Du leser nå
Menneskerettigheter i arbeidslivet

5 minutter lesetid

Arbeidsmiljøloven
Arbeidsmiljøloven


Menneskerettigheter i arbeidslivet

Menneskerettene står over norsk lov og favner videre enn arbeidsmiljøloven

Når vi snakker om arbeidslivets rettigheter, tenker de fleste umiddelbart at disse er regulert i arbeidsmiljølovens bestemmelser. Til en viss grad er nok dette  riktig, men spørsmålet er hvilken reell beskyttelse denne gir.

Mange arbeidstakere opplever å bli systematisk trakassert av ulike organer. Mange av sakene berører arbeidsmiljølovens varslingsbestemmelser, men denne har vist seg ikke å være så effektiv som de politiske signaler ga uttrykk for.

Mens arbeidsmiljølovens bestemmelser legger en rekke forutsetninger til grunn for å komme til anvendelse, er den europeiske menneskerettskonvensjon langt mer brukbar i sin beskyttelse. Dette kommer av at dommerne i Den europeiske menneskerettsdomstol anvender den såkalte prinsipplæren der de samme prinsipper anvendes på en rekke forskjellige saker. På den måten favner bruken av menneskerettighetene langt videre enn hva tilfellet er ved bruken spesifikke norske lover.

Etter min mening vil mange arbeidstakere i sine saker ha et langt bedre vern ved å anvende menneskerettighetene på en effektiv måte. Forutsetningen er imidlertid at den aktuelle arbeidsrettssak faller innenfor EMK sitt virkeområde.

De såkalte varslingssaker er eksempler på dette. Altså eksempler på saker som er beskyttet av konvensjonens regler.

At avskjeds- og oppsigelsessaker er saker som faller innefor konvensjonen, er saken mellom Dorothea Vogt og Tyskland fra 1995 et illustrerende eksempel på: Her kom Den europeiske menneskerettsdomstol til at det ikke var nødvendig i et demokratisk samfunn å sparke fru Vogt fra sin stilling som lærer fordi hun hadde særegne politiske synspunkter.

Her ble Tyskland dømt for å krenke artikkel 10; rettigheter som verner om ytringsfriheten.

På samme måte vil det ikke være noe legitimt ved å sparke ansatte som varsler om kritikkverdige forhold. Også disse vil være vernet av konvensjonen.

Min påstand er dermed at arbeidstakere har et enda sterkere vern etter EMK artikkel 8 og 10 enn hva de har tradisjonell arbeidsmiljøjuss.

Det avgjørende i denne type saker vil ofte falle ned til hvorvidt det er nødvendig i et demokratisk samfunn å foreta de inngrep som avskjeds- og oppsigelsessaker medfører.

I denne sammenheng er det viktig å huske på at begrepet «private life» i EMK artikkel 8 er et bredt uttrykk som ikke inneholder noen uttømmende definisjon.

Den europeiske menneskerettsdomstol har gjentatte ganger slått fast at den dekker den fysiske og psykologiske integriteten til en person og således gir en vidtgående beskyttelse innenfor det tradisjonelle arbeidsliv.

Begrepet kan derfor videre flere aspekter av personens fysiske og sosiale identitet

Videre beskytter artikkel 8 utvilsomt retten til personlig utvikling, og retten til å etablere og utvikle relasjoner med andre mennesker.

Disse tanker styrkes for øvrig gjennom forståelsen av Den internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som Norge har ratifisert.

I Artikkel 7 står det at:

”Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til rettferdige og gode arbeidsvilkår som særlig sikrer:

  • a) Godtgjørelse som skal gi alle arbeidere som et minimum:
    • i) Rettferdige lønninger og lik lønn for likt arbeid uten forskjellsbehandling av noe slag, særlig skal kvinnen sikres arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn mannens, med lik lønn for likt arbeid;
    • ii) En anstendig tilværelse for dem selv og deres familie i samsvar med bestemmelsene i denne konvensjon;
  • b) Trygge og sunne arbeidsforhold;
  • c) Samme mulighet for alle til å bli forfremmet i sitt arbeid til en passende høyere stilling uten hensyn til andre forhold enn ansiennitet og dyktighet;
  • d) Hvile, fritid, en rimelig begrensning av arbeidstiden og tidvisse fridager med lønn, så vel som godtgjørelse for offentlige fridager.”

