/

Hva er den dypeste årsak til inflasjon?

6.5K visninger
7 minutter lesetid
19

Økonomenes konvensjonelle syn er at en økning i penge­mengden resulterer i inflasjon. De ignorerer at inflasjon er en uunngåelig komponent i det gjeldsbaserte pengesystem, og de ignorerer at en økning i pengemengden noen ganger resulterer i økt produk­sjon fremfor inflasjon.

 

Introduksjon

Den norske Wiki-artikkelen Inflasjon definerer begepet slik:

”Inflasjon er vedvarende vekst i det generelle prisnivået. Inflasjon er det samme som et fall i verdien av penger, det vil si at man får mindre varer enn før for en bestemt penge­sum.”

 

Fra samme Wiki-artikkel:

”Ifølge kvantitetsteorien er inflasjon en funksjon av mengden tilgjengelige varer og tjenester målt mot markedets samlede tilgang på penger. En økning i pengemengden utover den faktiske produksjonen er årsaken til inflasjon.”

 

Kvantitetsteorien om penger er en gammel teori om prisnivå og inflasjon med røtter tilbake til 1500-tallet. Teorien sier at det er en direkte proporsjonal sammenheng mellom penge­mengden (PM), pengeverdien (PV) og prisnivået (PN) (Wiki: Quantity theory of money; Kvantitets­teorien). Dersom den totale pengemengden økes, vil dette altså automatisk resultere i et fall i pengeverdien som igjen resulterer i en stigning i prisnivået. Formelen for inflasjon ser altså slik ut:

 

Pengemengden øker  → Pengeverdien faller → Prisnivået heves  = Inflasjon

 

I den engelske Wiki-artikkelen Inflation kan man lese:

”Economists generally agree that in the long run, inflation is caused by increases in the money supply.”

 

Kvantitetsteorien og inflasjonsteorien er imidlertid en overforenkling av en noe mer kompleks virkelighet der flere faktorer spiller en betydningsfull rolle.

 

Når det gjelder kontrollen over pengemengden er det av betydning om pengesystemet er gjelds­­basert eller lovbasert. I et gjeldsbasert pengesystem skapes kontinuerlig mer kreditt­penger av bankvesenet ved å gi lån til stat og private aktører, som skal betales tilbake med renter. Da den totale pengemengden alltid er mindre enn den pengemengden som kreves for å betale tilbake gjelden med renter, skapes automatisk et gjeldshjul. Den kontinuerlige penge­knapphet resulterer i at folket kontinuerlig må konkurrere om den begrensede penge­mengden, hvilket totalt sett holder gjeldshjulet i gang med inflasjon som en uunngåelig komponent.

 

I et lovbasert pengesystem der staten selv utsteder penger, er det ingen gjeld med renter som skal betales tilbake. Staten trenger derfor ikke å løpe som en rotte i et hjul for å betale ned rentene på gjelden.

 

Det gjeldsbaserte pengesystem skaper et gjelds- og inflasjonshjul.
Det gjeldsbaserte pengesystem skaper et gjelds- og inflasjonshjul.

 

Når det gjelder antagelsen om pengeverdiens automatiske fall ved økning av pengemengden, så ignoreres hvorvidt markedet kan omsette pengemengden i økt produksjon av varer og tjenester. Dersom nok arbeids­kraft og råvarer er tilgjengelig for en slik økt produksjon, kan vi få økt produksjon og økt konsum fremfor økt prisnivå. Dette har blitt tydelig demonstrert i form av Kinas økonomiske mirakel gjennom 30 år fra 1978 til ca. 2012. Se f.eks. kronikken China’s economic miracle: the high price of progress (CBC News, 20. april 2006). Kina har i denne perioden hatt en gjennomsnittlig stigning i BNP på 9,5 % pr. år. Pengemengden har steget dramatisk år etter år uten at dette har resultert i inflasjonsstigning. David R. Henderson argumen­terer i en kronikk for at økonomisk vekst senker inflasjonen, Does Growth Cause Inflation? (Cato Institute, 1999).

