Den største av alle trusler mot menneskeheten – materialisme

Det er et begrep som sier, «Focus is everything!» Det er en nødvendig forutsetning for fremragende atferd. Det er bl.a. derfor at Tiger Woods ble en så god golfer, fordi hans far trente ham med hypnose til å kutte ut alt som ikke hadde med golfoppgaven å gjøre.Fokus er viktig. Enda mer viktig er valg av hva du fokuserer på – det er faktisk mer viktig enn fokus.

Menneskets evne til å sortere inntrykk om det som skjer inne i oss og utenfor oss har absolutte begrensninger. Det sies at det bevisste sinnet er begrenset til et omfang på syv pluss/minus to enheter med informasjon i et gitt øyeblikk. Det vil si at våre evner til å holde fokus på det som skjer rundt oss og i oss er aldri tilstrekkelig for å kunne følge med på ”alt” for senere å kunne skille hva som er viktig og relevant, fra det som er uviktig og uvesentlig. Det er innenfor denne begrensningen at vi lever våre liv og gir mening til det vi gjør.

Denne begrensningen gjør at vi alle velger en liten bit av vår totale  ”virkelighetsopplevelse” til å sette fokus på det vi mener måtte være mest vesentlig for våre umiddelbare behov. Det sier seg selv at våre valg av hva vi retter vår oppmerksomhet mot også har en effekt i forhold til kvaliteten av det livet vi lever.

Det er også en kjensgjerning at disse valgene blir veldig påvirket av den virkelighetsopplevelsen den enkelte måtte ta til seg som en konsekvens av vår familie, oppvekst, skolegang, kulturelle institusjoner og – for enkelte, våre indre drifter, lidenskaper og interesser. Fordi systemet fungerer slik det gjør, er det store flertallet ledet til å sette fokus på det andre satte sitt fokus på tidligere som en ”norm” for å identifisere forskjellen mellom det som vi retter oppmerksomhet mot og det som vi ignorerer.

Min egen visshet på dette fenomenet får meg til å skrive denne artikkelen med fokus på noe mange ikke rekker å tenke på, fordi de er opptatt med livets mer ”praktiske” og ”nødvendige” gjøremål.

Det sier seg selv at spørsmålet om hva som vi best er tjent med å være oppmerksomme på overlates til den enkelte å avgjøre. Den beslutningen er også alltid basert på mangelfull innsikt, da valgene må tas lenge før konsekvensene av valgene blir en del av det livet vi lever. Sett fra dette perspektivet ser livet ut til å være preget av tilfeldigheter. I følge vitenskapen er det tilfeldigheter som også var med på å gjøre at du er et menneske og ikke en fisk, en plante eller et dyr i skogen. Det er fordi vitenskapen er basert på noe som heter ”materialisme” – en filosofi, en idé, en tanke – om at materie er alt som er i universet. Vitenskapens tolkning av universet er mekanisk og den er uten noen form for intelligens som eventuelt måtte ligge bak. Ut i fra dette konseptet har store deler av verden utviklet samfunnsnormer som er basert på denne svært grunnleggende idéen.

Alle som har en høyere utdannelse innen temaer som psykologi, filosofi, politisk vitenskap, sosial vitenskap – m.m. har studert et utall av ulike teorier om den ”beste” måten å forstå seg på forvaltning, administrasjon og ”kontroll” over vår kollektive atferd – slik at vi har det så godt som vi kan i vårt univers av tilfeldigheter. Mitt poeng med denne påstanden er å gjøre det tydelig for alle at menneskets mest avanserte vitenskapelige institusjoner for å fremme viten om menneskeheten egentlig ikke er viten men ubekreftede teorier om hva som stemmer best – med det vi mener å vite om menneskets rolle som individ og i sammen med andre.

Vi ser det i politikken, for eksempel ved at vi aldri kan bli enig om hva som faktisk er den beste styringsmetoden for menneskeheten. Derfor har vi et utall av politiske partier, alle med sine egne retninger mot det de måtte mene er best for fellesskapet. For å illustrere situasjonen enda klarere, vil jeg påpeke at årsaken til de ulike religioner (trossystemer), politiske filosofier og ledelsesteorier i verden faktisk ikke er basert på viten om menneskets opphav, mening og hensikt, men på antagelser, håp, tro, og gjetninger om svarene på menneskehetens aller mest viktige spørsmål.

Verre er det at mange av disse teoriene blir presentert som ”viten” fremfor å være en teori – fordi det gir større legitimitet til den ene gruppens ideer fremfor en annens. For den som har evner til kritisk tenkning, oppstår det automatisk en mengde alvorlig konflikter mellom vitenskapens påstander om å kunne være den eneste gangbare institusjon for å sanke kunnskap, innsikt og visdom om det universet vi lever i og om oss selv. Kunnskap, innsikt og visdom får vi ikke fra teorier som ikke kan bekreftes. Disse egenskapene kommer fra viten fremfor teorier. Hvordan kan det ha seg at vi har tilllit til institusjoner som skilter med ”viten”, mens de faktisk bruker bare ”teorier”. Den som vil avkle vitenskapens mangel på innsikt i menneskehetens store spørsmål kan henvende seg til materialismens grunnleggende teori, om at fysisk materie er universets mest grunnleggende bestanddel. Jeg ber deg understreke ordet ”teori” – Vitenskapens grunnleggende premiss er basert på en teori – ikke på fakta, ikke på kunnskap og ikke på visdom.

