Du leser nå
John F. Kennedys kamp mot oligarkiet

23 minutter lesetid



John F. Kennedys kamp mot oligarkiet

John F. Kennedys korte tid som president var fra første til siste måned en vedvarende kamp mot oligarksjiktets imperialisme og deres makt over statsapparatet. Foto fra 1962.

Sist oppdatert: 4. desember 2013.

Artikkelen gir en kort kronologisk presentasjon av John F. Kennedys to år og ti måneder som USAs president, med særlig fokus på hans kamp mot oligarkiet.

JFK: Kort biografisk skisse

John F. Kennedy (1917-1963) var nest eldste sønn av Joseph Patrick «Joe» Kennedy, Sr. (1888-1969) og Rose Elizabeth Fitzgerald (1890-1995). Faren var en fremtredende politiker og forretningsmann, som bl.a. var ambassadør i Storbritannia 1938-40. I tenårene levde han i skyggen av sin eldre bror Joseph P. Kennedy, Jr., som faren hadde store ambisjoner for. Han skulle bli intet mindre enn president.

 

Joseph Jr., Joseph Sr. og John F. Kennedy (1931).

Joseph Jr., Joseph Sr. og John F. Kennedy (1931).

 

Fra tidlig i tenårene og livet ut slet JFK med helseproblemer av mange forskjellige slag. Han hadde bl.a. to sjeldne endokrine sykdommer, men verst plaget var han av kroniske smerter i korsryggen. I 1940 fullførte han sin utdannelse ved Harvard College, med en B.S. cum laude i international affairs. Hovedfagsoppgaven ble med farens hjelp publisert, og ble en bestselger under tittelen Why England Slept.

 

I 1941 ble han diskvalifisert for tjeneste for Hæren pga. ryggproblemene, men han kom seg i stedet inn i Marinen. Der steg han i gradene til løytnant, og ble kommandør for en torpedobåt. Ryggproblemene gjorde at han ble løslatt fra aktiv tjeneste i 1944. For sin innsats i krigen fikk han en rekke medaljer og stjerner. Da hans eldre bror, den 29-årige Joseph Jr., døde i krigen i 1944, ble farens ambisjoner om å fostre en presidentsønn overført til JFK. Han ble således medlem av Representantenes hus 1946-53, og senator for Massachusetts 1953-60.

 

JFK giftet seg i september 1953 med Jacqueline Bouvier (1929-1994), som tilhørte hans eget overklasse­miljøet. I 1953-54 hadde han flere ryggradsoperasjoner, som betydde lange fravær fra senatet. Noen ganger var han nær døden. Det var i denne tiden, som sengeliggende rekonvale­sent, at han begynte på et manus om senatorer som hadde vist stort mot. Manuset endte opp, med god hjelp fra taleskriveren Ted Sorensen, som en bestselgende bok, Profiles in Courage (1957). For denne boken, som hyller åtte amerikanske senatorer for deres mot og integritet, vant han Pulitzer-prisen. Hans kroniske ryggsmerter resulterte i et daglig meget høyt inntak av alle typer smertedempende piller og injeksjoner.

 

JFK ble den 13. juli 1960 nominert til demokratenes presidentkandidat. Han spurte Texas-senatoren Lyndon B. Johnson, som hadde vært hans fremste rival til kandidaturet, å bli hans vise­president­kandidat. Dette tilbudet var ikke et utslag av god kjemi mellom de to, men skyldtes at JFK trengte Johnsons popularitet i sørstatene for å vinne det som så ut til å bli et meget jevnt valg. Republikanernes presidentkandidat var daværende visepresident Richard Nixon. JFK vant en en knepen seier, som noen forklarer med det nye populære mediet: TV.

 

JFK var en meget selvsikker mann, styrt innenfra, med stor sjarm og karisma. For ham var det ingen motsetning å være rik playboy, visjonær idealist og president. Han levde ut alle disse rollene til det fulle. Hans umettelige sex-appetitt – fortrinnsvis med stadig nye unge, vakre damer – gjorde han lite for å skjule. Slik sett var ekteskapet hans med Jacqueline en farse, med unntak av at de hadde et svært aktivt sexliv.

