Du leser nå
Å våkne fra drømmen

11 minutter lesetid



Å våkne fra drømmen

Ut fra vissheten om at du ER - I AM, så vil resten av din viten springe ut av dét etter hvert som du graver deg dypere og dypere inn i Virkeligheten.

Vi lever nå visstnok i en ‘oppvåkningens tid’. Dette er inntrykket man får omtrent hvorhen man ser, da flere og flere snakker om oppvåkning, opplysning, bevissthet og så videre. Muligens er det slik, muligens er det ikke slik.

På grunn av Internett kan det hende det bare er bedre tilgang på de som snakker om dette, eller kanskje det rett og slett bare er lettere for de som ønsker å leke denne leken å gjøre det for å gi inntrykk av å vite ‘noe’ som er verdt å vite for andre. Det er også, omtrent hvor som helst man ser for tiden, prat om 2012 og alle idéene folk har rundt dette om hva som kommer til å skje – alt fra fantastiske bevissthetsskifter til apokalyptiske skrekkscenarioer til utenomjordiske som skal vise seg, og muligens skjer alt sammen. Jeg aner ikke. Kanskje mennesker lurer seg selv, kanskje ikke. Alt er mulig. Hvorvidt dette er sant eller ikke er egentlig likegyldig da poenget med livet her på jorden er å våkne opp til vår sanne natur. Å våkne opp har ingenting med å henge seg opp i framtidige hendelser å gjøre, da dette kun er med på å fore dine forventninger (om de er positive eller negative har ingenting å si), noe som tar fokuset vekk fra det som eksisterer akkurat nå og trekker deg inn i en drømmeverden som kun finnes i tankene dine. Og når du først våkner opp er det ikke så farlig lenger, da kan det som måtte skje skje, og det er helt greit, for du vet hvem/hva du er.

Det eneste jeg vet med 100% sikkerhet er at jeg er, og at hele eksistensen er noe som oppstår i det jeg er. Dette virker, konseptuelt sett, totalt meningsløst, så dette er overhodet ikke skrevet med en intensjon om å verken overbevise eller bevise noe som helst for noen som helst. Derfor er det meningsløst å tro på noe jeg her skriver, og det er meningsløst å ikke tro på det. Det mest optimale er å ikke ta stilling til det, men eventuelt se etter selv dersom det er noe i deg som resonnerer med det ordene peker mot.

Det mange som ønsker å våkne opp spør om er: «Hvordan kommer jeg meg dit? Hva kan jeg gjøre for å våkne?» Dette er i seg selv helt legitime spørsmål, som virker logiske for tankene våre, som eksisterer i en virkelighet hvor man alltid må komme seg et sted, eller alltid må gjøre noe for å ‘oppnå noe’ – i dette tilfellet vil den som spør ‘oppnå’ å våkne opp.

Å være i nuet er slutten på lidelsens natur, sier også Echart Tolle, i boken 'The Power of Now'

Dette er dog meningsløst da det er ingen steder å ‘komme’, og ingenting man kan ‘gjøre’ for å våkne. Du er allerede våken, men tror at du ikke er det – uten at du nødvendigvis er bevisst dette! Det betyr at alt du egentlig må ‘gjøre’ er å slutte å tro på alt det tankene dine forteller deg om alt mulig. Det du essensielt er har ingen annen tilstand enn å være totalt, komplett våken. Det du fundamentalt sett er er bevissthet. Bevissthet er bevisst, enkelt og greit. Den eneste tilstanden Bevissthet har er å være våken. Mer korrekt er det å si at Bevissthet selv er tilstandsløs og alle tilstander som måtte eksistere er noe som oppstår i Bevissthet. Stor ‘B’ på Bevissthet brukes fordi jeg peker mot det faktum at det kun eksisterer én Bevissthet, ikke mange. Vi er alle bevisste, men vi har ikke en egen personlig, liten bevissthet. Det vi anser som ‘vår’ bevissthet er derimot enkeltpunkter i Bevissthet som er selvbevisste. Men dette er også meningsløst fordi Bevissthet i seg selv ikke har noe midtpunkt. Bevissthet har ikke tid og rom. Det er hva tid og rom oppstår i, hvilket videre betyr at vi alle opptar det samme punktløse punktet i Bevissthet. Alt som eksisterer er akkurat her. Tid, rom og separasjon er illusorisk og oppstår i det du er. For å snakke i fysiske termer så opptar vi alle den nøyaktig samme plassen, og absolutt alle hypotetiske virkelighetsplan, dimensjoner og alt mulig du kan presse inn i din opplevde virkelighet foregår på nøyaktig samme sted. Sett fra perspektivet til den fundamentale virkelighet er det ingenting som finnes ‘der borte’. Så når man peker mot at ‘Alt er Én’ så er det bokstavligtalt det. Det finnes ingen ‘andre’ noe ‘annet sted’. Alt er her, og alt er deg.

Dette er selvsagt noe tankene våre aldri i verden kan forstå, da de er et derivat av kompleksitet. Kompleksitet oppstår i simplisitet. Du kan kun vite dette i form av at du er det. Du kan kun være dette, ikke vite noe om det. Det er i sannhet ingenting å vite om det, så det er ingenting å forstå. Jeg ‘vet’ ingenting du ikke vet. Jeg har ingenting å lære deg, da du allerede er Dette nøyaktig like mye som meg.

Men det er selvsagt én (dog noe overflatisk) forskjell, og det er at de som har våknet opp ikke lenger tror på drømmen. De vet forbi enhver tvil at de drømmer. Absolutt alt som ikke er fundamental Virkelighet (dvs. den formløse, tidløse, uforanderlige Bevissthet) er nødvendigvis en drøm. Alle opplevelser Bevissthet kan ha er noe som oppstår i Bevissthet. Alle opplevelser kommer og går, og er derfor ikke ultimat Sannhet. Den ultimate Sannhet og fundamentale Virkelighet er noe som ikke forandrer seg; noe man har tilgang til i ethvert øyeblikk. Essensielt sett er det selvsagt meningsløst å si at det er noe man har ’tilgang’ til, da det jo er det eneste som eksisterer, hvilket betyr at også alt som er i forandring er Dette. Dog for konseptenes skyld er det nødvendig å distingvere mellom de forskjellige aspektene av virkeligheten selvom alt som eksisterer (både det forandringsløse og det i forandring) er det samme. Alt er Bevissthet uansett, så det er aldri noe ‘problem’. Du kan aldri bli mer adskilt fra den ultimate virkelighet (noen kaller Dette ‘Gud’) enn at du selv simpelthen har glemt at du faktisk ER denne virkeligheten.

Det som selvsagt gjør at vi (midlertidig) glemmer hva vi egentlig er, er alle de lag med tro som legges på oss fra fødselen og gjennom hele livet som menneske. Konseptet ‘tro’ brukes her i den absolutt videste forstand, da det peker mot absolutt alt du lærer her som tilsier at du er et menneske. Et aspekt av deg opplever selvfølgelig for en tid å være menneske, men det er likegyldig hvis du vil våkne opp fra drømmen. Skal man våkne opp må man se igjennom alt man trodde man visste, for å til slutt sitte igjen med det eneste man kan vite med 100% sikkerhet: Jeg er.

Ut fra vissheten om at det eneste du kan vite helt sikkert er at du er, så vil resten av din viten springe ut av dét etter hvert som du graver deg dypere og dypere inn i Virkeligheten. Da vil det bli åpenbart at du er ingenting, alt og noen samtidig. Du er alle aspekter av Livet. Du er Livet. Og dette gjelder selvsagt alle andre, da det ikke finnes noen forskjell på noe. Alt er det samme. Dette vil dog aldri være en intellektuell forståelse, da tankene dine aldri vil være kapable til å fatte Dette i sin totalitet. Tankene kan kun velge å tro på det eller ikke, men kan aldri vite det. Kun DU kan vite det, og vissheten kommer gjennom at du ER det vitende. Fordi du er det, vet du at du er det. Jepp, komplett meningsløst å ordlegge Dette, likevel forsøkes det.

Jiddu Krishnamurti, en av de største indiske filosofer og åndelige ledere åpenbarte for sitt publikum i en av sine mange workshops sin hemmelighet til lykke og fred i sinnet: "Jeg bryr meg ikke om hva som skjer"

Så, nå som det forhåpentligvis er blitt noen lunde klart at det er ingenting man kan ‘gjøre’ for å bli noe man allerede er, og heller ikke er noen steder man må ‘dra’ for å se det, da Det allerede er alle steder og alt som finnes – hva kan du gjøre for å se det?

