold under omtalte ekspedisjon ville muligens ha kastet et litt mer nyansert lys over saken. Man kan imidlertid ikke kalle Amundsen en feiging ut fra en enkeltstående episode.

    Det siste Amundsen gjorde var å fly over Nordpolen for å redde sin fiende oberst Nobile. Året var 1928 og redningsaksjonen kostet ham livet.
    Regjeringen bestemte at 14. desember, Sydpoldagen, skulle bli en minnedag for Roald Amundsen. Alle landets kirkeklokker klang og hans handling ble sett på som et martyrium. Amundsen ga sitt liv for å redde en annen. Han fikk nærmest et rykte som et slags overmenneske etter sin død.

    Selv om Amundsen har mye til felles med Nansen når det kommer til eventyrlyst og erobringer, er de veldig ulike når det kommer til kristen tro. Nansen var opptatt av det vitenskapelig og var opplagt en ikke-troende. For Amundsen er det tvert om. Han var ikke så opptatt av det vitenskapelige og var veldig Guds-orientert. Han hadde helt klart et annet sinnelag enn Nansen.

    GD Star Rating
    loading...
    • CillaBee sier:

      «En inngående kjennskap til de faktiske forhold under omtalte ekspedisjon ville muligens ha kastet et litt mer nyansert lys over saken.»

      Hvorfor i alle dager skal man ha inngående kjennskap til de faktiske forhold når man kan sitte hjemme i godstolen og synse?

      GD Star Rating
      loading...
    • Hans Gaarder sier:

      Maranata,
      jeg har ikke kalt Roald Amundsen noe som helst.

      Jeg ville bare bringe frem litt relevante historiske fakta nå midt i all hyllesten. Mitt primære anliggende har faktisk lenge vært Hjalmar Johansen, den virkelige helten som måtte ta til takke med ydmykelsen.

      Hedres den som hedres bør – enten det gjelder Sydpolen eller Utøya.

      Roald Amundsen var glimrende på mange områder, bl.a. på logistikk og «gjennomføringsevne».

      Men det er nå lederskap i kritiske situasjoner som er artikkelens tema.

      GD Star Rating
      loading...
  4. CillaBee sier:

    Jeg tror alle som ikke var på Utøya skal holde godt kjeft. Jeg blir oppriktig kvalm av selvgode «krigshelter» som åpenbart hadde avvæpnet og uskadeliggjort Breivik på egenhånd med bind for øynene og to hender på ryggen. Dere burde faen meg skamme dere!

    GD Star Rating
    loading...
    • Sikander sier:

      Enig. Man kan ikke forvente at mennesker som ikke har noen forutsetninger til å være forberedt på sånne situasjoner skal være rasjonelle og tenke på annet enn sin egen sikkerhet.
      Det er en grunn til at man ikke sender sivile ut i krig uten videre. Man må trene og forberede seg for å kunne motstå instinktene sine, og selv da er det ikke sikkert at man klarer å tenke rasjonelt og heltemodig. Dette er menneskelig natur og jeg ser ikke helt hva du prøver å oppnå her HG.

      GD Star Rating
      loading...
      • TheTsar sier:

        jeg skjønner at eskil tenkte på sin egen sikkerhet først. deri ligger den ingen kritikk, men at MS Thorbjørn er mer verdt en livet til ungdommene kan jeg ikke skjønne.
        At eskil Pedersen ikke oppførte seg som en leder slik mange mener han burde er heller ikke mye tvil om. det rare er at han prøver å fremstå som en slik leder og blir markedsført av AP på en måte som vi ikke har sett siden Gro kvesta Reiulf!

        hadde eskil Pedersen sagt noe i retning av «jeg fikk panikk, tenkte på meg selv og stakk!» så hadde jeg hatt null problem med det. det hadde vært en ærlig melding, men istedenfor tar han æren for noe han ikke har gjort noe for og det er der kritikken ligger fra min side!

        GD Star Rating
        loading...
    • Likorm sier:

      Jeg tror at om jeg hadde vært der den dagen så hadde kroppen min vært proppfull av adrenalin. Jeg tipper jeg hadde hatt store problemer med å utføre selv de enkleste ting grunnet skjelving/frykt. Jeg ville nok også hatt problemer med å tenke klart.
      Jeg kan alltids håpe at jeg hadde gjort det riktige men jeg kan ikke tro for jeg har aldri vært i en lignende situasjon.
      Jeg kan ikke se at den unge Eskil Pedersen kan klandres for noe som helst.