 

JFK som president

JFKs korte tid som president, to år og ti måneder, var fra første til siste måned en vedvarende kamp for at USAs folkevalgte politiske apparatet skulle få kontroll over, fremfor å bli styrt av, oligarksjiktet. Da dette oligarksjiktet sto bak CIA, tok JFK opp utford­ringen å innskrenke CIAs makt og egenrådige posisjon. CIA hadde etablert et langvarig og intimt samarbeid med den amerikanske mafiaen, et samarbeid som ble styrket av deres felles interesse i å styrte Castro. JFK valgte sin yngre bror Robert F. Kennedy (RFK) til justisminister, og RFK erklærte krig mot mafiaen.

 

Kennedy-brødrenes krig mot mafiaen satte FBI-direktør J. Edgar Hoover i forlegenhet, da Hoover hadde etablert en ukultur der FBI lukket øynene for CIAs kriminelle aktiviteter og lot mafiaen få utfolde seg i fred. Pentagon, representert ved Joint Chiefs of Staff (JCS), hadde sammen med det militærindustrielle kompleks etablert en patologisk ”mindset” for imperialistisk ekspansjon og krigføring. Oligark­sjiktet hadde store økonomiske interesser i å vedlikeholde og eskalere krigen i Vietnam, som under Eisenhower-perioden hadde vært et CIA-styrt prosjekt utenfor presidentens og Kongressens kontroll. Kennedy forhindret en vellykket invasjon av Cuba, og han rakk å begynne på en tilbaketrekning av styrkene fra Vietnam.

 

Her kommer en liste på ni punkter over storslagne ambisjoner som JFK tok de første initiativ til å realisere i løpet av sin korte presidentperiode:

 

1) JFK hadde planer om å etablere genuin verdensfred (i motsetning til ”Pax Americana-fred”). Dette inkluderte en reorganisering av FN og en reform av FN-pakten (se talene den 10. juni 1963 og den 20. september 1963).

2) JFK tok initiativ til å opprette et romfartssamarbeidsprogram med Sovjetunionen (se diskusjon med NASA-direktør Webb den 18. september 1963, og memo #271 til Webb den 12. november 1963).

3) JFK tok inititativ til at CIAs hemmelige ET/UFO-innsikter i første omgang skulle deles med presidenten selv og med NASA-direktøren, og i andre omgang evt. skulle deles med Sovjet­unionen (se memo til CIA-direktør John A. McCone den 12. november 1963).

4) JFK vingeklippet elegant og brutalt CIAs egenrådige selvstendighet til å gjennomføre kjeltring­streker i utlandet (se memoene #55, #56 og #57 den 28. juni 1961).

5) JFK tok drastiske skritt i å avvikle den kriminelt patologiske ledelsen i CIA ved å tvinge flere av dem til å trekke seg: CIAs øverste sjef Allen W. Dulles, CIAs visesjef Charles P. Cabell, og CIAs direktør for Nasjonale hemmelige tjenester Richard M. Bissell, Jr.

6) JFK advarte folket på en diskrét måte at USA hadde et farlig oligarksjikt, som det var nødvendig å ta kampen opp mot (se talen den 27. april 1961).

7) JFK ga en smekk til den imperialistisk-patologiske mindset som ledelsen i Pentagon tydeligvis dyrket, ved at han tvang lederen for Joint Chiefs of Staff, Lyman L. Lemnitzer, til å trekke seg fra sin stilling etter stabens presentasjon av den groteske planen om en falsk flagg-operasjon.

8) JFK tok opp kampen mot mafiaen, og hadde i desember 1962 fått 101 personer dømt og flere hundre sto tiltalt.

9) JFK gikk høsten 1963 inn for en rask avslutning av Vietnamkrigen (se memo #263 den 11. oktober 1963) og inititiativ den 14. november 1963).

