Ta tilbake ditt liv!

I dagens samfunn er alt blitt kommersielt. Alt er forbruksvarer, og vi blir tilbudt tjenester og produkter hvor enn vi snur oss. Det skal kapitaliseres på absolutt alt: På nyheter, helse, strøm, mat, bolig, kvinnekroppen, mannskroppen, fritiden din, osv. Overskriftene i reklamen spiller på din dårlige samvittighet, og nyhetsmediene spiller på din frykt.

Vi er på verdenstoppen i bruk av medisiner. Vi har økende vold, og en apati i samfunnet som er skremmende. Vi er objekter eller brikker i et spill der politikere og næringslivsledere styrer, og hvor den innbilte friheten er å rane til seg rikdom. Den som er blitt rik, har illusjonen av å ha frigjort seg fra spillreglene og føler seg hevet over dem. Det er også den som er blitt rik, som i høyest grad har viklet seg inn i illusjonen. Den som i sannhet er fri, er den som har frigjort seg fullstendig fra materialismen og er uavhengig av dens lenker, og står dermed utenfor spillet. Kanskje helt uten materiell rikdom, men med sjelen i god behold.

Det skapes avhengigheter for oss i rikt monn: datspill, Internett, gambling, alkohol, narkotika, sex, porno, brus, tobakk, shopping, osv. Og tilbudene er tilgjengelige hvor du enn snur deg. Og tilbyderne skjuler ikke sine ansikter i skam; nei, de ringer til deg, kommer på døra di, oppsøker deg på gata, er tilgjengelige i alle medier, i det offentlige, og i det private hjem. Og de er flinke til å argumentere, lure deg inn i avhengigheten, for de vet av erfaring hvilke agn de skal lokke med. Og de har i stor grad Statens velsignelse, for det er ikke tilbyderne det er noe galt med; det er de som er avhengige, det er noe galt med.

Vårt samfunn er basert på den allmektige kapitalen, beskyttet og tilbedt som en gud av samfunnets høyeste maktmenn, som er blitt selve materialismen i sin klareste manifestasjon. Og i denne maurtuen av tilbud, i dette bombardement av fristelser, befinner vi oss; enslige, avkledde og usikre. For det er vi. Selv den mest arrogante maktperson blant oss, med den mest oppblåste og innbilte selvtillit, ville være fullstendig avkledd uten sine falske illusjoner.

Uten de påklistrede merkelappene, den innbilte personligheten, og de fysiske attributtene som vi kler oss med og nærer oss av, ville vi alle stått nakne for Gud, i vår reneste essens, og ristet i angst. Så mye for selvtilliten og den innbilte individualismen. Den er fullstendig maktesløs alene. For i vårt samfunn er vi alle avhengige av noen – det kreves bare en god porsjon ydmykhet for å innrømme det.

Og uten en indre kontakt med vår Skaper er vi enda mindre; da er vi helt uten håp. I dag er det ikke mange som har tid til å be til vår Fader. Mange er for stolte til å ofre en liten tanke på andre, eller å være litt ydmyke og takke Gud for maten.

I din bolig, i din bil, i ditt liv, er du fullstendig avhengig av tjenester og produkter som blir levert til deg av mennesker som legger sin tid og sitt slit i sitt arbeide. Og i mange tilfeller er arbeidet gjort på den andre siden av jorden, av fattige hender som virkelig kjenner livets harde realiteter på kropp og sinn. Fordi vi har penger, betyr ikke det at vi er mer verdt. Fordi vi har penger, gjør det oss ikke mer uavhengige. Fordi vi har penger, gjør ikke det at vi kan kjøpe oss fri. Jeg kan ikke slå deg i ansiktet og rettferdiggjøre handlingen etterpå ved å gi deg ti tusen kroner i oppreisning.

Karma lever i oss alle, i våre tanker, i våre handlinger, hele tiden. Men i vår felles avhengighet skaper vi dårlig karma for oss selv, vi bryter oss selv ned kollektivt, sakte, men sikkert. Vi ser det bare ikke selv, vi klarer ikke å innse galskapen i handlingene vi gjør. Vi er blitt smålige og trangsynte i våre egoistiske liv.

Litt banalt sagt, så er rettferdigheten blitt så snever at den for enkelte handler om at barna deres må få det de ønsker seg til jul, eller at de fortjener et nytt plagg fordi de har gått med de gamle klærne så lenge. Urettferdighet er blitt begrenset til raseriet over den idioten som sniker i bilkøen på vei til jobben, eller det plagsomme synet av tiggere i Oslos gater.

