Undrer meg meget at vi har havnet her. Fortjeneste, profitt og penger. Det var åpenbart ikke så nøye at flere av dem var lovbrytere, barnevernets tjenestemenn og -kvinner, kanskje henger det sammen med at folkene som helt bakerst trekker i trådene også lever sine liv med samme brune erfaringer, men mange. Vi vet at det ikke er almennviten, hva lover egentlig er godt for. Men lovene er gulvet vi står på i våre samfunn.
Og de som gjentatt ganger bryter dem, må ta de bitre konsekvenser. Om vi ikke har kommet dit ennå, så skal vi ikke gi oss på det. Almennlovene er hellige, mens statens utallige forordninger fra de siste 50 år kan vi sette en strek over. For det er nettopp gjennom dem at barnevernet har blitt omgjort til butikk; menneskene ble glemt, profitt kom først, koste hva det koste vil. Og sikkert nok, det er helt avgjørende at de gode krefter blant oss melder seg, fordi løpet er forlengst kjørt for de mange stats- og kommuneansatte. Artikkelforfatter Larsen peker på en rekke rare faktorer som må belyses:
Artikkelforfatter Hans K. Larsen
Norsk barnevern er beryktet over store deler av verden. Når du trodde det ikke kunne bli verre, kommer det en ny avsløring. VG skriver: ”Flere barnevernstiltak knyttet til kriminelle nettverk.”
Dette har enkelte hørt rykter om i flere år, men få hadde nok trodd at det ville komme frem i de store mediene, så det er gledelig.
Likevel må vi spørre oss på samme tid: Er dette en villet lekkasje i god (dårlig) etterretningsånd – det en kaller ”limited hangout”?
Konseptet kan forklares slik:
”Ifølge Victor Marchetti, en tidligere spesialassistent for visedirektøren i Central Intelligence Agency (CIA), er ”limited hangout” spionsjargong for en favoritt og ofte brukt gimmick av de hemmelige fagfolkene. Når deres hemmeligholdsslør er revet i stykker og de ikke lenger kan stole på en falsk dekkhistorie for å feilinformere offentligheten, tyr de til å innrømme – noen ganger til og med frivillig – noe av sannheten mens de fortsatt klarer å holde tilbake de viktigste og skadelige faktaene i saken.
Publikum er imidlertid vanligvis så fascinert av den nye informasjonen at de aldri tenker på å forfølge saken videre». Selv om den ble brukt av CIA og andre etterretningsorganisasjoner, har taktikken blitt populær i næringslivet og den politiske sfæren.”
Eller sagt på en annen måte: En innrømmer en del av en skadelig sannhet etter at en tildekning ikke har lykkes.
Er det Shada-saken som ligger her? Er det asylbarna som forsvant? Epstein-saken i kulissene eller det som verre er?
Vi vet ikke. Foreløpig.
Alvorlige funn – barnevernsinstitusjoner
Uansett så skriver VG i sin sak:
”Onsdag legger A-krimsenteret i Tønsberg frem funn fra deres kartlegging av barnevernstiltak og barnevernsinstitusjoner i Sør-Øst politidistrikt.
– Analysen har alvorlige funn, innleder Økokrim-sjefen Pål Lønseth
Rapporten identifiserer 16 private selskaper som leverer tjenester og tiltak innen barnevern- og velferdssektoren.
Tre av dem er barnevernsinstitusjoner. De andre selskapene er oppfølgingstiltak innen barnevern og velferd generelt.”
En har funnet personer med kriminell historikk med tilknytning til kriminelle nettverk har viktige posisjoner i barneverntiltakene, ansatte, drift og eierskap. Selskapene er godkjent av myndighetene som barnevernsinstitusjoner og stiller opp med plasseringsselskaper utenfor hjemmet.”
Økokrim
Så kommer Økokrim inn i bildet, ifølge VG, og varsler nasjonal kartlegging. Og dermed har vi kanskje ikke ”limited hangout”, vi har muligens konseptet ”problem-reaksjon-løsning”, formulert av David Icke – der myndighetene manipulerer befolkningen ved å introdusere et problem og deretter bruke sine egne midler for å løse problemet. Mao er det liten tillit til de gode krefter innen myndighetene.
At regjeringen varslet at de vil vurdere alle tiltak som legges frem i Økokrims rapport, understøtter mistanken om manipulering.
En annen nyhetskilde viser til at A-krimsenteret har avdekke tre sårbarheter i barnevernet: Manglende informasjonsflyt, ikke bra nok politiattester og dårlig dokumentkontroll.
Og det er alt virker det som, pluss rapporten fra Økokrim som regjeringen skal følge opp.
Vi merker oss at stat og regjering og medier begrenser problemstillingen ned til kriminelle i barnevernet og til et visst antall selskaper. De tar ikke opp at over 500 asylbarn har blitt bort fra norske mottak de siste årene, der sakene lukkes uten etterforskning.
Og hva med selve systemet og omfanget. I 2024 skal 53 300 meldinger til barnevernet være registrert. 39 707 undersøkelser ble startet. Det er ekstremt, for det ble født cirka 54 000 barn i Norge i 2024.
Anonyme meldinger ligger i bunn. Hvem skriver disse – bekymrede innbyggere eller stat og kommune selv?
Og hva ligger bak barnevern – er det egentlig en av statens metoder for å kontrollere skattebetalerne på? Det skal ha startet tidlig:
” Barnevernets historie starter allerede i 1646 med etableringen av et Manufakturhus i Bergen der barn skulle få oppdragelse.”
Et annet poeng fra samme kilde: ”Den største svakheten i barnevernloven var at barnevernet kom i en rollekonflikt, man skulle både være et hjelpeorgan og et organ som avgjorde tvangssaker. Dette har bestått helt til i dag.”
Kilde: https://stoppbarnevernet.com/barnevernet-en-lang-historie-om-overgrep/
Og VG igjen, fra 10. Juni: ”Norge til sammen dømt for menneskerettighetsbrudd i 24 barnevernssaker de siste ni årene.”
Kilde: https://www.vg.no/nyheter/i/K8jG6G/norge-doemt-for-menneskerettighetsbrudd-i-barnevernssak
Men som vi skjønner, dette skal vi ikke gjør noe med i denne barnevern-runden, der politiorganet og statsadvokatembetet Økokrim undersøker og kommer med en rapport som regjeringen følger opp.
Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98kokrim
Det er faktisk til å le (gråte) av. Staten etterforsker resultatene av sitt eget system, hvor inhabil er det mulig å bli? Mediene henger seg på, og vi vil få forutsigbar omtale basert på staten etterforsker staten.
Det vi trenger er en uavhengig gransking – og en uavhengig gjennomgang av hele dette systemet. Norge er dømt for menneskerettighetsbrudd. Det er ikke uten grunn.