 

Dersom JFK hadde fått virke ut én eller to presidentperioder, hadde disse ambisjonene og innledende initiativene bragt verden inn på en radikalt lysere fremtidskurs.

 

1961

President Eisenhower og avskjedstalen. Dwight David «Ike» Eisenhower (1890-1969) var en femstjerners general og USAs president fra 1953 til den 19. januar 1961. Den 17. januar 1961 holdt han en fjernsynsoverført avskjedstale (online) direkte fra Det ovale kontor i Det hvite hus. I denne talen nevner han ikke oligarksjiktet, men han advarer mot ”det militær-industrielle kompleks”. Dette komplekset har sin egen dynamo og agenda, som kan true nasjonens og demokratiets interesser. Deretter advarer han mot farene ved en ”vitenskapelig-teknologisk elite” som synes å stå bak en stadig mer institusjonalisert og formalisert forskning (Big Science). ”Det er blant statsmannskunstens oppgaver å forme, balansere og integrere disse og andre krefter, nye og gamle, innenfor prinsippene av vårt demokratiske system – og alltid sikte mot vårt frie samfunns overordnete mål”. Eisenhower advarte til slutt mot et hemnings­løst totalkonsum av Jordens ressurser, da dette kan gå på bekostning av fremtidens generasjoner gitt at Jordens ressurser og årlige fornyelsesevne er begrenset.

20. januar. JFK innsettes som USAs 35. president. Den offentlige seremonien der JFK avgir presidenteden, ledes av Earl Warren, som senere skulle lede Warren-kommisjonen. I en alder av 43 år blir JFK USAs yngste valgte president. Han blir også den rikeste president i USAs historie, med en formue på ca. 2,5 millioner dollar i 1961-verdi. JFK velger som justisminister sin yngre bror Robert F. Kennedy (RFK). De to Kennedy-brødrene blir et meget handlings­kraftig par. Fra den norske Wiki-artikkelen John F. Kennedy:

 

”Så snart Kennedy var på plass i presidentstolen i Det hvite hus utnevnte han en dynamisk regjering som var utvalgt blant dem han kalte «de smarteste og de beste». Det var den yngste regjeringen i det 20. århundre, med en gjennomsnittsalder på 47 år. Men til tross for at Kennedy nøt stor popularitet, oppfattet mange i USA ham som svært liberal.

I løpet av den korte tiden Kennedy var president – tilsammen 2 år og 10 måneder – satte han i verk en rekke tiltak som han selv aldri fikk se virkningene av. Et av hovedmålene var å avskaffe fattigdommen. I 1961 ble det vedtatt en lov om økt minstelønn, men forslag om gratis legehjelp for eldre ble nedstemt i kongressen. Etter at USA hadde tapt kappløpet om å bli det første landet til å sende et menneske ut i verdensrommet, tok Kennedy i 1961 initiativet til det amerikanske romfartsprogrammet, og erklærte målsettingen om at USA skulle sende et menneske til Månen innen tiåret var over.”

 

15. april. Under president Eisenhower hadde CIA i samarbeid med mafiaen og anti-Castro eksil­kubanere lagt storslagne planer for å styrte Cubas president Fidel Castro. Disse planlegningsprosjektene rullet av sted med stor kraft og høyt trykk da JFK tok over som president. Han kunne ikke bare beordre dette ”lokomotivet” til å stoppe uten videre. Den 15. april begynte CIA sin invasjon av Grisebukta. To dager senere hadde invasjonen blitt en total fiasko for CIA, hvilket JFK fikk mye av skylden for fordi han ikke hadde tillatt Flyvåpenet og Marinen å støtte invasjonen (Wiki: Bay of Pigs Invasion).

 

18. april. Brookings-rapporten overleveres Kongressen. Den anbefaler på det sterkeste at evt. oppdagelser av utenomjordiske artefakter i verdens­rommet eller på andre planeter hemmelig­holdes for folket.

