Du leser nå
Gutten som gikk til Nordavinden og krevde igjen melet

7 minutter lesetid



Gutten som gikk til Nordavinden og krevde igjen melet

"Gutten som gikk til Nordavinden og krevde igjen melet" er et norsk folkeeventyr. Hva er egentlig eventyrets dypere mening? Et tilsynelatende håpløst og meningsløst initiativ - å oppsøke nordavinden for å forlange å få tilbake melet som var blåst bort - ender med full uttelling; en kompensasjon som var noe vesentlig mer enn det som var gått tapt...

Norske folkeeventyr er en verdifull del av norsk kulturarv. Eventyrene er ikke bare fortellinger som ble komponert for å underholde. Mange av eventyrene anses å inneholde fortettet folkevisdom, basert på tidligere tiders livserfaringer.

 

Gutten som gikk til nordavinden og krevde igjen melet er et norsk folkeeventyr som ble nedtegnet av Asbjørnsen og Moe en gang på 1800-tallet:

«Det var en gang ei gammel kone som hadde en sønn. Svært skrøpelig var hun, så hun måtte få gutten sin til å gå på stabburet for henne etter grautmel til middags. Men da han steg ut igjen på stabburstrappen, kom nordavinden fykende, tok melet fra ham og for til værs med det. Gutten gikk på stabburet etter mer, men da han steg ut på trappen, kom nordavinden fykende igjen og tok melet fra ham, og like ens gikk det tredje gangen. Dette ble gutten arg for. Han syntes det var urimelig at nordavinden skulle fare slik frem, og så tenkte han at han fikk lete ham opp og kreve melet tilbake.

Dermed la han av sted, men veien var lang, og han gikk og han gikk, og endelig kom han da til nordavinden.
God dag, sa gutten, og takk for sist. God dag, svarte nordavinden – han var grov i målet – og selv takk for sist. Hva vil du? sa han.

Å, sa gutten, jeg vil be deg være så snill å la meg få igjen det melet du tok fra meg på stabburstrappen. For lite har vi, og når du skal fare frem slik og ta det grannet vi har, så blir det ikke annet enn sveltihjel.

Jeg har ikke noe mel, sa nordavinden, men siden du er så nødig, skal du få en duk som skaffer deg alt du kan ønske, bare du sier: Duk, bre deg ut, og dekk opp med alle slags kostelige retter!

Det var gutten nøyd med. Men da veien var så lang at han ikke kunne nå hjem den dagen, gikk han inn til en gjestgiver på veien, og da de som var der, skulle til å spise kvelds, la han duken på et bord som stod i kroken,og sa: Duk bre deg ut, og dekk opp med alle slags kostelige retter!

Aldri før hadde han sagt det, så gjorde duken det, og det ble både herlighet og glede. Men ingen likte det bedre enn gjestgiverkona. Det var ikke mye bry med steking og koking, med duking

og dekking, med henting og fremsetting på det bordet, tenkte hun. Da det led utpå natten og alle sov, tok hun duken fra gutten og la en annen i stedet.

Den var akkurat lik den han hadde fått av nordavinden, men den kunne ikke dekke opp med en skarve havrelefse engang.

Da gutten våknet, tok han duken og gikk, og utpå dagen kom han hjem til moren.

Nå har jeg vært hos nordavinden, sa han, det var en skikkelig mann, for han gav meg denne duken, og bare jeg sier til den: Duk, bre deg ut, og dekk opp med alle slags kostelige retter, så får jeg all den maten jeg kan ønske meg.

Ja, det vet jeg visst, sa moren, men jeg tror det ikke før jeg ser det. Gutten skyndte seg, satte frem et bord, la duken på og sa:Duk, bre deg ut, og dekk opp med alle slags kostelige retter!

Men duken dekket ikke opp med en bit flatbrød engang.

Det blir ikke annen råd enn at jeg får gå til nordavinden igjen da, sa gutten og la i vei.

