Mars: Biovennlig med vegetasjon og gnagere

Første runde i de offisielle data om Mars kom fra den amerikanske romsonden Mariner 4 i 1965. Overflate­temperaturen om dagen ble målt til ca. -100° C, og atmosfæren ble funnet svært tynn. Pr. 2013 er de offisielle data at den gjennomsnittlige overflate­temperaturen er -63° C, og at atmosfæresammensetningen består av 95,32 % CO² og bare 0,13 % oksygen. Begge disse faktorene gjør karbonbasert liv nærmest umulig. Siden orbital­sonden Mariner 9 i 1972 overførte over 7000 bilder av overflaten på Mars, har det aldri vært tvil om at Mars tidligere, i en fjern fortid, har vært meget rik på vann i form av innsjøer og elver, som så av ukjente grunner forsvant under bakkenivå.

At de fleste NASA-bildene fra Mars inneholder flere lag av tuklinger for å skjule diverse naturforhold og artefakter som myndighetene ikke ønsker at almenheten skal kjenne til, kan alle som eksperimenterer med et PhotoShop-program selv bekrefte. NASA-bilder der disse tuklingslagene har blitt fjernet, samt bilder som ved en feil har unnsluppet både den automatiske tuklingsprosessen og den manuelle sjekken, viser utvetydig:

• et stort antall innsjøer og elver, selv i den sørlige polarregionen,
• tett vegetasjon over hele planeten, selv i den sørlige polar­regionen,
• kranier av sau/geit og av humanoider,
• levende gnagere.
• gigantiske monumenter i forfall, ruiner av sivilisasjon.

Det enorme gapet mellom de offisielle data ang. temperatur og atmosfære­sammensetning fra 1965 og frem til i dag kontra hva NASA- og ESA-bilder faktisk viser, nådde i 2005-06 en kognitiv dissonans-krise. Stadig flere forskere godtar nå evidensen for flytende vann på Mars’ overflate i nåtid, selv om grunnlaget for dette offisielt ikke er tilstede. Konklusjonen er at NASA: 1) siden 1965 har stått for et gigantisk bedrag om forholdene på Mars, særlig når det gjelder atmosfæresammensetning og overflate­temperaturer, 2) av flere grunner nå ser seg tvunget til å ”lette på lokket”, og 3) gjør dette på en mest mulig ”snikete” måte for at deres store bedrag ikke skal bli avslørt.

1965: Bedraget begynner med romsonden Mariner 4

Den første romsonden som vellykket fløy forbi Mars var Mariner 4 (USA). Den ble sendt opp i november 1964 og fløy forbi Mars den 15. juli 1965. Mariner 4 var designet for å gjøre en rekke vitenskapelige observasjoner, og leverte de første 21 s/h-bildene av Mars’ overflate. Overflate­temperaturen om dagen ble målt til ca. -100°C.

De offisielle data om Mars, som samtlige romsonder og rovere har bekreftet siden 1965, er som følger: 

• Atmosfæren består av ca. 95 % CO₂ og under 0,15 % oksygen.
• Atmosfærens trykk ved overflaten er under 1 % av Jordens.
• Temperaturen er vanligvis langt under frysepunktet. Minimumstemp. er -87° C, gjennomsnittstemp. er -63° C¸ og maksimumstemperaturen er 20° C.
• Overflaten til Mars ligner en ørken overstrødd av steiner, rødfarget av jernoksid.
• Permafrosten går flere kilometer dypt
• Det finnes tegn på at det har vært vann på overflaten en gang da klimaet var varmere.

Romsondene Mariner 6 og 7 (USA) fløy forbi Mars, nær ekvator og nær polarregionen i nord, sommeren 1969. De greide å overføre 143 fjernbilder og 58 nærbilder. De offisielle bildene var skuffende for alle som håpet å finne liv. Bildene viste for det meste flatt terreng og kratere. 

1976: Viking 1

Den amerikanske romsonden Viking 1 ble skutt opp den 20. august 1975. Dens satelittmodul Orbiter 1 kom i kretsløp rundt Mars den 19. juni 1976, og landingsmodulen hadde en vellykket landing den 20. juli 1976 ved et sted kalt Chryse Planitia. Dette var den første vellykkede landingen på Mars. Grus­prøver ble tatt av en robot-arm og analysert. Atmosfæren ble analysert på ny. De første fargebilder ble tatt! Minst tre bedrag utført av NASA ifm. med Viking 1-ekspedisjonen har siden blitt avslørt.
1) Fargen på Mars. Fra denne dagen av ble Mars offisielt den røde planet, ganske enkelt ved at alle fotografiene ble rødtonet før offentliggjøring. De første fargefotografiene som ble overført var nemlig i naturlige farger, men på ordre fra NASAs øverste sjef James Fletcher skulle bildene bare vises i rødtoner. Planetens egentlige farger er toner av beige, grønn og blå. Dette fargebedraget har Richard C. Hoagland avslørt i en web-rapport fra 2002, ”Revealing the True Colors of NASA…”. 