 

Økt pengemengde kan resultere i økt produksjon, men ikke nødvendigvis. Det spørs hvordan den nye strømmen av penger blir sluset ut i samfunnet. Blir den brukt direkte til nasjonale oppgaver, utvikling av infrastruktur og forbedring av velferdstjenester? Eller går strømmen av nye penger til de rikeste 10 % eller 1 % av befolkningen, som heller vil bruke pengene på å spekulere i finansbobler eller investere dem i utlandet? Dagens elendighet i USA skyldes i høy grad at strømmen av nye penger i hovedsak går til den rikeste 1 % av befolkningen, som ikke er det minste interessert i å investere dem i den nasjonale økonomien. For dem er det internasjonele finansmarkedet med muligheter for rask og høy avkastning langt mer forlok­kende.

 

Wiki-artikkelen Inflasjon formulerer dette med en litt annen vinkling:

”En sterk økning i pengemengden betyr ikke nødvendigvis en tilsvarende økning i prisene på konsumprodukter. Ofte betyr lave renter at det skapes mye bankkreditt som plasseres i investeringsmarkeder som aksjer (opptakten til Den store depresjonen) eller bolig (opptakten til Finanskrisen 2008). Det driver opp prisene betydelig og kalles prisbobler. Boblene sprekker typisk når den lette tilgangen på penger forsvinner eller markedet går tom for nye investorer.”

 

Roosevelts New Deal og krigsperioden

Jurist Ellen Hodgson Brown diskuterer i sin bok Web of Debt (5. utg. 2012) president Franklin D. Roosevelts økonomiske reformprogram New Deal i årene 1933-38, samt det store økonomiske oppsvinget for arbeiderklassen i USA under Andre verdenskrig (Wiki: New Deal). Dette reformprogrammet var delvis basert på økonomen John Maynard Keynes’ idéer. Brown skriver:

 

”Keynes hadde snudd den klassiske teorien på hodet. Den klassiske antagelsen var at output (”tilførsel”) [produksjon] er en konstant og at prisene er fleksible. Økt ”etter­spørsel” (penger) [statlig pumping av penger ut på markedet] vil derfor øke prisnivået. Keynes sa at prisene i hovedsak er en konstant og at output [produksjonen] er fleksibel. I en økono­mi preget av arbeidsløshet vil [statlig pumping av penger] ikke resultere i økte priser. I stedet vil produksjonen øke. Så lenge det er ledige ressurser [arbeidskraft] som kan tas i bruk, vil vanning av en likvididetsutsultet økonomi med nye penger ikke resul­tere i inflasjon, men produsere overflod.    [Web of Debt, s. 152]

 

Fra den norske Wiki-artikkelen Inflasjon:

”Mange stater opererer med budsjettunderskudd finansiert ved statsgjeld for å sikre en økende pengemengde i tråd med Keynes’ økonomiske teorier. I Norge taes statsgjeld opp etter råd fra sentralbanken.”

 

Brown forklarer så hvorfor Roosevelts reformprogram ikke kunne fungere i lengden, fordi reform­programmet var innenfor det gjeldsbaserte pengesystems rammer og premisser:

 

”Og det var faktisk slik [Roosevelts reformprogram] virket [produksjonsoverflod], for en stund. Men å øke likviditeten ved at [staten] låner penger inn i eksistens, bidrar ikke til å skape penger. Dette skaper gjeld, og for å betjene gjelden må skattebetalerne betale renter på gjelden. Roosevelts plan var å sette folk i arbeid, få mer penger ned i deres lommer, men mye av disse pengene ble tatt ut igjen i form av skatter. En stor andel av skatte­inntektene ble brukt til å betale ned på den voksende renteregningen. Fra 1933 til 1940 ble de føderale skattene tredoblet…

Underskuddsbudsjettering resulterte i at den føderale gjelden blåste opp fra $22 milliarder i 1933 til $8 billioner i 2005, en 364-dobling på bare 72 år. Pengemengden økte sammen med gjelden. I 1959 da the Fed først begynte å rapportere M3 [den totale pengemengden] var denne på bare $288,8 millarder. I 2004 hadde M3 kommet opp i $9 billioner. På bare 45 år hadde M3 altså blitt mer enn 30-doblet. I 2007 hadde den føderale gjelden økt til $9 billioner, og bare en liten andel av disse lånte pengene gikk til å forbedre infra­struktur eller til å redusere arbeidsledigheten. Jobbene ble out-sourced til utlandet mens skatte­betalerne strevde med å betale rentene på den føderale gjelden.