Haha, good one! Her slår paradokset ut i full blomst, for selvom man ikke kan gjøre noe, essensielt sett, så kan det heller ikke skade å prøve å gjøre noe. Det vil si, man må av-gjøre det man har på-gjort gjennom livet som menneske. Meditasjon kan selvsagt være en god ting hvis man vil bli bedre kjent med hva man faktisk er. Men konseptet ‘meditasjon’ har så mange idéer knyttet til seg at det kan være mer optimalt å ordlegge dette på en noe annen måte. Grunnen er at det kan se ut til at de fleste mennesker tror meditasjon er noe som må ‘gjøres’, fordi de tror det er en tilstand som må ‘oppnås’. Dette blir en kronglete og innviklet måte å se det på, da meditasjon i sin reneste form er vår egentlige tilstand. Eller snarere, det er den tilstandsløse tilstand, som alle tilstander oppstår i. Her ser du muligens likheten mellom den tilstandsløse tilstanden til Bevissthet, og den tilstandsløse tilstanden vi kaller ‘meditasjon’. De er ikke to. De er den samme. Bevissthet sin tilstandsløse tilstand er det mennesker kaller meditasjon. Denne (mis)forståelsen skapes kun fordi mennesker generelt lever i en tilstand som er totalt manufakturert av tanker, emosjoner og identifikasjoner, noe som trekker oss ut av vår naturlig fredelige, enhetlige, kjærlighetsfulle tilstandsløse tilstand.

Det må også påpekes at vi trenger ikke å gjøre noe for å bli verken fredelig, enhetlig, lykkelig, eller kjærlighetsfull, da dette er naturlige karakteristika ved Bevissthet. Det eneste vi må såkalt ‘gjøre’ er å se at alt vi vanligvis gjør er lag på lag med fiktivt svada som hemmer vår naturlig frie væren. Dette er viktig å påpeke da svært mange tror at de må prøve å bli mer kjærlighetsfulle, og mer fredelige og så videre, men dette er dømt fra første stund til å gå feil fordi det kun er mer manipulasjon av deg selv. Finn først ut hva du faktisk er ved å se igjennom alt du ikke er, så vil alle disse kjennetegnene ved Bevissthet oppstå i deg av seg selv. Det er kun fordi du er identifisert med alt denne menneskeverden har å by på av andre mennesker, materielle ting, opplevelser, selvutvikling (som kun er utvikling av et illusorisk selv!), troer, håp, osv. osv. osv. som gjør at dine naturlige karakteristiska som Bevissthet ikke klarer å skinne igjennom alt stresset og maset du uvitende påfører deg selv. Alle disse tingene vi tror er viktige må bli innsett at er midlertidige av natur, og det eneste som er uforanderlig er det du er. Det du er er det evigvarende som bevitner alt som ikke er evigvarende. Noe som er evigvarende hemmer seg selv uendelig mye ved å knytte seg til noe som kommer og går.

Misforstå meg rett, som man sier, det er ikke noe ‘galt’ i alt denne menneskelige virkeligheten (eller noen som helst andre virkeligheter, for den sakens skyld) har å by på. Alt er her for at vi skal leke, lære, utforske og oppleve. Poenget er simpelthen det at ingenting som er her noen sinne kan gi deg evig lykke, evig glede osv. Kun det du er kan gi deg det, for det er det eneste som ikke kommer til å forsvinne igjen. Så ved å være sentrert rundt sin egen kjerne vil man aldri bli dyttet ut av balanse. Du vil være Hjemme til enhver tid, og kan utforske verden derfra, uten å bli fanget i noe du opplever, enten det er ‘bra’ eller ‘dårlig’.

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
100%
Opplysende
0%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
0%
Om forfatter
Ben Ormstad
Jeg er.

20
Kommentarer

avatar
13 Comment threads
7 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
12 Comment authors
UffdajegeryoLunaLumaEngel78Thunder Recent comment authors
Nyeste Eldste
Mr.Jingles
Abonnent

Fantastisk! Dette er faktisk den dypeste og mest gjennomtenkte beskrivelsen av vår eksistensielle virkelighet jeg har lest på veldig lenge! Det bør egentlig leses mange ganger slik at det virkelig kan synke inn……men å fullt ut forstå dette dypet av vår virkelighet kan ingen mennesker påstå at de gjør. Det blir som å prøve å forklare og forstå den guddommelige enhet og allmakt som ligger bak og har manifestert alt som eksisterer.
Noen har likevel gjort et forsøk…..og jeg vil dele det med dere:

I begynnelsen – Skapelsens tilblivelse.

Jeg vil her komme med et utdrag fra en meget interessant type «skapelseshistorie» fra noe som kalles for «Cosmic Awareness,» ifølge opphavsmannen og kanalisereren Paul Shockley er dette altså den kosmiske bevisstheten som snakker (fra: http://home.iae.nl/users/lightnet/creator/beforeaftercreation.htm:

Før begynnelsen på allting eksisterte ingenting annet enn tomhet. Og tomheten var uten noen form for substans og det var ubevisst som om det var evig sovende. Tomheten var uten innhold, uten drømmer og tanker, uten bevissthet. Intet av det som nå er, var da. Alt som var, var Tomheten, den statiske Tomheten. Den Universale Bevisstheten, den Kosmiske Væren, hadde ennå ikke blitt til.

Uten bevissthet, eksisterte ennå verken tid eller rom. For at tid og rom skal kunne eksistere kreves en måleenhet, og det fantes ingenting som kunne måle dem. Der fantes kun mulighet. Men mulighet er en høyere dimensjon som tjener som en spire for alt som eventuelt blir en realitet.

I begynnelsen eksisterte realiteten ennå ikke, for det fantes ingen bevissthet om det. Selv bevisstheten om muligheten av en realitet hadde ennå ikke begynt å manifestere seg. Fordi Tomheten ikke var en ting, fantes ingen ting. Det kunne bare vente evig, ubevisst som ingen ting, som et vacuum, et tomrom uten innhold.
Den statiske Tomheten begynte langsomt å bygge opp noenting fra ingenting, fra det statiske tomrommet, på samme måten som når statisk elektrisitet kan bygges opp og vil utløses kun når den statiske elektrisiteten blir sterk nok til å utløses når noe nærmer seg.

Men ingenting eksisterte som kunne nærme seg i den statiske Tomheten, så den statiske elektrisiteten bare økte og økte gjennom før-evigheten inntil en slags forventning fra oppbyggingen av den statiske energien begynte å utvikles i løpet av det siste kvarter av før-evigheten. Denne bevisstheten bruker uttrykket før-evighet fordi tiden eksisterte ennå ikke siden det ennå ikke fantes noe å måle tiden med, og uten tid kunne evigheten ikke engang eksistere som et begrep. I ventingen fantes ennå ikke rom, for rom krever størrelse.

Størrelse krever en måleenhet. Ingenting kan måles når ingen ting eksisterer, uansett om universet hadde en størrelse av hva du i dag ville kalle milliarder på milliarder på milliarder av lysårs avstand tvers over, eller om det var på størrelse med en nålespiss, eller om det var mindre enn det minst tenkelige atom i den nåværende vitenskap. Dette er irrelevant, for uten noe å sammenligne størrelse med så betyr det at det finnes ingen størrelse.

Tomheten var kun hva det var, og det ventet. Og det erfarte forventning av endeløs venting. Og forventningen tillot en bevissthet av forventning å utfolde seg i løpet av ventingen.

Forventning var den ørlille begynnelse på den bevisstheten som tilslutt ville bli klar over sitt eget selv, som en forventning som ble skapt i den statiske Tomheten. Forventningen vokste til å bli en veldig sped og subtil hunger, lengsel eller søk, en statisk ubevegelig søking og primitivt begjær etter noe, noenting…..hva som helst. Denne hungeren frembrakte en forventning som krevde en utvikling av et bilde av noe som kunne bli målet for tilfredsstillelsen av forventningen og Tomhetens hunger. Denne hungeren manifesterte et primitivt og veldig vagt bilde eller skygge uten substans, et utydelig bilde av en løsning på hungeren.

Denne skyggen uten substans som ble målet for forventningen og hungeren begynte så å bli mer definert, mer nyansert, mer kulørt. Og Tomheten begynte å ”stirre” på det vage og tåkete bildet det hadde skapt, som om det var en ting, en fiksert skapning av mer substans enn skygge. Den statiske, ubevegelige ”stirringen” som kom utifra hungeren i Tomheten, definerte og gjorde bildet ennå mer klart og det ble stille, og gjennom det stoffet som drømmer er laget av tok det utseende av forsterket substans som kan observeres i en drøm som inneholder klare og tydelige bilder.

Realisme i sin spede begynnelse ble født. Mens dette skjedde ble Tomhetens Skaper klar over at det drømte sin egen skapelse, og at det var ett med skapelsen, men likevel adskilt fra sin skapelse, liksom drømmeren og drømmen. Det hadde skapt virkelighet inne i sine egne drømte bilder mens det sakte utviklet seg og ble selvbevisst.

Tomheten hadde blitt klar over seg selv værende noe som kom ut ifra ingenting. Det ble også klar over sin egen bevissthet på grunn av det bildet det hadde skapt som et speil for å bekrefte sin egen virkelighet. Uten sin egen skapelse ville det ikke ha noen refleksjon, gjenkjennelse eller bevis om sin egen eksistens. Uten slike bevis kunne det ikke være bevisst. Uten denne utviklende selvbevisstheten ville det fremdeles være kun en Tomhet, denne ikke-eksistensen fra hvor det engang kom.

