Virkelighetens korrigerende kraft. En kommentar fra Rainer Rupp, fra apolut.de
Oversatt og bearbeidet av Bjørn Christer og Timm Lemcke
Dagens tema handler om hvordan systemet med negativt utvalg for toppjobber i politikken og mediene i de amerikanske vasalldemokratiene har lagt til rette for krigshysteri mot Russland og ubetinget underkastelse til amerikanske diktater.
Champagnekorkene spretter i taket hos våpenprodusentene og deres klakører mens de stadig tvinger oss inn i nye kriger. De ler i stillhet bak vår rygg mens befolkningen på begge sider av Atlanterhavet, og hele verden, må betale regningen.
Det finnes ikke en forsvarsminister i NATO som ikke vet at tidligere statsminister Jens Stoltenberg ble plukket ut til stillingen av Angela Merkel og Barack Obama.
Hva ønsker NATOs planleggere? Hva er målet med all denne utvidelsen og de hensynsløse provokasjonene mot Russland som har pågått siden 1949? Er det ikke opplagt at Russlands militære budsjett er en brøkdel av det amerikanske, dets globale militære nærvær ørsmå i forhold til USAs fotavtrykk?
Den vestlige pressen har ikke mye å si om de militære operasjonene i Syria, bortsett fra å bekrefte, uten noe form for bevis, at den vestlige koalisjonen er effektive i å bombe IS-jihadistene mens russerne fortsetter å drepe uskyldige sivile.
Tyrkia skjøt ned et russisk jagerfly som deltok sammen med Syrias regjeringstyrker i kamp mot opprørere nær grensen til Tyrkia. Var det et alternativt motiv bak dette bevisste valget?
Siden mange nå stiller seg avventende og ønsker flere bevis, kan det være på sin plass å ta opp noe av det som foreligger…
Første verdenskrig varte 4 år. Andre verdenskrig varte 5 år. Skimtes en ny krig i horisonten? Ser vi på de siste par måneders hendelser, viser disse at det brygger opp til storstorm.
Særdeles høytrekkende Pentagon-kilder bekreftet at inntil 5000 russiske elitetropper har overkjørt israelsk artilleri og fredsbevarende baser på Golanhøyden. Det kan peke i retning av at Russland har startet sluttspillet for kabalen.