Prisene gikk tilsvarende opp. Prisen på en kopp kaffe, som en gang kostet 10 cent, steg til $1,5 og derfra gikk den opp til $2. Et hus som i 1970 var verdt $30.000, var 35 år senere verdt $300.000. I 1970 kunne et slikt hus bli kjøpt av en familie med bare én person i arbeid. For familier flest i dag må begge foreldrene være i arbeid utenfor hjemmet for å ha råd til å betale ned på pantelånene. Disse parabole prisøkningene reflekterer en parabol økning i pengemengden. Hvor kommer så alle disse nye pengene fra? Gull ble ikke lagt til nasjonens aktiva-beholdning; USA forlot gullstandarden på 1930-tallet. Alt av denne økningen i pengemengden kom inn i eksistens gjennom bokføring av banklån. Mer presist, økningen kom fra statlige lån, da disse lånene aldri betales tilbake men bare ruller videre fra år til år. Planen til Jacob S. Coxey og the Greenbackers [på 1880-tallet] var at fremfor å låne penger fra bankene som trakk penger opp av en tom hatt, kunne Onkel Sam like gjerne selv trekke penger opp av sin egen høye hatt og dermed unngå den hurtig­voksende gjelden.”    [Web of Debt, s. 152-53]

 

Hovedgrunnen til at staten ikke kan trykke alle de penger de trenger, er altså at et privat bank­kartell allerede har monopol på denne praksisen.

 

Hyperinflasjon

Ellen Hodgson Brown hevder videre, i sin bok Web of Debt, at mekanismen som vanligvis utløser hyperinflasjon [når inflasjonen er helt ute av kontroll] ikke er en strøm av nye penger, men en plutselig devaluering av valutaen pga. spekula­sjoner i valutamarkedet. Hun poengterer at hyperinflasjonen i Weimar­republikken ikke var statens skyld, for det var ikke staten som utstedte penger, men en privat sentralbank! Dette poenget kommer også til uttrykk i den norske Wiki-artikkelen Hyperinflasjonen i Weimar­republikken:

 

”Etter nederlag i 1. verdenskrig ble Tyskland i Versailles-traktaten dømt til å betale krigs­skadeerstatninger tilsvarende tre ganger all tomteverdi i landet. Det er en populær myte at staten simpelthen trykket pengene til å betale med, men dette er ikke tilfellet. Retten til å trykke penger tilhørte Riksbanken som var en privateid sentralbank, og vinnermaktene forbød staten å utøve kontroll over den. Pengene, den gang som i dag, kom i eksistens ved at noen måtte låne dem fra en bank.

I tillegg måtte gjelden betales i utenlandsk valuta, og det var dette som knuste papir­marken. Fordi staten måtte selge store mengder papirmark for å betjene gjelden gikk verdien ned. Valutaspekulatører kunne da låne mye mark, selge dem på valutamarkedet, kjøpe tilbake når verdien var gått ned, betale tilbake lånet og sitte igjen med fortjeneste. Dette økte pengemengden og ved salg på valutamarkdedet var med på å drive verdien nedover.”

Seddel på 20 milliarder mark fra 1923. Men hva fikk man kjøpt for den?
Seddel på 20 milliarder mark fra 1923. Men hva fikk man kjøpt for den?

 

Frim
Et frimerke fra 1923 med pålydende verdi av 10 milliarder mark.

 

Kilder og ressurser

Brown, Ellen Hodgson:

* Web of Debt: The Shocking Truth About Our Money System and How We Can Break Free. Bok. 5. utg. 2012. 544 s.

* Web of Debt. Web-base for hennes bok.

 

Wiki (no): Inflasjon.

Wiki (eng): Inflation.

 

 

*****************************

 

Artikkelen over inngår i mitt temaprosjekt

Oligarkisk økonomi & politikk & historie.