Utpå ettermiddagen kom han dit nordavinden bodde. God kveld, sa gutten. God kveld, sa nordavinden. Jeg vil ha rett for melet du tok fra meg, sa gutten, for den duken jeg fikk, var ikke noe tess. Jeg har ikke noe mel, sa nordavinden men her har du en bukk som gjør gulldukater, bare du sier: Bukken min, gjør penger!

Det syntes gutten godt om, men da var det så langt hjem at han ikke kunne rekke frem den dagen, og så tok han inn for natten hos gjestgiveren. Før han forlangte noe, prøvde han bukken, for han ville se om det var sant det nordavinden hadde sagt, og det var riktig nok. Men da gjestgiveren så dette, syntes han det var en gild bukk, og da gutten var falt i søvn, tok han en annen, som ikke gjorde gulldukater, og satte i stedet. Morgenene etter gikk gutten av sted, og d han kom hjem til moren sin, sa han: Nordavinden er en snill mann likevel. Nå gav han meg en bukk som kan gjøre gulldukater, bare jeg sier:

Bukken min, gjør penger!Det vet jeg visst, sa moren, det er ikke annet enn snakk, og jeg tror det ikke før jeg ser det.

Bukken min, gjør penger! sa gutten. Men det ble ikke penger det bukken gjorde.

Så gikk han til nordavinden igjen og sa at bukken ikke var noe tess, og at han ville ha rett for melet. ja, nå har jeg ikke annet å gi deg, sa nordavinden, enn den gamle kjeppen som står borti kroken, men den er slik at når du sier: Kjeppen min, slå på! så slår den helt til du sier: Kjeppen min, stå stille!

Veien hjem var lang, så gutten gikk inn til gjestgiveren den kvelden og. Man da han skjønte hvordan det hadde seg med duken og bukken, la han seg straks til å snorke på benken og lot som han sov.

Gjestgiveren, som mente at kjeppen nok dugde til noe, den med, fant frem en som lignet den, og ville sette den i stedet, for han hørte at gutten snorket. Men i det samme gjestgiveren skulle ta stokken, ropte gutten:

Kjeppen min, slå på!

Kjeppen til å denge gjestgiveren så han hoppet både over bord og benker og ropte og skrek: Å Herre Gud! Å Herre Gud! Be kjeppen være rolig, ellers slår den meg i hjel. Du skal få både duken og bukken. Da gutten syntes gjestgiveren hadde fått nok, sa han: Kjeppen min, vær stille!

Så tok han duken og puttet i lomma og kjeppen i hånden, bandt et tau om hornene på bukken og gikk hjem med alt sammen. Det var god rett for melet!»

Denne eventyrteksten er hentet herfra.

Eventyret om Gutten som gikk til nordavinden og krevde igjen melet er også tilgjengelig som lydfortelling via NRK her.

 

Den metaforiske symbolikken som eventyret formidler kan tolkes på flere måter

Tolkning 1.  Den som søker rettferdighet vil få det
Dette er en «snever» tolkning, som sier at den som søker rettferdighet og krever sin rett, vil oppnå det.

Tolkning 2. Bruk av fokusert intensjon for å manifestere et ønsket utfall
Dette er en «vid» tolkning, som fokuserer på muligheten for å oppnå (manifestere) et ønsket utfall ved bruk av fokusert intensjon.  (Det er også mulig å tolke 1 og 2 i kombinasjon)

Uansett om det har stått så som så til med mulighetene for oppnå rettferdighet i forhold til «øvrigheta» før eller nå, så er tolkning 2 den mest spennende og tidsaktuelle. (Forøvrig er den metatoriske «nordavinden» heller ikke en offentlig etat…)

Forskningsfronten innen moderne fysikk befinner seg i skjæringspunktet mellom kvantefysikk og bevissthet, som omfatter individuell bevissthet på personlig, individuelt nivå. Dette er bl.a. bevist av den moderne amerikanske fysikeren Claude Swanson som i sin bok «LIFE FORCE, the scientific basis» påviser at bevissthet er «fysikklovenes femte kraft» (de fire andre er gravitasjon, elektromagnetisme, den sterke kraft; the strong force og den svake kraft; the weak force).

