Du leser nå
Bygdedyret og Mattilsynet

3 minutter lesetid

Fra bygdebok, Bygd i forvandling, 1946, se Nasjonalbiblioteket, https://www.nb.no/items/137357eafcf062760e8180729c084c47?page=75&searchText=Ola%20Storhaugen%20Berre,%20bygd%20i%20forvandling


Bygdedyret og Mattilsynet

Saken mot bonden fra Ler i Trøndelags Tingrett, var rar. Hva hadde skjedd? Dreide det seg om et skjult straffetog, skjult bak forordninger og dyrevelferdsregler? Det gikk slike rykter, for både aktor, prosessfullmektig Hammersvik og regionsdirektør i Mattilsynet (MT), Røthe Knudtsen hadde innledningsvis uttalt at dyrene ikke led noen nød hos bonden, alikevel ble bonden fradømt å ha dyr (toppfoto fra bygdebok, Bygd i forvandling, 1946, se Nasjonalbiblioteket, her).

Fra bygdebok, bondekvinner fra Melhus, Bygd i forvandling, 1946, se Nasjonalbiblioteket (her),

Var beskrivelsene i domskjennelsen fra 22. juli 2019 overdrevne nettopp for å kunne gi en veterinærutdannet og erfaren gårdbruker yrkesforbud? Hadde det kanskje hatt betydning at hun tenkte alternativ husdyrdrift og var engasjert for villreinen på Hardangervidda? En venn skrev: «I forbindelse med saken der hele villreinstammen i Nordfjella ble besluttet utryddet på ordre fra Mattilsynet, sendte hun en anmeldelse av Mattilsynet på vegne av Miljøvernforbundet. Dette var i 2017.» Satt det noen i de bakre departementskontorer som ønsket å straffe bonden, så det hørtes vidt og bredt?

De hadde satt inn en knipetangsmanøver. Den skulle gripe offeret fra to sider samtidig; ett var yrkesforbudet, gjeldende for evig og alltid. Det som skulle svi dypt nede, var total-regningen. Normalt var det både uhøflig og skammelig å sende en regning til et offer for en redningsoperasjon, for vi hjelper hverandre i våre samfunn. Alikevel hadde MT stampet opp denne underlige ordning; lønn så det monnet hadde de fra statskassen, nå skulle de ha godtgjørelser, kost og losji fra bonden, i tillegg, slik at de satt igjen med overskudd. Dyrevelferd? Seilte de under falsk flagg? Var dette stenhjertene som ville skvise så mye som mulig ut av en bondes siste åndedrag? Og samtidig knekke en gjenstridig negl, en gang for alle?

Bonden ble ilagt en regning på nærmere syvhundretusen, inkludert moms til statskassen; mer enn nok til å slå gårdsdriften konkurs. En av de mindre postene var oppsiktsvekkende; tyve matpakker hadde MT kjøpt på veien, tre enkeltskiver i hver, fint pålegg. I tillegg hadde de samme kveld unnet seg store velduftende pizzaer med godt drikke, for tilsammen over to tusen kroner. Slakthuset Eidsmo Dullum ville også tjene på elendigheten, som åtselgribber svevet de over vannene, forlangte nesten en halv million for nedslaktning av de ca tohundre dyrene, deriblant 16 utrydningstruede rørosfe. Gikk noe av det med til hundemat?

Tittel fra Adresseavisa 24. oktober 2019 ved journalist Kine Tømmerdal (her).

Var ikke dette å ligne med dengang de hogde ut gullet av de ihjelgassedes tenner? Den hensynsløst tilintetgjørende grådighet? Men ikke bare statstilsynet hadde satt bonden i klemme. Også kommunens landbrukskontor hadde bidratt; de hadde fjernet produksjonstilskudd for beitebruk og husdyr. I tillegg som stikkende smådrypp hadde noen regelmessig tjuvåpnet gjerdeportene da kuene var på vei hjem; slik at dyrene hadde havnet på annen manns eiendom, det finnes fastholdt på film; «politi og Mattilsyn hadde blitt varslet,» skrev journalisten; gjaldt det å grave en grav for bonden? Var det dette Adresse-avisa i utgave 24/10-19 så treffende kalte bygdedyret?

Var det overraskende at statsapparatet ble misbrukt til slikt? Brukte passende avisoverskrifter og pressefoto for å få aksept for fatale beslutninger, et statstilsyn som nedlegger yrkesforbud: Kom du på kant med en muggen statsfunksjonær, kunne du risikere yrket du hadde påkostet utdannelse til. Var ikke dette skriften på veggen? Gav ikke dette god nok grunn til å reise seg opp til kamp for frihet fra dyrevelferdsforordningenes tyranni? For gjaldt ikke dette bonden idag og fiskeren imorgen? Men i overmorgen resten av oss? Måtte bonden møte forståelse og kunnskap hos dommeren slik at skapet kan settes på plass. Bonden fra Ler fortjener full oppreisning. Hun har vært sin stand verdig, en bondekvinne fra Melhus, en å bygge på. Det er ikke alle unt å gå motstrøms som bonden, jeg vet det har kostet. Bonden anket, saken hennes blir behandlet i Frostating Lagmannsrett i begynnelsen i mars måned 2021.


 

Få nye perspektiver. Finn din sannhet. Bli fri.

