Exopolitics – ”The Disclosure Project” oppdatering – Vi er ikke alene

BelzeBob, nå har jeg kommentert dette før, men jeg klarer ikke å finne den igjen, men jeg har en kopi, så jeg legger den inn på nytt, selv om jeg ikke liker å plage andre med lange innlegg; men de som ikke har interesse kan jo bare hoppe bukk over galskapen!

EN LANG NYTTÅRSHILSEN TIL NYHETSSPEILET OG DETS LESERE

Når man leser om ufoer og utenomjordiske liv, kan en ofte ikke vite om de som forteller sine historier har en agenda. Det er jo trist å høre at selv Steven G. som leder The Disclosure Project kan berette at selv ikke hans barn tror på det han holder på med. Litt merkelig når han har så mange autoriteter med seg. Sender dere mitt lille bidrag til dere på nyhetsspeilet om temaet fra en som verken vil bli kjent eller har en agenda annet enn å bidra til å kaste litt mer lys over en sannhet som så lenge har blitt fortiet. Folk flest vet ikke en gang hvor ufattelig stort universet er og det er med på å bidra til at de heller ikke kan forstå de av oss som i alle år har hevdet at det jo er innlysende at vi ikke er alene i universet.
Ser at det diskuteres herunder hvorfor de utenomjordiske ikke er å se så ofte. Årsakene kan være mange. Bare det at de ikke vil dele sykdommer med oss og omvendt kan jo være en. Jeg tenker nå at det jo ikke kan være særlig interessant å komme til vår knøttlille klode befolket med hoder hvis hjerner halvt er ubebodd! Hva skal de på en klode hvor apekattene springer rundt og tar livet av hverandre for noen skarve kvadrat eller liter av organisk materiale, eller for en neve dollar! Må nesten si som Tommy sier til Tigeren i tegneserien; Det beste bevis på at høyere intelligens eksisterer er at de ikke har vært her!

FEM FLYGENDE OBJEKTER PÅ HIMMELEN OG ET RADARANLEGG!
I min barndom på midten av sekstitallet en gang opplevde jeg følgende. Vill oppstandelse i stuen. Hele min familie, mor, far og søsken alt i alt stykker seks, så fem lys som hang på himmelen. I mellom disse lysene gikk der lysbuer som gjorde at det kunne se ut som et femtall som hang på himmelen. Det var en ladet stemning for å si det mildt, noen sprang ut på trappen, andre prøvde å se fra et annet vindu. Lysene hang der i noen minutter. De hang veldig lavt over ett fjell som huser NATOs nordflanke sitt enorme radaranlegg i Finnmark. Senere har jeg etter å ha sett intervjuer på internett med de som har noe å berette forstått at de utenomjordiske alltid har vært opptatt av våre radarer. Vi var ikke alene om å se dette. Det ble avisoverskrifter i lokalavisen og UFO Norge var der og intervjuet blant annet min far.
Som barn flest ville vært var jeg nok mest opptatt av stemningen i rommet helt til jeg bestemte meg for å hoppe opp på sofaen å for å ta en titt på fenomenet. Jeg så fem klare lys. (men så ikke disse lysbuene i mellom som de andre beskriver) Det var ikke lenge jeg fikk se dem, men jeg fikk se når de forsvant og det er meget viktig. Har senere sett andre på nett si at alle sier det samme. Når de forsvinner går det så fort at det ser ut som om de forsvinner i løse luften. Vedkommende som sa dette på nett brukte til og med den samme håndbevegelsen som jeg av og til kan bruke når jeg sitter alene og tenker over saken. Han slengte ut med armen oppover for å gi ett bilde på hvor fort det går. Det var som magi! De forsvant fortere enn noe kjent jordisk fartøy kan bevege seg. Husker til og med at min mor ropte: “Der forsvant de”. Og det gjorde de også. De forsvant også ut av min bevissthet og dukket bare opp nå og da. Etter at jeg sent i oktober i 2008 hadde en opplevelse som har forandret mitt liv for alltid står hendelsen fram for meg så klart som om det hendte i går!

