Drap av de unyttige, sikkert og effektivt

Utryddelsen av de unyttige, de politiske sionisters plan

I kjølvannet av gode og dårlige gener og arv, kom splittelsen. Splittelsen var skriften på veggen fra de hensynsløse og brutale spesialister. Eugenikk var som essensen klemt ut av deres religion, for uttrykkene rase og blod var ofte inneholdet mellom linjene. Og bak disse ekstreme idéer lå et ønske om adskillelse, de dårlige fra de gode, de fremadskredne fra de tilbakestående, for meg et tydelig idégrunnlag for en villet avbefolkning.

Lagd av splittelsenes yppersteprester, frontet av de politiske sionisters rabbier. Mange av oss var nyskjerrige på lovmessigheter, vi var ivrige etter å høre mere om gener, arv og miljø. Men vi var naive og godtroende og ble narret. Begrep som rent blod og rene raser, varslet uro. Det tok sin tid før vi forsto at fantes det godt blod, fantes det også dårlig; fantes det rene raser, fantes det også urene.

Eugenikkens idéer slo godt an ikke bare i USA og Mellom-Europa, men også i Skandinavia. Men livsbetingelsene var vesentlige. Hadde menneskene gode livsvilkår, gode hygieniske forhold, rent drikkevann og klar luft, ville fokus på livsproblemene bli annerledes. Var det mange fattige, syke og drikkfeldige i bygater og på torv, var det det som var iøyenfallende. Slik var tiden da disse merkelige ideer dukket opp og tok oss med seg: Hadde vi vært våkne, hadde vi skjønt at vi ble ført fremover.

Læren om rasehygiene, Jon Alfred Mjøen og Margaret Sanger

Det var på denne tiden ideene om Eugenikk slo rot i Norge. Farmasøyten Jon Alfred Mjøen (1860-1939) hadde eget laboratorium på Vindern i Oslo, var en beundret og etterspurt foredragsholder. Mjøen skrev om Det norske program for rasehygiene av 1932: «Verdifulle og verdiløse mennesker opstår ikke som tilfeldig heter uten lov, uten orden, uten organisk sammenheng. Der finnes familier som vesentlig består av åndssvake, forbryderske, livsudyktige individer, og der finnes andre familier hvor kunstneriske evner, virkelyst, administrativ dyktighet, politisk begavelse og livsdyktighet er fremherskende.» Begrepet rasehygiene hadde blitt etablert av hans studiekamerat Alfred Ploetz i Tyskland. De hadde begge blitt fasinert av idéen at det forelå lovmessigheter i slektenes gang.

Hans bok Det norske program for rasehygiene 1932 kan lastes ned, fra Nasjonalbiblioteket, her.

Men hadde Mjøen hadde tenkt seg om godt nok? Hadde han kanskje trukket slutningene for raskt? Var dette liksom-kunnskaper satt ut i livet på et bevisst tidspunkt, fordi at man senere lettere skulle kunne gripe til ytterlighetene, slik det speilet seg i den tyske Aksjon T4, et hemmeligholdt prosjekt fra 1939-1941?

Det begynte med sterilisering.

I Danmark ble Steriliseringsloven vedtatt i 1929. I Tyskland, Norge og Sverige ble steriliseringslov vedtatt i 1934. Steriliseringslovens mål var å hindre «defekte» individer i å formere seg, overskrift var «rasehygiene». Innstillingen at «noen var bedre enn andre», hadde begynt sin utbredning allerede på midten av det 19.århundrede.

Siri Haavie skriver om dette: «Rasehygienisk tankegods hadde stor oppslutning i Europa og Nord-Amerika på begynnelsen av 1900-tallet og frem til andre verdenskrig, og det var en utbredt frykt for at de europeiske raser var i ferd med å degenerere (min uthevelse): En nødvendig sosial og biologisk balanse holdt på å forrykkes. For å motvirke konsekvensene av at “det naturlige utvalg” var satt ut av spill, tok den rasehygieniske bevegelsen til orde for utluking av “dårlige arvebærere” og bevaring av det gode arvestoffet i befolkningen.»