 

27. april. JFK holder en tale for The American Newspaper Publishers Association, en tale han selv ga tittelen The President and the Press (online). Her indikerer han i forsiktige ordelag at den virkelige fienden til USA, folket og demokratiet ikke er en bestemt nasjon eller politisk bevegelse, men en hemmelig maktstruktur som utfolder sin agenda i det skjulte. For mange er det opplagt at det er oligarksjiktet han retter pekefingeren mot, ikke russerne eller kommu­nistene.

 

“Jeg ønsker å snakke om vårt felles ansvar i møtet med en felles fiende. De siste ukers begivenheter kan ha belyst denne utfordringen for noen, men dimensjonene av denne trusselen har blitt gradvis mer fremtredende over mange år. Uansett hva våre håp for fremtiden måtte være – å redusere denne trusselen eller leve med den – kan man ikke flykte fra verken alvoret eller totaliteten i denne utfordringen for vår overlevelse og vår sikkerhet, en utfordring som konfronterer oss på uvante måter i alle sfærer av menneskelig aktivitet.

Selve ordet ”hemmelig” er frastøtende i et fritt og åpent samfunn. Som et folk er vi både av natur og historisk i mot hemmelige samfunn, hemmelige edsavleggelser og hemmelig møtevirksomhet. Vi bestemte oss for lenge siden at farene forbundet med overdreven og uberettiget hemmeligholdelse av relevante fakta i høy grad oppveier fordelene som angis for å rettferdiggjøre hemmeligholdelse… Det har lite verdi å sikre vår nasjons overlevelse dersom våre tradisjoner ikke samtidig overlever. Det er meget stor fare for at et erklært behov for økt sikkerhet vil bli utnyttet av dem som er ivrige på å utvide dets mening til de ytterste grenser for offentlig sensur og hemmeligholdelse. Dette vil jeg ikke tillate i den grad dette er under min kontroll. Ingen som er tilknyttet min regjering, enten i høy eller lav posisjon, sivil eller militær, skal tolke mine ord her i natt som en unnskyldning til å sensurere nyheter, eller til å kvele uenighet, eller til å dekke over våre feil, eller til å skjule for pressen og almenheten de fakta som de fortjener å kjenne til.

Disse betraktninger krever et nytt perspektiv, en endring av taktikk, en endring i vår misjon – av staten, av folket, av alle handelsmenn og fagforeningsledere, og av pressen. For vi møter en motstand verden over i form av en monolittisk og hensynsløs konspirasjon som hovedsakelig benytter seg av skjulte metoder for å ekspandere sin innflytelsessfære – gjennom infiltrasjon fremfor invasjon, gjennom samfunnsnedbrytende virksomhet fremfor ved politisk valgdeltakelse, gjennom trusler fremfor å appellere til den frie vilje, gjennom å foretrekke geriljaen om natten fremfor hæren om dagen. Dette er et system som har bundet opp enorme menneskelige og materielle ressurser for å bygge et solid og høy-effektivt apparat som kombinerer militære, diplomatiske, etterretnings­messige, økono­miske, vitenskapelige og politiske operasjoner.

Dette apparatets forberedelser holdes skjult fremfor å bli offentliggjort. Deres tabber begraves fremfor å bli førstesidestoff. Deres motstandere bringes til taushet fremfor å bli hyllet. Deres forbruk og utgifter unnslipper kritiske spørsmål; ingen rykter trykkes; ingen hemmeligheter avsløres. Dette apparatet styrer Den kalde krigen, for å si det kort, med en krigsdisiplin som ikke noe demokrati ville håpe eller ønske å kunne matche…”

 

25. mai. JFK holder en tale (online) til Kongressen der han erklærer at USA skal ha en bemannet månelanding innen utgangen av tiåret, og at USA skal komme dit før Sovjet­unionen. Project Apollo ble unnfanget under Eisenhowers presidentperiode, men fikk sin fødsel først med denne støttetalen fra JFK.

 

28. juni. JFK står bak utsendelsen av tre uhyre betydningsfulle National Security Action Memoranda (NSAM):

NSAM nr. 55: Relations of the JCS to the President in Cold War Operations (online).