TO BARN BLIR BORTFØRT !
For noen år tilbake ble jeg kjent med en fyr som etter hvert ble en venn som jeg hadde flere samtaler med om alt mellom himmel og jord. En gang fortalte han meg at han og en kamerat hadde blitt bortført av et romskip i hans barndom. Han sa at han ikke husket så mye av det, men at hans eldre kamerat ofte snakket om det. Det er visstnok vanlig at folk ikke husker så mye fra bortførelser har jeg forstått. Det kan jo være alt fra hypnose til en beskyttelsesmekanisme. Det kan bli for voldsomt rett og slett. Jeg har også regnet meg fram til at dette må være fra samme periode som da de fem lysene viste seg. Hendelsen skjedde ikke i samme by, men i samme fylke. Vel, var det en hendelse? Hadde han virkelig blitt bortført på en tur ute på fjellet? Jeg ble selvsagt nysgjerrig og bestemte meg for å spørre den som var eldre og skal ha husket mer. Jeg gjorde det når det ikke var noen andre til stede. Jeg spurte ham rett ut om det var sant at han og kompisen hadde blitt bortført av et romskip! Mannen ble stum, ansiktet hans ble først hvitt , så rødt, og så hvitt igjen mens han stirret forbløffet på meg. Han ble nesten rasende, mumlet noe uforståelig ut i luften og levnet rommet. Jeg tok aldri opp det emnet mer! Reaksjonen var svar nok for meg. Den viser også noe som er forståelig. Du går ikke akkurat ut og sier til folk: – Jeg ble bortført av et romskip for noen dager siden! Det tror jeg faktisk ikke er så mange som ville hatt mot til om de opplevde noe slikt. Men det var tydelig at dette var noe som plaget mannen. Jeg har virkelig medfølelse med de som gjennom et helt liv må gå å bære på noe slikt. En må også huske på at folk er forskjellige. Jeg vet at jeg ville ha fortalt det til alt og alle dersom det var opplevd sammen med noen og ville ikke ha brydd meg om så hele verden hadde ledd av meg. Men så har jeg heller aldri hatt vett til å være redd for å stikke meg ut!

ET LYS SOM IKKE VAR AV DENNE VERDEN!
Denne historien bekrefter at folk er redde for å fortelle det de har opplevd til kreti og pleti. Vedkommende som har berettet dette hadde også sagt at han ikke turte å bringe dette videre til arbeidskollegaer. Historien kom til meg etter at jeg fortalte om min fantastiske opplevelse i 2008. To personer , uavhengig av hverandre og til forkjellig tidspunkt fortalte meg denne historien. Den ene var en nær bekjent av meg og den andre var hans samboer gjennom mange år. Han jobbet som yrkessjåfør og var på en lengre kjøretur. Han stoppet for å ta en pause ute i ødemarken et sted. Plutselig blir han selv og hele området rundt ham opplyst av et kraftig lys. Dette lyset var så kraftig og underlig at han sa: “Det var ikke av denne verden” . (Nøyaktig samme utrykk som datt ut av meg rett etter at jeg og min daværende samboer hadde vår hendelse i 2008)
Jeg har også her forstått det gjennom studier på internett at det er vanlig at romskip skanner overflaten på jorden. Det ses ofte lys fra romskipene som er rettet mot jorden. Det er jo egentlig ganske naturlig at fremmede ville gjøre nettopp noe slikt.