Særlig USA var entusiastisk, de hadde afrikanske slavene hos seg som gav mange det økonomiske grunnlag for overklassen. Sterilisering passet inn som hånd i hanske for dem, her slo bruk- og kast-filosofien til: Les Eugenic Sterilization in California in the 1920s and 30s, pdf-dokument til nedlastning, her.

Tvangssterilisering av minoriteter

«… Tvangssteriliseringen skulle spesielt ha vært rettet mot etniske minoritetsgrupper, åndssvake, sinnslidende og andre “avvikere”… som belastet velferdsstatens sosialbudsjett, og som myndighetene mente forringet befolkningskvaliteten gjennom sine dårlige arveanlegg,» skriver Siri Haavie. «En kombinasjon av sterk sosial konformitet, rasehygienisk tankegods, bekymring for sosiale utgifter og en nesten ubegrenset tro på fremskritt gjennom vitenskap og planstyring, hadde gjort tvangssterilisering til et attraktivt befolkningspolitisk redskap», skriver hun videre.

Siri Haavies artikkel om norsk steriliseringshistorie, her.

Allerede ved eugenikkens fødsel ble organisasjoner dannet i dette formåls tjeneste som skulle gå inn og styre den kompliserte menneskelige situasjon i USA etter den amerikanske borgerkrigen (1861-1865). For de omkring 4 millioner slaver fra Afrika skulle slippes fri. Mange mente at dette ikke ville gå bra.

«…mente at de svarte som hadde vært slaver var mentalt ute av stand til å fungere uten hjelp fra hvite mennesker, og måtte tas vare på av regjeringen, noe som derfor ville føre til en drastisk økning i skattene…»(Eugenics, No Matter what av Sarah McCrea, side 3). «…hun (Margaret Sanger) følte at selv når de som var best egnet unnfanget mange barn, ville høye fødselstall føre til ekstrem fattigdom, hensynsløshet, mangel på mat, husrom og klær og kriminalitet.

Derfor var fødselskontroll, det var ikke riktig å betrakte det som negativt eller destruktivt, igrunnen det aller beste, det mest konstruktive og helt nødvendig for en god rasehygiene.» (McCrea, side 4). Idag har Planned Parenthood oftest sine avdelinger i bydeler hvor det bor flest fargede. «Avslutningsvis fant Crutcher ut at 73 % av Planned Parenthood-fasilitetene var lokalisert i lokalsamfunn med overvekt av svarte og/eller latinamerikanske befolkning.» (McCrea, side 9).

Pdf-dokument av Sarah McCrea om Margareth Sanger, kan lastes ned, her. Stjernejournalisten Mike Wallace (1918-2012) intervjuer Margaret Sanger omkring 1955 (intervjuet starter ca 06:12), her

For også Margaret Sanger (1879-1966) og Planned Parenthoods holdning til svarte amerikanere, bygget på rasehygieniske ideer, og hadde blitt grunnlagt med befolkningskontroll for øye «with population control in mind» (McCrea s.2). Her lå ikke bare Rockfeller- og Carnegiefamiliens, men også Netanyahus og Bill Gates’ (William Henry Gates III) motiv for å opppnå den fullstendige kontroll over en global verden, men via depopulasjon eller å redusere befolkningen.

Som han uttrykte det allerede i 2010: “…new vaccines (les; covid vaccines), health care (les; bruk av trusler, skape angst for sykdom), reproduktive health services (les; kunstig fremkalte aborteringer)”… fra Bill Gates på Ted Talk 2010, her. Aktion T4 i Hitler-tyskland var dengang en virkeliggjørelse i den største skala noensinne av disse brutalitetens ideer, på samme måte som krigene og revolusjonene deres også hadde vært, akkurat det. Kommer det tilbake?