2) Benektelsen av mikrobiologisk liv. Den offisielle konklusjonen av jordprøvene som Viking 1 samlet inn og behandlet for analyse, var ingen organiske molekyler. Denne konklusjonen var imidlertid i strid med konklusjonen til to av forskerne som var med i teamet som analyserte dataene, Gilbert V. Levin og Patricia Ann Straat. De hevdet å ha funnet organiske molekyler som bare kan ha kommet fra mikrober. Levin og Straat ga seg ikke, og i samarbeid med Barry E. DiGregorio skrev de boken Mars, The living planet (1997). Boken ble positivt anmeldt av astrobiolog Chandra Wickramasinghe (her). Saken tok en positiv vending da Rafael Navarro-González et al. i desember 2010 fikk publisert i Journal of Geophysical Research en ny analyse av Viking 1-dataene, Reanalysis of the Viking results suggests perchlorate and organics at mid-latitudes on Mars.

De nye analysene av Viking 1-dataene tok utgangspunkt i analyser av nye jordprøver som hadde blitt samlet inn av Phoenix Lander. Denne landingsmodulen, som hadde blitt frigjort fra romsonden Phoenix, landet på Mars den 25. mai 2008. Forskningsteamet til Navarro-González konkluderte at testprosedyrene kan ha ødelagt det organiske materialet i jord­prøvene pga. overoppheting. En rekke store aviser omtalte i september 2010 en prepublisert versjon av artikkelen til Navarro-González, som the New York Times (Accepted Notion of Mars as Lifeless Is Challenged) og Washington Post (Not ‘life,’ but maybe ‘organics’ on Mars). 

3) Løgn om “Ansiktet” på Mars. Satelitten Orbiter 1 holdt den 25. juli på å fotografere Cydonia-regionen på Mars for å finne en egnet landingsplass for landingsmodulen til Viking 2 (som ble skutt opp den 9. september 1975). Ett av foto­grafiene, med en oppløsning på 100 meter pr. pixel, viser et slags fjellmonument i det omgivende ørkenlandskapet, av noe som kan minne om et halvt ansikt som stirrer opp mot himmelen. Den andre halvdelen lå i skygge. Likheten med et ansikt ble oppdaget av NASA-personell ved JPL, og ble på en generell presse­konferanse kort presentert av Viking-prosjektforskeren Gerry Soffen. Han forklarer ”ansiktet” som et tilfeldig spill av lys og skygger. Han sier også at noen timer senere ble et nytt bilde tatt av det samme stedet, og da var ”ansiktet” borte. Dette var direkte løgn, da det senere har blitt dokumentert og innrømmet at et slikt bilde ikke ble tatt (se The McDaniel Report, 1993). 

1983: Ekspertteamet til Hoagland dannes

Den første som viet ”Ansiktet på Mars” seriøs oppmerksomhet var Vincent DiPietro, en elektrisk ingeniør med fjorten års bakgrunn innen digital elektronikk og bildebehandling. Snart fikk han hjelp av venn og kollega Gregory Molenaar, som var computerforsker. Sammen utviklet de en teknikk for å forbedre bildets oppløsning. De oppdaget da at stein­formasjonen, skygge­delen inkludert, var symmetrisk. Senere oppdaget de andre mulige artefakter på NASA-bildene, bl.a. en gigantisk femsidet pyramide som lå 21 kilometer sørvest for Ansiktet. Denne pyramiden har senere blitt oppkalt etter de to, D&M-pyramiden. Senere beregninger viser at D&M-pyramiden er 1250 meter høy, og at lengden på dens sider er mellom 2700 og 3800 meter. Volumet er altså over 1000 ganger større enn Kheops-pyramiden! Vest for Ansiktet ligger en rekke monumentale strukturer rundt en åpen plass; dette området kalles for Byen.

DiPietro og Molenaar holdt i 1980 en pressekonferanse om sine funn og konklusjoner. To reportere og noen NASA-representanter møtte opp. I 1983 kom Richard C. Hoagland (f. 1945) i kontakt med DiPietro og Molenaar, og engasjerte seg for fullt i saken. Fra dette året og utover fremstår han som frontfiguren i etter­forskningen av artefakter på Mars, og i å presse NASA til stadig flere innrømmelser. Hoagland oppdaget flere nye kunstige strukturer i Cydonia-regionen. Han oppsøkte ressurspersoner og dannet ekspertteamet The Mars Mission. Hoagland utga i 1987 første utgave av sin bok The Monuments of Mars: a City on the Edge of Forever. 

1993: McDaniel-rapporten; Mars Observer forsvinner på mystisk vis

Den 20. august 1993 leverte Stanley V. McDaniel – professor i filosofi, vitenskapshistorie og vitenskaps­etikk – ett eksemplar av sin rykende ferske The McDaniel Report til NASAs hoved­­kvarter i Washington. Rapporten tar for seg den 17 år lange Cydonia-saken og NASAs behand­ling av denne. Rapporten inneholder særdeles sterk kritikk av NASA, som beskyldes både for å holde tilbake informasjon og for å villede almenheten. Carl Sagan kritiseres for å komme med direkte løgner. Uavhengige forskere, som bl.a. Richard C. Hoagland og Tom van Flandern, roses for deres integritet og den høye kvaliteten på deres vitenskapelige arbeid. Dette var første gang en uklanderlig, akademisk tredjepart, hvis objektivitet og kompetanse ingen tvilte på, blandet seg inn i saken. NASA har aldri respondert offisielt på denne rapporten.