En annen alvorlig konflikt oppstår for den kritisk tenkende personen i møte med vitenskapens egen forklaring på seg selv som institusjon – ”Vitenskapens hensikt er å sanke informasjon om hvordan den fysiske verden fungerer”. Stikkordet her er ”fysiske verden”. Spørsmålet som ikke har blitt besvart her er om den fysiske verden er ALT som er!

Mange tenker at disse spørsmål er altfor kompliserte til at de kan være relevante  eller viktige for oss å bruke tid på. Det krever mental anstrengelse å tenke egne tanker og det er så mye lettere å gjøre det vi alltid har gjort. Med fare for å riste den enkeltes verden en smule, vil jeg invitere deg til å gjennomføre en enkel øvelse. Forsøk å forestille deg hvordan du kan spikre bevissthet/din oppmerksomhet til veggen. Tøff oppgave? Umulig oppgave? Har du noen gang tenkt at din oppmerksomhet kan forstås som noe du faktisk ikke kan spikre til veggen, helle på et glass eller putte i noen annen form for fysisk beholder?

Vitenskapens materialistiske filosofi sier at bevissthet er et produkt av hjernen, at bevissthet kan forståes ved å studere hjernens fysiske prosesser. Vel de har holdt på slik helt siden vitenskapen startet, og de driver fortsatt og famler med ulike teorier om bevissthetens egentlige essens. Hadde de funnet ut av menneskehetens store hemmeligheter, hadde de også kunnet tilby oss en ”bruksanvisning” for livet. Det har de ikke gjort. De tilbyr i stedet for et utall av teorier å velge mellom – alle basert på materialismens teorier.

Den som velger alternative veier for å bli klok på seg selv, møter alltid motstand fra materialismens tilhengere om å presentere ”bevis” for at andre idéer er mer ”riktig” enn vitenskapens. Og slik er også situasjonen i det 21-århundrede der vi kan sende roboter til fjerne planeter, mens vi fortsatt bare har teorier om hva vi egentlig holder på med.

Vitenskapen er fullstendig ute av stand til å bevise at dens hovedpremiss, materialisme, faktisk er sant. Det er også en selvfølge om at fravær av bevis aldri kan være bevis for fravær av eksistens. Poenget er gjort klart i fortellingen om en russisk astronaut og en hjernekirurg i diskusjon om eksistensen av det ”ikke-fysiske”:

Astronauten sier til hjernekirurgen at han har vært langt ut i rommet og søkt etter bevis for eksistensen av en intelligens som styrer universet. Det er ingenting der ute bortsett fra tomrom og fysisk materie. Hjernekirurgen svarte at han har operert i menneskets hjerne i over 45 år, uten å oppdage noen gang å komme over en tanke.

Noe klartenkning om ”konflikter”

Observasjoner vi gjør i naturen avslører en verden fullstendig uten konflikter. Naturen synes å ha en egen evne til å sørge for balanse, kontinuitet og utvikling, så lenge vi mennesker holder oss vekk fra å forsøke å gjøre naturen bedre. Det er noe vi aldri har lykkes med. Vi har heller en tendens til å få naturen ut av balanse. Vi blander oss inn i ting vi ikke helt har oversikten over, hver gang vi bruker vitenskapens premisser på naturen. Ideen er at siden naturen er uten intelligens og menneskeheten har intelligens, så burde vi kunne forme naturen, herske over naturen og endelig mestre den etter våre egne meninger om hvordan den burde være.

Til tross for at naturen synes å fungere fint og konfliktfritt uten menneskelig innblanding, er konflikter en betydningsfull del av vår menneskelige virkelighet. I beste vitenskapelige tradisjon er det faktisk slik at når vitenskapen oppdager konflikter i de forståelsesmodellene som brukes i forhold til naturen, er vitenskapsforskeren programforpliktet til å justere sin forståelse av naturen slik at  konflikten forsvinner. Konfliktens kilde er menneskets evne til å forstå naturen, ikke selve naturen. På denne måten sies det at vitenskapen stadig gir oss mer og mer korrekt informasjon om hvordan universet fungerer.