Adolf Hitler og Margaret Sanger

Adolf Hitler (1889-1945) var de politiske sionisters mann, fullt og helt. Allerede i hans Mein Kampf taler deres språk tydelig mellom linjene, særlig der han skriver om jødene. Om han har balansert på en knivsegg, vet jeg ikke, men det er en stygg sedvane i den politiske verden, man kompromitterer seg helt bort, har glemt hvor man kom fra og hvor man ville hen. Ordren fra ham til å stoppe Aktion T4 i 1941, bekrefter at han visste hva som skjedde.

Det hadde gått for langt, folk orket ikke mer av denslags. Hvor mennesker ble drept i masser, i kriger, revolusjoner og store ulykker, hvor menneskene ikke lenger var individer med egen biografi i en slekt, men statistikk, slik Stalin gjerne snakket, var det de politiske sionister som var kommet på banen, internasjonalistene, som med alle midler ville fjerne menneskene, for det var menneskene som i deres øyne var årsaken til alt ondt, sa de.

Les mere om den politiske sionisme, på engelsk, her, utdrag på norsk, “blod og rase”, sitat fra oversatt artikkel om sionisme på norsk, her.

Dødsleirene og de glødende likovner

Planned Parenthood lå William Henry Gates II (Bill Gates’ far) på hjertet. Vaksinene og Bills kamp for å få dem solgt over hele verden viser at han i sitt engasjement gikk i sin fars fotspor. Da Haavie formulerte setningen: «og at det var langt mer enn en kronologisk sammenheng mellom rasehygienisk tenkning og en sosialdemokratisk velferdsstatlig politikk…», fikk hun en fulltreffer. For bak sosialdemokratiet sto de smilende trotskyistene, de politiske sionister, folket uten land og trakk i trådene. Mon tro om ikke rasehygiene var deres ektefødte barn?

Margaret Sanger grunnla American Birth Control League i 1921. Den ble omdøpt til Planned Parenthood i 1942. Mennesker hvis reproduksjonsrater man hadde til hensikt å redusere inkluderte: «Åndssvake, idioter, tullinger, sinnssyke, syfilitiske, epileptiske, kriminelle, … analfabeter, fattige, arbeidsudyktige og kriminelle.» (Se Sarah McCreas, side 4).

Passet ikke Margaret Sangers liste over de grupper hun på forskjellig vis ønsket å redusere sammen som hånd i hanske med utryddelser av sinnsyke, åndssvake og andre som fant sted under Aktion T4 i Tyskland 1939-1941? Var ikke også definisjonene på hvem dette skulle gjelde sånn omtrentlige; skulle de senere utvides til å gjelde flere, men først når tiden var moden for det? Og var det ikke også det som skjedde: Offergruppene ble utvidet, fagfolkene fra henrettelses-slottene tok metodene og teknikken med seg inn i konsentrasjonleire som da ble forvandlet til dødsleire som Belzec, Chelkmo, Treblinka, Sobibor, Majdanek og Auschwitz, hvor ikke bare jøder av sefardisk opprinnelse, men også asosiale, sigøynere, armenere og uproduktive ble gjort til offer.

De eksperimenterte seg frem til de beste metoder:

“Syke uten utsikt til helbredelse og som hadde unnsloppet gasskamrene, skulle også ha mindre mat enn de andre, de ble satt på “Sonderkost”. Rasjonene ble altså satt drastisk ned, enda det slett ikke var noen mangel på matvarer i Tyskland på den tiden. Så lite mat ble det i asylene at hungersnød inntrådte, med hyppige dødsfall på grunnlag av underernæring som resultat,” skriver Ustvedt, s. 96. Etter en viss tid med ekstremt lite mat mat kunne personalet fastslå at “pasientene virket lammet, autistiske, apatiske” (s.97). Ble de sultet for å bli medgjørlige, lettere å håndtere?

Fordi man lettere skulle kunne kvitte seg med dem? Fordi man lettere skulle kunne skyve dem over i døden? Bare fordi de var brukelige og unyttige? Fordi de bare var en hindring og en hemsko? Begynte man ikke med de sinnsyke? Først etter disse ble nye grupper føyd til, som de homofile og arbeidsudyktige. Og så kom smørøyet i grøten, de opposisjonelle: For var ikke de nazistiske dødsleirene akkurat det, et sted hvor man kvittet seg med de man ikke ville ha, de uønskede? Var ikke dette motivet for begrepet overbefolkning?