Den 25. september 1992 ble romsonden Mars Observer sendt opp, USAs første Mars-ekspedisjon siden 1976. Den skulle med kameraer kartlegge overflaten på Mars med en oppløsning på 1 meter/pixel. Den 22. august 1993, to dager før den skulle gå i bane rundt Mars, ble det meldt på radioen at NASA hadde mistet all radiokontakt. I nyhets­sendingen gikk det frem at kontakten opphørte 14 timer tidligere fordi hele det radio­telemetriske systemet inten­sjonelt hadde blitt slått av. I NASAs 35-årige historie har det aldri tidligere skjedd at det radiotelemetriske systemet har blitt slått av under en romferd! Mars Observer hadde kostet skatte­betalerne 891 millioner dollar. Selv etter at radiokontakten hadde opphørt, fantes to metoder til å gjenfinne romsonden. NASAs begrunnelser for ikke å bruke disse metodene var nærmest absurde.

Mange mistenkte at tapet av romsonden bare var en løgn, slik at en fraksjon innad i NASA (eller over NASA) kunne fotografere Cydonia-regionen og studere bildene i fred. Hoagland (2001) har en lengre analyse av saken, hvor han påpeker en rekke merkverdigheter som tyder på at ”forsvinnings­nummeret” var nøye planlagt. Han nevner også at hele fire uavhengige kilder innenfor JPL kontaktet Mars Mission anonymt og fortalte at Mars Observer ikke var virkelig tapt, bare skjult! I all hemmelighet skal den ha fotografert hele Cydonia-regionen. Kontakten med romsonden skjedde utenfor NASAs ordinære kommunikasjonskanaler.

Den 24. august 1993 holdt Mars Mission en pressekonferanse i National Press Club, som vakte stor oppmerksomhet i media. På spørsmål om hva Hoagland tror hendte med romsonden, refererte han til Brookings-rapporten fra 1961 og foreslo at de ansvarlige for Mars Observer ikke ville ta noen sjanser. Senere samme dag holdt NASA en presse­konferanse; utenfor lokalene ble historiens første folkedemonstrasjon mot NASA holdt. Alle de store TV-selskapene frontet saken. 

1996: NASA i euforisk rus over ”spor av organiske molekyler”

Den 7. august 1996 holdt NASA en pressekonferanse i Washington DC der de annon­serte en ”sensa­sjonell oppdagelse”. I en meteoritt på to kilo som ble funnet på Antarktis i 1984 (altså 12 år tidligere), som antas å ha landet på Jorden for 13.000 år siden og som antas å komme fra Mars, har et team funnet spor av organiske molekyler, på størrelse med de aller minste bakterier her på Jorden, som teamet antar levde for 3,6 milliarder år siden på Mars! I pressen ble denne nyheten av noen forskere omtalt som ”den største oppdagelsen i vitenskapens historie”.

Dette funnet ble regnet som så sensasjonelt at president Clinton samme dag holdt en egen pressekonferanse der han annonserte at i denne forbindelse har avgjørelsen om to ubemannede ekspedi­sjoner til Mars allerede blitt tatt! De skulle skytes ut i november og desember 1996.
Ansiktet på Mars skulle altså ignoreres og undertrykkes, mens en temmelig uinteressant oppdagelse om “spor av organiske molekyler for 3,6 milliarder år siden” skulle være den formelle grunnen til finan­siering av ytterligere ekspedisjoner til Mars. Naive astrogeologer jublet naturligvis over muligheten til snart å kunne motta nye diffuse bilder som de kunne kaste bort tiden sin på å analysere. Bilder der alt er fotografert som gjennom en (rødtonet) ertesuppe eller sandstorm. Astronom og TV-kjendis Carl Sagan beskrev funnet som ”glorious”, og døde fire måneder senere av blodkreft. 

1998: Mars Global Surveyor ett år i hemmelig tjeneste?

Den amerikanske romsonden Mars Global Surveyor (MGS) som ble sendt opp i 1996, kom i bane rundt Mars i september 1997. Den skulle kartlegge hele overflaten på Mars. Pga. et års ”forsinkelse” begynte kamera-kartleggingen først i april 1999. MGS var utrustet med Mars Orbiter Camera (MOC), som besto av tre kameraer. MOC ble operert daglig fra Jorden av Malin Space Science System (MSSS). MGS var i tjeneste frem til den 2. november 2006, da kommunikasjonen med den opphørte. I denne perioden fikk MOC overført over 240.000 bilder til Jorden. Over 212.000 av disse bildene ligger i dag tilgjengelig på web-basen Mars Global Surveyor Mars Orbiter Camera Image Gallery. 

1999: Enda flere apestreker eller bare utilgivelig inkompetanse?

Romsonden Mars Climate Orbiter, utrustet med satelitt og landingsmodul, ble skutt opp den 11. desember 1998. Dens offisielle formål var å undersøke Mars’ klima og atmosfære. Den kom frem til Mars den 23. september 1999, og forsvant så sporløst da den skulle begynne å gå i kretsløp. Den offisielle forklaringen var at noen av ingeniørene hadde brukt engelske måle­enheter mens andre ingeniører hadde brukt ameri­kanske måleenheter, hvilket resulterte i et avvik mellom kalkulert og målt høyde over Mars’ overflate for romsonden når kretsløpet skulle begynne. Dette avviket resulterte så i at bakkemannskapet mistet kontakten med romsonden. Den totale prislappen var på nærmere 600 millioner dollar.