NSAM nr. 56: Evaluation of Paramilitary Requirements (online).

NSAM nr. 57: Responsibility for Paramilitary Operations (online).

 

JFK signerte selv NSAM nr. 55, de to andre ble signert av National Security Advisor McGeorge Bundy (1919-96). JFK har blitt tillagt uttalelsen at han ønsket “å smadre CIA i tusen biter og spre dem for vinden” (New York Times, 25. april 1966). L. Fletcher Prouty (1917-2001) – oberst og forbindelsesoffiser mellom CIA og Pentagon – betraktet de tre memoene som Kennedys krigserklæring mot CIA. De tre memoene tar opp USAs ”kald krig-operasjoner”, ”ukonvensjonell krigføring” og ”para­militære operasjoner”, hvilket var eufemismer for CIAs selvinitierte, hemmelighetsfulle og illegale militære og paramilitære operasjoner i utlandet. Prouty forklarte at det Kennedy gjorde gjennom disse tre memoene, var å overføre det overordnete ansvaret for CIAs hemmelige paramilitære operasjoner i utlandet i fredstid fra CIA til lederen av Joint Chiefs of Staff (JCS). JCS er et stabsråd bestående av Pentagons øverste militære ledere. Med denne ansvarsoverføringen kunne CIA ikke lenger gjennomføre egne paramilitære operasjoner i utlandet uten å komme i direkte konflikt med Pentagon og presidenten. Prouty var en fløytevarsler som hadde mye interessant å si (taler og intervjuer).

 

L. Fletcher Prouty

L. Fletcher Prouty

 

31. juli. Det hvite hus annonserer at CIA-sjef Allen W. Dulles (1893-1969) kommer til å trekke seg fra stillingen ved slutten av året. Dulles hadde sittet som CIA-sjef siden 1953, og var en av USAs mektigste menn.

 

28. november. En avslutningsseremoni holdes for Allen W. Dulles da han går av som CIA-sjef. JFK hadde valgt John A. McCone til å ta over som ny CIA-sjef, en republikaner og meget rik industrileder. JFK innvier CIAs nye hovedkvarter i Langley, Virginia.

 

Desember. JFKs 73 år gamle far får slag og mister taleevnen for resten av sitt liv. Pressen annonserer at JFK aksepterer avskjedssøknaden til Charles P. Cabell, CIAs visesjef siden 1953. I likhet med Dulles ble han tvunget til å trekke seg.

 

1962

Februar. Richard M. Bissell, Jr., CIAs direktør for Nasjonale hemmelige tjenester siden 1959, tvinges til å trekke seg fra stillingen. Han erstattes av Richard M. Helms.

 

13. mars. De rabiate generalene i Joint Chiefs of Staff (JCS), anført av styre­leder og general Lyman L. Lemnitzer, legger frem et memorandum for forsvars­minister Robert McNamara. Memoet inneholder planer for en formidabel falsk flagg-operasjon, Operation Northwoods, som skal rettferdiggjøre for omverdenen at USA invaderer Cuba. Planen inkluderer simulerte og reelle terror­handlinger både innenfor USAs egne grenser og i utlandet. Fly skulle kapres, båter skulle senkes, uskyldige sivile skulle skytes ned på gatene, og et fly med amerikanske passasjerere skulle skytes ned. Det var til og med planer om å arrangere et uhell med raketten som skulle ta astronauten John Glenn opp i verdensrommet. Castro skulle gis skylden for alle disse terrorhandlingene. JFK stoppet disse ville planene. JFK mistet tilliten til Lemnitzer og JCS, og brukte general Maxwell D. Taylor som mellom­mann.

 

Lyman L. Lemnitzer

Lyman L. Lemnitzer

 

30. mars. Pressen rapporterer at Robert Amory Jr., CIAs visedirektør siden 1953 og medlem av National Security Council, trekker seg fra stillingen.