Uønskede skulle straffes med døden fordi de var til, fordi de spiste opp maten vår (“useless eaters”) uten å gjøre opp for seg. Lignet ikke dette på en avledningsmanøver, ofte brukt i barneleken blindebukk? Prøvde de ikke å fange oppmerksomheten vår, slik at de ufortrødent kunne fortsette det de holdt på med? Skulle den egentlige hensikt forsvinne under radaren? Og hadde vi ikke også i 2022 universitetsfolk, høyskolelærere, statsansatte og høyt utdannede næringslivsfolk i det velfødde Norge som ennå trodde på at det virkelig var for mange mennesker på jorden?

Allerede i 2013 gav Norsk Miljøvernforbund ut et medlemsnummer av sitt tidsskrift om overbefolkning. Representerte de ikke kremen av norsk ungdom? Hva trodde Naturvernforbundet om overbefolkning? Amnesty? Greenpeace? Bellona? Var ikke de våre egne ungdommer, våre engasjerte og fremadstormende som skulle forandre verden? Sa de noen gang at de ikke støttet tanken? Jeg hørte dem aldri nevne det. Men hadde de tenkt tanken helt ut til siste slutt? Rullet dere ut hele garnnøstet de hadde mellom hendene?

For var ikke det siste stoppestedet for denne tanken nettopp dødsleirene og de glødende likovner?

Det hadde blitt forberedt over mange år. Derfor det var enkelt å få innført tvangssterilisering i Skandinavia og Tyskland i 1930-årene, og i USA var det da allerede akseptert i flere stater. Eugenikk bygde på en rekke antagelser, men som hadde forblitt stående på stedet hvil som antagelser, for erkjennelsene kom aldri lengere. De holdt aldri en streng kritisk overprøvning og forskning stand. Alikevel var det på dette grunnlag at tusener av mennesker måttet bøte med sine liv, ikke bare som følge av steriliseringslovene i USA, men også som følge av Hitlers forhold til de sinnsyke, de invalide, abnormale, siden ble sigøynere, armenere, homofile, desertører, militærnektere og opposisjonelle innlemmet.

Mellom 5000 -15 000 homofile mistet livet i Hitlers konsentrasjonsleire, se mere info fra hl-senteret, her

Bøddelen var staten, men fordi sionistenes egne innehadde de avgjørende posisjoner, ble resultatet slik de ønsket. Under forklaringene ved rettsakene etter krigen opplevde de seg selv uten ansvar for handlingene, de hadde handlet på vegne av staten, de hadde den anonyme stat i ryggen. Ustvedt skriver (s.100): “…sprøyter med morfinskopolamin eller overdoser med veronal representerte siviliserte dødsmåter.”

Adolf Hitler i boken Mein Kampf

Adolf Hitler beskriver det slik i sin Mein Kampf, side 312: «I kampen om det daglige brød lar naturen alt man kan betegne som svakt og sykt ligge etter, også de nølende bukker under, mens i hannens kamp om hunnen får bare de sunneste retten til å formere seg eller i det minste muligheten til det. Men alltid er kampen en vei for å fremme artens sunnhet og motstandsevne og følgelig en årsak til høyere utvikling av den samme. Hvis prosessen var annerledes, ville all videre- og høyere utvikling ta slutt og det motsatte ville skje.»

Adolf Hitlers tekst gir en bare en mening hvis man bestreber seg på å skulle kunne fjerne de som er svake eller sykelige.