Romsonden Mars Polar Lander, utrustet med landingsmodul med mye avansert utstyr, ble skutt opp den 3. januar 1999. Det offisielle formålet var å undersøke klima og klimahistorie ved å analysere jordprøver i en region nær Mars’ sydpol. Den 3. desember 1999, ti minutter før landings­modulen skulle lande på Mars-overflaten, opphørte plutselig all kontakt. Kontakten ble ikke gjenopprettet. Den offisielle forklaringen var at ingen hadde peiling på hva som hadde gått galt. Prislapp: 134,5 millioner dollar. 

2003: European Space Agency sender opp Mars Express

European Space Agency (ESA) – som ble etablert i 1975 og har sitt hovedkvarter i Paris – sendte opp den 2. juni 2003 sin første romsonde til Mars, Mars Express. Denne ble satt i kretsløp rundt Mars den 25. desember 2003, og pr. mars 2013 overfører den fortsatt data til Jorden og forventes å gjøre dette i ca. et år til. Mars Express er utrustet med High Resolution Stereo Camera (HRSC), hvilket gjorde ESA-bildene overlegent alle bildene som inntil da hadde fra NASA.

NASA svarte på dette med å utruste romsonden Mars Reconnaissance Orbiter (MRO) – som ble sendt opp den 12. august 2005, og satt i kretsløp rundt Mars den 10. mars 2006 – med HiRISE-kameraet (High Resolution Imaging Science Experiment). De første bildene i flotte farger med HiRISE-kameraet kom i september 2006. HiRISE-bilder ligger nå offentlig tilgjengelig på web-basen HiRISE som tilhører University of Arizona. Bildene er imidlertid strippet for informasjon, så fordelene av dette superkameraet kommer i hvert fall ikke almenheten til gode. 

Joseph P. Skippers analyser av bilder fra Mars (2000-2012)

Joseph P. Skipper, nå pensjonert forsikringsetterforsker, skrev fra juni 2000 til november 2012 226 bildeanalyse-rapporter, og ca. 200 av disse gjelder Mars. Skipper har lagt alle sine rapporter ut på sin web-base Mars Anomaly Research. Siden midten av februar 2013 har imidlertid Skippers web-base vært nede, og Skipper har ikke vært mulig å komme i kontakt med. Det er rykter om at han er innlagt på et sykehus etter et uhell. Inntil web-basen settes opp igjen, vil de av linkene nedenfor som går til hans egen web-base ikke fungere. En arkivert kopi av Skippers web-base har imidlertid blitt satt opp. Linker i denne artikkelen som går til denne kopi-basen etterfølges av (k). I 2010 fikk Skipper utgitt boken The Hidden Truth: Water & Life on Mars (k), som fungerer som en fin oppsummering av hans rapporter.  

Idag har den offisielle tuklingen av bilder fra Månen og Mars forlengst blitt automatisert i form av avanserte data­programmer som alle NASA/JPL-bilder kjøres gjennom før de legges ut på en eller annen offisiell web-base. Bildetuklingen består av en rekke forskjellige teknikker, hvilket ifølge Skipper ville kreve en hel bok å gjøre rede for. Som regel anvendes flere tukleteknikker på det enkelte bilde. For nærmere omtale av disse tuklingsteknikkene, se Tampering Evidence Directory (k).

Hvis et menneske plutselig skulle bli transportert til Mars, uten spesialdrakt og hjelpemidler, hvor lenge ville personen ha overlevd? Etter 2-3 dager ville personen ha dødd av mangel på mat og vann, samt ha dødd av uttørring pga. mangelen på luftfuktighet. Men lenge før dette, allerede etter den første timen på Mars, ville personen ha frosset i hjel da den gjennomsnittlige overflate­temperaturen er -63° C. Men lenge før dette, allerede etter de første fem minuttene på Mars, ville personen ha dødd av to vidt forskjellige årsaker. Personen ville for det første ha blitt kvelt pga. mangelen på oksygen, og ville for det andre ha blitt forgiftet pga. det høye karbondioksid-nivået i atmosfæren. Et nivå på bare 5 % er dødelig for mennesket, og nivået på Mars er altså 19 ganger høyere! Kombinasjonen av alle faktorene nevnt ovenfor forteller oss hvor ekstremt bio-fiendlig Mars er for alt karbonbasert liv, gitt de offisielle data. At disse offisielle data umulig kan stemme, og heller ikke kan skyldes svikt i måleinstrumentene over 50 år, gjør bare én eneste konklusjon mulig.

Før vi går løs på noen av Skippers bildeanalyse-rapporter, anbefales å nyte Richard Lalancettes musikalske video-kompilasjon av høydepunktene fra Skippers arbeid: Mars Anomaly Research video.

Skipper har inndelt sine bildeanalyse-rapporter fra Mars i forskjellige hovedkategorier, se Main Evidens Directory (k). De tre hovedkategoriene som vi ser nærmere på her, er:

• Evidens for vann. Se Water Evidence Directory (k): 68 rapporter.
• Evidens for biologisk liv. Se Biological Evidence Directory (k): 81 rapporter.
• Evidens for sivilisasjon. Se Civilization Evidence Directory (k): 93 rapporter.