 

**********************

 

Rolf Kenneth Myhre

Rolf Kenneth Myhre fullførte bibliotekarutdannelsen i 1990, og arbeidet så som selvstendig næringsdrivende i seks år med å etablere og reorganisere små fagbiblioteker og arkiver. Deretter arbeidet han som medisinsk forfatter i seks år, fire av dem ved Rikshospitalet. Siden 2003 har han som privat forskerforfatter arbeidet med fokus på: 1) Bevissthetsparadigmet, åndsvitenskap; 2) Menneskets tidligere og nåværende erfaringer med ET/UFO-relaterte emner; 3) Enkelte US-sentrerte oligarknettverk som siden 1940-tallet har prøvd å styre verdenssamfunnet i en totalitær retning. I 2008 vant han Kolofons manuskonkurranse for ”Alternativ litteratur” med boken "Åndsvitenskapelige visjoner". I februar 2013 utga han boken "Menneskets historie: Integrasjon av Velikovsky, Sitchin og ZetaTalk", og i august 2013 kom boken "ET/V-erfaringer 1947-2013". Hans forfatternavn er Rolf Kenneth Aristos.

0 0 stemmer
Artikkelvurdering
Varsle om nye kommentarer
Varsle om
guest

19 Kommentarer
Nyeste
Eldste Mest populær
Inline Feedbacks
Vis alle kommentarer
Kg
Kg
Abonnent
5 år siden

Det er vel måten pengesystemet er laget med stadig tilførsel av fiatpenger” Dvs de har gått bort fra gullstandard som referanse og kan nå trykke villt ut så mye penger eliten bare ønsker.. Monopolpenger som trykkes uten skrupler..

Jens
Jens
Abonnent
10 år siden

Les, lær og forstå – her finner du noe lærdom, noen gode tips og forhåpentligvis noen aha-opplevelser:

http://www.na24.no/article3671695.ece

Valgeir
Valgeir
Abonnent
10 år siden

Jeg skrev en liten artikkel som omhandler inflasjonsmekanikk
Bløffen om oljepengene.
http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat2/thread426147/#post_426147

Dagens intervju i E24 med Øystein Spetalen er fantastisk.
http://www.na24.no/article3671695.ece

Rabalder
Rabalder
Abonnent
10 år siden

For meg er det etter hvert blitt mer og mer klart at økonomiske svingninger og dermed perioder med for sterk inflasjon skapes med kynisk hensikt av den frie internationale bankverden, deriblant de private sentralbankene som folket har gitt i fra seg retten til å utstede pengene. Disse svingningene styres i stor grad av de frie pengekreftene som da vet i stor grad når de skal handle deretter for å få mer og mer økonomisk makt. Vi har satt bukken til å passe havresekken.

Rabalder
Rabalder
Abonnent
10 år siden

Sentralbankene og den frie internasjonale bankverden overøser first verden med penger for å skape inflasjon og krise. Så strammer de til for å skape konkurser. Så erobrer de mer og mer av verden i form av pant i eiendom for hver krise de skaper Spesielt for hver krig de greier å skape, setter de verden mer og mer i gjeld til seg selv ved å låne ut penger for oppbygging igjen Penger som blir trykket gratis, Vel det sies at de ofte må kjøpe statsobligasjoner, Men disse er vel på billigsalg etter en krig.
Sånn erobrer bankverden med tiden hele den verden som har gitt fra seg retten til å utstede sine egne nasjonale valutaer. Planen er å utradere alle nasjoner og slavegjøre de i en NWO. Og som Myhre nevner : Det sies at Det føres en hemmelig krig mellom disse kreftene og land som har såkalt lovbasert pengesystem. Dette kan kanskje forklare mange av de store katastrofene vi har hatt de senere årene.

Valgeir
Valgeir
Abonnent
10 år siden

“Så inflasjon er et naturlig resultat av velstandsøkning”

Med velstandsøkning skulle man tro at realverdiene i landet gikk opp og dermed er pengene mere verdt. Dvs det fører til deflasjon.

“Hyperinflasjon kan oppstå når samfunnet mister troen og tryggheten på fremtiden, basert på signaler om nedgangstider. ”

Nei det er børsene som reagerer på slike signaler. Hyperinflasjon vil aldri skje fordi at noen sitter å føler på noe. Økonomiske system er i grunnen mekaniske, og ettersom man forstår dem; også logiske.

