Skeptikerens hemningsløse naivitet

I denne artikkelen skal vi skrelle vekk den lett flirende og hånlige masken den såkalte «skeptikeren» gjemmer seg bak. Vi skal rette full flombelysning på det bolverket av usikkerhet og råttenskap som trigger skeptikerens alltid like automatiske og robotaktige reaksjon til enhver bit med informasjon som bryter med samfunnets «aksepterte normer».

Enhver som søker sannhet har garantert opplevd et møte eller to med en såkalt skeptiker. Den lett selvhøytidelige og humørløse måten de proklamerer sin «skeptiske posisjon» på røper dem gang på gang. For la det være sagt med en gang; denne artikkelen er ikke rettet mot ekte skeptikere. Det vil si mennesker som er åpen for alt, men ikke «tror på» noe som helst inntil det er bevist eller ikke-bevist.

Den ekte skeptiker

Den ekte skeptikeren er komfortabel og trygg nok på seg selv til at han/hun kan leve med at «alt er sannsynligheter» unntatt det du selv har erfart som 100% sant. Den falske skeptikeren derimot, er så usikker og utrygg på seg selv at han/hun må klamre seg til «kunnskap» fra autoritære kilder for å føle seg «på trygg grunn».

Den feige og falske skeptikeren inntar alltid en ego-posisjon hvor han/hun garantert har flertallet i ryggen. På den måten kan den falske skeptikeren med «hele samfunnet og vitenskapen» i ryggen «lene seg» på den ekte skeptikeren og påklebe ham merkelappen «konspirasjonsteoretiker» med en lett hånlig mine eller et falskt usikkert flir.

Historisk sett har vi mange gode eksempler på kjente ekte skeptikere (og mindre kjente falske). Jeg vil trekke fram Albert Einstein som et veldig godt eksempel på hva en ekte skeptiker kan være. Einstein tillot aldri sin vitenskaplige holdning og skepsis å lukke ham inn i en arroganseboble av «absolutthet» (hans mest «absolutte utsagn» var paradokset: «alt er relativt»). Han sluttet aldri å stille spørsmål og jobbet iherdig med nye teorier like fram til sin død.

Det finnes meg bekjent ingen falske skeptikere som har bidratt med noe vesentlig og banebrytende som har brakt samfunnet videre. Dette er et viktig punkt som vi skal se nærmere på.

Den naive skeptikeren

Den falske skeptikeren er alltid – uten unntak – en nyttig idiot, en vokter, og en løpegutt for det rådende, etablerte, og «autoritære». Den falske skeptikeren kan aldri skape noe virkelig nytt fordi han/hun per definisjon er livredd for å bryte med etablerte «sannheter» og for å «stå alene».

Den falske skeptikeren får all sin «trygghet» fra å være fullstendig identifisert med etablerte normer og «sannheter» uansett hvor sinnssyke disse måtte fortone seg sett med «utenforstående» eller historiske øyne. Nazityskland kunne aldri vokst fram uten hordene av falske skeptikere med sin blinde autoritetstro og sin «sunne skepsis» til all annen informasjon enn den de fikk servert gjennom «offisielle kanaler».

For det kan ikke fornektes. Den falske skeptikeren lider av blind autoritetstro. Han/hun har nemlig aldri våget å stille spørsmål ved all den «kunnskapen» som vi fra barndommen av «tar for gitt». Det er nettopp her vi avslører den falske skeptikeren sin hemningsløse naivitet. Den falske skeptikeren har nemlig aldri inntatt en skeptisk holdning ovenfor sine egne «grunnantagelser» og sin egen indoktrinerte «kunnskap».

Dette medfører naturligvis at i dypet av sin egen undertrykte samvittighet så føler den falske og hemningsløst naive skeptikeren seg ekstremt usikker og utrygg. Hele hans selvhøytidelige holdning og oppblåste identitet er egentlig bare et dårlig forsøk på å kompensere for den bunnløse utryggheten og usikkerheten den falske skeptikeren er konstant på rømmen fra gjennom hele sitt lydige liv.

I dypet av hans vesen ligger begravet samvittighetsnaget som forsøker å lede ham på rett spor – som forsøker å vekke hans nysgjerrighet og hans sannhetssøken. Men den er en spire som aldri får gro og utvikle seg hos den falske skeptikeren. Han er for opptatt med å skaffe seg en «vellykket» ytre fasade for å kompensere for sitt mindre vellykkede indre sjelsliv.

Sekten som kalles samfunnet

Hvis du ble født inn i en sekt ledet av galninger så ville du bli bejublet av de utenfor sekten om du klarte å bryte løs fra «hjernevasken» og bli et nytt og selvstendig menneske. Alle ville si at du må være en sterkt og bra person som klarte å «komme til deg selv igjen» etter så mange år med hjernevask og indoktrinering.

Samfunnet er akkurat som en slik «sekt» som alle ville være skeptisk til om de sto utenfor den. Styrt av patologiske løgnere og skrupuløse psykopater som har gjort hjernevask til en vitenskap er denne sekten også. Likevel er det ikke så mange som egentlig er skeptisk til denne sekten vi alle er født inn i. Og de som altså er det må tåle hån og latterliggjøring fra alle hold.

Min utfordring til skeptikeren er å innta en like skeptisk holdning til «alt du tror du vet» som det du allerede har til «alt du ikke vet». Først da vil du ha muligheten til å finne balanse. Dette er også den kronglete og noen ganger harde veien til å finne en noenlunde trygg og mindre oppblåst og selvhøytidelige plattform i livet – en plattform som til gjengjeld varer livet ut.