Grunnlaget for rasisme finner vi her, side 324: «Blandingen av blod og den resulterende reduksjonen av rasenivået er den eneste årsaken til alle kulturers død; fordi menneskene ikke går til grunne på bakgrunn av tapte kriger, men på bakgrunn av svak motstandskraft, og denne motstandskraft finnes bare i det raserene blod.» Originaltekst: Die Blutsvermischung und das dadurch bedingte Senken des Rassenniveaus ist die alleinige Ursache des Absterbens aller Kulturen; denn die Menschen gehen nicht an verlorenen Kriegen zugrunde, sondern am Verlust jener Widerstandskraft, die nur dem reinen Blute zu eigen ist.»

Hørte ikke det forlokkende sannferdig ut. Så logisk? Men var det det? Var lovmessighetene i dyrenes verden også menneskenes lovmessigheter? Hadde begrepene den rene rase og det rene blod en betydning? For her gjelder det mennesker. Ikke dyr. Kanskje var begrepet skjebne et meget bedre nøkkelbegrep for å forstå sunnhet og sykdom hos menneskene? Og ikke minst, spørsmålet om en mening med livet? For – hadde livet en mening, så hadde også sykdom en mening. Adolf Hitler har ikke nevnt et slikt skjebneaspekt i sin bok Mein Kampf.

Derimot er ideer som den rene rase og blod elsket og æret i askenazijødiske kretser, de hellige bøker Talmuds disipler. Ingen er idag så opptatt av rase og blod som de politiske sionisters rabbier. Pussig at Adolf Hitler slår på stortrommen for slikt? Som til og med har skrevet side opp og side ned om de europeiske jøders udugelige og laverestående rase. Lurer på det? Hadde vi havnet i en dødelig krangel mellom forskjellige slags jøder?

Hitlers Mein Kampf kan lastes ned på tysk, her

Vestens Undergang (av Oswald Spengler) og depresjon

Tidsstemningen rundt 1920 tallet var grunnlag for både eugenikkens popularitet og også Adolf Hitlers suksess. Det var meget vanskelige tider. Soldatene fra slagmarkene hadde vendt tilbake til sine hjem, mange sårede, lemlestede og syke. Bevæpnede kommunistiske banders mange overfall gjorde landet utrygt. Inflasjonen steg til ubegripelige høyder, pengene var nesten ingenting verdt. Mange klarte ikke å skaffe sine familier det daglige brød.

Folk var nedslåtte over den meningsløse nedslakting av millioner av unge menn i skyttergravene ved vestfronten, samfunnet ellers hadde gått i stå, alt virket så håpløst. Historikeren Oswald Spenglers bok The Decline of the West, eller Untergang des Abendslandes (1918-1922) var å finne i hver dannet families bibliotek. Den hadde truffet millioner av europeere midt i deres livsfølelse, det hersket en sterk følelse av dårlige tider, det var håpløst.

«Absterben aller Kulturen», slik Hitler formulerte det var for mange en reell trussel.

Forskningen av menneskeslekten utviklings lovsmessigheter står i 2020 heldigvis på et annet sted enn der Jon Alfred Mjøen i sin tid befant seg. Haavie skriver: «Sterilisering av individer med ulike lidelser ville ikke nødvendigvis utslette sykdommene, blant annet fordi mange lidelser blir nedarvet recessivt. Jon Alfred Mjøen, initiativtaker til og leder for den norske rasehygieniske bevegelsen, ble stemplet som en uvitenskapelig dilettant, og hans bevegelse fikk aldri noe mer enn marginal innflytelse på norsk sosialpolitikk.»

Men selv om noen spesialister hadde kommet langt i forståelse av arv, miljø og genetikk, lever de gamle ideene fortsatt et betydelig liv hos mange, som en ulykkelig arv fra en svunnen tid, vi ser det hos World Economic Forum, Rockefeller foundation, Bill Gates og WHO. Hos alle dem som tror på overbefolkning og depopulasjon. De er mange og de har tyngde, men de har valgt å bli blitt stående på stedet hvil i sitt arbeide på erkjennelsen av tingenes tilstand. For deres tanker stemmer ikke overens med virkeligheten.

Decline of The West av Oswald Spengler, bind 1, kan lastes ned, her.