En absolutt rettighet

Den Europeiske Menneskerettskonvensjon artikkel 13, garanterer ALLE som med grunn kan hevde at deres konvensjonsrettigheter er krenket, rett til et effektivt, nasjonalt rettsmiddel.

Bestemmelsen lyder:

«Enhver hvis rettigheter og friheter fastlagt i denne konvensjonen blir krenket, skal ha en effektiv prøvingsrett ved en nasjonal myndighet uansett om krenkelsen er begått av personer som handlet i offisiell egenskap».

FN- konvensjonen om Sosiale og Politiske rettigheter (SP), inneholder en liknende bestemmelse i artikkel 2(3). Den offisielle, ikke autoritative, norske oversettelsen lyder:

«Hver konvensjonspart forplikter seg til:

  • a. Å sikre at enhver, hvis rettigheter og friheter etter denne konvensjonen blir krenket, skal ha adgang til effektive rettsmidler, uansett om krenkelsen er foretatt av personer som har handlet i offisiell tjeneste,
  • b. Å sikre at enhver som gjør krav på slike rettsmidler skal få sin rett til dette prøvd av kompetente judisielle, administrative eller lovgivende myndigheter, eller av annen myndighet som er kompetent i henholdt til statens rettsordning, samt å utvikle mulighetene for overprøving for domstolene,
  • c. Å sikre at de kompetente myndigheter tar en klage til følge dersom den er funnet å være berettiget.»

Retten til et effektivt, nasjonalt rettsmiddel etter EMK artikkel 13 og SP artikkel 2(3) knytter an til mekanismene for gjennomføring av konvensjonene på nasjonalt nivå. Retten til et effektivt, nasjonal rettsmiddel er derfor også saklig begrenset til spørsmålet om krenkelse av rettigheter eller friheter fastsatt i de respektive konvensjonene. Saken må dessuten gjelde påstand om konkrete krenkelser av vedkommendes konvensjonsrettigheter.

Etter gjeldende praksis, inntrer retten til et effektivt, nasjonalt rettsmiddel for den som med rimelig grunn kan påstå at han eller hennes rettigheter eller friheter er krenket; den som har «an arguable claim».

Uttrykket «arguable claim» lar seg vanskelig definere på det abstrakte plan, men må avgjøres på grunnlag av omstendighetene i den enkelte sak, knyttet til det bevismessige og rettslige grunnlaget for vedkommendes påstand om krenkelse.

Forutsetningen om at rettsmidlet skal være effektivt innebærer kort sagt at dette i praksis er tilgjengelig, gir grunnlag for en prøving nettopp av det forhold som påstås konvensjonsstridig i relasjon til konvensjonenes egne regler, eller regler som i substans for det vesentlige svarer til konvensjonenes, og gir mulighet for adekvat reparasjon dersom det viser seg å foreligge krenkelse.

Retten til et effektivt rettsmiddel, er ikke avhengig av om vedkommende vinner frem i realiteten. Det avgjørende er om han eller hun har hatt den påkrevde muligheten for å få spørsmålet prøvd, og eventuelt kunne ha fått reparasjon dersom han eller henne hadde vunnet frem.

Det er viktig at disse rettighetene forblir praktiske og effektive og ikke bare teoretiske og illusoriske.

Poenget er altså at det er viktig å tenke nytt. På den måten vil arbeidstakeres rettsvern bli betydelig styrket og ved å øke kunnskapsnivået om disse grunnleggende rettighetene, så vil konfliktnivået i arbeidslivet kunne bli betraktelig redusert.

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
100%
Opplysende
0%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Marius Reikerås
Marius Reikerås er jurist. Har jobbet mye med menneskerettighetspørsmål, og selv fått føle skjulte makteliters vrede på kroppen etter å ha fulgt opp og drevet frem 'Dykkersaken', som mange innen 'etablisementet' og makteliten hadde stor økonomisk fordel av ikke ble kjørt opp og frem, avdekket ulovlig virksomhet innen Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet som har pågått gjennom tiår etter tiår, etc.