Rettferdighet og urettferdighet oppfattes kun i vår egne lille sfære, med oss selv i sentrum; den ytre verden er jo utenfor vår kontroll og påvirkning. Og de som opplever urettferdigheten har sikkert gjort seg fortjent til den. Vi føler ikke tiggerens sult og kulde på vår egen kropp, derfor ser vi det ikke som urettferdig i vår sfære. Å kjøpe en ny skjorte oppleves godt, og oppfattes som rettferdig av egoet – for vi fortjener det jo?

Jeg leste en gang en undersøkelse gjort i USA hvor det kom frem at pene kriminelle får langt lavere straffer enn de mindre attraktive kriminelle. Til sammenligning gir vi gjerne store beløp til sleipe selgere i dress og gullsmykker som skal selge deg noe du vet du ikke trenger, til en pris du vet er for høy, bare fordi de gir inntrykk av seriøsitet og troverdighet, og fordi de overbeviser deg om ditt behov i sin retorikk. Samtidig kvier vi oss for å gi en slant til en lutfattig tigger i møkkete klær.

Nå setter jeg ting litt på spissen, men hvem trenger egentlig pengene mest? Han som er opptatt av å smykke seg, eller han som trenger mat å spise?

• Rettferdighet er deling av felles ressurser
• Rettferdighet er godhet mot andre
• Urettferdighet er egoisme
• Urettferdighet er hat mot andre

Vi er blitt så trenet i å tilfredsstille våre egne følelser og vårt eget ego at vi er blitt både blinde, døve og stumme for andres behov og følelser. Vi står ikke opp i felleskap for de fattige, for de kan skylde seg selv. Vi ser ikke de fattige på gata, for de er skitne. Vi hører ikke på et medmenneske i nød, for da kan vi selv få problemer.

• Å leve er å føle for andre
• Å leve er å dele med andre
• Å leve er å le med andre
• Å leve er å gråte for andre

Vi lever ikke alene for oss selv, for vårt eget ego, eller for selvrealisering. Vi trenger andre, og andre trenger oss; vi kan ikke eksistere alene. Om vi tenker på det og reflekterer over det, så forstår vi at regnestykket i skapelsen aldri vil gå opp om vi skulle eksistere bare for oss selv. Du er meg, jeg er du, vi er ett. Vi er brødre og søstre. Det finnes ingen egentlige landegrenser, det finnes ingen egentlige nasjoner. Det finnes egentlig ikke noen konservative eller liberale. Det finnes ikke grenser i livet, og det finnes heller ikke grenser i døden.

Vi er mennesker, enkle og gode; og i oss alle bor en uendelig mulighet, et enormt potensial som bare venter på å bli født! Du er mer enn bare kroppen din og dens behov. Du er mer enn ytre attributter og egoets jag etter tilfredsstillelser.

For det handler ikke om å forsyne seg grovt av livets koldtbord og nære kapitalismen gjennom å være en slave av sin egen avhengighet. Frihet er mer enn å kunne velge hvilken kanal man vil se på TV, hvor du vil reise, eller velge hvilket varemerke du mener passer best til din personlighet. Den sanne friheten er en mental tilstand hvor man er fri fra kroppens lenker. Hvor man er fornøyd med å være den man er og har en indre fred, uten å være avhengig at ytre omstendigheter.

Frigjør deg fra kroppens lenker! Vil du forandre verden, så forandre deg selv! Bli ren i ditt hjerte og ren i din sjel. Forstå at ekte glede er å glede andre, ekte kjærlighet er å elske andre. Søk etter kjærligheten og det spirituelle! Del godene med dine brødre og søstre! Investér tiden på jorden i noe godt og fornuftig, for det eneste du virkelig eier er din sjel. Tenk over dette selv om du ikke akkurat tror på Gud eller karma. Og om sjelen din er forgjengelig, så har du ingenting å tape. Men om sjelen din er evig, så har du alt å vinne.

Ta tilbake ditt liv!

Alt du gjør på denne jord

Alt du gjør
på denne jord
etterlater seg
et spor

løgner, svik
og bedrag
alt vil komme
frem en dag

Når din tid
til slutt er over
da forstår du
livets lover

Men da er det
  alt for sent
å ønske seg
sitt hjerte rent