Schizofrene, epileptikere og de manisk depressive

Det var viktig å behandle sine syke godt. Det hadde vi lært av engelen Florence Nightingale under krimkrigen. Men hva skjedde med institusjonsvesenet i det øyeblikk nazistene var kommet til makten i 1933: Yngvar Ustvedt skriver i sin bok Dødens engler, Gyldendal i 1997, side 17: «Pleiesatsene ved alle de statlige psykiatriske sykehus og anstalter ble øyeblikkelig senket drastisk. De sykes situasjon som ikke hadde vært særlig god før, ble nå rett og slett elendig. Forpleiningen ble innskrenket til minstemål. «Pålitelige» leger – medlemmer an NSDAP ble ansatt, motstandere av den nye tid fjernet, regnskaper laget som på oppsiktsvekkende, men forløyet vis, demonstrerte hvor mye de sinnsyke kostet staten pr år.

Nazistenes målsetting var klar. De ville helt fra starten av begynne med sitt avbefolkningsprogram. Var rekkevidden av dette åpenlys? Visste alle hvem utryddelsene dreide seg om eller var dette bare et påskudd for å komme igang med utførelsene? Var det bare vanskapte og sinnsyke barn eller hadde de andre i tankene også? De tok i bruk avisene, Ustvedt skriver på s.18: «Partipressen med Volkischer Beobachter i spissen slo sterkt til lyd for tvangssterilisering av absolutt alle psykisk lidende.»

Var sterilisering bare første skritt? Hva mere hadde de fore?

Barmhjertighetsdrap, når kommer turen til oss?

«I 1937 krevde SS-organet Das Schwarze Korps barmhjertighetsdrap på alle sinnsyke og funksjonshemmede. Schizofrene, epileptikere og de manisk depressive ble hengt ut og forferdeliggjort». Så ser vi plutselig at nye grupperinger av uønskede har kommet til, på side 19 skriver Ustvedt: «…fremtredende leger sto frem offentlig med regnskaper som viste hvor mye de sinnsyke, retarderte, alkoholikerne og spesialskolebarna kostet staten pr år.»

Det var ikke så rart at man, naboene, mannen i gata som så på det som skjedde med bekymring, akkurat som i Norge tenkte de sitt, for lå det kanskje ikke i kortene? Ustvedt beskriver deres bekymringer (s. 78): «Og man tenkte, når kommer turen til oss? Til de gamle, de arbeidsløse, krigsinvalidene, de arbeidsudyktige»?

For det hadde begynt å gå rykter. Folk var urolige, kunne det stemme? Folk ringte og spurte, noen gjorde seg også umaken med skriftelige henvendelser. Men myndighetene var tause. De svarte ikke på nærgående spørsmål, utover at deres familiemedlem og eller slektning hadde det bra, evtl hadde avgått ved døden pga ukjent sykdom og var allerede blitt gravlagt eller kremert.

De bygde barrikader av løgn omkring seg, fant på sykdommer og andre årsaker som skulle berolige de pårørende og gi arbeidsro til det som egentlig foregikk i sinnsykeasylene. Det var taktikken, besluttet av helsemyndighetene. De pårørende ønsket dialog, men de ønsket det ikke.

Sikre, trygge og effektive

Henrettelsene på de tyske sinnsykeasyl ble utført i system, på et industriellt nivå, dvs effektiv likvidering av tusenvis av mennesker på raskest mulig måte; hva slags indre ståsted hadde disse ledere som i kynismens ånd kunne ta livet av så mange? Vi hadde blitt vitner til noe helt særegent, noe fullstendig fremmed og helt ukjent for den kristne mellomeuropeiske kultur, noe som overrumplet oss alle så brått at det tok lang tid før vi klarte å la dette synke innover oss. Hvor kom egentlig dette fra? Hva var massedrap for slags underlige løsning? Se, det visste vi ikke, hadde vi glemt det? Og plutselig, nå står vi der igjen, i 2022: Vi står igjen oppe i dette opp til halsen. Altfor mange av oss ble narret opp i stry av fjernsynets og avisenes hamring på vaksinenes lovede gode virkning: Vaksinene var ikke bare sikre og trygge, de var også effektive, sa de. Men det stemte ikke med det vi så. Vaksinene hadde langt flere alvorlige bivirkninger enn noen gang før. Dødstallene var skyhøye.