Evidens for vann

Den offisielle versjonen når det gjelder vann på Mars kan studeres i de engelske Wiki-artiklene Water on Mars og Chronology of discoveries of water on Mars, mens Skippers liste over egne bildeanalyse-rapporter kan ses i Water Evidence Directory (k).

NASA offentliggjorde den 6. desember 2006 bilder tatt av Mars Global Surveyor (MGS) som viser ferske avleiringer i fordypningsformasjoner (grøfter, renner, kanaler) nedover krater­vegger og klipper, hvilket indikerer at vann har strømmet nedover disse i løpet av de syv siste årene (se dekningen i BBC News). Kritikerne av denne elvefar-teorien mener at det må ha vært flytende karbondioksid som har strømmet nedover. Karbondioksid forekommer imidlertid ikke i flytende form i naturlige omgivelser som gir mulighet til å ekspandere.

I naturlige omgivelser går karbondioksid fra fast form direkte over til gass, og fra gass direkte over til fast form. Når bilder viser et utvetydig flytende medium ligge inntil en iskappe, kan man derfor trygt konkludere at det flytende mediumet er smeltet vann som kommer fra inntilliggende vannis, da CO2-is ikke kan gå over til noe flytende medium.

Forskere som innrømmer eksistensen av vann på Mars, men som likevel tviholder på de offisielle temperaturdata, prøver å rette oppmerksomheten mot det faktum at saltvann har litt lavere frysepunkt enn ferskvann. På Jorden ble det rekord­kaldeste sjøvannet målt til -2,6° C, hvilket var under isbremmen i Antarktis i 2010. Men denne differansen på 2-3° C har ingen forklaringsverdi gitt den offisielle sprengkulden på Mars som skal skape flere kilometer dyp permafrost. Denne kulden gir ikke betingelser for flytende vann i noen som helst tilstand, enten det er salt eller ikke.

Det enorme gapet mellom de offisielle data ang. temperatur og atmosfære­sammensetning på Mars kontra stadig flere bilder som avslører stadig tydeligere eksistensen av et flytende medium på Mars’ overflate, har siden 2005-06 resultert i en kognitiv dissonans-krise for dem er beskjeftiget med å tolke bilder fra Mars. Denne krisen kommer tydelig frem i alle nyere artikler. Stadig flere forskere godtar nå evidensen for flytende vann på Mars’ overflate i nåtid, selv om grunnlaget for dette offisielt ikke er tilstede.

De to bildene nedenfor, fra Skipper-rapport #221, viser ett bilde fra Jorden og ett fra Mars. Viser de det samme, innsjøer omgitt av tett vegetasjon?    

Skipper har konkludert at det meste av vannet på Mars nå er under bakkenivå, med tilhørende mindre fordampning og nedbør enn hvis denne vannmassen hadde befunnet seg på overflaten. Nordpol­regionen (fra 65° N til Nordpolen) synes å ha minimalt med vann på overflaten, mens Sydpol­regionen (fra 65° S til Sydpolen) synes å være særdeles rik på innsjøer omgitt av skogaktig vegetasjon. Sydpolregionen er gjenstand for en årlig akvatisk ekspansjon og tilbake­trekning med medfølgende grønt biologisk liv som kan følges med store teleskoper fra Jorden. Alt vannet i Sydpolregionen, samt disse vannmassenes årlige syklus, synes å være et ekstra hån mot NASAs offi­sielle versjon som maner frem et bilde av evig kilometerdyp permafrost i et øde landskap der tempera­turen varierer mellom -50° C og -87° C. Den nord­lige hemisfære (ekvator til 65° N) synes å være rik på innsjøer og elver i fjellene i Nilosyrtis-regionen, hvilket også de offisielle kilder på forskjellig vis gir uttrykk for.    

Fra Skipper-rapport #090: Innsjøer, høy transparent-faktor: 

Evidens for vegetasjon

NASA-bilder av Mars’ overflate viser, utvetydig, vegetasjon. Vegetasjon har sitt eget karak­teristiske fraktalmønster som skiller seg klart fra både geologiske formasjoner av terrenget og fra humanoid design av omgivelsene (sivilisasjon, monumenter og andre artefakter). Jo dårligere oppløsningen er og jo tyngre lagene med tuklinger er, dess vanskeligere kan det imidlertid være å skille de forskjellige hovedtypene (geologi, vegetasjon og artefakter) fra hverandre. I de fleste NASA/ESA-bilder er det faktisk tuklingslagene med sine ”utsmøringer” og sin ”kosmetikk” som dominerer.

Selv om ordet ”vegetasjon” i snever betydning bare refererer til planteriket, bruker vi her den utvidete betydning som inkluderer all biologisk vekst som er stort og synlig nok til å prege terrenget. Dette kan også være kolonier eller store ansamlinger av Mars-særegne bakterier, sopp, lav, mose, lyng og alger. Mars har skog­aktig vegetasjon, sumpvegetasjon og vann­vegetasjon. Skipper er naturligvis ikke i posisjon til å identifisere nøyaktig hva slags vegetasjon som vises på de enkelte bilder. Han er tilfreds med å konstatere at det vi ser i mange tilfeller er utvetydig vegetasjon.

Fra Skipper-rapport #133: Trelignende vekster med én km. bred krone. 