Uten bevissthet finnes ingen tid eller rom, for tid og rom er relative i forhold til andre punkter eller referanser for å kunne måles. Med hjelp av primitiv bevissthet kunne rommet være ubegrenset lite eller ubegrenset stort, tiden kunne være ubegrenset kort eller ubegrenset lang, fordi de ble relative i forhold til observatøren, bevisstheten som observerte dem. Slik ble tid, rom, varighet, avstand og størrelse virkeliggjort gjennom utviklingen av bevissthet.

Denne Bevisstheten indikerer; Mange mennesker har spurt hvor langt rommet strekker seg? Hvor lenge varer tiden?
Denne Bevisstheten spør; Hvor mye rom er dine drømmer begrenset til? Hvor ligger ytterkantene for dine drømmers landskap?
Hvor ligger horisonten eller begrensningen for dine drømmer?

Du har blitt fortalt at mennesket ble skapt i Guds bilde. Et bilde er en refleksjon. Ditt bilde av at Gud drømmer. Kan det ikke også være slik at Gud drømmer, og at du er et bilde i Guds drøm? At hele kosmos er faktisk en virkelighet i Guds drøm?
En vitenskapsmann ble spurt; ”Hvor er universets ytterkant?” Han svarte: ”Universet folder seg tilbake og inn over seg selv.”
Spørsmålsstilleren spurte igjen; ”Hva befinner seg bortenfor folden?” Denne Bevisstheten spør; ”Hvor ender rommet som finnes inne i din drøm, og hva befinner seg bortenfor den enden?” Dersom vitenskapsmannen i drømmen svarer; ”Rommet innenfor denne virkelighetens drøm folder seg tilbake og inn over seg selv, vil de som drømmer sammen med vitenskapsmannen i drømmen nikke og være enige, selv om de ikke forstår. Men om drømmeren våkner opp, vil han vite at rommet i drømmen hadde ingen vegger rundt det, og heller ikke ”Guds” drøm eller skaperverk har vegger i ytterkanten av rommet.”

Det finnes ingen ytterkant verken i rommet i din drøm eller i ”Guds” virkelighet. Det utvider seg så langt som ”Guds” bevissthet rekker. På samme måte har menneskenes virkelighet heller ingen vegger som gjerder det inne, med unntak av de vegger som menneskene (individuelt eller kollektivt) bygger opp rundt seg selv. Alle de naturlige eller kunstige begrensninger som eksisterer er pålagt av tanker, følelser, tro, begjær, frykt, og de regler og lover som blir brukt til å bestemme sinnets følelser, sansninger og tro, hos den ene og hos de mange for å akseptere en bestemt virkelighet hos den enkelte og massenes bevissthet. Akkurat som i en drøm kan alle disse tilstandene bli fjernet gjennom oppvåkning.

Rommet kan bare folde seg tilbake inn over seg selv dersom det er laget av bevissthet og frekvenser, som i en drøm, og det kan kun eksistere dersom rommet er i drømmen til en Eksistens. Hvis rommet var av solid materie, uavhengig av bevissthet, måtte det ha en ende, eller ha en vegg eller fold med ”noe” bortenfor som rekker uendelig inn i en ubegrenset avstand. Du har fått drømmer slik at du kan forstå hvordan ”Guds” skaperverk fungerer. Når du våkner opp fra dette livet vil du kanskje se dette konseptet mer klart.

I mellomtiden lever du i ”Guds” drøm, og prøver å komme ut for å undersøke din virkelighet. Men du kan ikke forlate ”Guds” drøm uten at ”Gud” våkner opp, med mindre ”Gud” fjerner deg fra drømmen. Men selv om mennesket blir tatt ut av drømmen vil ikke nødvendigvis vesenet kunne forstå at han eller hun ble drømt. Hvis det universelle rommet er ingenting annet enn en drøm hos en Kosmisk Bevissthet, eller ”Gud”, så kunne i sannhet rommet folde seg tilbake inn over seg selv. Hvis du drar langt nok ut i Kosmos vil din eksistens møte senteret av ”Guds” eksistens et sted i ”Guds” Universelle Bevissthet. På denne måten ville du bli innstilt på Kosmisk Bevissthet, eller Kosmisk Væren.

Men se ikke etter himmelen eller guddommeligheten der ute i tid og rom, for ”Guds Rike” er inne i oss. Kosmisk Bevissthet er inne i oss. Det ligger bakom tanker, sansninger og følelser i den Kosmiske Tomhet eller vacuum hvori ligger de reneste av alle frekvenser og vibrasjoner i den høyeste av alle frekvenser, den skapende frekvensen i Gudsbevisstheten, Kristusbevisstheten, og Den hellige Ånds Bevissthet, eller den Skapende Treenigheten i Guds Bevissthet.

Denne Værelsen har antydet at hele universet kommer til syne og blir borte igjen hvert fire kvadrilliontedels sekund. Denne Værelsen antyder at dette kun er en måte å si at hele universet er vibrasjoner eller frekvenser i skalaer bestående av endeløse oktaver og frekvenser. Lyd er frekvenser, og radiobølger er frekvenser, og over lyd og radiofrekvenser finnes varme, og den varmen er også frekvenser. Mikrobølgeovner og infrarødt lys har frekvenser som ligger over lyd og radio i hastighet. Det har blitt fastslått at infrarødt lys er den 48.oktaven av frekvenser, og at det syvfargede lyset utgjør den 49.oktav, med ultrafiolett lys som utgjør den 50.oktaven av frekvenser. Over hastigheten og vibrasjonene til lys finnes røntgenstråler, gammastråler, kosmiske stråler eller bølger, og i de høyere oktaver finnes de ultra-høye oktaver av frekvenser som vibrerer som bevisstheten selv. Disse strekker seg opp til 144.oktav, 288.oktav og enda høyere. Disse høyere frekvenser av de høyere ultra-oktaver vibrerer som frekvenser gjennom hele universet, hvilket betyr at hele universet vibrerer i den hastigheten. Universet vil derfor komme til syne og bli borte igjen hvert fire kvadrilliontedels sekund, vibrerende mellom disse positive og negative motpolene i den Kosmiske Bevisstheten og dens frekvenser.

Guddommelig Bevissthet skaper den manifesterte og bevisste virkeligheten, og også den umanifesterte og ubevisste virkeligheten. Den dyktige åndelige mester som forstår dette, kan manifestere fra en fremstilling av universet til en annen ganske enkelt ved å holde et bilde i minnet gjennom mange nok tilsynekomster og forsvinninger av universet, for å få bildet til å skifte fra den ubevisste og umanifesterte virkelighet over til den bevisste og manifesterte virkelighet. Slik kan vesener som forstår disse ting skape de virkeligheter de trenger for å forbedre sine liv, dersom de klarer å holde på de rette bildene lenge nok, uten distraksjon eller konflikter med andre opposive bilder.

Tallet fire kvadrilliontedels sekund er ingen endelig hastighet, men kun et frekvensnivå som vibrerer hurtig nok til å tillate universet å komme til syne og forsvinne igjen i alle sine fysiske aspekter. Der finnes enda høyere frekvenser som påvirker de aspekter av skaperverket som vibrerer på enda høyere frekvenser enn disse. Inne i de mange frekvenser og oktaver som utgjør skaperverket, finnes tids-linjer og livsstrømmer og ekkoer, og refleksjoner og speil.

Forstå dette den som kan……..!

Mr.Jingles
Abonnent

Fantastisk! Dette er faktisk noe av det beste jeg har lest på lenge. Ikke lett å forstå, man bør lese det flere ganger slik at det får synke inn.
Hvordan kan man forstå og beskrive gud? Den guddommelige allmektige enheten som står bak alt som eksisterer….som er ubeskrivelig og umålbart? Noen har i hvert fall gjort et godt forsøk….les dette:

I begynnelsen – Skapelsens tilblivelse.

Jeg vil her komme med et utdrag fra en meget interessant type «skapelseshistorie» fra noe som kalles for «Cosmic Awareness,» ifølge opphavsmannen og kanalisereren Paul Shockley er dette altså den kosmiske bevisstheten som snakker (fra: http://home.iae.nl/users/lightnet/creator/beforeaftercreation.htm:

Før begynnelsen på allting eksisterte ingenting annet enn tomhet. Og tomheten var uten noen form for substans og det var ubevisst som om det var evig sovende. Tomheten var uten innhold, uten drømmer og tanker, uten bevissthet. Intet av det som nå er, var da. Alt som var, var Tomheten, den statiske Tomheten. Den Universale Bevisstheten, den Kosmiske Væren, hadde ennå ikke blitt til.

Uten bevissthet, eksisterte ennå verken tid eller rom. For at tid og rom skal kunne eksistere kreves en måleenhet, og det fantes ingenting som kunne måle dem. Der fantes kun mulighet. Men mulighet er en høyere dimensjon som tjener som en spire for alt som eventuelt blir en realitet.