Om eutanasiprogrammet i Tyskland, youtubevideo på engelsk, her og her. Er menneskeheten som sykdommen kreft som tilintetgjør jorden (?), hør Webster Griffin Tarpley om depopulasjonens sentrale personligheter på engelsk, Prisonplanet.tv, begynner 02:50, her, hos Norgesaksjonen, scroll nedover på siden, her.

Ustvedt skriver om antall myrdede mellom 1940 og 41 (s. 64): I Hadamar ble 10072 personer drept, på Grafeneck 9839, Sonnenstein 13720 og Hartheim 18269. Tilsammen 51900 i løpet av ett år i 4 av institusjonene, 142 drept pr dag, nesten 6 skoleklasser av 25 voksne, ungdommer og barn, hver eneste dag. De hadde store forbrenningsovner for å ta unna så mange lik fort nok. Røykstanken av forbrente lik lå tykk over omkringliggende landsbyer.

«Øyenvitner i byen husker den dag idag hvordan røyken bredte seg utover byen fra krematoriets høye piper kort tid etter at en ny busstransport var ankommet.» (s. 66) Var ikke dette det samme som hadde skjedd i mange av de over 3000 konsentrasjonsleire i Sovjet und Lenin, Trotsky og Stalin? I kjellerne i de mange kommunistiske torturkamre? Var ikke dette det samme som hadde skjedd i det kommunistiske Kina og Kambodja og Vietnam? Oppdrag befolkningsreduksjon? For var ikke dette bygd på løgn?

«Folk begynte å bli rasende over opplagt fingerte dødsattester, søtladne og falske trøstebrev og hemmelige transporter de selv måtte betale for etterpå. ‘Dette er planmessig forløyenhet’ heter det i et brev fra et foreldrepar til et sykehus. Foreldre og slektningene til de mentalt forstyrrede og tilbakestående følte seg forhånet og personlig krenket over de svar de kunne få fra asyler og myndigheter» (s.78).

Var det virkelig vaksinene som hjalp mot sykdom? Kanskje var det så enkelt som bedre sosiale kår? Bok av Dr. med. Suzanne Humphries, Dissolving Illusions, Disease , Vaccines and the Forgotten History, kan lastes ned, her

Forhånet og personlig krenket: Fortjener helsemyndighetene vår tillit idag? Går helsemyndighetene vaksineindustriens ærend? Har helsemyndighetene en politisk agenda? Var det derfor de under covidpandemien kjørte hensynsløs, brutal propaganda på alle TV-kanaler og i alle aviser? Ville de styre oss med frykt? Var det virkelig et virus? Hvorfor var ikke vaksinene virkelig sikre, som de først påsto? Hvorfor ble folk syke av vaksinene? Hvorfor fikk så mange livstruende bivirkninger?

Hvorfor døde så mange i kjølvannet av vaksineringen? Hvorfor fant flere europeiske forskere, helt uavhengig av hverandre, giftig grafénoksid i vaksinene? Var det meningen at det skulle tjene til skjult reduksjon av befolkningen? De gode svarene dukker bare opp hvis vi klarer å forbinde kjensgjerningene med hverandre, eller som engelskmannen sier det; connect the dots.

Gamlehjem i Skien, lignet dette på hendelsene i Tyskland i 1940 og -41?

En hendelse fra Skien som ble offentliggjort i 2020 av NRK, takker være de voksne barna til den gamle far på sykehjem. Barna aksepterte ikke bortforklaringene sykepleierne kom med, men valgte å stole på sine egne inntrykk. Kan det være mulig? Kan det virkelig ha skjedd? Jeg tror det, dessverre har slikt skjedd ofte under pandemien, det kan ha vært en del av årelang kultur i behandling av våre eldgamle.