 

19. mai. JFKs 45-årsdag feires med galla, der skuespillerinnen Marilyn Monroe temmelig beruset synger Happy Birthday til ham. De to hadde i lengre tid hatt et seksuelt forhold, men antagelig ser han henne ikke igjen etter denne natten.

 

27. juni. Robert F. Kennedy (RFK) overtar brorens seksuelle forhold til Marilyn Monroe, og besøker henne en rekke netter.

 

20. juli. JFK annonserer at Lemnitzer vil trekke seg som styreleder for Joint Chiefs of Staff den 1. oktober 1962, og bli erstattet av general Maxwell D. Taylor. Marilyn Monroe foretar abort ved Cedars of Lebanon Hospital, der hun blir i fire døgn.

 

3. august. En Top Secret-rapport omtaler Marilyn Monroes seksuelle forhold til Kennedy-brødrene. Der står bl.a.: “Subject [Monroe] threatened to hold a press conference and would tell all.” “Subject [Monroe] made reference to her ‘diary of secrets’ and what the newspapers would do with such disclosures.” Rapporten nevner også at Monroe hevdet at JFK tok henne med til “a secret airbase for the purpose of inspecting things from outer space.”

 

5. august. Marilyn Monroe, 36 år gammel, blir om natten funnet død av sin psykiater etter at Monroes hushjelp hadde tilkalt ham. Den offisielle dødsattesten lød ”akutt barbiturat­forgiftning” og ”muligens selvmord”. Sersjant Jack Clemmons var den første offiseren som kom til åstedet. 25 år senere hevdet han fortsatt: ”Dette var det mest opplagte mord jeg noensinne har sett. Alt var arrangert”.

Ifølge ZetaTalk-notatet President Kennedy (datert 15. november 1996) ble Monroe drept fordi JFK hadde fortalt henne for mye av statlige UFO-hemmeligheter som hadde blitt lekket til ham. MJ-12 kunne ikke være trygg på hva Monroe ville hviske videre til neste mann som delte hennes seng.

 

Marilyn Monroe

Marilyn Monroe

 

16.–28. oktober: Cuba-krisen! Fra Wiki-artikkelen Cuba-krisen:

”Bakgrunnen var Sovjets utplassering av raketter med atomladninger på Cuba. Den mest anspente perioden begynte den 16. oktober 1962, da president John F. Kennedy fikk se fotografiske bevis av sovjetiske installasjoner for avfyring av atomvåpen, og varte i 13 dager til den 28. oktober 1962, da den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov beordret at installasjonene skulle demonteres. Denne krisen oppfattes som den perioden hvor den kalde krigen var nærmest å utvikle seg til en atomkrig. En viktig faktor for å forstå alvoret i Cubakrisen, var den USA-støttede invasjonen i Grisebukta (Bahia de Cochinos) den 17. til 19. april 1961. Invasjonen ble slått tilbake, men det cubanske lederskapet med Fidel Castro og Che Guevara i spissen, var overbevist om at USA ville slå til med et nytt og langt større angrep. Av denne grunn knyttet Cuba sterkere bånd til Sovjetunionen.”

 

Cubas import av raketter med atomladninger må ses på som en fair respons på CIAs godt utviklete planer om en ny invasjon av Cuba, samt CIAs mange forsøk på å likvidere Fidel Castro.

 

Desember. Ved utgangen av 1962 hadde Kennedy-brødrene rukket å utrette mye i deres krig mot mafiaen. 101 personer hadde blitt dømt, og flere hundre sto tiltalt. Deres innsats på dette området var muligens hovedgrunnen til at den vennskapelige kontakten med Frank Sinatra ble brutt.

 

1963

23. april. Visepresident Lyndon B. Johnson annonserer at JFK i den nære fremtid vil besøke Texas. Dagen etter skriver Dallas Times Herald at JFK vil besøke Dallas i november.