      GD Star Rating
      loading...
      • TheTsar sier:

        Ikke for annet enn å ta æren for noe han ikke har gjort og for å ikke stå ærlig frem i ettertid å innrømme at han tok den lette veien ut!

        GD Star Rating
        loading...
        • Likorm sier:

          Takker for opplysningen Tsar. Jeg må innrømme at jeg ikke kjente til denne Eskil før Hans Gårder begynte å skrible om han her på NySp. :)
          Om Eskil eller Arbeiderpartiet bruker denne hendelsen for egen vinning så er dette selvfølgelig under enhver kritikk og må straffes med fengsel og eller bøter.

          Snodig med denne fergemannen da ! Om jeg hadde vært fergemann så hadde jeg gitt blaffen i hva folk sa til meg. Fergemannen/dama.er jo kaptein på skuta og øverste myndighet hva båten gjelder. Eller var det Eskil som var kaptein ?

          GD Star Rating
          loading...
    • TheTsar sier:

      Jeg blir kvalm av folk som godtar bruken av Utøya tragedien i Arbeiderparti propaganda og maktbruk over en lav sko og hvor mer demokrati nå betyr mindre tolleranse for andre partier enn det hellige Arbeiderpartiet og mer åpenhet betyr flere lukkede rom. Typiske martyr uttaleser om all kritikk av det som skjedde på Utøya underbygger denne propagandaen. Skal det ikke være lov å spørre hvorfor den store lederen Pedersen løp med hallen mellom beina uten tanke for andre? Skal det ikke være lov å spørre hvorfor ingen gjorde noe tidligere. jeg sier bare en ting jeg «White water» og skjønner duikke det så se filmen «V for vendetta». min tro er at Arbeiderpartiet offret sine egne ungdommer for å «samle landet» under sin fane. Sto arbeiderpartiet bak angrepet, lite trolig. Var de medvirkende til at så mange ble drept gjennom slett arbeid, mer sannsynlig. Har de i ettertid spyttet på gravene til de omkommne ved å bruke denne tragedien i sitt propaganda apparat…uten tvil!

      GD Star Rating
      loading...
      • smurfen sier:

        Helt riktig Tsar :)

        Nå er det Bruce Springsteen som skal lage fest på Utøya 22/7 neste år

        http://www.dagbladet.no/2011/12/14/kultur/utoya/konsert/musikk/bruce_springsteen/19422700/

        Prøvde meg med noen kommentarer der med hyllest til den kommende AUF lederen Tore Eikeland og hvor hatet han var av Gro, Jens, Støre og EU men kommentarene ble seff umidelbart slettet

        Tore Eikeland er blitt et tabu i Norge etter 22/7

        Tore Eikeland, Hordaland

        http://www.youtube.com/watch?v=lmGdtF8T28g

        GD Star Rating
        loading...
      • tralle20 sier:

        Hvorfor er utøya omtalt i alle aviser på radio og på TV hver dag siden det skjedde.
        Vi må desverre konstantere at media er dominert av AP og at den enorme mediaomtalen har en hensikt.
        Personlig synes jeg det er skremmende og uannsvarlig av diverse redaktører å bombardere befolkningen med alt for mange publikasjoner i alle mulige varianter.
        Det fins ikke grenser og magemål i A-pressen og gagner neppe de omkomne og etterlatte med den kolosale oppmerksomheten om denne fatale hendelsen.
        Vi må snart komme oss videre , og unntakstilstanden må snart ebbe ut.

        GD Star Rating
        loading...
  5. Mole sier:

    USA stoppet permanent minnesmerke på Sydpolen
    USAs nasjonale antarktisprogram har ikke ønsket et nytt varig minnesmerke på Sydpolen –
    http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7915324

    GD Star Rating
    loading...
  6. Michelle sier:

    Jeg bruker å like dine fantastiske artikler mot Chemtrails og Kriging, kloke Hans, men her er vi nok uenige ja. Og det er heldigvis lov å ha ulike meninger her inne:)

    Jeg mener Pedersen er helt uskyldig og gjorde absolutt langt mer enn jeg vet jeg selv ville klart i en liknende situasjon.
    Vi må også huske på at han er som et barn og de negative kreftene har også helt sikkert bombardert han med ulike typer mind-control.
    Jeg synes ikke at det å være leder for et politi-sk parti har noe med å skulle måtte ofre livet sitt i en slik situasjon heller, jeg bruker å tenke som man må på fly, få først på sin egen maske, før du kan hjelpe andre.
    Han hadde valget mellom å komme seg raskest mulig vekk selv, og få mulighet til å hente hjelp, fremfor å bare bli likvidert av noe han til og med selv har uttalt at han trodde var et slags statskupp.
    Vi vet også at han ringte flere ganger til lederne på lille-tinget etter hjelp, både just-is-mini-steren og uten-riks-mini-steren ble informerte.