I virkeligheten, ser det ut som om vitenskapen  har sviktet sin oppgave når det gjelder konflikter i vår forståelse av tilværelsen. Konfliktene forblir uten at vi justerer våre oppfatninger slik at konfliktene forsvinner. Vi løser konflikter da med vold og makt – militære konflikter fremfor å sette oss ned og tenke gjennom hva vi driver med. Den som studerer vitenskapen sett under ett vil oppdage at de ulike vitenskapsgrener synes ikke å ha en kobling til hverandre og konflikter i de mange teoriene som har oppstått over tid. Et eksempel på dette er vitenskapens forklaring på ”The Big Bang” som opprinnelsen til alt som er. Fra intet, har allting blitt skapt – gjennom et kjempe smell. Vel, innenfor vitenskapen har vi en diger konflikt mellom denne teorien og det som vitenskapen kaller ufravikelig fysiske lover. Det  jeg tenker på er en lov i fysikken som sier:

”For enhver aksjon,  er det alltid en tilsvarende og motsatt reaksjon”.

Det vil si at hvis universet ekspanderer, så må det også være krefter som krymper universet sammen. Ser du konflikten her? I fysikkens verden er det faktisk så mange teorier som har oppstått gjennom matematiske krumspring fremfor empirisk forskning, at hele faget har blitt fragmentert til et usammenhengende sett med påstander blandet sammen med matematiske bevis – mye av det er et eksempel på fravær av kritisk tenkning.

Fordi forskere har forsøkt å forenkle sine oppgaver med å forklare hvordan universet fungerer har de også tatt vekk en hel del fenomener i sine beregninger – slik at det skal bli lettere å forstå. I fysikkens verden er det beste eksempel av dette det faktum om at alt i universet spinner. I fysikken kalles dette fenomenet for ”Angular Momentum” (spinn). Ved å utelate spinn i regnskapet er det lettere å håndtere vår forståelse av universet. Problemet her er at spinn ser ut til å spille en sentral rolle i fysikkens egentlige spilleregler.

Fravær av denne beregningen skapte store problemer for NASA da det viste seg at raketter med spinn oppførte seg fullstendig annerledes enn de som ikke hadde spinn. De gikk mye lengre enn beregnet. Slik er det også med allting. Eksperimenter med tunge stålkuler viser at de som spinner, faller til jorden fortere enn de som ikke spinner. Et gyroskop (som spinner) demonstrerer mange brudd på fysiske spilleregler og disse har aldri blitt forstått – egentlig. Likevel er ikke spinn noe som er tatt med som en kraft av overordnet betydning. I min verden er det en konflikt i utelatelse.

Det er nå ikke min intensjon å påpeke alle de utallige konfliktene som vitenskapen synes å leve komfortabelt med. Mitt poeng er at konflikter er et tegn til at vi ikke har forstått noe helt riktig. Det er alltid feil i vår tenkning som lager konflikter. Det området der konfliktene er mest opplagte gjelder vår ”viten” om oss selv. Ut ifra den grunnleggende premiss om at mennesket utelukkede er en biologisk, materialistisk skapning, har vi heller ikke grunnlag for å søke etter intelligens eller informasjon som kan komme til oss på andre måter enn via fysiske beviser.

Mennesket, i følge vitenskapen, har ingen annen kilde til intuisjon eller indre inspirasjon enn ren mekanisk overføring av tanker fra vår ekstern verden – en respons til noe som allerede er der. Til tross for og på tvers av alle teoriene om menneskets dyriske opprinnelse er det mange eksempler i menneskets sfære av opplevelser som gir oss evidens for noe mer – noe som vitenskapen ikke har grep på. Altruistisk atferd har aldri blitt forstått av vitenskapen, heller ikke hvordan mennesket er i stand til å prestere oppfinnelser og kunstrisk utfoldelse som kommer via inspirasjon fra drømmer, plutselig intuisjon og påfunn som løfter menneskeheten opp til et nivå forbi dyreriket. Såkalte psykiske evner, som impliserer at bevissthet er noe mer enn det som hjernen produserer har ingen foreløpig god forklaring fra vitenskapens rekker.

Vitenskapens psykologiske og psykiatriske modeller tvinges fortsatt til å betrakte bevissthet som et kjemisk og elektrisk produkt av hjernen. Implikasjonen som drives inn i massenes bevissthet gjennom utdanningsprogrammer og massemedia forsterker denne holdningen gjennom tusenvis av varianter med påstander som støtter vitenskapens fortreffelighet og evne til å forklare hvem vi er som mennesker. Vitenskapens beste forklaring på menneskets tilblivelse og hensikt er som en del av den tilfeldig biologiske utviklingen som har formet oss fra dyreverdenen.

For å si det veldig enkelt, vitenskapens budskap forteller om din dyriske  opprinnelse, dine farlige underbevisste tendenser som kan føre til utemmet vold og uhemmet seksuell atferd dersom ”emosjoner” kommer ut av kontroll.

