Dyrets merke i hverdagen

Symboler er bilder med en egen kraft. Til forskjell fra tegn med en avgrenset betydning, er symboler ubegrensede og sier derfor mer enn de berømte tusen ord.  Symboler vekker følelser, gjenkjennelse, tilknytning og stikker helt ned til grunnfjellet i folks bevissthet. Derfor har også symboler vært i bruk siden tidenes morgen, og brukes den dag i dag i alt fra firmalogoer, politiske partier, religioner og til nasjonalflagget. Rødt, hvitt og blått symboliserer her idealene om frihet, likhet og brorskap fra den franske revolusjonen.  Og korset på en rød bakgrunn viser Norges forankring i en kristen kulturtradisjon.

I fjor sommer lanserte Norges Fotballforbund en ny landslagstrøye, hvor det  norske flagget ble foreslått skiftet ut med en drage. Reaksjonene på dette ble for sterke, og dette forsøket på å erstatte nasjonalflagget med et mulig symbol fra vikingtiden ble stanset i tilløpet.

Innføring av reptile symboler har vært mer vellykket for Riksvåpenet. Gjennom tidene er dette blitt endret flere ganger, og siste gang så sent som i 1992.  Det som en gang var en naturlig løve, jfr riksvåpenet fra 1844,  er nå blitt til en stilisert versjon. Løvepotene er skiftet ut med klør, halen er ikke lenger en dusk, men en tredelt spiss, og ut av tungen stikker en tynn tunge til forveksling lik en slangetunge.

Bruken av reptiler på sentrale offentlige symboler stanser ikke her. På side to i det norske passet, finnes nå en illustrasjon av et merkelig dyr ukjent i norsk fauna. Det er en slags krysning av en hest og en drage. Halen er like lang som kroppen, snor seg som en slange og ender i en pilspiss. Man undres selvsagt over hvor man har sett slike haler før? Halsen er langstrakt med dragefinner, og hodet og munnen har drageform. Kroppen er buet og slangeaktig. Bildet er også vannmerket på hver eneste side gjennom hele passet.

Slik har hver eneste norske borger fått passet påskrevet med dette merket. Og ikke nok med det. Hver eneste økonomiske transaksjon vi foretar med kontanter

skjer også med dette merket, fordi alle pengesedlene er nå preget med det samme bildet, i tillegg til femtiøringen. Helt ukjent i norsk kulturhistorie er dog ikke dette dyret, da det stammer fra en portal fra Urnes stavkirke og tilhører restene av en førkristen tid hvor drager og reptiler ble brukt på vikingskip og i en rekke sammenhenger.

I den grad drager, øgler og slanger inngår i kristendommens symbolverden, trenger man ikke være teologisk utdannet for å forstå at dette er knyttet til djevelen og ondskapens mørke krefter. Og spørsmålet melder seg om dette bare en tilfeldig figur, eller om vi er vitne til en subtil kampanje for å fordrive kristne symboler til fordel for andre ideologier med en særlig forkjærlighet for reptiler?

I ly av Frimurerbevegelsens hemmelighold av sine aktiviteter er det ikke godt for meningsmann å vite hva slags symbolverden som blomstrer bak denne verdensomspennende okkulte organisasjonens lukkede dører.  Men det kan nevnes at i deres egyptiske esoteriske ritualer spiller slanger og reptiler en helt sentral rolle.  Kanskje denne bruken av reptile symboler på makt verden over neppe er helt tilfeldig?

Med hensyn til dragemerket på pass og penger kan det videre hende at assosiasjonene vandrer til et oppsiktsvekkende skriftsted i Johannes Åpenbaring 13,16-17, hvor det blant annet står at «..ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket, dyrets navn.» Det står også at dette merket vil bli gitt til alle på pannen eller på høyre hånd. Symbolsk kan pannen representere passet som vårt fremste identifikasjonsdokument, og høyre hånd den vi foretar våre økonomiske transaksjoner med. Er dette med andre ord det såkalte «Dyrets merke», eller «The Mark of the Beast», som det heter litt mer saftig på engelsk?

Det er til å undres over at kristne ser ut til å sove i timen og ikke protesterer mot bruken av for dem svært negative symboler.  Det er videre maktpåliggende å spørre hvorfor myndighetene i Finans- og Justisdepartementet velger å benytte slike ukristelige symboler og gi det en så sentral plassering?