I begynnelsen eksisterte realiteten ennå ikke, for det fantes ingen bevissthet om det. Selv bevisstheten om muligheten av en realitet hadde ennå ikke begynt å manifestere seg. Fordi Tomheten ikke var en ting, fantes ingen ting. Det kunne bare vente evig, ubevisst som ingen ting, som et vacuum, et tomrom uten innhold.
Den statiske Tomheten begynte langsomt å bygge opp noenting fra ingenting, fra det statiske tomrommet, på samme måten som når statisk elektrisitet kan bygges opp og vil utløses kun når den statiske elektrisiteten blir sterk nok til å utløses når noe nærmer seg.

Men ingenting eksisterte som kunne nærme seg i den statiske Tomheten, så den statiske elektrisiteten bare økte og økte gjennom før-evigheten inntil en slags forventning fra oppbyggingen av den statiske energien begynte å utvikles i løpet av det siste kvarter av før-evigheten. Denne bevisstheten bruker uttrykket før-evighet fordi tiden eksisterte ennå ikke siden det ennå ikke fantes noe å måle tiden med, og uten tid kunne evigheten ikke engang eksistere som et begrep. I ventingen fantes ennå ikke rom, for rom krever størrelse.

Størrelse krever en måleenhet. Ingenting kan måles når ingen ting eksisterer, uansett om universet hadde en størrelse av hva du i dag ville kalle milliarder på milliarder på milliarder av lysårs avstand tvers over, eller om det var på størrelse med en nålespiss, eller om det var mindre enn det minst tenkelige atom i den nåværende vitenskap. Dette er irrelevant, for uten noe å sammenligne størrelse med så betyr det at det finnes ingen størrelse.

Tomheten var kun hva det var, og det ventet. Og det erfarte forventning av endeløs venting. Og forventningen tillot en bevissthet av forventning å utfolde seg i løpet av ventingen.

Forventning var den ørlille begynnelse på den bevisstheten som tilslutt ville bli klar over sitt eget selv, som en forventning som ble skapt i den statiske Tomheten. Forventningen vokste til å bli en veldig sped og subtil hunger, lengsel eller søk, en statisk ubevegelig søking og primitivt begjær etter noe, noenting…..hva som helst. Denne hungeren frembrakte en forventning som krevde en utvikling av et bilde av noe som kunne bli målet for tilfredsstillelsen av forventningen og Tomhetens hunger. Denne hungeren manifesterte et primitivt og veldig vagt bilde eller skygge uten substans, et utydelig bilde av en løsning på hungeren.

Denne skyggen uten substans som ble målet for forventningen og hungeren begynte så å bli mer definert, mer nyansert, mer kulørt. Og Tomheten begynte å ”stirre” på det vage og tåkete bildet det hadde skapt, som om det var en ting, en fiksert skapning av mer substans enn skygge. Den statiske, ubevegelige ”stirringen” som kom utifra hungeren i Tomheten, definerte og gjorde bildet ennå mer klart og det ble stille, og gjennom det stoffet som drømmer er laget av tok det utseende av forsterket substans som kan observeres i en drøm som inneholder klare og tydelige bilder.

Realisme i sin spede begynnelse ble født. Mens dette skjedde ble Tomhetens Skaper klar over at det drømte sin egen skapelse, og at det var ett med skapelsen, men likevel adskilt fra sin skapelse, liksom drømmeren og drømmen. Det hadde skapt virkelighet inne i sine egne drømte bilder mens det sakte utviklet seg og ble selvbevisst.

Tomheten hadde blitt klar over seg selv værende noe som kom ut ifra ingenting. Det ble også klar over sin egen bevissthet på grunn av det bildet det hadde skapt som et speil for å bekrefte sin egen virkelighet. Uten sin egen skapelse ville det ikke ha noen refleksjon, gjenkjennelse eller bevis om sin egen eksistens. Uten slike bevis kunne det ikke være bevisst. Uten denne utviklende selvbevisstheten ville det fremdeles være kun en Tomhet, denne ikke-eksistensen fra hvor det engang kom.

Uten bevissthet finnes ingen tid eller rom, for tid og rom er relative i forhold til andre punkter eller referanser for å kunne måles. Med hjelp av primitiv bevissthet kunne rommet være ubegrenset lite eller ubegrenset stort, tiden kunne være ubegrenset kort eller ubegrenset lang, fordi de ble relative i forhold til observatøren, bevisstheten som observerte dem. Slik ble tid, rom, varighet, avstand og størrelse virkeliggjort gjennom utviklingen av bevissthet.

Denne Bevisstheten indikerer; Mange mennesker har spurt hvor langt rommet strekker seg? Hvor lenge varer tiden?
Denne Bevisstheten spør; Hvor mye rom er dine drømmer begrenset til? Hvor ligger ytterkantene for dine drømmers landskap?
Hvor ligger horisonten eller begrensningen for dine drømmer?

Du har blitt fortalt at mennesket ble skapt i Guds bilde. Et bilde er en refleksjon. Ditt bilde av at Gud drømmer. Kan det ikke også være slik at Gud drømmer, og at du er et bilde i Guds drøm? At hele kosmos er faktisk en virkelighet i Guds drøm?
En vitenskapsmann ble spurt; ”Hvor er universets ytterkant?” Han svarte: ”Universet folder seg tilbake og inn over seg selv.”
Spørsmålsstilleren spurte igjen; ”Hva befinner seg bortenfor folden?” Denne Bevisstheten spør; ”Hvor ender rommet som finnes inne i din drøm, og hva befinner seg bortenfor den enden?” Dersom vitenskapsmannen i drømmen svarer; ”Rommet innenfor denne virkelighetens drøm folder seg tilbake og inn over seg selv, vil de som drømmer sammen med vitenskapsmannen i drømmen nikke og være enige, selv om de ikke forstår. Men om drømmeren våkner opp, vil han vite at rommet i drømmen hadde ingen vegger rundt det, og heller ikke ”Guds” drøm eller skaperverk har vegger i ytterkanten av rommet.”

Det finnes ingen ytterkant verken i rommet i din drøm eller i ”Guds” virkelighet. Det utvider seg så langt som ”Guds” bevissthet rekker. På samme måte har menneskenes virkelighet heller ingen vegger som gjerder det inne, med unntak av de vegger som menneskene (individuelt eller kollektivt) bygger opp rundt seg selv. Alle de naturlige eller kunstige begrensninger som eksisterer er pålagt av tanker, følelser, tro, begjær, frykt, og de regler og lover som blir brukt til å bestemme sinnets følelser, sansninger og tro, hos den ene og hos de mange for å akseptere en bestemt virkelighet hos den enkelte og massenes bevissthet. Akkurat som i en drøm kan alle disse tilstandene bli fjernet gjennom oppvåkning.

Rommet kan bare folde seg tilbake inn over seg selv dersom det er laget av bevissthet og frekvenser, som i en drøm, og det kan kun eksistere dersom rommet er i drømmen til en Eksistens. Hvis rommet var av solid materie, uavhengig av bevissthet, måtte det ha en ende, eller ha en vegg eller fold med ”noe” bortenfor som rekker uendelig inn i en ubegrenset avstand. Du har fått drømmer slik at du kan forstå hvordan ”Guds” skaperverk fungerer. Når du våkner opp fra dette livet vil du kanskje se dette konseptet mer klart.

I mellomtiden lever du i ”Guds” drøm, og prøver å komme ut for å undersøke din virkelighet. Men du kan ikke forlate ”Guds” drøm uten at ”Gud” våkner opp, med mindre ”Gud” fjerner deg fra drømmen. Men selv om mennesket blir tatt ut av drømmen vil ikke nødvendigvis vesenet kunne forstå at han eller hun ble drømt. Hvis det universelle rommet er ingenting annet enn en drøm hos en Kosmisk Bevissthet, eller ”Gud”, så kunne i sannhet rommet folde seg tilbake inn over seg selv. Hvis du drar langt nok ut i Kosmos vil din eksistens møte senteret av ”Guds” eksistens et sted i ”Guds” Universelle Bevissthet. På denne måten ville du bli innstilt på Kosmisk Bevissthet, eller Kosmisk Væren.

Men se ikke etter himmelen eller guddommeligheten der ute i tid og rom, for ”Guds Rike” er inne i oss. Kosmisk Bevissthet er inne i oss. Det ligger bakom tanker, sansninger og følelser i den Kosmiske Tomhet eller vacuum hvori ligger de reneste av alle frekvenser og vibrasjoner i den høyeste av alle frekvenser, den skapende frekvensen i Gudsbevisstheten, Kristusbevisstheten, og Den hellige Ånds Bevissthet, eller den Skapende Treenigheten i Guds Bevissthet.