I psykologien, sier man at en oppfører seg ”irrasjonelt” når følelser er sterkere enn ”fornuften” og det er ingen god ”diagnose” å ha på seg. Dette, sammen med ideen om at døden er slutten på alt, og i beste fall en ukjent, skremmende tilstand som alle gjør sitt beste for å unngå. ”Intuisjoner” – det vil si intelligent informasjon som har en kilde utenfor din hjerne er fullstendig utelukket. Følgelig lever massene i frykt. Denne frykten er også den mest effektive styringsmetode som samfunnets styringsmakt bruker for å holde den kontrollen de mener de trenger over disse farlige massene.

Om emosjoner og materialisme

Til tross for at psykologien bruker begrepet ”irrasjonelt” når det gjelder følelser, er det også et vitenskapelig faktum om at mennesker som viser seg å være gode til å ta kloke beslutninger – det vil si valg som viser seg i ettertid å være ”smarte”, bruker faktisk sine emosjoner som den endelige veiviseren når det gjelder å ta selv vanskelige beslutninger. Dette visste selv Sigmund Freud og denne innsikten har blitt forstått gjennom et perspektiv som tilsier at mennesket har utviklet seg tilfeldig gjennom dyreriket til å bli det vi er i dag. Emosjoner i denne sammenhengen er også gjenstand for manipulasjon slik at menneskeheten ble ledet til å velge valg som ikke nødvendigvis var i deres beste interesser, men i de beste interesser for styringseliten. Bevare status quo.

Eliten er hellig overbevist at deres oppfatninger om menneskeheten er korrekte, sanne og vitenskapelig bevist. De vil at det er noe du også skal tro på. De har lykkes veldig bra med sin ”programmering” av massene. Dersom vitenskapen påstår å kunne tilby sanne svar på spørsmålene rundt bevissthetens essens, så ville vi kunne forvente at ordtaket, ”sannheten befrier” også ville være gjeldende. Hvordan har det seg at vi har blitt mer og mer ufrie, kontrollerte, masseproduserte og kanalisert inn i en maskin som skal produsere penger ? Ideen om at menneskeheten er den fremste livsform på denne planeten, gir liten mening når det er bare menneskeheten som trenger å betale for å leve som fødte borgere av denne planeten. Alle de andre livsformene, som lever i naturen, gjør bare det de gjør, uten å måtte dra på jobb, kjøpe hus, etablere gjeld, betale regninger, skatter og avgifter.

Sett fra dette perspektivet er det noe riv ruskende galt et sted. Hele livet til A-4 mennesket handler om å betale regninger for livets opphold, og for all del unngå å falle utenfor den økonomiske møllen fordi da truer fattigdom, sult og ruin. Aldri i mitt liv har jeg sett en ”fattig” fugl, en konkurstruet sommerfugl, et inkassobyrå for edderkopper eller en bank for ville hester. Er det også din erfaring at det er noe som skurrer hos oss mennesker?

Er våre gleder forhøyet over alle andre bevisste livsformer fordi vi har maskiner som lager lyder for oss, bilder for oss, mat for oss, anstrengelser for oss? Det er noe som sier meg at det finnes veldig få deprimerte dyr og insekter på denne planeten, men jeg kan ikke si det samme når det gjelder menneskeheten. Der ser jeg triste ansikter, deprimerte ansikter og ansikter forvridd i smerte, sorg og fortvilelse. Hva er det som har skjedd med menneskeheten og ikke med dyr?

Vitenskapens største selvskudd

Mange søker nysgjerrig etter alternative svar enn de vitenskapen tilbyr rundt forståelsen av menneskeheten. Enkelte av disse dumper bort i et fenomen som heter ”nær døden opplevelser” eller ”ute av kroppen opplevelser”. Begge oppstår som en opplevelse om at ens bevissthet splittes fra kroppen – om bare for ett sekund – er opplevelsen likevel det de kaller for en, ”game changer”. Det er fordi vitenskapens hovedpremiss er basert på materialisme og denne filosofien bygger på den teorien om at materie er universets minste bestanddel. Derfor må bevissthet kobles direkte til menneskets hjerne. Men når en begynner å sanse at en ser sin kropp sett  utenifra, så snur det opp ned på spørsmålet om hvem ”jeg” er når en sier, ”Jeg så ned på kroppen min”.

Så kommer forskere på løpende bånd for å undersøke fenomenet. Over fem millioner mennesker over hele verden har blitt intervjuet om hva de opplevde når de var ute av kroppen deres som ”klinisk døde”. Fenomenet bryter med alle nevrologiske teorier i vitenskap. Du skal ikke kunne oppleve noe når du er død, eller når hjernen er død. Men virkeligheten ser ut til å si noe annet. Denne konflikten innenfor vitenskapens rekker er også den største kjeden med evidens som er i konflikt med materialismens påstander om bevissthet som et fysisk fenomen. Denne konflikten kan også brukes til å stille et veldig legitimt spørsmål, ”Har vitenskapen et problem med seg selv? Er vitenskapen faktisk, slik som den er, i stand til å forstå seg på ALT?»

