Å finne fred, i en juletid

Mørketiden ligger tungt over oss. Vi er inne i de dager hvor vi går ned i bunnen av vår sjel og studerer nærmere det vi finner der. Men snart snur årets gang og lyset vender tilbake. Vi som barn av lyset, vi ser imot det med håp, glede og lengsel.

For ikke bare har vi den daglige sol, vi har også midnattssolen under sommermånedene, og nordlysets svimlende kraft i vintermånedene. Vi dukker ugjerne altfor lenge ned i november- og desembermørkets dyp. Naturen omgir oss i dypeste alvor. Det er lysets og mørkets rammer gitt oss nordoere. Ikke mange folkeslag har disse rammer. Derfor ønsker sterke krefter å slå oss ut, gjøre oss lydige, etterapende og til slutt bevisstløse. Men vi ønsker ikke det, vi avviser dem høflig og vennlig, men bestemt.

I årets mørkeste tid kommer lyset til oss gjennom et barn som er oss født, lovende bedre tider. Og så viktig er barnets ankomst, at alle som ser, har innsikt og er medfølende står avventende og holder pusten inne. Til og med konger fra de tre verdensrikene kommer på besøk med fødselsgaver, for kongene kunne lese kosmiske tegn.

For et barn er oss født,

en sønn er oss gitt.

Herreveldet er lagt på hans skulder.

Han har fått navnet

Underfull rådgiver, Veldige Gud,

Evig far, Fredsfyrste.

(Jesaja 9,6)

Vi vet at lys kan bli for sterkt, kanskje var vi ikke klare ennå, ikke modne nok til å ta det innover oss, vi foretrakk skyggene, å være i spillet mellom lyset og mørket, for å ha sjansen å hente oss inn igjen. Alikevel har lysets styrke ikke forandret seg, lyset er uavhengig av oss. Det er et eget vesen.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne,

for at hver den som

tror på ham, ikke skal gå tapt, men ha evig liv.

(Evangeliet etter Johannes 3,16)

Hun var fylt av lyset, hun var ung og vakker, hun var ren i sin sjel, å få bære frem et barn er en stor gave unt kvinnen, hun skulle bære frem en som skulle vise oss andre veien gjennom mørket, motstand og sykdom.

Derfor skal Herren selv gi dere et tegn:

Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn,

og hun skal gi ham navnet Immanuel.

(Jesaja 7,14)

Noen går foran og tåler det sterke åndelige lys. De er våre lærere iblant oss. De følger oss i tykt og tynt. Men de taler bare i våre hjerter.

Men engelen sa til dem:

”Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket:

I dag er det født dere en frelser i Davids by;

han er Den salvede, Herren.” 

(Evangeliet etter Lukas 2,10-11)

De som lytter, øver opp sine åndelige øyne for å kunne se. Den som kan ta imot de sanne gleder, vet at også himmelens beboere er mange og tallrike.

Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

«Ære være Gud i det høyeste,

og fred på jorden

blant mennesker Gud har glede i!»

(Evangeliet etter Lukas 2,13-14)

Den som arbeider med inspirasjoner, det gjelder mange mennesker i forskjellige livssituasjon, vet at inspirasjonene kan være meget sterkere enn vårt daglige jeg. Noen kaller det en magefølelse. Ja, kanskje lever det noe opphøyet nettopp i inspirasjonene?

Engelen svarte:

«Den hellige ånd skal komme over deg,

og Den høyestes kraft skal overskygge deg.

Derfor skal barnet som blir født,

være hellig og kalles Guds Sønn.

(Evangeliet etter Lukas 1,35)

Hva vil synder fortelle oss? At vi ennå er tynget av vår skjebne? Av alt som ikke gikk som vi hadde tenkt? Hva gir lindring mot anger og nedtrykthet, er ikke det nettopp frihetens ånd som gjør at vi igjen husker hvem vi er?

Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus,

han skal frelse sitt folk fra deres synder.

(Evangeliet etter Matteus 1,21)

Er ikke den nyfødte fullstendig prisgitt omgivelsene han kommer ut i og trenger omhu, varme, mors nærhet og næring? Så ualminnelig sårbart? Er ikke det et ydmykhetens ytterste punkt, et bilde av livets begynnelse på jorden; for vi bøyde oss helt ned til jorden?

Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn,og de skal gi ham navnet Immanuel

det betyr: Gud med oss.

(Evangeliet etter Matteus 1,23)

Og er ikke vi alle som lever på jorden bundet av jordens lover, av naturlovene, av årstidene, av natt og dag, varme og kulde, sol og regn? Og skal langsomt finne veien til oss selv?

Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn,

født av en kvinne og født under loven.

Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven,

så vi kunne få retten til å være Guds barn.

(Paulus brev til galaterne 4,4-5)

I møtet med menneskenes samfunn på jorden finner vi vår skjebnesvei, gjennom smerter og gleder, gjennom tårer og latter, gjennom de mange oppgaver, helt til dødens øyeblikk, hvor vi slipper taket i vårt fysiske legeme. Det var puritanistenes triks, les; aschenazijødenes, som mente menneskets gang gjennom skjebnen er å leve i synden. Helvetespredikantene kom i deres navn. Vi avviser dem helhjertet.

Syndens lønn er døden,

men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

(Paulus brev til romerne 6,23)

Bibeltekstene er valgt ut av skribent Arne Sørensen. Vi er noen skribenter på Nyhetsspeilet som ønsker deg og dine en god juletid og en god overgang til det nye år. Vær oppmerksom på at vi etter den 24ende også er inne i de 12 hellige netter (om dem, her). Vi sees i 2026.