Barna som forsvant

av Hans K. Larsen

Noe er råttent i staten Norge. Som Politihøgskolen selv forteller det: – Hva gjør politiet når asylbarn forsvinner? Nær sagt ingenting. Over 500 barn har forsvunnet fra norske mottak de siste årene. Mange av dem var under 15 år. Sakene lukkes uten etterforskning, uten systematisk søk – og uten svar om hva som ble barnas skjebne. 

Kilde: https://www.politihogskolen.no/arrangementer/rapportlansering-hva-gjor-politiet-nar-asylbarn-fo.html

Dette var informasjonen som kom frem med utgangspunkt i et arrangement i desember i fjor. Det fant sted i forbindelse med en ny forskningsrapport av førsteamanuensis Egil H. Olsvik og hans ubehagelige spørsmål:

• Hva slags rettstat blir vi, når barn kan forsvinne – og ingen faktisk leter?

Dette passer inn i mønsteret til Shada-saken som endelig har nådd Stortinget, og kampen en rekke innbyggere i Norge nå utkjempet for rettsikkerhet, der barnevern står i sentrum.

Kilde: https://www.document.no/2026/01/23/doc-tv-shada-saken-oppe-i-stortinget-regjeringen-gjemmer-seg/

Kilde: https://www.rettssikkerhet.org/

På sistnevnte sted fortelles eksempelvis dette:

Shada var datter av ressurssterke palestinske foreldre. Hun ble som 12-åring hentet av barnevernet, angivelig på bakgrunn av at faren utsatte henne for vold. Selv sa hun: “Ja, men pappa slår jo ikke!” Hun ble splittet fra sine to brødre og forflyttet fra sted til sted, før hun landet på et barnevernshjem i Stavanger og under omsorg av Stendi AS. Shada ble voldtatt flere ganger av en ansatt på institusjonen og tvunget til å ha sex med fremmede menn. Hun døde i institusjonen som 16-åring. Politiet henla dødsfallet som selvmord etter kort tid. Bevisene sier noe ganske annet…

Kilde: https://www.rettssikkerhet.org/historiene/rodgeirvinsrygg

49 saker fra 4 politidistrikter

Så har vi altså Politihøgskolen og rapporten:

• I rapporten Seek and Shelter analyseres 49 saker fra fire politidistrikter i detalj. Funnene viser et mønster av mangelfulle undersøkelser, rutiner uten innhold og et system som – ofte uten refleksjon – velger forklaringen «frivillig avreise». Dermed slipper politiet både kompleksitet og ansvar. Men konsekvensen er brutal: Når man på forhånd antar at barnet ikke trenger hjelp, leter man heller ikke.
• Resultatet er et system som produserer sin egen unnskyldning. Et barn forsvinner. Ingen undersøker. Ingen finner noe. Dermed blir forsvinningen «ufarlig» i statistikken.
  En antagelse er – merk ordet – er at de fleste dro frivillig, og dermed at 50 står igjen. 
• De 33 yngste representer den mest alvorlig risikoen.

(Merk bruken av det okkulte tallet 33, som gir et hint til frimureri)

• Og midt i dette finnes historiene som knapt er til å ta inn over seg:
• Som femåringen som forsvant – uten at noen iverksatte aktiv leting.
• Rapporten viser at Norge står i en situasjon vi sjelden våger å erkjenne: Barn kan forsvinne fra vårt territorium uten at vi oppfyller vår juridiske, menneskelige og etiske plikt til å beskytte dem.
• Den peker på behovet for en langt tydeligere etisk forankret metodikk, reelt tverretatlig samarbeid og revisjon av nasjonale retningslinjer som i dag ikke fungerer etter hensikten.
  Nevnte Olsvik er klar på at politiets etterforskning i saker som dette må anses som en statlig omsorgsoppgave.
• Hvor mange barn må forsvinne før vi reagerer?

(Rapporten Seek and Shelter: Missing Unaccompanied Minor Asylum Children in Norway – Police Investigation as Acts of Care publiseres i PHS: Forskning høsten 2025)

Hentet av fremmede personer

I alt skal det i de siste årene være mer enn 500 barn som har forvunnet fra norske asylmottak, nesten uten at politiet iverksetter etterforskning. Mange av barna er under 15 år gamle.
Det skal være så ille at flere barn blir hentet på mottak av fremmed personer uten legitimasjon. Andre forsvinner uten en eneste forklaring.

I en rekke tilfeller er ikke barna en gang registrert i politiets systemer.
Varsler om menneskehandel og prostitusjon blir i flere tilfeller heller ikke fulgt opp. Det er i tillegg tydelig at mindreårig asylsøkere får et dårlige tilbud enn norske ungdommer.

Og hvem har ansvaret for enslige asylsøkere fram til fylte 15 år? Det er barnevernet, som så flytter barna fra omsorgssenter til UDIs asylmottak. De fleste vil innse mulighetene for feil og manipulering når en har en slik organisering.

Uavhengig granskning er nødvendig

Hva slags konklusjon kan vi trekke av dette?

Jo, det er tydelig at norske myndigheter er med på, eller dekker over, kidnapping av barn. Politiet er involvert. Dette inngår sannsynligvis i et system der barnevernet er infiltrert av ulike grupperinger som driver med menneskehandel, prostitusjon og det som verre er.

Dermed må en uavhengig granskning til med deltakere som ikke er koblet til politi, barnevern, UDI eller staten i sin helhet.

NRK har tidligere omtalt problemstillingen:
Kilde: https://www.nrk.no/vestland/xl/asylbarna-som-forsvant_-en-niaring-ble-borte.-politiet-lette-sa-vidt.-1.16480507

Rapporten fra Politihøgskolen v/ prof. Egil H. Olsvik: https://nva.sikt.no/registration/019b079b6e60-41f1059d-be7e-421a-81eb-b1b6c998c7b6