Kabalen har enda ikke gått opp for menneskeheten. Vi leter fremdeles etter de riktige svarene på vårt mest presserende spørsmål: Hvem er vi egentlig? Den som først løsriver seg fra vitenskapens konflikter, for å søke etter en måte for å få kabalen til å gå opp – må så søke først etter hva som feiler vitenskapens premisser. Slik jeg ser det er det materialisme som er den største av alle hindringer for å forstå ”The Human Condition”. Kunne det hende at våre problemer med krig, vold, konflikt, fattigdom, urettferdighet og fravær av harmoni har å gjøre med at vi ennå ikke har knyttet det ”ikke fysiske” med det ”fysiske” slik at bevissthet kan ta sin rette plass i vår virkelighetsopplevelse?

Frigjøring av menneskeheten forutsetter frigjøring fra materialismens kalde, faste grep på vår virkelighetsforståelse

Vitenskapen har ikke gjort verden til et bedre sted for menneskeheten. Den har bare gjort menneskeheten mer i stand til å være mer ”effektiv”, komfortabel og i stand til å bevege oss i retning av total selvutslettelse. De mest essensielle bekymringene for deg og meg har aldri blitt besvart av vitenskapen på en tilstrekkelig måte. Vi er låst inne i vår egen mangel på å forstå oss selv.

Mens ”bevis” er vitenskapens ”kronjuvel” i forhold til å avsløre sannhet fra fantasi, er det samme begrepet fullstendig umuliggjort når det gjelder ”ikke-fysiske” fenomener. Istedenfor bevis, må vi bruke noe som heter ”evidens”. Våre egne ”empiriske” opplevelser må legges til grunn for søken etter en dypere forståelse av oss selv. Det vil si at opplevelser og fenomener som, ”healing” fra menneske til menneske – sanndrømmer, inspirasjon, ”intuisjon” og hele den subjektive siden av tilværelsen må legges til grunn for å fange opp mønstre som går igjen på tvers av grensene skapt av kjønn, alder, kultur og rase. I denne evidenskjeden er vi også tjent med å ta for oss forskning som også vitenskapen utfører på kanten av det etablerte  – som ”remote viewing” eksperimenter utført av militæret for å spionere på fiendtlige installasjoner på lang avstand. Forskning på bevissthet – dens subjektive sider trenger å få rom for å få plass også innen vitenskap.

De som har kastet seg inn i bevissthetens essens og utforsket det som bevissthet kan prestere vil være nødt til å re-evaluere alle påstandene om mennesket som en utelukkende biologisk, materialisk skapning, men en skapning som har en eksistens som vi ikke kan se direkte – en eksistens som også fortsetter forbi vår fysiske virkelighet. Uten å ty til blind tro som et gangbart alternativ til vitenskap er forskere som arbeider direkte med å utforske menneskets bevissthet i stand til å sanke overveldende mengder med evidens som snakker vitenskapen midt i mot.

Den evidensen også tilbyr et alternativ til vår mekaniske forståelse av universet. Når vi inkluderer det ikke-fysiske sammen med det fysiske, får vi innsikt i en forståelse som faktisk er konfliktfri og sammenhengende. Oppdagelsen om at menneskets bevissthet, faktisk også all bevissthet – også hos dyr, planter, insekter og alt som lever – har denne tilknytningen til en ”ikke-fysisk” tilværelse. Denne forståelsen har store konsekvenser for menneskeheten dersom den ble mer allment akseptert. Konfliktene som alltid før har plaget oss vil forsvinne.

Det er ikke slik at ”The Human Condition” er formet av menneskets biologiske forutsetninger, men heller den forståelsen av hvem vi er som mennesker som bestemmer vår atferd, våre responser til det som skjer og våre holdninger til miljøet. Koblingen, er en oppkobling til universets ubegrensete intelligens, visdom og kraft. Noen kaller det for ”Gud”, men jeg foretrekker å kalle det for ”Uendelig intelligent skaperkraft” – noe som vi ikke er i stand til å forstå med den hjernen vi nå er utstyrt med.

Der vitenskapen sier at bevissthet er skapt av hjernen, sier alternativ empirisk forskning at bevissthet er ”ikke-fysisk” og at bevisstheten fra ”sinnet” sendes til hjernen for å manifestere fysisk atferd og samspill med den fysiske verdenen. Med andre ord, din hjerne er en brems for din bevissthet om hvem du er. Når bevisstheten ikke lengre er knyttet til kroppen, kan bevisstheten ekspanderes slik at vi opplever og sanser den ikke-fysiske virkeligheten i samspillet med den fysiske. Denne erkjennelsen, for den som har den, blir en ”oppvekking” av vår evne til bedre å bli kjent med hvem vi er som mennesker, hva vi egentlig er i stand til å utrette, hva vår hensikt med livet faktisk er og hva som skjer med oss i det vi kaller døden. I tillegg får vi innsikt i den rollen vi spiller sammen med resten av universet.