Fra Skipper-rapport #072: Bjelke. 

Zetaene kommenterte denne tømmerstokken i ZetaTalk Chat 29. november 2008: 

“Som nær-fotografiet viser, dette kan bare være en bjelke lagd av tre. Da anunnakiene kom til Mars for å finne gull via gruvedrift, fant de et landskap som evolusjonært ikke hadde kommet lengre enn til mose- og billenivået. De var naturligvis familiære med stein- og mørtelarktitektur, men skjønnheten ved trær, blomster og fuglesang var noe de hadde blitt vant til å nyte på Jorden. De transporterte således noe av dette til Mars. Mens faunaen og floraen som de transporterte døde ut da atmosfæren på Mars gikk tapt og planeten kjølnet, kan tremateriale motstå slike endringer. NASA er klar over de øde byene som anunnakiene etterlot seg, og holder rover’en [kjørefartøyet] unna slike områder. Men et transportområde vil ofte vise spor av tidligere aktivitet, og dette var uventet!”

Fra Skipper-rapport #092: Sumplandskap i Sydpolregionen.

Fra Skipper-rapport #090: Vegetasjon (lav, mose, mugg?) som dukker opp på isoverflater og som vokser via utløpere. 

Fra Skipper-rapport #200: Uidentifisert type vegetasjon. 

Evidens for dyreliv

Den foreløpig evidens for dyreliv på Mars er bilder av: a) noen kranier som synes å komme fra sau/geit, b) noen kranier som synes å komme fra humanoider, c) hva som minner svært om levende rotter! Det bør imidlertid poengteres at ingen påstår at dette dyrelivet har sitt evolusjonære opphav på Mars. 

a) Kranier fra sau/geit

Zetaene kommenterte dyrekraniet i dette NASA-bildet i ZetaTalk Chat 8. september 2012: 

“Hva spiste anunnakiene etter at de hadde blitt jaget fra Jorden under deres karantene fra menneskeheten? Karantenen ble iverksatt i løpet av perioden som gikk mellom besøkene av deres hjemplanet Nibiru. De hadde således forberedt seg på å spise fra ­avlinger samt kjøttet fra dyr og fisk, som det ikke var noe av på Mars. Mars, som vi har forklart, utviklet ikke noe liv utover mose og biller, som neppe var hva de store og sterke anunnakiene foretrakk som kosthold. Som en midlertidig løsning, inntil deres hjemplanet returnerte og kunne gi dem passende matavlinger å leve på på deres lange opphold på 3600 år, tok de fôr fra Jorden – korn, tørket frukt, og flokker med sauer og geiter som kunne leve på mosen som dekket overflaten på Mars i de dager.”

Se også Skipper-rapport #073.

b) Kranier fra humanoider

Fra Skipper-rapport #143: 

Fra Skipper-rapport #102:

c) Levende rotter

Rotte nr. 01. Utdrag fra dette NASA-bildet (i bildets midtparti, venstre ytterkant):

Zetaene kommenterte rotte nr. 01 i ZetaTalk Chat 10. november 2012: 

”Er dette en levende gnager på Mars? Ja, faktisk, som konturene av hode og skulder, plasseringen av øye og øre, og skyggene under kinnene og på undersiden av kroppen, viser. Dersom evolusjonen på Mars selv bare nådde frem til nivået av mose og biller, hvordan kan disse gnagerne ha kommet dit? Vi har nylig bekreftet kraniet av en sau i landskapet på Mars, bragt til Mars av anunnakiene slik at de kunne ha kjøtt under deres lange opphold mellom to passeringer av deres hjemplanet Nibiru. Selv om det var forventet at deres flokker ville beite, bragte anunnakiene også med seg de med seg korn og nøtter og tørket frukt, hvilket uvergelig resulterte i at også noen gnagere, om enn spede og unge, kom med. Gnagere kan leve på mose, biller og meitemark, som er gode protein­kilder. De er også svært tilpasningsdyktige, og lever der fortsatt!”

Rotte nr. 02. Utdrag fra dette NASA-bildet (i bildets øvre, venstre kvadrant):
 

Zetaene kommenterte rotte nr. 02 i ZetaTalk Chat 23. mars 2013: 

”Dette er en død rotte. Som vi har bekreftet tidligere, rotter og mus på Mars kom sammen med anunnakiene skjult i deres lagre av korn og andre matvarer. Istand til å slippe gjennom den tynneste sprekk og det minste hull, særlig som unge, var det nærmest umulig å utrydde dem. De lever i dag på Mars, på meitemark og insekter og mose og den knappe vegetasjonen der. Uten noen naturlige fiender, dør de av sykdom, av høy alder, eller av vekstsvikt tidlig i livet pga. næringsmangel. Bare de sterkeste greier å livnære seg på de knappe næringskildene, mens de øvrige svinner hen tidlig i livet. De døde kroppene råtner eller blir til slutt mumifisert i den tørre luften. Hjertesvikt mens matleting pågår gjør at man vil finne den døde kroppen nærmest i gangposisjon, ikke sammenkrøpet i foster­stilling.”

