Forgiftning av våre matvarer, av Eustace Mullins

Mullins har gjort oss oppmerksomme på et stort problem. Det dreier seg om maten vår, det gjelder kanskje særlig de av oss som er glade i billigpølser, bensinstasjonboller, hamburgere, bakervarer, osv, dvs prosessert mat, mat lagd av industri. De av oss som gjerne gafler i seg slikt for å fylle opp maven til randen, er en del av den store tregt bevegelige folkemengde som Bill Gates er så glade i. Det er dem som ikke tenker selv, men styrter løs på dette og hint, fullstendig styrt etter reklame og markedsføring, også kalt de bevisstløse. Der hvor de er i flertall er bill-gates-folket alltid tilstede med sine penger og vil melke dem, og de lar seg gledelig melke, det er de som er det såkalte frie marked. Sålenge de spiser og drikker deres umenneskelige produkter, utvikler de nye mat- og drikkevarer også av ting som aldri har gått under navnet menneskelig føde. Det er her kjemikaliene finner sin plass og de er forskrekkelig mange. Fra boken Murder by Injection, kapitlet Contamination of the Food Chain, side 123:

“National Academy of Sciences estimerte nylig at 15% av det amerikanske folket for tiden er plaget av allergier mot en eller flere kjemiske produkter. Studien påpekte at vi er utsatt for mer giftige kjemikalier i hjemmet enn når vi er ute i friluft. Kjemikaliene som finnes i hvert hjem inkluderer benzén, som forårsaker leukemi; den vanlige møllsprayen og møllkuler som inneholder para diklorbenzen, hvis bruk danner en usynlig, men skadelig gass i rundt tretti millioner amerikanske hjem; lindan, et vanlig plantevernmiddel; klordan, brukt til termittkontroll (klordan) har vært mye i nyhetene i det siste på grunn av noen familier som ble dødssyke etter at hjemmene deres ble behandlet. Klordan har vært mye i nyhetene i det siste på grunn av noen familier som ble dødssyke etter at hjemmene deres ble behandlet av profesjonelle termittutryddere; ett par måtte flytte og forlate hjemmet sitt for godt, etter at inspektører informerte dem at det på ingen måte var mulig å rense huset tilstrekkelig for klordan-rester til å være beboelige. Kloroformforbindelser er mye mer vanlig i hjemmene enn det folk liker å vite noe om.”

“EPA har funnet ut at kloroformnivået innenfor hjemmene var fem ganger større enn utenfor. Personer som tar en varm dusj inne i en lukket dusjkabinett er ikke klar over at de puster inn betydelige mengder kloroform fra vanndampen. Oppvarming av vannet frigjør klor i det sterkt klorerte vannet, som deretter dukker opp som en gass mens varmtvannet kommer fra dysen. En daglig dusj er garantert for å nesten gi deg en kloroform-rus. Formaldehyd er også tilstede i mange hjem i en rekke vanlige forbindelser. Daglig inntak av små porsjoner av noen eller alle disse husholdnings-kjemikalier bidrar til utvikling av kreft, da de er tilstrekkelig giftige til å kunne være kreftfremkallende ved daglig kontakt. Imidlertid, Dr. A. Samuel Epstein, en kjent autoritet på kreftspørsmål fra University of Illinois, uttaler at “mat utgjør den viktigste eksponeringsvei for mennesker for syntetiske kjemikalier. “Jim Sibbinson har anslått at den gjennomsnittlige amerikaner inntar rundt ni kilo kjemikalier gjennom matvarer hvert år, noe som betyr såpass giftige kjemikalier at en brøkdel av 30 gramm (unse) kan forårsake alvorlig sykdom eller død.”

“Disse kjemikaliene settes inn i næringskjeden vår som tilsetningsstoffer, konserveringsmidler, fargestoffer, blekemidler, emulgatorer, antioksidanter, smaker, buffere, skadelige sprayer, surgjørere, alkaliserere, deodoranter, fuktere, antiklumping og skumdempende midler, balsam, helsebringende medikamenter (curers), hydroliseringsmidler, hydrogenatorer, tørkemidler, gasser, forlengere, fortykningsmidler, søtningsmidler, modningsfester og andre midler. De fleste amerikanere er ikke klar over at maten de spiser hver dag inneholder mer enn fem tusen kjemiske tilsetningsstoffer, om lag en tredjedel er kjent for å være ufarlig, en annen tredjedel er beskrevet av Food and Drug Administration som “gras”, et akronym for “generelt anerkjent som trygt”, og den siste tredjedelen, nesten 2000 kjemikalier, blir brukt i store mengder, til og med selv om de aldri har blitt tilstrekkelig testet for mulig skadelige virkninger. Det ble gjort et forsøk på å kontrollere bruken av disse kjemikaliene av Rep. James J. Delaney fra New York, i 1958. Han introduserte Delaney -klausulen, som ble vedtatt i lovs form. Den uttalte at hvis noen tilsetningsstoff er funnet å forårsake kreft ved inntak av mennesker eller dyr, skal det betegnes som usikkert og kan ikke brukes. Delaney -komiteen, som gjennomførte høringer fra 1950 til 1952, oppførte 704 kjemiske tilsetningsstoffer, hvorav bare 428 var kjent for å være trygge. De andre 276, som fortsatt ble brukt uten bevis for at de var trygge, betydde at matprodusentene spilte russisk roulette med den amerikanske forbruker. Likevel tok det ytterligere seks år før Delaneys lovforslag ble vedtatt som lov, et krav om testing av tilsetningsstoffer.”

“I de påfølgende årene har noen av disse kjemikaliene blitt droppet til fordel av andre stoffer, mens andre fortsetter å bli brukt uten noen positive tester som skulle bestemme om de var trygge eller usikre. For i mere enn femti år hadde man matfarger laget av giftige stoffer stoffer som bly, krom og arsen. I alle fall, kjernen i Delaney -endringen var at det ble krevd testing av tilsetningsstoffer for å finne ut om de forårsaket kreft hos mennesker eller dyr. Kjernepunktet er at de fleste tilsetningsstoffer er bare testet om de er giftige, ikke for deres tendens til å forårsake kreft. Coumarin, som var en sentral ingrediens i etterlignet vanilje-smakstilsetning, hadde vært i kontinuerlig bruk i syttifem år før det ble funnet å forårsake alvorlig leverskade hos forsøksdyr.”

Boken Murder By Injection av Eustace Mullins kan lastes ned som pdf-fil, her,