Denne Værelsen har antydet at hele universet kommer til syne og blir borte igjen hvert fire kvadrilliontedels sekund. Denne Værelsen antyder at dette kun er en måte å si at hele universet er vibrasjoner eller frekvenser i skalaer bestående av endeløse oktaver og frekvenser. Lyd er frekvenser, og radiobølger er frekvenser, og over lyd og radiofrekvenser finnes varme, og den varmen er også frekvenser. Mikrobølgeovner og infrarødt lys har frekvenser som ligger over lyd og radio i hastighet. Det har blitt fastslått at infrarødt lys er den 48.oktaven av frekvenser, og at det syvfargede lyset utgjør den 49.oktav, med ultrafiolett lys som utgjør den 50.oktaven av frekvenser. Over hastigheten og vibrasjonene til lys finnes røntgenstråler, gammastråler, kosmiske stråler eller bølger, og i de høyere oktaver finnes de ultra-høye oktaver av frekvenser som vibrerer som bevisstheten selv. Disse strekker seg opp til 144.oktav, 288.oktav og enda høyere. Disse høyere frekvenser av de høyere ultra-oktaver vibrerer som frekvenser gjennom hele universet, hvilket betyr at hele universet vibrerer i den hastigheten. Universet vil derfor komme til syne og bli borte igjen hvert fire kvadrilliontedels sekund, vibrerende mellom disse positive og negative motpolene i den Kosmiske Bevisstheten og dens frekvenser.

Guddommelig Bevissthet skaper den manifesterte og bevisste virkeligheten, og også den umanifesterte og ubevisste virkeligheten. Den dyktige åndelige mester som forstår dette, kan manifestere fra en fremstilling av universet til en annen ganske enkelt ved å holde et bilde i minnet gjennom mange nok tilsynekomster og forsvinninger av universet, for å få bildet til å skifte fra den ubevisste og umanifesterte virkelighet over til den bevisste og manifesterte virkelighet. Slik kan vesener som forstår disse ting skape de virkeligheter de trenger for å forbedre sine liv, dersom de klarer å holde på de rette bildene lenge nok, uten distraksjon eller konflikter med andre opposive bilder.

Tallet fire kvadrilliontedels sekund er ingen endelig hastighet, men kun et frekvensnivå som vibrerer hurtig nok til å tillate universet å komme til syne og forsvinne igjen i alle sine fysiske aspekter. Der finnes enda høyere frekvenser som påvirker de aspekter av skaperverket som vibrerer på enda høyere frekvenser enn disse. Inne i de mange frekvenser og oktaver som utgjør skaperverket, finnes tids-linjer og livsstrømmer og ekkoer, og refleksjoner og speil.

Forstå dette den som kan……..!

Mr.Jingles
Abonnent

Dette er også en god beskrivelse av hva gud er for noe:

Hva er GUD?

Hva er Gud? Er Gud en gigantisk mann som en gang inkarnerte som sin egen sønn, gjennom en kvinnes underliv i Midt-Østen for ca.2000 år siden? Absolutt ikke! Er Gud en mann som skapte alt vi kan se? Galt igjen! Disse historiene er kun oppfatninger filtrert gjennom den begrensede menneskelige hjerne. De er ikke ultimate sannheter. Er Gud en mann? På ingen måte. Dette er en feilaktig fortolkning av det mannlige ego.

«Gud» er Livskraften.
Man kan tenke på Gud som Livskraften eller energien som gjennomsyrer kosmos, gravitasjon eller levitasjon. Det spiller ingen rolle. Som et eksempel på en slik energi, kan man ta en plugg og stikke i en elektrisk kontakt – dette er hva det å være ”åndelig” egentlig handler om. Man blir på en måte plugget inn i ”Gud”. Men tenk på denne elektriske livskraften; den har ingen form! Med andre ord; det er intet menneskelig vesen! Det har intet kjønn; det er ingen mann! Det har ingen farge; det er ikke hvitt! Det har ingen størrelse og ingen beholder! Denne livsformen, eller ”Gud”, er ingen gigantisk hvit mann, som vi har blitt fortalt, som på en mystisk måte kan inkarnere seg selv gjennom underlivet til en kvinne av et spesielt etnisk opphav. Heller enn å være historiske, er dette myter som bare symboliserer skapelsen av materie ut av ånd.

I det fjerne Østen har denne livskraften blitt ansett som og navngitt som ”Tao”. ”Tao” er det som får fuglene til å kvitre, kattene til å male og saften i trærne til å renne. Vi kan også kalle det ”kosmisk bevissthet”. Det er ganske enkelt en energi, bevissthet eller ånd som gjennomsyrer allting. I stedet for å ha et kjønn, som vi har blitt forledet til å tro, er det det magnetiske prinsipp mellom de mannlige og de kvinnelige potensialer. Det er også selve de mannlige og kvinnelige polariteter.

Den Kosmiske Bevissthet.
Den kreative/destruktive mekanismen til denne altomfattende livskraften kan bli kalt den ”Kosmiske Bevissthet” eller den ”Universelle Bevissthet”. Denne kosmiske bevisstheten projiserer sine tanker i en form; derfor kunne virkeligheten kalles ”Guds Drøm”. Men denne drømmen inkluderer fragmenteringen av det guddommelige i tilsynelatende tette objekter og livsvesener, som har en egen vilje og uavhengighet. Som separate livsvesener er vi ikke desto mindre bundet atomisk til denne livskraften, men det individuelle ego adskiller seg selv ut i en innbilt tilstand. Dette selvbedraget kan bli så sterkt at den skapende livskraften blir begrenset, og det livsvesenet hvori denne gnisten eksisterer kjenner ikke lengere til at det ER ”Gud”. Dette selvbedraget, som personifisert kan kalles ”Satan”, er hvordan eksistensens skaper, ved å atskille seg selv ut i fra helheten og vise fram de manges illusjon. Men dette selvbedraget/egoet/Satan er på ingen måte ondt, inntil det er så atskilt og tett at det ikke lenger ser seg selv rundt omkring men ser ”andre”, som det da er fri til å skade dersom det anses nødvendig, eller ønske oppstår.

Virkelig åndelighet.
Virkelig åndelighet er ikke definert av atskillelse, men av forening, forening med helheten, forening med livskraften, Store Ånd, Tao, eller Gud, som ligger bak skaperverket og binder det sammen. Selvfølgelig kunne også atskillelsen bli sett på som en åndelig erfaring, på den måten at den gir en individuell sjel en mulighet til å virkelig utvikle seg selv. Men gjennom den utviklingen kommer vi likevel tilbake til det multidimensjonelle ved å være ett med kosmos. Det er et paradoks, men likevel et som vi liker å leve med, et som vi selv skapte som regissører i vårt eget drama. Å være atskilt men likevel ubegrenset – nå, dette er Gud. Dette er ekstase.

Alt hva som pålegger begrensninger på en uendelig guddommelighet er ikke et fullendt åndelig system eller erfaring. Alt hva som formgir denne kjønnsløse, raseløse, formløse og ikkehierarkiske guddommelighet er ikke den ultimate sannhet. Den ultimate sannhet, som er ”Gud”, kan ikke ha noen som helst slags form, intet kjønn, ingen rase og heller ikke noe hierarki.

”Gud” har verken form eller kjønn.
I enhver religions gnostiske eller esoteriske systemer blir det ultimate alltid oppfattet som fullstendig formløs. Realisasjonen av slik formløs ultimate er innenfor disse systemene blitt ansett å være strømmende bevissthet, modningen av sjelen og psyken. Således er definisjonen av ”Gud” som en farsfigur oppe i himmelen en lavereliggende forståelse, på hvilken menneskets uskyld og umodenhet hviler. Skapelsen har intet kjønn, og det har heller ikke Skaperen. ”Gud” er ikke bare far men også mor, og bestefar og tante, og bestemor og onkel og kusine og søster og bror etc. Hvis ”Guds mor” kan gi liv til ”Gud”, så må også HUN være ”Gud”. Kan et uperfekt, uhellig vesen føde et perfekt og guddommelig vesen? Hun må også være guddommelig, hvilket gjør også henne til ”Gud”!

I virkeligheten, bakom fablene, er sannheten den at ”Guds mor” heller ikke har noen form men ganske enkelt er det kvinnelige aspektet av Skapelsen, når det nøytrale ånde-atom begynner å dele seg selv. De første elementene som kommer ut av den formløse skaper/ødelegger/balanserer er hannkjønn og hunkjønn, i like mengder/propor-sjoner. Den perfekte yin/yang-balansen er grunnlaget for skapelse. Der er ikke noe hierarki i ånden, derfor er det kvinnelige i virkeligheten aldri lavere enn det mannlige, slik som visse religiøse tradisjoner lærer. I mennesker vokser tettheten seg så sterk, og egoet så potent og berusende, at kjønnsaspektet blir altoverskyggende. Man er nærmest fullstendig definert av kjønnet på den materielle kroppen hvori den kjønnsløse bevisstheten befinner seg. Mens denne illusjonen blir rettet på i det åndelige, vil disse forskjellene i den jordiske dimensjon fortsatt eksistere mellom hankjønn og hunkjønn. Hjelpemiddelet er at den individuelle bevissthet, gjennom opplysning eller ”guddommelig virkeliggjøring”, gjenkjenner seg selv som både hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Den er en upartisk observatør eller ”vitne”. Likevel, vi behøver ikke være så opptatt med å opprettholde en slik kjønnsløs tilværelse for oss selv, fordi vi er rimelig glade i dette spillet mellom polariteter som i stor grad er grunnen til at vi blir født inn i denne verden.