”New Age”

Essensen av denne forståelsen løfter menneskeheten inn i en ny alder av muligheter for harmonisk eksistens i fellesskap. Denne innsikten sees på som en ny alder for positiv vekst og utvikling. Det er også essensen bak begrepet ”new age” slik jeg forstår den.

Denne alderen vil ikke komme gratis. Den vil komme, dersom den kommer, etter store omveltninger i samfunnets bestående struktur, basert på materialisme. Etter tusenvis av år med institusjoner bygget på en feilaktig forståelse av menneskets bevissthet, må disse, en for en, omjusteres til å fungere innenfor en veldig annerledes forståelse av tilværelsen.

Våre utdanningsinstitusjoner trenger en fullstendig ”makeover”. Menneskeheten trenger å lære seg hvordan tanker og følelser spiller på lag med hverandre i forbindelse med en mye rikere oppfatning av hva tilværelsen vår egentlig går ut på. Hver av oss har en egen forpliktelse til å ta ansvar for å sette fokus på denne siden av livet fremfor å fortape oss i de mange distraksjoner som tilbys vår begrensede bevissthet.

Valgets kvaler

I mitt virke som ”bevissthets utvikler”, møter jeg stadig vekk mennesker som  for lenge siden har sett seg lei, trøtt og sliten av de kravene som oppleves fra samfunnet. Rutinen med et ”standard”, normalt ”liv” der kampen for å få betalt regninger, skatter og avgifter og skaffe seg et tak over hodet ikke gir plass for oppmerksomheten til å eksperimentere, utforske andre alternativer eller ha tid til å utforske selv meningen med livet. Det er rett og slett ikke tid til alt sammen. En må prioritere – det er en nødvendig forutsetning, fordi vi har så store begrensninger på hvor mye vi kan holde fokus på.

Den som søker et bedre, mer opplyst liv har en stor utfordring! Noe må vike for å få plass til seg selv. Den nyetablerte familien, med småbarn, barnehage, skole, jobb og fordeling av praktiske oppgaver hjemme gir ingen rom for selvstudier, lesing, Internett, meditasjon og observasjon av naturens gange. Systemet er skapt slik at tid til egne oppdagelser må nedprioriteres. Fanget i ”standardlivet” gjør de fleste det samme som alle andre – de kommer aldri på sporet av livets dypere hemmeligheter.

Veien ut, for mange er en stor utfordring. Hvordan skal en ”leve” på en måte som gir rom for tid til introspeksjon og omtanke?

Løsningen er å finne i forståelsen om at samfunnets ”kulturelle mønstre” er ikke naturlover, men mønstre skapt av mennesker som har en feilaktig innstilling til meningen med livet. Det er, med andre ord, ingen brudd på naturens lover å søke alternative måter å leve på som faktisk gir plass for å bli klok på livets gåtefulle tilværelse.

Når vi ser på de kulturelle kreftene som styrer samfunnet vil vi også oppdage at det store flertallet av mønstre er skapt ut fra dette materialistiske paradigme som har preget vår virkelighetsopplevelse. Konkurranse, penger, konflikter, fragmentering, spesialisering, og kunstige skiller mellom mennesker har ingen plass i det paradigme av mennesket som et ”åndsvesen”. Disse gamle mønstre trenger å erstattes med samarbeid, positivt og oppbyggende samvær, ekte selvinnsikt og kunnskap om sinnets gåter. Denne overgangen vil kreve at det store flertallet forlater ”komfortsonens” forfall. Istedenfor må vi anstrenge oss mot visdom, innsikt og den forbindelsen med uendelig intelligens som faktisk viser oss veien videre.

Vi lever i spennende tider

Det er faktisk mange mennesker som har våknet opp til det faktum at noe er veldig ”galt” med den verden vi lever i. Problemet er ikke planeten vår, det er i oss selv. Vi er på kanten av en terskel som krever at vi velger en annen vei å gå enn den vi nå er på. De institusjonene som vi har festet vår lit til, er ikke bærekraftige på den måten at de støtter en positiv endring i hvordan vi lever våre liv. Det er ikke på grunn av ”onde krefter” at mange av disse institusjonene blir oppfattet som drepende på menneskets ”åndelige identitet”, men det er fordi disse institusjonene er i ferd med å gå ut på dato – de vil aldri kunne støtte et bærekraftig og opplyst samfunn.

Det er derfor vi begynner å bli mer og mer klar over samfunnets ”skygge sider”, konspirasjoner og avsløringer som tydelig viser konsekvensene av å drive på med mer av det samme gamle i fremtiden. Det er symptomene på uopplyste mennesker som vi begynner mer og mer å kjenne på kroppen. Smerten er ikke til å holde ut for mange. Den som tar innover seg problemet ser ”systemfeil” over hele ”fjøla”. Denne erkjennelsen ligger bak den uroen som mange kjenner på seg selv uten å kunne sette fingeren på hva det er som foregår.