 

29. mai. FBI-direktør J. Edgar Hoover (1895-1972) var overbevist om at JFK ville bruke loven om tvungen pensjonering ved fylte 70 år til å få Hoover til å trekke seg fra stillingen i 1964. Hoover samlet derfor på snusk og sladder, samt brukte ulovlige avlyttingsmetoder, på Kennedy-brødrene, samt alle andre personer i maktposisjoner som han av personlige grunner ikke likte. Denne dagen ber han Kenneth O’Donnell om å grave litt i det gamle forholdet mellom JFK og Jacqueline Kennedys pressesekretær Pamela Turnure. Hoover greide å beholde stillingen som FBI-direktør helt frem til sin død i 1972. For å hindre at noe slikt skulle gjenta seg i fremtiden, ble det etter hans død bestemt at man maksimalt kan sitte som FBI-direktør i ti år.

 

J. Edgar Hoover

J. Edgar Hoover

 

4. juni. JFK signerer Executive Order 11110, som var relatert til hans ønske om å eliminere sølvsertifikater. Denne ordren har blitt gjenstand for konspirasjonsteorier om at JFK prøvde å innskrenke makten til Federal Reserve.

 

6. juni. JFK, visepresident Lyndon B. Johnson og Texas-guvernør John Connally møtes i El Paso, Texas, for å legge de endelige planene for presidentens besøk i Dallas i november.

 

10. juni. JFK holder en tale (online) ved American University i Washington, som av historikere regnes som hans beste tale som president. JFK snakker om muligheten for genuin verdensfred, med hvilket han mener noe helt annet enn en verdenstilstand påtvunget Pax Americana. JFK sier at forutsetningen for genuin verdensfred ikke bare er gjensidig nedrustning, men også at enhver amerikansk borger endrer sitt syn på Sovjetunionen og Den kalde krigen. ”[Genuin fred] må være dynamisk, ikke statisk, og må være fleksibel nok til å kunne møte utfordringene til hver ny generasjon. For fred er en prosess, en måte å løse problemer på.”

5. august. USA, Storbritannia og Sovjetunionen signerer i Moskva et begrenset forbud mot kjerne­fysiske prøver. JFK oppdager at hans nye CIA-direktør John A. McCone motarbeider ham og fortsetter den CIA-tradisjonen som JFK ønsker å avvikle.

 

18. september. JFK har et møte med NASA-direktør James E. Webb, der han kunngjør sin vilje til å samarbeide med russerne om romfartsprogrammet om en bemannet ekspedisjon til Månen. JFK ønsket Webbs støtte, for å forhindre et opprør innad i NASA.

 

20. september. JFK holder en tale (online) for FNs generalforsamling der han overrasker stort med sitt tilbud om et utstrakt romfartssamarbeid med russerne. JFK betraktet et slikt samarbeid som et viktig skritt i retning av genuin verdensfred. JFK nevner også behovet for en reorganisering av FN. ”FN kan ikke overleve som en statisk organisasjon. Organisasjonens forpliktelser øker, så vel som organisasjonens størrelse. FN-pakten må endres såvel som FNs rutiner. Forfatterne av FN-pakten hadde ikke som intensjon at pakten skulle fryses for evig.”

 

11. oktober. JFK sender ut, via McGeorge Bundy, National Security Action Memorandum 263, som bekrefter at 1000 militære personer i Sør-Vietnam skal trekkes ut innen årets utgang. JFK hadde indikert at mesteparten av amerikansk militærpersonell skulle være ute av Vietnam om ca. ett år.

 

12. november. JFK signerer to memoer:

1) Memo til NASA-direktør James E. Webb: National Security Action Memorandum #271: “Cooperation with the USSR on Outer Space Matters”. Memoet beordrer Webb til personlig og umiddelbart ta initiativ til å innlede et omfattende romfarts­samarbeid med Sovjetunionen. Webb bes om å avlevere statusrapport innen 15. desember 1963.