Evidens for artefakter og tidligere sivilisasjon

Mens Skipper i sin bok (s. 240) mener at Mars er tungt befolket i dag, og til og med kan være tyngre befolket enn Jorden, foretrekker vi her zetaenes påstand om at Mars per i dag bare inneholder en forlengst forlatt sivilisasjon. For Skippers liste over sine bildeanalyse-rapporter der han mener å ha funnet evidens for sivilisasjon, se Civilization Evidence Directory.

En naturlig innvending når man ser bilder som Skipper argumenterer for viser storby-sivilisasjon, er at det eneste vi faktisk er vitne til er kraftig pikselering, dvs. at rutene i digitali­serte bilder har blitt synliggjort. Pikselering er imidlertid et elementært bildeartefaktfenomen som enhver fotograf og analytiker av digitaliserte bilder kjenner godt til, og Skipper er intet unntak! Han hevder at pikselering først blir et problem når bildene i originalformatet (GIF) forstørres opp til 300 %, men at han stopper opp før dette, ved 200-250 %. Han forklarer også at overføring av bilder fra GIF-format til JPEG-format resulterer i egne JPEG-bildeartefakter (kilde). 

a) Statue

For bildeanalyse av statuen i Valies Marineris, fotografert av Spirit Rover, se Skipper-rapport #134.  

b) Kolosshodet i Syrtis Major-regionen

For bildeanalyse av formasjonen av et skallet hode, se Skipper-rapport #003. Hodets bredde er 19 km, hvilket betyr at formasjonen i seg selv utgjør et digert fjell! Formasjonens størrelse øker den mate­matiske sannsynligheten for design. 

c) Cydonia-regionen

Flere fagbøker om monumentene i Cydonia-regionen på Mars har allerede blitt skrevet. Mark Carlotto har skrevet The Martian Enigmas: A Closer Look: The Face, Pyramids, and Other Unusual Objects on Mars (2. utg. 1997) og The Cydonia Controversy (2008). Stanley V. McDaniel har skrevet The Case of the Face: Scientists Examine the Evidence for Alien Artifacts on Mars (1998). George J. Haas kom i 2005 ut med boken The Cydonia Codex: Reflections from Mars. Richard C. Hoagland og Mike Bara har flere kapitler om Cydonia-regionen i deres bok Dark Mission: The Secret History of NASA (2. utg. 2009), anmeldt av undertegnende her. Mike Baras web-artikkel Face it: It’s a Face gir en bra oppsummering av Cydonia-regionen pr. i dag, med analyse av ESAs HRSC-bilder. 

Monumentene i Cydonia-regionen får NASA, Carl Sagan (1934-1996) og CSI/Skepsis til å fremstå som nyttige idioter. De handler ut fra MJ12 sitt direktiv om at all direkte evidens for intelligent liv i verdensrommet skal avvises og latterliggjøres. Deres eneste argument er pareidoli-kortet, at det man ser bare er en projeksjon av sinnets tendens til å skape noe gjenkjennelig ut av de visuelle data som man kontinuerlig bombarderes med. Pareidoli-kortet har imidlertid begrenset forklaringsverdi. Slik disse institusjonene misbruker dette kortet, så latterliggjør de seg selv i stedet og avslører sin agenda. 

d) Hale-krateret

Nedenfor ses den offisielle versjonen av Hale-krateret, fra ESA Mars Express. Bildet ble tatt den 24. november 2004, og viser detaljer ned til 40 meter pr. bilde­punkt. Til høyre ses de lagdelte veggene i krateret, i forgrunnen en sentral forhøyning. Hele krateret synes å være fylt av en tykk, ugjennomtrengelig ertesuppe. Hvem kunne tro at “ertesuppen” og fjellformasjonen i midten ikke har noe med virkeligheten å gjøre? De er lag med tuklinger, som tilhører standardteknikkene til NASA og ESA når de ønsker å skjule noe. 

Da Skipper hadde fjernet de groveste lagene av tuklinger, kom et mønster av sivilisasjon og storby til syne (se Skipper-rapport #084). Skipper gir instrukser på hvordan du selv kan oppnå samme resultat med ESA-originalen. 

For NASA- og ESA-bilder av andre regioner på Mars der Skipper mener å ha funnet tegn på sivilisasjon etter å ha fjernet flere lag med tuklinger, se f.eks. Skipper-rapport #081 (”Thitonia Civilization Evidence”), Skipper-rapport #053 (“The Blob, Water & Buildings) og Skipper-rapport #207 (”Mars Geometric Evidence”). 

Zetaenes overordnete kontekst for Mars

Den UFO-interesserte Scott C. Waring har brukt Google Mars, og mener at bildene viser ufattelige mengder av gull på Mars (se YouTube). Fargen på gullet som vises er imidlertid tuklet med. 