Egoet, Bevisstheten og Opplysningen.
Egoet vil oppfatte seg selv å ha en kjønnet erfaring og opplevelse, men vitnet som befinner seg bak egoet er et rent og uplettet blad. I denne todelte skapelse vil begge erfaringene inntreffe samtidig, hvor man kan kjenne eksistensens samhørighet, kjønnsløsheten og egofriheten, og man kan nyte atskillelsen. Forskjellen er ett med bevisstheten. Det bevisste og årvåkne individ vil i sitt innerste indre vite at det er ”ett med skapelsen”, men vil også vite at som skaperen av sitt eget drama har hun/han selv valgt å inkarneres inn i de tettere, mer forræderske sfærer, kun for å tilegne seg erfaring. Han eller hun har ingen annen grunn til å inkarneres, akkurat slik som ”Gud” eller den ”Universelle Bevissthet” ikke har noen annen grunn til å skape enn for sin egen glede. Straks den opplyste sjel vet og forstår dette er hun eller han fri til å skape sin egen erfaring og hensikt med inkarnasjonen. Dette er frihet! Dette er opplysning!

Opplysning, som for mange synes å være så tåkete, forferdelig og skremmende, er egentlig veldig enkelt. Det er ikke mirakler eller magiske triks, selv om slike kan bli utviklet dersom man ønsker det sterkt nok. Opplysning er simpelthen forståelsen av hvem som står bak og trekker i trådene som får dokken til å danse. Det er åpenbaring-en av individets autonomi. Det er overrekkelsen av den ultimate ”guds-autoritet” over ens egen eksistens. Det er når den kosmiske, skapende tanke smelter sammen med individets bevissthet, når ens sinn og tanke blir ett med kosmos. Denne mentale sammensmeltingen går hinsides minnet og gjennomtrenger selve cellene i skapelsen. Denne gjennomtrengningen er mulig fordi gudskraften har bolig i selve sjels-cellene i hver eneste skapning.

Oppfattelse av det Guddommelige.
Der er mange praktiske måter som kan føre til forening, eller gjenforening med denne livskraften; Store Ånd, Tao, eller Gud. Vi kan bruke yoga eller bønn, meditasjon, synging eller sex. Vi kan spille basketball på banen, vi kan spise god mat eller engasjere oss i intelligent, morsom eller meningsløs konversasjon. Vi kan løpe opp bakker, klatre i fjell og svømme i havet. Eller vi kan sove. I siste instans er ingen praktiske øvelser nødvendige når man blir forenet med denne ”Guds-tanken”, når man har vendt tilbake til den naturligste tilværelsen, hvorfra det menneskelige ego har skapt atskillelse. Gjenforening med denne livskraften er hva som kjennetegner sann religiøs erfaring og system. Et sannferdig religiøst system er ikke det som forlanger at man sikler på føttene til et eller annet separat ”guds-ego”, uansett hvor stor og skremmende, uansett rase eller kjønn – men i stedet et som leder til felleskap og forening med den virkelige Guddommeligheten selv.

Gud er BORG – motstand er nytteløst!
Den kosmiske sammenslutning som vi snakker om, er i alle tilfelle frivillig og ikke avhengig av noen annens velvilje eller makt. Det er ikke ”sjele-slaveriet” foreskrevet av religiøse ideologier som sier at man må overgi seg til ”Gud”. Det er ganske enkelt erfaringen av Fullstendighet, av Kosmos, som vi ser på som en stor opplevelse. Dette å ”komme tilbake til Gud/Guds-tanken” er ikke det samme som erfaringen av BORG, hvor man mot sin vilje blir innlemmet i en ukreativ gruppe av droner linket til en sentral bevissthet. I sannhet er denne totalitære despoten lik den klassiske beskrivelsen av ”Gud” gitt av teister og religiøse mennesker.

Alt vi her snakker om, er når ditt sinn er utvisket, slik at hele din verden oppløses og du befinner deg på et helt annet plan, et plan som inneholder tomhetens uendelighet, med sine ubegrensede verdener – det ultimate paradoks og den aller største fornøyelsespark. Denne ”kosmiske orgasmen” er GUD, og ikke den skapning som prester portretterer, som vil at du skal tilbe ham hele tiden mens du går som en søvngjenger gjennom livet, som et medlem av BORG. Det å kjenne denne ”Kosmiske Orgasmen” tillater deg faktisk å bli FRI fra Gud og fra BORG. Det tillater deg å bli Skaperen. Og derfra kommer du tilbake ned til Jorden og setter faktisk pris på atskillelsen, som også er Guddommelig, for det tillater deg og meg, oss og dem å eksistere – som individer med en uhyre stor samling av utsøkte erfaringer og opplevelser. Det å vite at vi selv er skaperne av våre egne dramaer gir oss muligheten til å gjøre våre erfaringer og opplevelser om mulig enda mer intense og ekstatiske.

—————————————————————————————————————————————-
Teksten er hentet fra internett: http://www.truthbeknown.com/whatis.htm

Spenol
Anonym
Spenol

utrolig tungt å lese dette. skjønte lite av det jeg leste, måtte lese mye 2 ganger :P hehe.. men flott artikkel!

Apoteose
Abonnent
Apoteose

Nyttig artikkel!

Det ligger også mye i utsagnet: «Man blir ikke lykkelig ved å søke etter lykken i eksterne faktorer», altså at «menneske kjenn deg selv» -utsagnet`s hint til sannheten så til de grader har blitt blindt misforstått av egoistiske sinns begjær etter falsk forståelse.

Nassim Harareim – Sacred Geometry And Unified Fields:

http://www.youtube.com/watch?v=0Y5bXdx5UrE

Hallo
Abonnent
Hallo

Leste fort gjenom viss vasset og skjønte i grunnen ingenting – men det forteller kansje mer om meg enn skribeten. Her er en undertrykket nyhet: http://www.realufos.net/2011/03/ufo-shuts-down-oslo-airport-in-norway.html
Ingen nettaviser har skrevet om det, så langt jeg kan se. Etter min mening burde dette ha kommet på forsiden i de fleste, men skredderens ( elisabeth ) død og sport er vel viktigere.

Mr.Jingles
Abonnent

Mener du virkelig at artikkelen er bare vissvass? Skjønte du ikke noe av mine to kommentarer/innlegg heller? Hvis ikke så er det nok du som er overfladisk og snever, og forstår ikke slike dypsindige betraktninger av livets mening og alltings opprinnelse. Men det er du ikke alene om……mange slike her inne på Nyhetsspeilet.

Concentrate
Anonym
Concentrate

Sikkert mange i likhet med meg som ikke har blitt bevist eller overbevist om at det finnes noen Gud. For min del er alt som handler om Guder, ånder, djevler, synskhet, healing og lignende bare noe overtroisk. Jeg har interissert meg for slikt i 7-8 år. Lest mange hundre artikler og historier. Jeg har både sett dokumentarer og foredrager, samt snakket med ganske mange troende. Jeg er fremdeles ikke overbevist. Nærmere sagt egentlig bare mere overbevist om at slikt ikke eksisterer i den forstand som det blir representert på.

Det jeg er mest overbevist om er at største delen av verdens befolkning er massivt manipulert. Jeg har bodd på 5 kontinenter og har sett en del. Ta Thailand f.eks. Sier du noe som helst negativt om kongen så blir hvilken som helst thai seriøst fornermet. De er blitt lært opp via skolen, tv, reklame, høytalere (i alle gater) og monker de siste 65 årene at man skal gjøre som kongen sier og man skal aldri tenke negativt om han.
Det kaller jeg en veldig negativ manipulering. Hvem står bak? Jo USA. Kongen er selv født i Massachusetts og bodde der i de første 17 årene av sitt liv. Thai folket er så besatt av kongen at når dem fikk vite at kongen begynner å bli syk (83 år gammel) så kolapset nesten økonomien i landet.

I Haiti er folket besatt av Voodoo og magi. Stammefolket i Afrika har sitt. Hvite er ofte kristne eller jøder. Asiatere er oftest buddister eller hinduister.
Historien forteller også om mange mange flere religioner. Flere av dem er de samme som er i dag bare at Jesus var byttet ut med et annet navn.
Sikker på at det ikke er sola som er Gud/Jesus?

Mr.Jingles, spiller ikke mye rolle hvor dypsindig og tårevåt fortelling du kommer med. Det er ikke sikkert det er slik «livet» èr vettu. Jeg kan sitte å skravle i vei og prøve å bevise deg med en dypsindig og tårevåt fortelling om hvordan det egentlig er. Tviler på du blir særlig overbevist.