2) Memo til CIA-direktør John A. McCone: Classification review of all UFO intelligence files affecting National Security. JFK gjør først CIA-direktøren oppmerksom på memoet han nettopp har sendt til NASA-direktøren. Han ber så CIA-direktøren om å foreta en opprydning av CIAs UFO-rapporter, med det formål at disse skal overleveres NASA/Webb som igjen skal kunne utveksle disse (eller diskutere informasjonen heri) med russerne i deres kommende romfartssamarbeidsprogram. JFK ber CIA-direktøren å avlevere status­rapport senest 1. februar 1964.

 

14. november. JFK begynner å trekke tilbake de første 1000 ut av 16.000 menn stasjonert i Vietnam. Han sier at de vil være hjemme før jul, og at alle tropper vil være trukket tilbake om et år.

Secret Service-agenten Winston Lawson avgjør den eksakte ruten gjennom Dallas som president­limousinen skal kjøre med Kennedy-paret og Connolly-paret i. Lawson og agent Forrest Sorrels prøvekjører den ruten som Sorrels synes er best egnet. Neste dag diskuterer de detaljene i denne kjøreruten med Dallas’ politisjef Jesse Curry.

 

21. november. Air Force One, med presidentparet om bord, lander på Fort Worth Airport kl. 17:37. Paret tilbringer natten i Hotel Texas i Fort Worth, hovedstaden i Tarrant County i delstaten Texas.

Oljebaronen Clint Murchison holder et selskap i sitt hjem i Dallas der en rekke meget mektige Establishment-personer er samlet, som alle har ett eller flere horn i siden til JFK. Blant de oppmøtte er: Richard Nixon, FBI-sjef J. Edgar Hoover, H. L. Hunt, John Curington, George Brown, Bruce Alger og John J. McCloy. Mennene kom med deres hustruer og/eller eskorter. Etter middagen, så fort Lyndon B. Johnson ankom, trakk mennene seg tilbake i et privatrom for å prate. Madeleine Duncan Brown (1925-2002), som var Lyndon B. Johnsons elskerinne, var også tilstede i selskapet. Da hun gjorde seg klar til å forlate selskapet, kom Johnson rød i ansiktet ut fra det private møtet og fortalte henne: “After tomorrow, that’s the last time those goddamned Kennedys will embarrass me again!” Duncan Brown fikk i 1997 utgitt boken Texas in the Morning: The Love Story of Madeleine Brown and President Lyndon Baines Johnson.

 

Omslaget til Time magazine 24. mai 1954

Omslaget til Time magazine 24. mai 1954, med bilde av Clint Murchison på forsiden.

 

Kilder og ressurser

Wood III, Ira David (2003): The JFK Assassination Chronology. En dag-til-dag kronologi av JFKs liv, og av JFK-relevante begivenheter, fra 19. januar 1961 til 21. november 1963.

 

Denne artikkelen blir fulgt opp av artikkelen
Oligarkenes drap av JFK og cover-up.

 

**********************************

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
100%
Opplysende
0%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Rolf Kenneth Myhre
Rolf Kenneth Myhre fullførte bibliotekarutdannelsen i 1990, og arbeidet så som selvstendig næringsdrivende i seks år med å etablere og reorganisere små fagbiblioteker og arkiver. Deretter arbeidet han som medisinsk forfatter i seks år, fire av dem ved Rikshospitalet. Siden 2003 har han som privat forskerforfatter arbeidet med fokus på: 1) Bevissthetsparadigmet, åndsvitenskap; 2) Menneskets tidligere og nåværende erfaringer med ET/UFO-relaterte emner; 3) Enkelte US-sentrerte oligarknettverk som siden 1940-tallet har prøvd å styre verdenssamfunnet i en totalitær retning. I 2008 vant han Kolofons manuskonkurranse for ”Alternativ litteratur” med boken "Åndsvitenskapelige visjoner". I februar 2013 utga han boken "Menneskets historie: Integrasjon av Velikovsky, Sitchin og ZetaTalk", og i august 2013 kom boken "ET/V-erfaringer 1947-2013". Hans forfatternavn er Rolf Kenneth Aristos.

7 kommentarer Bli med i diskusjonen

Bli med i diskusjonen

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *