Gode svar i “dumbing down”-skolen …

Jeg leser NS egentlig for å få andre vinklinger på saker.
Media i dag er faktisk slik, at jeg kan lese VG, dagbladet og aftenposten og jeg leser den samme vinklingen fra alle sammen. De påpeker at det er noe galt, og det føler jeg selv også. Men det blir aldri forsøkt å grave dypere.
Om det ikke er en mann, eller gruppe som sitter å styrer hva som blir gitt til oss, så er det iallefall penger. Etter min mening blir det helt feil.

Dette er også tilfellet for skolen, man blir gitt informasjon, men man blir aldri forklart hvorfor. Men jeg ser også det som er farlig med det. Skal man gi grunner, så får man frem ett synspunkt på ting og bare det. Om det så er sannheten, kan det bli forvrengt av flere ledd, fra lærerplanen og helt ut til personen som har ansvaret for elevene.
Det jeg selv mener er at man ikke går nok i sømmene på temaene som blir presentert, og mye som blir presentert som sannheter, er det faktisk full strid om hva som er tilfellet.

Dette gjør mye av sakene vanskelig for for folk flest å forstå. Mange av skribentene omfavner en del ting som sannheter og presenterer det som en selvfølge. Og skal man nå ut til folk flest, MÅ man prøve å reflektere mer over ting. å spørre andre om ting, selv om man føler at man selv sitter med svaret.
Man må pirke i overflaten, så fortsette inn mot kjernen, om man skal nå ut.

Jeg syntes initiativet her er bra, og jeg ser en rød linje igjennom det meste. Og jeg er fullstendig klar over at penger og makt styrer på en måte i denne verden at det kan faktisk ikke fortsette slik stort lenger. Det er det grunnleggende jeg har akseptert som en sannhet, alt annet er jeg åpen for.

Om hvem som gir elevene rettigheter, skal jeg ikke spekulere noe i. For jeg vet ikke nok om temaet. Men skal Norge fremover er det en ting som er sikkert. Og det er at vi var bedre før, enn det vi er i dag. Jeg er selv lærer, og jeg ser en del av feilene med systemet som er i dag.
Det ER ubehagelig å MÅTTE møte opp å sette seg i ett klasserom å bli fortalt hva du skal lese, og hva du skal gjøre. Elevene blir gitt en sjanse til å ytre sine meninger om lærere, karakterer, skolen og ting rundt seg som har betydning for hvordan de oppfatter dagen. Og det blir sjeldent gjort noe med. Vi ser på tilbakemeldingene, men ingenting blir egentlig gjort på grunnlag av disse. Da blir det etter min mening en falsk følelse av en evne til å påvirke.

Det jeg ser, som er skremmende er blant annet elever som blir stemplet som problembarn. Av skolen, leger, psykiatrere og tilslutt av deres egne foreldre. Synet er så ensidig, at når elever skiller seg ut, så er det noe galt med de. Og de blir satt i system med forskjellige metoder som prøves ut, for å få de til å funke sammen med resten. Noen av de funker, og andre ikke. Hvorfor skal vi gjøre dette?
En erfaring jeg selv har, er at om man heller tar seg tid til å snakke med eleven. Spørre om hvorfor den gjør ting som den gjør, og gjerne snakke om ting som ikke har noe med skolen å gjøre. Så finner man ut at problemet ligger ikke alltid hos eleven, men har grunn i andre ting i livet dems. Hvis man oppriktig er interessert i å finne ut hvordan en annen person tenker, og legger alt i grunn i empati, så klarer man i mange tilfeller å forstå hvorfor.

Man har tilfeller av giddalaushet, og etter min mening for mye frihet for å legge til grunn for læring for den eleven. Men disse skiller seg ut, ved at de ikke er konstant. Og behøver ikke alltid være det heller.