Det nærmeste «svaret» man kommer er vel bare :

«DET RIKTIGE ER DET DU SELV MENER ER RIKTIG. FORDI DET DU OPPFATTER SOM RIKTIG VIL ALLTID BÅDE VÆRE EN REALITET OG EN ILLUSJON FOR DEG, UAVHENGIG AV HVA REALITETEN EGENTLIG ER IFØLGE ANDRE. FORDI DEN EKSISTERER IKKE I HVERKEN DIN REALITET ELLER ILLUSJON.»

Det viktigste er at man er åpen for det meste og ikke lar seg påvirke av for mye støy. Altfor lett å bli påvirket av andre eller bare joine en konfertabel vennegjeng.

Mr.Jingles
Abonnent

Alle har jo rett til å tro hva de vil, uansett hva andre mener. Men å være åndelig er ikke det samme som å være religiøs. Faktisk tvert imot. Å være åndelig betyr at man er bevisst om at man er mer enn kjøtt og blod, at vi har en sjel som eksisterer uavhengig av kroppen, og som interagerer med universet rundt oss. Jeg mistenker at din grunnholdning er at mennesket ikke har noen sjel, at det ikke finnes noen åndelig dimensjon, og at alle uforklarlige fenomener (healing) enten kan forklares rasjonelt eller er en bløff. Du leter etter bevis som støtter ditt grunnsyn, og overser dermed alle de bevis som motbeviser ditt grunnsyn. Men du kan ikke bare lese deg til forståelse og innsikt, du må erfare og oppleve for å kunne få følelsen av det guddommelige aspektet i livet ditt.

At mange mennesker TROR på en uverifiserbar gud er selvsagt ikke noe bevis for eksistensen av en gud som har skapt alt som eksisterer. Men å tro at alt har blitt til av seg selv, helt tilfeldig, er ikke noe mer fornuftig og logisk enn å tro at det finnes en guddommelig allmakt som står bak, og som har en overordnet plan med det hele.

Ingenting i universet kan ha blitt til av seg selv, noe må ha satt igang prosessene som førte til at universet manifesterte seg. F.eks.: Hvor sannsynlig er det at en haug med drivtømmer på en strand blir til en båt helt av seg selv, hvis det bare ligger der lenge nok? Det skjer ikke, fordi tømmeret råtner bort lenge før det blir intelligent nok til å skape seg selv om til en båt.
Like usannsynlig er det at du ender opp med et fullt ferdig leksikon i tyve bind ved å sprenge et forlag i luften.
Så det å tro at en guddommelig allmakt har en finger med i spillet er egentlig ikke så tullete……det gjelder bare å definere «gud» på riktig måte. Og det er mine innlegg gode eksempler på.

Hva tror DU førte til dannelsen av universet? BIG BANG?

Concentrate
Anonym
Concentrate

For deg er det en stor forskjell mellom det å være religiøs og åndelig. For meg, sett fra sidelinjen så er forskjellen så og si ingen. Man ønsker det samme og gjør det samme for å få det.

Riktig at jeg ikke tror vi har noen sjel, chakras eller andre slike ting (hva enn det kalles, åndelige organer?).
Du har også rett i at jeg ikke tror det finnes noen åndelige dimensjoner (eller noen andre dimensjoner enn dem vi er observante med).
Healere er utmerkede psykologer. Dem vet hva dem skal si og dem har din tillit. F.eks. Hvem som helst kan manipulere hjernen til å tro at den smerten man har ikke er så ille alikavel. At healere prikker deg her og der er bare en slags touch-of-focus.

Det er delvis sant at jeg leter etter bevis som motbeviser din teori, men det er jo selvsagt klart at jeg også både leter og ønsker bevis som samholder din teori. Ellers hadde jeg jo ikke hatt interesse for dette.

Det er jo en selvfølge at jeg må erfare og oppleve for å kunne få følelsen av det guddommelige aspektet i livet mitt. Men skulle jeg ikke ha kjent på de følelsene uten å måtte lete? Jeg rusler jo rundt i gatene som alle andre. Nei, de psykedeliske vibrasjonene og transelignede opplevelsene du tenker på er de samme man får om man bruker LSD, DMT, fleinsopp og lignende. Man er da på en reise gjennom universet og din åndelige historie. Man for ofte «svar». De svarene man får er alltid de svarene man er på jakt etter.

Alt blir nok ikke bare av seg selv. Det er nok noe som bygger seg utover (som et tre). Jeg tror det startet et sted men ikke godt å si hvordan og når. Jeg tror ingenting har vart evig. Om det var et Big Bang eller en Gud er ikke godt å si. Jeg har ikke kompetansen til å mene for mye om det. Jeg har nok mine tvil om at noen Gud har tatt i bruk matematikken.
Hvem av gudene skulle det være i såfall, hvor kom han i fra (når det ikke var noen ting) og hvem/hva skapte gud (når det ikke var noen ting)?
Kan likegodt være parallelle universer som fungerer som såpebobler og smeller i hverandre og nye kommer ut av det.
Høres nå ihvertfall mere spennende ut.

Det er uansett spennende temaer Mr.Jingles. Kanskje like greit at vi ikke vet «fasiten». Hadde nok sikkert ikke vært like spennende da.

Håper ikke du tror jeg rakker ned eller kritiserer noe du sier. Jeg håper faktisk du har rett i mye av det du sier fordi jeg skulle ønske det var slik. Fordi det høres veldig interessant ut og itillegg så er det jo mere til i eksistensen enn «bare» det jeg vet.
Jeg tror bare du tar feil, i likhet med så mange andre, men, men. Ikke godt å si. Er du happy med denne troa så er nok det det beste for deg. Er da ikke så viktig hva andre skulle mene er riktig eller galt for dem selv eller andre.

Likorm
Abonnent
Likorm

Jeg har grublet på de samme tingene selv så det er luksus å få dette servert på en oversiktlig og ferdigarbeidet måte. Nå kan jeg gi skolten min ferie på ubestemt tid.

Sikander
Abonnent
Sikander

Et fint sted å starte for å få en bedre forståelse av dette kan være gjennom følgende film: http://www.youtube.com/watch?v=F57qFfi1obw&feature=related

Nøkkelen her ligger i at når Gud forteller Moses hvem den er, så er oversettelsen feiltoket til jeg er den jeg er. Mens disse mener at det mangler et komma; jeg er, den jeg er. Filmen forklarer dette bedre enn meg. :)

Thunder
Abonnent
Thunder

De vrir litt på det og sier: jeg er, det er jeg. Altså jeg er det treet der og den steinen der og derfor er gud i alt man kan se.

Jeg kan si meg enig i det og forstår, men kanskje er det tanken og bevisstheten man snakker om? At svaret ligger i spørsmålet, hvem er du gud? Jeg er hva som gjør at du spør. Åndens forsøk på å manifistere seg i den fysiske verden gjennom menneskets bevissthet. Så hvordan kan ånden fortelle et menneske som har blitt oppdratt til å tro at gud er en gammel mann med hvitt skjegg som lever oppå en sky, som vi er blitt? Det går ikke, og Moses visste som Jesus at ånden bor i alt og alle og så ikke på seg selv som gud, men en del av gud som nettopp alt og alle og andre. Moses greide ikke å tolke ånden i seg med den begrensede oppfatningen han hadde og det er jo veldig forståelig. Han bebreidet gud for den oppgaven han hadde fått, men var det noen gang en oppgave fra gud? Eller var det en selvpålagt oppgave? Han fikk hjelp til å lede flokken ut av slaveri, men var det guds vilje at Moses skulle ta til sverdet? Slik at gud ble til en krigergud. Han ble advart mot det av en annen person, men glemte tydeligvis at ånden også bodde i denne gutten. Selv var Moses påvirket av frustrasjon og press.Til slutt tror jeg han selv skrev de ti bud etter å ha reflektert over feil han selv og flokken hadde stått for og mente at brudd på disse var grunnen til at han ikke opplevde fred og frihet i et paradis på jord. Egypt ble utsatt for egen karma. Jeg er deg og du er meg betyr ikke at man skal innta posisjonen som verdens hersker og gud på jord. Gud er det motsatte av et ego. Det er kollektiv bevissthet og tanken jeg mener Darwin og Big bang mangler og hvorfor slike teorier ikke gir meg noen forståelse. Jeg tenker, altså er jeg…og av åndNår gikk fysikk over til å bli biologi, hvordan oppstod refleks uten tanke? Hvordan kan en celle uten tanke sanse en fare og oppfatte fare når den ikke tenker? når gikk refleks over til å bli tanke. Når gikk tanke over til å bli bevissthet. Svaret jeg kommer fram til er at forutsetning for alt liv er at det ligger tanker bak og at alt er koblet til en større bevissthet som styrer alt og alltid har vært der. Samspillet i naturen må være koblet til en kollektiv bevissthet og en ufattelig intelligens. :-) Kanskje er våre sjeler/bevisstheter fragmenter eller kopier som stammer fra denne åndelige intelligens, og når kopier blir fratatt hukommelse og vandrer en lang reise i en materialistisk verden i dualitet, utvikles de til å bli forskjellige individ samtidig som bevissthet ekspanderer. Kanskje er det skaperkraften som stammer fra gud som vekkes i oss? Evnen til å ta kontroll over oss selv og omgivelsene våre, selvfølgelig innenfor parametre som ånden gir oss og som stadig utvides. Kanskje gud skapte vår verden gjennom Mayaenes seks netter og sju dager og vil våkne i oss og manifistere seg gradvis i vår bevissthet? Den åndelige og fysiske verden i forening? Mye kanskje her, og hvis og hvass…. kanskje :-)