TI SEKUNDER SOM FORANDRET MITT LIV!
Jeg vil først få knytte noen kommentarer til hendelsen jeg skal beskrive for dere som tar dere bryet med å lese: Jeg har jobbet med musikk og lyd i mange år og er derfor mer enn kvalifisert til å bedømme det vi faktisk hørte. En vanlig lytter ville nok ikke hatt samme evne til å bedømme lydkvaliteten og romklangen som skal beskrives. For å gi et bilde på dette; forestill deg at du tar på et par briller og du plutselig kan se et insekt på en vegg som er hundre meter fra deg. Da har du et bilde på klarheten av lydene som skal beskrives. Det eneste i rommet som i teorien kunne ha produsert lydene var et stereoanlegg. Dette anlegget hadde jordingsfeil og brummet sterkt allerede på lavt volum. Stereoanlegget sto på med en CD i, det sto på lavt volum. MEN: Det kunne aldri ha produsert et så klart lydbilde på et så vanvittig høyt lydvolum, og det kunne heller aldri produsert en slik surround lyd selv om et stereoanlegg kan produsere såkalt falsk surround. Lydene spratt opp fra alle kanter, rett bak oss, en meter bak, to meter bak, osv. i alle retninger. Så langt jeg kan bedømme finnes det ikke lydutstyr på vår klode som kunne ha skapt en så vanvittig klar og distinkt lyd. Det eneste jeg har lurt på om jeg kunne ha bedømt feil er om rommet virkelig var så stort. Jeg har senere fått bekreftet gjennom å lytte på radio som sender fra sportsevenemanger at jeg ikke tok feil: Romklangen kom fra et rom som var på størrelse med flere fotballbaner. Vel! Til saken.
Oslo. Sent oktober. Klokken ett om natten. Jeg og min tidligere samboer sitter i sofaen i stuen og det er helt stille i stuen og tid for å legge seg. Plutselig skrur Tv-en seg på av seg selv og det blir sandstorm/snøstorm på skjermen. Stuen fylles av de merkeligste elektroniske lyder som spretter opp på alle kanter. Lydene har et voldsom volum uten at det blir smertefullt for øret. En romklang forteller oss at disse lydene kommer fra en gigantisk hall. Utover i rommet brer det seg i tillegg til disse utrolig merkelige elektroniske lydene av ulik styrke og karakter også en lyd som kan minne om spytt som “løsner” i munnen. En type lyd som er så suptil at det ikke nytter å fremprovosere den i munnhulen, men den kan komme til meg noen ganger når det er helt stille rundt meg. Disse merkelige “boblene” som sprekker strekker seg ut i det uendelige i dette vanvittig store rommet. MEN; Midt opp i dette lydinfernoet bryter en stemme i gjennom. Stemmen har en slik styrke/volum at det ikke bare fyller rommet men det fyller meg med andakt!! Stemmen later til å komme fra omtrent tjue meter oppe i rommet, mens avstanden er vanskelig å bedømme på grunn av stemmens utrolige styrke og klarhet, men helt nært i rommet var ikke dette vesenet. Stemmen er utrolig dyp, og snakker meget sakte. Men, milde moses, herre min gud , hvilken stemme!!! Det er ikke til å fatte. Hvilken fylde! Hvilken kraft! Hvilken autoritet! Tro meg. Om det sto en million mennesker foran dette vesenet og det hadde pekt i en retning for å befale de å gå i den retningen ville samtlige ha adlydt. De som ikke gjorde det måtte enten ha vært døv, døvblind, eller spik spenna gæren. Tro meg når jeg sier. Dette kan ikke forklares og kan bare forstås ved å oppleves, men dette vesenet som talte med slik kraft og med et befalende tonefall ville ha skremt vannet av hvem som helst på vår klode!! Og det sier jeg, herre Jeremias, om dette vesenet og hans likemenn skulle hatt onde hensikter. Vi ville ikke hatt en sjanse. De hadde spist hele menneskeheten til frokost om de ville!
Min samboer var livredd, og mens hele seansen varte forsøkte hun fortvilet å trykke på fjernkontrollen til tv-apparatet. Husker at jeg rakk å tenke: – Det der er fåfengt, det har ingenting med Tv-en å gjøre.
Når det gjelder lydene som spratt opp fra alle kanter har jeg en gang i min ungdom hørt noe som kunne ligne. Men jeg vet ikke om de lydene var autentiske, men det var et radioprogram som gjengav lydene fra tarmsystemet når det hadde fått mat og prosessene med å fordøye maten satte i gang. Men de lydene vi hørte var mye kraftigere både i volum og fyldigere i tone, men de hadde samme karakter. Det er jo litt interessant at begge lydene utenom den vanvittige stemmen kan minne om lyder fra livsprosesser!
Om rommet som ble gjengitt i form av romklang kom fra et hus eller et romskip kan en jo bare spekulere i, men det var jo litt interessant å høre den engelske sangeren Robbie Williams berette til Skavland at han hadde sett ett firkantet romskip på størrelse med en fotballbane.
Nå har jeg gjennom mitt liv gradvis nærmest blitt en misantrop eller en sosiopat fordi jeg ikke kan forstå at menneskene er så lite villig til å stille spørsmål ved alt som er opplest og vedtatt. At de så lett kan godta både den urett som blir gjort mot andre, og den urett de ikke vil se kan bli gjort mot dem selv gjennom de strukturer de er fanget i. Det er viktigere om Manchester United slo Chelsea enn om en ny krig er på gang, en valutakrise er under oppseiling, eller om det finnes en gud eller om det finnes liv andre steder. Derfor har det vært en udelt glede å finne frem til Nyhetsspeilet. Det har nærmest blitt selve livsnerven i en verden som i en slik grad er opptatt av selvbedrag. Det er så flott å se at det finnes mennesker som er opptatt av å snu på de stener som er å snu på.