Konsekvensen er at de som ser ”problemet” også søker etter å sette fingeren på ”årsaken” til problemet og fordi de fleste har mangelfull evne til å tenke systemisk (helhetlig) er de bare i stand til å peke på symptomene på et system i ferd med å kollapse på seg selv. Nyhetsspeilet, i så måte, er intet unntak. Mens den ene artikkelen etter den andre avslører urettferdighet, mangel på frihet, demokrati, manipulasjon, og bedrag i samfunnets rekker, er det få som er i stand til å oppdage den ene løsningen som ville være i stand til å sette menneskeheten på ”rett kjøl”.

I mellomtiden kan vi se frem til mange smertefulle ”fødselssmerter” mens vi famler i vår vei mot å forbedre våre evner til å leve i takt med vår ”spirituelle  identitet”. Det er dette fenomenet som ligger bak den økende mengden med ”galskap” og ”uro” som synes å prege planeten i disse tidene.

Denne bevissthetsendringen ser ut til å være nokså kartlagt i den eldgamle mayakalenderen. Vi, som en kollektiv bevissthet, har beveget oss gjennom bruken av ”Power” som et verktøy på godt og vondt. Denne alderen sies å ha tatt  slutt i 1999. Deretter beveger bevissthet seg mot integritet og etikk – Det forutsetter åndsbevisstgjøring og”defragmentering”. Vi trenger å oppdage våre ”moralske kompass”. Det er å finne i vår forståelse av forbindelsen med alt som lever. Vi er i den siste fasen av denne utviklingen nå. I løpet av 2011 skal denne perioden bli avsluttet. Vi kan forvente oss mange avsløringer i fremtiden, som gjør massene bevisst hvordan den materialistiske verdensoppfatningen med kunstig separasjon blir sakte men sikkert avløst. Slutten av denne utvikling sies å være frem til 2012 der vi avslutter med oppdagelsen av vår evne til å bruke bevissthet som manifestasjonskraft.

Det kan bare skje ved at et tilstrekkelig antall mennesker blir opplyste nok til å ta i bruk sine åndskrefter. Til det trenger de en bruksanvisning.

I denne forbindelsen beveger vi oss mot anarki

Begrepet ”anarki” har alltid vært forbundet med fullstendig lovløshet, vold og kaos i samfunnet. Det er fordi vi lever med den antagelsen om at vi trenger ledere som viser oss veien. Problemet er at lederne våre bruker et mentalt kart over virkeligheten som er rotfestet i materialisme som tilsier at mennesket er et lite intelligent dyr. De ser på anarki på den måten at menneskeheten er ”ute av kontroll” – det er et skremmende prospekt.

Jeg ser på anarki på en annen måte. Åndsbevisste mennesker har også ledelse og den ledelsen kommer fra ”innsiden” knyttet opp mot forståelsen av universets uendelige  intelligens. I denne formen for ”indre ledelse” er det ingen behov for eksperter, myndigheter eller eksterne autoriteter fordi innsikten om livets hensikt og ”hellighet” er frem for noe annet. Det fører til en veldig klar og entydig form for etikk, integritet og moral som drives innenfra.

Menneskeheten som har selvinnsikt trenger ikke de samme formelle kjørereglene som uopplyste mennesker har behov for. Mens mange ville påberope seg grunn til å påstå at jeg drømmer om en form for urealistisk ”utopi”, ser jeg det som en uunngåelig del av det vi har i vente – før eller senere.

Før det kan skje, må materialisme som paradigme dø – fullstendig ut!

En bølge av mennesker som tenker annerledes – og som søker svar

I dag er det et økende antall barn, ungdom og voksne som føler at de har blitt ”plantet” inn i livet med en virkelighetsoppfatning som rimer dårlig med materialismens trange kår. Mange oppdager at de har evner til å helbrede med energier de ikke kan se, at de har opplevelser som ikke er mulig i å ha i følge vitenskapens påstander – psykiske evner. De fleste av disse føler seg mer eller mindre fremmede i en verden som fornekter eksistensen av en spirituell dimensjon i tilværelsen.

En av de tingene som skiller mellom disse og andre er responsen til samfunnets destruktive krefter. Åndsbevisste mennesker søker seg mot evolusjon, der åndsbevisstløse mennesker søker til revolusjon for å skape endring i vår verden. Problemene som skaper alle problemene kan ikke løses med vold. De kan bare løses gjennom innsikt. Hvordan skal den komme på plass?

Første skritt i riktig retning er å sette fokus på de kildene vi har til utvidet kunnskap om menneskets bevissthet, dens struktur og dens skjulte bruksanvisning. Mange mener at den innsikten ikke finnes og det er ikke så rart når mesteparten av informasjonsstrømmen er løsrevet fra sannheten, fragmentert og hemmeligholdt.