    Men hva hjelper det når det er de negative aliens-kreftene bak 9/11 som egentlig styrer skuta? http://y2u.be/-8MHTEOCKqk

    Jeg overbevist om at det var flere gjerningspersoner/ skarpskyttere til stede, og at dette styrtes av negative okkulte krefter som vil innføre enda mere kaos, overvåkning og kontroll av oss alle over alt..

    «Smart Dust» overvåker og kontrollerer oss: http://y2u.be/gWJC7KiTOHs

    GD Star Rating
    loading...
    • Hans Gaarder sier:

      Michelle, noe av hensikten med denne artikkelen, som ble publisert på 100-årsjubileet for Norges erobring av Sydpolen, er, ved siden av å få frem relevante fakta om Amundsen/Sydpolen og Pedersen/Utøya, å fokusere på lederskap og hva lederskap innebærer i kritiske situasjoner.

      Hvis du leser artikkelen vil du se at hovedpoenget i forhold til Eskil Pedersen ikke er at han var så rask med å forlate øya, men at Utøya-ferga MS Thorbjørn ikke ble benyttet til å plukke opp ungdommer som hadde lagt på svøm. Med tanke på at Pedersen anså det å være ombord i ferga som tryggere enn å kjøre til fergeleiet bør det ha falt han inn som en tanke å redde andre AUF-ere, etter at han selv først hadde kommet i sikkerhet. På denne tiden gikk det en skytteltrafikk av ubeskyttede private fritidsbåter frem og tilbake mot Utøya, noen av dem ble også beskutt. Du kan lese en slik skildring her, fra en av de virkelige Utøya-heltene (som forøvrig ikke ble invitert til minnemarkeringen, noe bl.a. representanter for Forsvaret ble; Forsvaret som ikke hadde løftet en finger for å redde noen fra dødsfaren på Utøya og i vannet mens terroren ennå pågikk):
      http://www.dagbladet.no/2011/08/22/nyheter/utoya/mineseremoni/17782661/

      Andre helter er bl.a. omtalt i lokalavisen for Ringerike:
      http://www.ringblad.no/nyheter/article5679192.ece

      Forøvrig er det du sier om Mind Control viktig. Det ser ut til at Mind Control er et TABU i forbindelse med 22. juli-terroren. Dette er ganske betenkelig. Det kan jo tenkes at andre enn ABB kan ha vært utsatt for mind control.

      Er det typisk norsk at hensynet til de virkelige heltene blir skjøvet til side for at maktens menn skal «få breie seg»? Selv skulle jeg likt å vite om det vil bli nevnt så mye som en setning om Hjalmar Johansen og hans innsats (som er nevnt i artikkelen her) i hyldningstalene for Roald Amundsen som idag holdes på Sydpolen.

      GD Star Rating
      loading...
      • Michelle sier:

        Helt enig med deg i at ferga skulle vært brukt til å plukke opp de svømmende!
        Og hvorfor brukte ikke delta-styrken den?
        Ventet fergen på delta-styrken?
        Kan noen ha kjørt vekk Pedersen og hvem?
        Hvor var fergen?
        Og hvem fikk delta-styrken til å snu for å ta en mye lengre omvei?
        Hvem ba ambulansene om å holde seg unna?
        Hvem ba de bevepnede politifolkene om å vente?
        Hvem sperret nødnumrene?

        GD Star Rating
        loading...

Legg til en kommentar


Du må være registrert og innlogget for å legge inn en kommentar. Mistet passordet ditt?

Niceland fase to. Nå går vi til next level.

Samfunn

Niceland fase to. Nå går vi til next level.


Begivenheten og Generalen

Bevissthet

Begivenheten og Generalen


Omnec Onec kommer til Oslo

Kosmos

Omnec Onec kommer til Oslo


Martin Luther – 500 år etter

Video

Martin Luther – 500 år etter