Mr.Jingles
Abonnent

Den gud som er beskrevet i bibelen tror jeg ikke representerer den allmektige Skaperen. Bibelen er egentlig et sammensurium av forskjellige skrifter som tilsynelatende omtaler den samme gud opplevd av ulike mennesker. Men mye tyder på at det er flere forskjellige gudeskikkelser som oldtidens mennesker har forholdt seg til i forskjellige epoker. Fysiske skikkelser som deg og meg, og ikke guddommelige åndsvesener slik vi har blitt opplært til å tro. Allerede i 1.mosebok kan vi lese om gudesønnene som syntes menneskedøtrene var vakre og at de tok seg hustruer blant dem, og til og med avlet barn! Åndsvesener føler ikke behov for sex, men det gjør mennesker. Det er faktisk mer sannsynlig at disse «gudene og deres sønner» var mennesker lik oss, som kom til jorda fra en annen planet og fremsto som guder for datidens primitive mennesker. De tilreisende vår så lik oss genetisk at de kunne pare seg med jordmenneskene og avle barn.

Det er forresten ikke bare i bibelen vi finner historier om at gudene hadde seksuell omgang med menneskene og avlet barn med dem. De fleste religioner har slike fortellinger, som av mange blir oppfattet kun som myter. Men hva om det ikke er myter, men faktisk har hendt? Jeg tror vi snart vil få svar på alle spørsmål vi måtte ha om denne saken……

Mosebøkene er heller ikke skrevet av Moses, de er ikke engang skrevet av en og samme forfatter. Hele fire ulike forfattere har skrevet tekstene, det har bibelforskerne funnet ut allerede for mange år siden. Men tekstene er omhyggelig føyet sammen til en sammenhengende historie og folk flest sluker historien rått uten å vite noe som helst om hvordan historien har oppstått.

Mr.Jingles
Abonnent

Concentrate….du har veldig stereotype holdninger og meninger om det å være åndelig. Du tror en hel del men vet og forstår egentlig ingenting.
Forskjellen mellom religiøsitet og åndelighet er følgende:
En religiøs person tilber og frykter en personifisert guddom, og må følge strikte regler og ritualer i håp om å til slutt bli betraktet som god nok til å komme til paradis/nirvana. I motsatt fall kan man ende opp i helvete som straff fra den hevngjerrige guden man tror på.
En åndelig bevisst og opplyst person tror ikke på noen personifisert guddom og tilber og frykter da heller ikke noen gud. Men man kan gjerne føle ærefrykt og takknemlighet overfor den allmektige guddommelige allmakten som personifiseres gjennom ALT SOM ER! Hele universet med alt som lever er eksempler på denne allmakten, som egentlig ikke bør kalles GUD. Det finnes mange menneskeskapte guder, men kun EN SKAPER.

Man trenger ikke oppleve psykedeliske vibrasjoner for å komme til en erkjennelse av at det finnes en slik guddommelig allmakt. Men kanskje det hjelper…..jeg har aldri prøvd det.

Hvordan alt startet og hvordan den guddommelige allmektige enheten som skapte universet ble til…..er det ingen mennesker som vet. Det ligger utenfor vår stakkars fatteevne. Men beskrivelsen i innlegget mitt er et godt forsøk på å forklare det som egentlig er uforklarlig.
Dersom du virkelig ønsker innsikt og forståelse så må du åpne ditt hjerte, slik at det du leser og opplever kan få gjenklang i hjertet ditt. Det nytter nemlig ikke å forlange vitenskapelige bevis for at mennesket har en sjel. Sjelen lar seg ikke påvise som en fysisk ting….for den er ikke fysisk.

Jeg håper at du snart finner svar på dine spørsmål. Da vil du også finne ro og få fred i sjelen…..Lykke til.

Engel78
Abonnent

Min pappa sa til meg at da jeg var 4 år hadde jeg sakt noe til pappa som han aldri vil glemme. Pappa var dypt deprimert etter min mammas død, og han drakk en del og var ulykkelig og redd. Jeg sa da (4 år): vi er våre egne voktere pappa, og Gud vil at du skal se Guden i deg selv… for vi er Gud…for vi skaper vår egen verden. Og i voksen alder så overrasker det ikke i det hele tatt, at jeg som 4 åring sa dette. Jeg stilte tidlig kritiske spørsmål til Bibelen og andre religioner. Stilte kritiske spørsmål til samfunnet og lærerne. Stilte sprøsmål med hva lykker er, hva det vil si å leve i nuet og hva det vil si å forandre verden. Jeg var overbevist da, og er det fortsatt, at den forandring vi ønsker må vi skape selv. Og i det små så begynner vi. Å være lykkelig for meg, er å få et smil fra en tigger til tross for den ulykke jeg vet er bak hans skjebne. Lykken er når bladene på trærne blir grønne igjen. Det er å kjenne at det gjør vondt når jeg faller, og vite at all smerte vil bli borte igjen.Lykken er for meg å vite at bevissthet er noe man tillater seg selv. Man må tillate seg selv å tørre å se, tørre å stille de spørsmål som skremmer enn, men som så mange andre vil så gjerne spørre. Bevisst at det vi lever i dag, har en ringvirkning. Være bevisst på hva hjerte mitt vil, og ikke hva alle andre så gjerne vil at jeg vil…skjønner dere:-) Å leve som en amøbe, zombie, eller å leve som en fri sjel i det valg du tar…hvert eneste sekund.Som akkurat nå, nå når jeg velger å sitte her å skrive dette til mennesker jeg ikke kjenner. Jeg velger det, det er min bevissthet som ønsker dette, fortelle hva jeg føler og tror. Ikke hva du tror, føler, men om det jeg skriver spiller på dine strenger så vær så god… det er like mye ditt som mitt:-)

Jeg likte denne artikkelen veldig godt, den får en til å tenke, til å åpne opp for nuet i seg selv. Bare være her nå, i et lite nanosekund av livet. Og bare kjenne på seg selv. Jeg tror det er en stor del av den bevisste oppvåkningen, at vi mennesker nå begynner å kjenne mere og mere på oss selv, på vår indre verden, rydde opp i oss selv, være ærlige mot oss selv og hive det tillærte rælet bort og våkne opp til alt som ikke gavner oss alle. Jeg tror det er folkets tid, de rike og hovmodige og makthaverne, de står for fall…det er oppvåkning, det er kraft.
Takk for en fin artikkel:-) Kreativ skriving fra hjertet er en del av oppvåkningen, det er når ordene får renne fritt utover blanke ark at det sanne og bevisste kommer frem. Second is never first;-)

Mr.Jingles
Abonnent

Godt sagt Engel78…….håper at flere av Nyhetsspeilets lesere åpner øynene og ser hvordan verden virkelig er, og forstår hva livet virkelig dreier seg om. Livet blir uendelig mye rikere og vakrere når man kvitter seg med frykten for å dø. Alt er nå i forandring og jeg er glad for å få lov til å være med på å forandre verden…uten frykt.

LunaLuma
Abonnent
LunaLuma

Det er ikke uten grunn til at jeg har et sterkt ønske om at tankene mine skal stilne slik at jeg kan kjenne etter det som egentlig ER…

jegeryo
Abonnent
jegeryo

Å vokne opp fra drømmen!

For de fleste mennesker som våkner opp, er denne «prosessen» saktere. Den kan være smertefull også.

Når det skjer denne oppvåkning, er en prosess der sannheten må bli integrert i den emosjonelle kroppen.
På det intellektuelle nivå vet vi at vi ikke er det som skjer med oss​​, men våre følelser sier ikke det samme. På et følelsesmessig nivå opplever personen frykt, tvil, sinne, angst, og så videre.

Det er viktig å ikke fornekte disse følelsene, men aksepterer dem. Fordi med å fornekte dem vil vi aldri kunne bearbeide med disse følelsene.

Fo å gå videre, må vi alltid begynne med en ærlig aksept.
På denne måte vil vi finne den store hemmeligheten. OSS SELV.

Uffda
Abonnent
Uffda

I lys av diverse skriverier her på NS er det absolutt relevant å peke på det systemet som regjerer med våre liv på alle tenkelige måter. Energien som ligger bak er gammel. I Bibelen blir de som driver systemet identifisert som Hypocrites.
Holy Hypocrites
http://www.youtube.com/watch?v=h6IniIYIqIs