Den som søker etter sin ”bruksanvisning” må sile gjennom et utall av ”alternativer” som har svært varierende grad av kvalitet og ”dybde”. Selv som søkende menneske, har jeg funnet de svarene som jeg har søkt å finne. I den forbindelsen ser jeg det som min ”oppgave” å dele denne kunnskapen sammen med de som er moden for den. Det krever tid, innsats og energi. Det krever en fullstendig omprioritering i forhold til hva den enkelte velger å fokusere sin energi på i sin hverdag. Skal det være ved å gjennomføre et ”standard liv” så skjer ingenting – det er et liv som må avvises. Fremfor en karriere som sluker alle livets krefter er det kanskje bedre å leve det enkle livet med mindre trykk på tiden slik at det er rom for investering i seg selv, for å komme på sporet, før man trykker på start knappen.

Det er tøft å være ”voksen” og utsette seg for å innrømme at mesteparten av det du vet om livet var en løgn. Det blir å begynne på nytt og det er en pris en må betale for å komme seg videre. For mange er denne trangen blitt noe en ikke kan fornekte. Den som tar denne sjansen blir belønnet med innsikt som er ikke bare frigjørende men også ”empowering”. Den som begynner å forstå seg på hvordan bevisstheten sin faktisk fungerer har enorme fordeler fremfor de som spiller på de få ”strengene” en får vite om på skolen. Det er ikke nok med ”positive tanker”. En må lære seg til å bruke hele settet med indre evner til å bruke bevissthetens magiske krefter slik at en kan oppnå forutsigbare resultater.

Slik jeg ser det er det ingenting som er mer viktig enn å oppnå dette nivået av selvinnsikt. Det er langt mer viktig enn å ha en ny bil, motorsykkel, båt eller hytte. Det er langt mer viktig enn gode karakterer på en skole som lærer deg til å være en lydig arbeider – ”another cog in the wheel”. Selvinnsikt er langt mer viktig enn fotballkampene, OL, konspirasjonsteorier, jakten på sosial anerkjennelse eller kjæresten din. Det er faktisk mye mer viktig enn å etablere familie, lage barn og gjøre som alle andre.

I den tiden som kommer, vil de som er åndsopplyste ha en stor forståelse for den uroen som plager så mange andre som skremmes av endringer i samfunnet. De som er opplyste vil vise veien for de som søker den. Mer av det samme blir bare kaos. Ettersom endringstempoet øker i hastighet vil det bli mer og mer vanskelig for den enkelte å bruke tid på sin egen innsikt. All oppmerksomhet vil bli brukt til å takle umiddelbare utfordringer, berging av ”livet” i et tøffere og tøffere klima. Sett fra et begrenset perspektiv ser det ut som alt går til ”helvete”, men sett fra et utvidet perspektiv er vi på vei til noe mye bedre enn det vi har startet med.

Mine erfaringer får meg til å mene at vi alle har et individuelt ansvar for å forstå oss på hvordan verden faktisk fungerer. Vi får ingenting gratis. Fordi ”bevis” ikke er tilgjengelig for disse påstandene, må en faktisk sanke egne erfaringer. Det er fortest dersom en har et kart som viser veien. Om du ikke rekker å gjøre denne oppgaven før du forlater dette livet, vil du alltid få alle de sjansene du trenger for å ”komme på nett”. Nei du lever ikke bare en gang. Bevisstheten overlever døden og tilværelsen er skapt slik at du bare tar samme ”skolen” om igjen, helt til du lykkes med å lære det du skal. Det er ingen katastrofer, ingen død, ingen ”slutt” på livet.

Det er derfor, mener jeg, at det står i Bibelen en liten ledetråd, blant annet i Markus 4: 25 – ”De som har, de vil få mer. De som ikke har, de vil bli fratatt det de har i tillegg.” Jeg har funnet min mening i dette gåtefulle verset. Det tok sin tid før jeg løste gåten. De som søker etter innsikt vil få mer innsikt. De som ikke søker etter innsikt (lever utelukkende etter komfortsonen sin) vil dø uten å huske sine opplevelser og fordi de ikke har innsikt vil deres minner bli renset fra deres bevissthet. Det høres brutalt ut, men sett fra et perspektiv av åndsbevissthet er tiden annerledes enn det vi tror. Vi alle får den tiden vi trenger til å finne veien ut av det som også kalles en ”Prison Planet”. Læringen vår blir grundig fordi vi lærer gjennom prøving og feiling – og leting i blinde. Når vi endelig oppdager veien, er resten av oppgaven både enkel og kort. Vi løftes opp til et høyere nivå av vår utvikling og vi blir ferdig med å slite dualitetskreftene, fragmentering og uforstand.

Det er ingen straff for ikke å bli med. Det er heller ingen tvang. Men når det er sagt, hvis du ønsker å gjøre deg ferdig med prøvetiden i denne ”skolen” av din utvikling, er det bare en ting å gjøre. Sett fokus på ekte selvinnsikt mens du ennå  har anledning.