I min bok Menneskets historie: Integrasjon av Velikovsky, Sitchin og ZetaTalk (Vulkan, 2013) er hovedemnet hvordan anunnakiene fra planeten Nibiru kom til Jorden for å lete etter gull, og hvordan de dominerte Jordens eldste sivilisasjoner. I denne og andre artikler går det frem av ZetaTalk-kommentarene at utsendte rekogniseringsgrupper fra Nibiru først vurderte Mars og Jorden, og valgte Mars pga. frykt for de store kjøttspisende dyrene på Jorden. Så de etablerte baser på Mars og gikk i gang med gullgruvedrift. De greide imidlertid å ødelegge atmosfæren på Mars ved at vannet som hadde blitt brukt til å vaske gullårene ble drenert under bakkenivå. Da atmosfæren hadde blitt for tynn til å puste i, forlot de Mars og etablerte baser på Jorden for å fortsette gullgruvedriften. På grunn av deres for grove utnyttelse av jordmenneskene som deres arbeids- og sexslaver, som bragte ubalanse i jordmenneskenes egen evolusjonære prosess, aktiverte et slags intergalaktisk forsyn eller råd en slags karantene som hadde den effekt at en rekke ”uhell” og ”ulykker” oppsto for anunnakiene, med den virkning at de av egen fri vilje forlot Jorden for bestandig. Siden har de etablert en base under bakkenivå på Mars’ måne Fobos, der en arbeidskoloni fortsatt i dag er engasjert i gullgruve­drift (se artikkelen Har Fobos en aktiv ET-base?)

Vi avslutter her med et par sitater fra zetaene som utdyper denne konteksten. Zetaenes første kommentar om livet på Mars kom i 1995, i ZetaTalk-notatet Life on Mars: 

“Mars er idag en død planet, men dette var ikke tilfelle i den nylige fortid, hvilket bevises av vær-forvitrete strukturer på Mars som minner om de store pyramidene og sfinxen. Noen livbærende planeter har bedre grunnbetingelser enn andre, ved f.eks. å være nærmere Solens varme, eller mer spesielt ved å være en vannplanet som Jorden. Mars har lite av den verdifulle ressursen, og var bare en livsbærende planet i de regioner som lå over frysepunktet. Atmosfæren som omgir en vannplanet kan raskt gjenbygges, særlig i de komponenter som støtter liv. På en tørr planet er atmosfæren skjør, og hver gjen­oppbygging stjeler enda mer av det verdifulle vannet.

I fortiden holdt Mars vedlike et livsnivå som ikke var ulikt vårt eget hjem i ZetaReticuli – mose og insekter og meitemark. På slike planeter er det ikke nok mat i næringskjeden til å kunne ernære dyr over dette nivået, og tilbakeslag forekommer gjentatte ganger. Et billespisende krypdyr kan få sin begynnelse, for så å dø ut i magre tider, og dette kan gjenta seg mange ganger. Dermed når slike planeter et platå der utviklingen stopper.

Mars møtte sin undergang som et resultat av de besøkende den 12. planet, som startet gruvedrift på Mars fremfor på Jorden der store kjøttspisende pattedyr vandret omkring i store antall. Den 12. planet har ingen slike kjøttspisere på landjorden, og selv så store og muskulære som disse kjempehumanoidene er, skjalv de ved tanken. Selv om atmosfæren på Mars var tynn, var den rikelig for de besøkende, som satte i gang med å bruke de vannressurser de kunne samle til å vaske årene som de var ute etter. I dette foretagendet prøvde de å kontrollere overflatevannet på Mars’ relativt flate overflate, og gjorde dette på en tankeløs måte ved å styre avløpsvannet ned i en underjordisk kanal. Således ble verdifullt vann i tiltagende grad dirigert under bakkenivå, og en kjede av hendelser ble satt i sving som ikke kunne reverseres. Overflaten på Mars kjølnet etter som atmosfæren ble uttynnet, og den frysende overflaten aksellererte denne prosessen.

Snart ble atmosfæren for tynn til å puste i, og da humanoidene fra den 12. planet var vant til evig sommer var de på ingen måte motvillige til å forlate en frysende planet. Jorden virket nå mer lovende, særlig da de hadde få andre alternativer. De utviklet metoder for å ta seg av de kjøttspisende dyrene, og i særlig grad beskyttet de seg selv ved å bruke menneskeslaver som var trent til forsvar. Til slutt, etter at karantenen drev dem fra Jorden, lærte de hvordan de kan skape og vedlikeholde sin egen kunstige atmosfære i lufttette kammere. Dette gjorde at de kunne flytte omkring, og de har således fortsatt med sine gruve­operasjoner innenfor Solsystemet, på dét eller dét stedet, og er her fortsatt.”

Kilder og ressurser

Artikkelen “Mars: Biovennlig med vegetasjon og gnagere” vil inngå som et kapittel i min kommende bok ET/romskip-emnet 1947 – 2013 (se Rolf Kenneths ET/V-portal).

Mars Anomaly Research: Web-basen til Joseph P. Skipper.

* Arkivert kopi av Mars Anomaly Research. 

Mars Anomaly Research Video (YouTube). 8 minutters video med bilder fra Skippers arbeid, med vakker musikk i bakgrunnen! 

Bara, Mike: Face it: It’s a Face [web-artikkel]. 

Carlotto, Mark (2008): The Cydonia Controversy [bok]. 

Carlotto, Mark (2. utg. 1997): The Martian Enigmas: A Closer Look: The Face, Pyramids, and Other Unusual Objects on Mars [bok]. 

KeithLaney.net: Web-base med mange flotte fargebilder med max. oppløsning. 

McDaniel, Stanley V (1998): The Case of the Face: Scientists Examine the Evidence for Alien Artifacts on Mars [bok]. 

Skipper, Joseph P. (2010): The Hidden Truth: Water & Life on Mars [bok]. 

Wiki-artikler: Mars (planet);  Water on Mars;  Chronology of discoveries of water on Mars.

**********************************************