Jens
Jens
Abonnent
Svar til  Valgeir
10 år siden

OK
Jeg skjønner at du IKKE skjønner. Det er ikke pengene som blir mer verdt med en velstandsøkning, men folk som får mer penger mellom hendene.
Økonomi og vestand i et land/område kan ikke beskrives og forklares ved å se på en parameter alene. Når folk får mer penger mellom hendene gir det et øket forbruk, som gir høyere priser som gir øket inflasjon.

Alt er logisk for dem som innehar den nødvendige kunnskap, men logikk er langt fra noe mekanisk mekanisme. Den psykologiske faktor du underkjenner er faktisk kanskje den viktigste faktor som driver en hyperinflasjon.

Valgeir
Valgeir
Abonnent
Svar til  Jens
10 år siden

Der er vi enige. Folk som har fått mer penger mellom hendene, har fått mere nytrykte penger. Det gir inflasjon.
Man kan også si at årets lønnsoppgjør har gitt kjøpefest, men lønnsoppgjørene prøver å holde tritt med en allerede eksisterende inflasjon.

Logikk er helt mekanisk . Se The law of logic. Gammelgresk klassisk tenkning.

Rabalder
Rabalder
Abonnent
10 år siden

Kjære Jens!
Det store poenget er hvem har retten ti til å trykke alle pengene i landet, både de som er trykket fra begynnelsen og de som må trykkes etter hvert som folketallet stiger eller aktiviteten stiger og verdiskapning stiger. Hvis vi som folk hadde på fellesen en sentralbank som trykket alle våre kroner sånn at vi sammen eier alle kronene vil jo det være noe bedre enn at vi gir denne retten til den frie internasjonale bankverden. Da gir man alle kronene til dem og samtidig betaler rente for alt sammen til denne bankverden. Dette er jo katastrofalt. Men sånn er altså denne idiotiske verden. Men disse pengesystemene ble jo til for 200 år siden, den gang folk flest ikke kunne lese og skrive. Da var det ikke så vanskelig for sånne som Rotschilderne å lure folket. Men i dag burde vi våkne opp, Men som Valgeir sier: vi blir vel invadert hvis vi er så frekke å yppe oss mot disse kreftene. Det er noe sent for oss å våkne, men bedre sent enn aldri.

Jens
Jens
Abonnent
Svar til  Rabalder
10 år siden

Hallo,
Nå er jo tittelen på denne artikkelen et spørsmål “Hva er den dypeste årsak til inflasjon?”
Og svaret finnes i artikkelen???

Som nevnt er inflasjon noe som er en naturlig følge av øket velstand, med andre ord ikke nødvendigvis av det onde. Hyperinflasjon er ukontrollert inflasjon
som et resultat av det motsatte av øket velstand.

Problemet ligger ikke i hvem som trykker pengene, men i samfunnets helsetilstand.

Jens
Jens
Abonnent
Svar til  Rolf Kenneth Myhre
10 år siden

Heisann
Inflasjon er ikke noe som “oppstår” – det er noe som “lever” i beste velgående i alle sunne økonomier. Det er bemerkelsesverdig at du skriver om inflasjon utelukkende som et problem. Jeg beklager å måtte si det, men min første tanke er da at du ikke har forstått dynamikken i en velfungerende økonomi.

Jens
Jens
Abonnent
10 år siden

RKM
Dette var en tynn copy-paste sak.

Inflasjon og hyperinflasjon er to forskjellig tilstander i økonomien som oftest er trigget av vesensforskjellige stimuli. At økonomien alltid skal befinne seg i en status quo situasjon er ikke mulig, og langt mindre ønskelig med mindre man går baklengs tilbake i tid til naturalhusholdning. Så inflasjon er et naturlig resultat av velstandsøkning. Våre myndigheter prøver etter beste evne å holde inflasjonen på gitt nivå.
Hyperinflasjon kan oppstå når samfunnet mister troen og tryggheten på fremtiden, basert på signaler om nedgangstider. Lavere produksjon, høyere arbeidsledighet, lavere forbruk, konkurser. Historien viser at hvis man reagerer på dette med å trykke mer penger for å få hjulene i gang og bringe situasjonen tilbake til “normalen” vil nettopp dette kunne føre til hyperinflasjon. Den økte pengemengden blir ikke brukt for å stimulere til øket arbeidsaktivitet fordi den kollektive negative tanke ikke lar seg snu uten at det gis signaler om at det finnes håp og muligheter til arbeid og velstand. Den ekstra pengemengden som blir tilført samfunnet bidrar kun til å øket prisene på de varene som er livsnødvendige og som alltid blir omsatt i markedet – mat.