6
Kommentarer

avatar
5 Comment threads
1 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
3 Comment authors
SeitasisyeEuropaNetwork Norway » Blog Archive » Arbeidsmiljøloven – beskytter nok?bin Laden Recent comment authors
Nyeste Eldste
bin Laden
Abonnent
bin Laden

BANDA som kapret makt i verden, sørget for å skyve til side «Arbeidsmiljølovens varslingsbestemmelser som har vist seg ikke å være effektive».
Lover og konvensjoner viker for bandas råmakt.
I en video til litausk kristne politiker Jaras Valukenas sier Satan til saue-masser: alle dere er mine barn. Dere tilber makt og penger. Dere selv har lagt makt i mine hender: http://youtube.com/watch?v=Sms5Nj_czxM

Beklageligvis, er det ikke noe å gjøre for å rette opp lovløs tilstand i verden, fordi mette vestlige sauemasser er dypt tilfreds med situasjonen per i dag.

bin Laden
Abonnent
bin Laden

Man må jo ha litt moro og hjelp fra den andre siden mot globalistene en gang iblant.
Se video før den er fjernet: http://www.youtube.com/watch?v=oowdk2Xqhbg&feature=player_embedded
følgende skjedde : 17.mai under seremonien med «kranse-innleggelse» til russiske okkupanten «Ukjent soldat», falt kransen på hodet til ruselands marionett, tidligere straffedømt og nå Ukrainas «president» Yanukovich.
Ukrainere møtte den jøde-russiske dvergen Mendel (Medvedev) med plakatter som viste ham veien tilbake (til rusland) og
KRAV fra ukrainsk bevegelse «Frihet»:

– Gjenkjenne det faktum at bolsjevikiske ruslands okkupasjon av Ukraina i 1918-1921 førte til enestående folkemord på ukrainerne GOLODOMOR.

– Offisiell anerkjennelse, unnskyldning og erstatning fra Moskva for folkemordet på ukrainerne. Utbetaling av avkastning fra ruslands etter organisert stats bankran på ukrainske statsborgere (83 mlrd.krb per 1991).
Å overføre Ukrainas del av Diamond Fund, gull og valuta reserver, utenlandske eiendeler i det tidligere Sovjetunionen.

– Erstatning til undertrykte ukrainere og deres etterkommere for lidelsene deres.

– Gi til deporterte ukrainere status som deporterte med alle sosiale garantier.

– Gi tilbake til Ukraina nasjonale, kulturelle, historiske og andre verdisaker solgt til utlandet under okkupasjonen av Moskva.

– Avgrense ved avtale og markering av grensen til Ukraina, herunder – marine. Ved ytterligere forsinkelse fra ruslands side – sett grenser ensidig (eksempel- Estland). Sørge for tilstrekkelig grensesikkerhet.
– Innføre et visumregime med rusland.

– nøytralisere finansiert subversive organisering, og sikre tilbaketrekning av rusiske militærbaser fra den ukrainske territorium;

– Opprettelsen av ukrainske kontrollpunkter på alle områder, innkreve leie fram til 2017 for ruslands Svartehavsflåten. Begrense bevegelser av utenlandske tropper på ukrainsk territorium.

– Sørge for umiddelbar gjennomføring av alle avgjørelser til ukrainske domstoler om å ta ukrainske eiendommen fra ulovlig bruk av Svartehavsflåten.

– Etablere en permanent ubegrenset profesjonell inspeksjon av militære anlegg Svartehavsflåten på territoriet til Ukraina i samsvar med lovgivningen i Ukraina og undertegnete internasjonale avtaler.
– Etterspøre fra rusland en detaljert rapport om tilstedeværelse på ukrainsk territorium (inkludert territorialfarvannet og kontinentalsokkelen) av våpen og ammunisjon.