Det som beskrives i artikkelen er nettopp måten det blir gjennomført på, slik det dengang ble gjort på det tyske asyl, mitt inntrykk er at (flere av ) de kommunale helsesjefer idag bevisst skjuler slike dødsfall. En kommunal helsesjef tok vi på fersk gjerning og på bakgrunn av dennes handlinger, kunne vi slutte oss til de resterende, da de valgte faktisk å forbli tause og ikke besvare våre skriftelige spørsmål.

Enkelte tilfeller når frem til offentligheten, men i denne sammenheng er de bare toppen av isfjellet, for vi vet med sikkerhet at utrydding av de nyttesløse, av the «useless eaters», står helt øverst på deres agenda. De lar akkurat som på nazistenes sinnsykeasyl, beboerne sulte og tørste seg svake og medgjørlige før de setter inn bruk av sterke medikamenter i form av injeksjoner, kanskje over flere dager, slik at pasienten sovner inn helt til døden tvangsmessig ankommer.

Les mer om hendelsen i Skien, NRK, her.

Pleiehjem i Sverige, også toppen av et isfjell?

Avisen Aftonbladet skrev den 21. mai 2020: Pleiehjemmet nord for Stockholm meldte sønnen…”att pappan var nära döden. Thomas uppmanades att ta farväl. – Pappa var alldeles borta av morfin. Personligen tycker jag att det är aktiv dödshjälp.” Var det et varsel? Ble våre gamle jaget inn i døden med morfin? Etter min oppfatning, reddet sønnen sin fars liv, akkurat da. Men hvor mange klarte ikke å redde sin mor eller far? Kanskje var det meget verre, kanskje var det mange leger som på oppfordring tok initiativ til at pasienter skulle dø uten at døden selv hadde banket på døren?

Se om hendelsen i Sverige, se Aftonbladet, her.

Også geriatrikprofessor Yngve Gustafsson advarer; vad de flesta av oss kanske inte vet är att: …i stället för att ge patienterna syrgas och näringsdropp, vilket inte finns på äldreboendena, så sätter man in morfin och lugnande Midazolam vid Covid 19-symptom, även om Covid-19 inte är bekräftat med test, vilket gör det svårare att andas och snabbare leder till döden, se her.

Se effektiviserat massavlivningen av äldre, nettavisen Newsvoice 24. mai 2020, her. “Men det var ingen medisinsk grunn for dette, den forelå ganske enkelt ikke,” forteller Panzer i intervju på Truenews, USA, her, se dødsfall forårsaket av utelatt medisinsk hjelp, hvor mange operasjonstrengende i Tyskland måtte døde pga en falsk pandemi, les her.

Men ikke alle blir drept eller skadet, bare en utvalgt del av befolkningen av gangen, ellers ville bedrageriet vært for påfallende. Kunne det som dekket løgnen være saltvannoppløsningene som alltid fulgte tett etter i vaksinenes kjølvann? Var dette et gigantisk bedrageriprosjekt planlagt over mange år, helt ut i fingerspissene? For de hadde helt sikkert ikke med seg saltvannsoppløsning for ingenting?

Hva var den egentlige hensikt? Kanskje ble det systematisk brukt saltvann på deler av befolkningsgruppene som ble vaksinert? Ren saltvannsinjeksjon til de utvalgte?? Var inntekten avgjørende? Alder? Posisjon? Og tilhørte du gruppen de nyttesløse, fikk du ingen saltvannsoppløsning, men dødsmedisin? Se her og her.

Se PROPAGANDA EXPOSED – Episode 4 – EUGENICS & MEDICAL APARTHEID, av Ty og Charlene Bollinger, USA, her, les artikkel på Nasjonalbiblioteket, Alle ville ha rasehygiene, her. Hovedlitteratur for artikkelen var Yngvar Ustvedts bok, Dødens leger, 148 sider, Gyldendal 1997, er ennå å få i bokhandelen, men også på Antikvariat. Alle oversettelser er mine egne.