Valgeir
Valgeir
Abonnent
10 år siden

Det er jo helt riktig at økning i pengemengden vil føre til inflasjon, men det er ikke den eneste mulige årsak til inflasjon.

Jeg er ikke sikker på om hyperinflasjonen til Robert Mugabe i Zimbabwe skyldes det samme som i Tyskland. Mugabe førte krig mot egen befolkning og ødela jordbruket som omtrent produserte for hele afrika. Han produserte mer enn noe annet flyktninger og lik, og dette er to elementer som vil føre til inflasjon, senket verdiskapning og også synkende antall mennesker som konkurrerer om pengene.

Hva som sies om Keynes her henger også sammen med Milton Friedmans arbeid og som jeg mener han fikk Nobelprisen for. Han påviste at innstramninger i pengemengen var årsaken til børskrakket i 1929 !!!
Når man av en eller annen grunn ikke nytrykker penger vil det oppfattes av markedet og det vil øke rentene på ihvertfall det private lånemarket og det vil igjen inspirere til sparing hvilket vil fjerne enda mere penger fra omløpet. Da vil investeringer fortone seg risikable i motsetning til sparing og samfunnet stagnerer og arbeidsledigheten øker.

Det er en katastrofe at ett så grunnleggende økonomisk prinsipp som hvem som skal eie nytrykte penger ikke skal læres bort i skolen. Nå har det jo gått så langt at man ikke kan være det første land som reinnfører lovbestemt pengetrykking, fordi vi vil bli invadert om vi våger å være så frekke. Man må lage en en kampanje som får land til å gjøre dette samtidig.
Occupy Wall street er såvidt jeg vet den eneste venstrebevegelse som ønsker å gjennomføre dette . “End the Fed” er det enkle budskap.

Jeg har også lurt litt på om ikke nyhetsspeilet kunne være så vennlige å føre litt valgkamp. Det finnes jo noen småpartier som jeg knapt vet om er aktive. Det hadde vært helt fantastisk om de hadde intervjuet noen av disse og da spurt dem om all disse spørsmålene som er relevante her. “Hvilken side av galaksens fronter støtter dere” “Hvorfor vil dere ikke forby tannlegeforeninga?” osv.
Det Liberale Folkeparti, Kystpartiet, og Grunnlovspartiet eller heter det Norgespartiet? Disse synes jeg er verdt å sjekke ut. Tror sistnevnte vil være det parti som får oss ut av gjeldsfella.

Rabalder
Rabalder
Abonnent
10 år siden

Jeg lurer på om til og med de som studere statsvitenskap i det hele tatt lærer noe om hvordan pengesystemet vårt er bygd opp? Noen her som har studert statsvitenskap som kan svare på det?

Rabalder
Rabalder
Abonnent
10 år siden

Jeg ser at noen har gitt meg minuspoeng. Jeg vil gjerne vitei argumenter for at ikke disse tingene skulle være en del av samfunnslære i skolene. Kanskje det aller viktigste av samfunnslære er hvordan Norge som nasjon og det norske folk er lurt inn i et sånt system som Myhre her beskriver.

Rabalder
Rabalder
Abonnent
Svar til  Rabalder
10 år siden

Her er det stor uenighet. Men begrunnelsene for og imot??????

Rabalder
Rabalder
Abonnent
10 år siden

Disse tingene burde vert pensum på ungdomskolen eller videregående.

« Forrige artikkel

Federal Reserve 100 år og USA bankerott

Neste artikkel »

Dino News

19
0
Vi vil gjerne ha din mening. Fritt og anonymt.x
()
x