Er det noe krav her Norge kunne bruke mot yankee-okkupanten?

bin Laden
Abonnent
bin Laden

Takk for artikkelen, Marius Reikerås.
Husker du film THE SANDPIT GENERALS om brasilianske hjemmeløse barn fra 1970-s?
Om det skal endres noe i denne syke verden, så skal den unge generasjonen se og høre noe så vakkert som du og jeg har sett i vår ungdom. Nyt denne sangen (portugalsk): http://www.youtube.com/watch?v=xcBQBBvpSZQ&feature=related

Det underlige er at den ikke finnes på andre europeiske språk på youtube, men massevis på russisk som f.eks.:
http://www.youtube.com/watch?v=7Lu36jaJGGM&feature=related
http://www.youtube.com/watch?v=xcBQBBvpSZQ&feature=related

Her er teksten oversatt på google til norsk:
Jeg har begynt å leve i slummen
og gode ord har jeg ikke hørt
Når dere kjærtegnet deres barn,
Tigget jeg mat, frøs jeg.
Når du ser meg, ikke gjem dine øyne,
jeg skylder jo dere ingenting, ingenting.
Hvorfor forlot du meg, for hva?
Hvor er min plass, hvor er mitt tak?
dere innrømmer ikke slekskap med meg,
men jeg er din bror, jeg er et menneske.
Dere ber evig til deres guder,
og alltid tilgir disse gudene dere.
Strøk av skyskrapere og luksus villaer,
med blendende lys fra vinduene.
Å, hvis jeg noen gang har fått styrke,
ville dere svare meg for alt.
Åpne dørene, folk, jeg er deres bror,
og jeg skylder dere ingenting, ingenting.
dere kjente godhet til deres mødre,
men jeg kjente den aldri, og bare i drømmer,
i mine barnedrømmer
besøkte mora meg noen ganger.
Å, mamma, hvis jeg kunne finne deg,
ville skjebnen ikke være så bitter .
Vi kalles sandens generaler,
Her er vårt liv, vårt hjem er her,
sju vinder vugger oss,
men tårer kveler og gir ikke oss søvn.

Kanskje vil noen tilpasse teksten til musikken og synge den på norsk?

oversatt fra: http://www.youtube.com/watch?v=OM2ik2OAo8Y&feature=related
Я начал жить в трущобах городских
и добрых слов я не слыхал
когда ласкали вы детей своих,
я есть просил, я замерзал.
Вы, увидав меня, не прячьте взгляд,
ведь я ни в чём, ни в чём не виноват.
За что вы бросили меня, за что?
Где мой очаг, где мой ночлег?
Не признаёте вы моё родство,
а я ваш брат, я человек.
Вы бечно молитесь своим богам,
и эти боги всё прощают вам.
Край небоскрёбов и роскошных вилл,
из окон бьёт слепящий свет
о если б мне хоть раз набраться сил,
Вы дали б мне за всё ответ.
Откройте двери, люди, я ваш брат,
ведь я ни в чём, ни в чём не виноват.
Вы знали ласки матерей родных,
а я не знал, и лишь во сне,
в моих мечтаньях детских золотых
мать иногда являлась мне.
О, мама, если бы найти тебя,
была б не так горька судьба.
Нас генералами песков зовут,
Здесь наша жизнь, здесь наш приют,
и семь ветров нам колыбель поют,
и слёзы спать нам не дают.

trackback

[…] mer nyhetsspeilet.no var a2a_config = a2a_config || {}; a2a_config.linkname="Arbeidsmiljøloven – beskytter […]

ye
Abonnent

Grov korrupsjonskultur hos rettsmyndighetene i Bergen; politi og påtalemyndighet, tingretten, lagmannsretten, namsmannen og forliksrådet.

Rettsmyndighetene i Bergen avlørt i å bistå det dokumentert fiktive selskapet
Glarion Marine LTD AS, som nå blir brukt mot Marius Reikerås.

Det Bahamas registrerte selskapet «Rotocrop Trust» er et selskap som bergenske rettsmyndigheter vet ikke eksisterer, men er oppgitt som eier av Glarion Rotocrop Trust på Bahamas.

Styreformann og eneeier av Glarion Marine LTD AS, Egil Anfindsen, er av Bergen Tingrett erklært for å ikke ha rettslig handleevne.

Utdrag av brev fra Marius Reikerås til Justisdepartementet og Domstoladministrasjonen med kopi til Justiskomitéen.

Les det hele her:
http://kristinbrataas.ning.com/forum/topics/glarion-marine-ltd-as-org-nr-879236592

Seitasis
Abonnent
Seitasis

Mye være tidligere frimu. kontrollerte hele Bergen, kunne ikke starte bedrift uten deres velsignelse. (før ca1977).