 

Noen lenker som omhandler fokusert intensjon

Our creative potential is far greater than we realize
We all possess the power to manifest our intentions into reality. With The Power of Focused Intent

http://www.soundstrue.com/shop/3799/3799.pd

 

A key to the intention-manifestation model
you must keep your thoughts focused on what you want and avoid thinking about what you don’t want.

http://www.stevepavlina.com/blog/2006/06/disciplining-your-mind-to-become-better-at-manifesting/

 

How to Use Focused Intention

http://www.scienceofthelostsymbol.com/How-Best-Do-I-Use-Focused-Intention-.html

 

Attracting what You Want Through Focused Intention?

http://www.huffingtonpost.com/peter-baksa/laws-of-attraction_b_910461.html

 

Richard Bartlett, grunnleggeren av Matrix Energetics:

http://www.matrixenergetics.com/soundsarticle.html

 

Utdrag fra foredrag med bevissthets-frontlinje-forskeren Claude Swanson:
It’s as if consciousness is somehow able to direct its influence directly across space and time…”

 

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
100%
Opplysende
0%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Hans Gaarder
Hans K. Gaarder er utdannet siviløkonom og svært tverrfaglig av legning og mest interessert i det som ikke har med økonomi å gjøre.Hans har arbeidet i mange år med etterforskning i det offentlige og med fri og uavhengig forskning i privat regi. Er frontlinjeforsker på skjulte maktstrukturer, utenomjordisk liv og helse (Teoretisk Fysiologi og vaksiner).

4
Kommentarer

avatar
4 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
4 Comment authors
ajaxAvregistrertMeumThor Recent comment authors
Nyeste Eldste
Thor
Abonnent
Thor

Ta 2 tomme syltetøy glass,fyll i ris,lik mengde,og vann,nok til ser risen løfte seg litt..skru igjen lokket så det er helt lufttett..Så tar du fram en tusj og skriver: jeg elsker ris på den ene,og :jeg hater ris på den andre..sett begge i et skap og tenk posetive tanker om ‘jeg elsker ris og negative tanker på den med’jeg hater ris» i løpet av en par 3 dager ser du hvilken av de 2 som er friskest..noen som tør gjette?

Meum
Abonnent

«A key to the intention-manifestation model
you must keep your thoughts focused on what you want and avoid thinking about what you don’t want.»

En interessant artikkel , men jeg har noen kommentarer:
Dette er hva Liljen kaller bevissthetsmagi. Å la tanker, følelser, ord og handlinger tjene dine mål.

Problemet med ensidig bevissthetsmagi ligger i følelsene. Rendyrket bevissthetsmagi innebærer å blokkere alle negative impulser, eller å bruke dem som utløser for en positiv impuls.En temmelig risikabel affære. En praksis som dekker det John Bradshaw i sin bok «Som å komme hjem» kaller «Å bygge stålvegger rundt sitt indre barn». Bevissthetsmagi bør balanseres med det ubevisstes magi som innebærer en eller annen form for avtraumatisering av fortidens fortredeligheter.
http://www.liljensvei.com/Elevsidene/Hol.htm

Avregistrert
Abonnent
Avregistrert

Betyr denne fortellingen, at guten tilslutt skilte seg fra øvrigheta og ble til stat/autoritet, og at han nå bestemmer over oss?

ajax
Abonnent
ajax

Det er mange gode eventyr og tolkingen synes jeg bør være leserens opplevelse. Men for all del, del gjerne tolkinger når dere leser. Det samme gjelder hellige skrifter og filosofer. Vi lever dessverre i en tid da bruk av metaforer og billedlig tale ofte er materialisert eller fullstendig mangler. Det later heller til at folkeeventyr såvel som Jesu liknelser er borte i skolen. Disney har endret profil helt. Det samme gjelder barne tv. Om denne utviklingen ikke snus ender vi opp med et folk hvor nesten ingen har evnen til å tolke metaforer og bildespråk.