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
41%
Opplysende
11%
Inne på noe
0%
Usikker
0%
Dårlig
48%
Om forfatter
Sven-Inge Johansen
Gode tanker og gode følelser betyr mye, fordi det virker velsignende på både den som gir og den som får. Men ikke bare å ta vare på andre er vesentlig, å være tålmodig med seg selv er avgjørende. Husk vi er mange under dronning Victorias (1819-1901) tunge åk. Kan jeg inspirere til engasjement, slik at vi mange små sammen kan velte betydelige lass, f.eks. bidra til at psykopatene mister kontrollgrepet over våre samfunn, er ingenting bedre enn det. Så kan vi i fremtiden slippe de store sosiale ulykker vi står oppe i idag, i 2020/2021 og få leve fruktbart med hverandre. Hvis du har lyst å bidra, vipps gjerne til 41743388 eller send til sven-inge johansen, konto 9722 17 58963. ...akkurat nå før påsken fikk jeg vite følgende: Jeg fikk den ære å bli satt i samme klasse som mange andre fremragende krigere for sannhet, folk jeg beundrer meget; Paypal har varslet at jeg "bryter PayPals retningslinjer for akseptabel bruk" og at de avslutter min konto: Vel, jeg kan bare oppfordre våkne folk til å holde seg vekk fra Paypal; de har foretatt et valg; sensurens kalde og klamme hånd har slått til.

11
Kommentarer

avatar
4 Comment threads
7 Thread replies
2 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
9 Comment authors
Sven-Inge JohansenTrine Ekeneskjell108JonasGunnar Hagen Recent comment authors
  Abonnere  
Nyeste Eldste mest stemt
Varsle om
Trygve Eide
Abonnent
Trygve Eide

Mattilsynet likesom barnevernet er t etater som lever sine egne liv i et samfunn av godtroende nordmenn. Begge disse er uten tilsyn og beveger seg i konfliktsoner de skaper selv! Klart vi trenger noe lignende, men dette har gått for langt, for lenge uten oppsyn!

Ester Løvland
Anonym
Ester Løvland

Ja. Bygdedyret er styggast. Og sunn fornuft finst ikkje

Anne Aasheim
Anonym
Anne Aasheim

Artikkelen var særdeles ensidig og lite opplysende om fakta i saken for en som ikke kjenner historien. Forøvrig er Mattilsynet ikke til for bekjempe «bygdedyret» men kjempe for bedre dyrevelferd. Min erfaring er at når Mattilsynet først fatter et vedtak hvor personer mister retten til å holde dyr, ligger det gjentatte tilsyn bak som avdekker brudd på Dyrevelferdsloven og dertil like mange vedtak om forbedringer som ikke blir etterkommet. Jeg har lært meg gjennom mange års yrkeserfaring at avisartikler og fakta ofte ikke sammenfaller. At saken allrede er behandlet i Tingretten er åpenbart irrelevant når saken ikke fikk det utfallet man forventet. Det er derfor bra for begge parter at saken blir behandlet i Lagmannsretten. Men hvis resultatet ikke blir hva man forventer, hva da? Er det «bygdedyrets» skyld?

Jonas
Anonym
Jonas

Ja, det som fort blir greia i disse rettssakene er at om man får resultatet man ønsker seg sier man at «endelig knuste dommerne staten/dyreeieren», alt etter hvilken side man står på. Om man derimot taper, da er plutselig domstolen korrupt. Det er både annsatte i Matilsynet og dyreeiere som burde innse at det er en mulighet for at de faktisk tar feil, men at de har lullet seg inn i en vrangforestilling om at bare deres egen sanhet kan være riktig.

kjell108
Abonnent
kjell108

Mattilsynet er den store synderen for at 90% av folk er syke («Den metabola pandemin : det största hotet mot en hållbar framtid»). Å fokusere på COVID-19 blir i den sammenhegn som å fokusere på en bagatell mot de 40 mill som dør årlig av fabrikk-mat)

kjell108
Abonnent
kjell108

Trine Ekenes
Anonym
Trine Ekenes

Så rart hvordan vi leser og tolker ting forskjellig! Personlig kan jeg ikke se at artikkelforfatteren på noe som helst vis har formulert seg på en måte som hinter om at MT er til for å tukte bygdedyret? MT’s ”kamp” for bedre dyrevelferd er et kontroversielt tema, og det begynner å bli mange og grelle tilfeller som taler sitt tydelige språk om at DET ikke er førstepri hos den etaten. I tilfellet Støvring har MT til alt overmål uttalt at dyrene hennes hadde det godt, men at de var bekymret for at de kunne komme til å lide i fremtiden. Hva er det for slags konklusjon??? Og hvis dyrene ikke lider – hva er da grunnen til å avvikle?
Kan det være summen av flisespikkeri, som har ballet på seg til å bli en hel stubbe? Kan det være irritasjon over en bonde som ikke tenker kliss likt resten av bøndene der i bygda, og som kanskje med bakgrunn som veterinær har tillatt seg å motstride ting som er ”opplest og vedtatt”? Jeg bor ikke i den bygda, men det er nærliggende å tenke at noe lignende må ha fått utvikle seg over tid. Sikkert er det i alle fall, at det var ikke dyrevelferd som sto på programmet da MT, med politi og sivilforsvar rullet inn på gården hennes en oktoberdag i 2019! Da de la bonden i gulvet på hennes eget kjøkken og brutalt jaget dyrene sammen med rop, jaging og det som fortonet seg som et skrekkscenario. De tok ALT, inkludert datterens ponni og hønsene på tunet. Det eneste de ”skånet” var en syk sau, som lå støttet opp i fjøset med drypp. Den lot de ligge hjelpeløs etter å ha fjernet det som støttet den opp, det hadde de visst bruk for.. Mattilsynets kamp for dyrevelferd – tvi!!!
Når det gjelder resultat i Lagmannsretten, så forventes ingenting. Man kan håpe at de som skal dømme ser konturene av håpløsheten ved å reise seg mot staten, og det farlige i å gi lovgivende, utøvende og dømmende makt til en etat.
Uansett utfall vil jeg takke Merete Støvring for mot, styrke, utholdenhet! Hun har satt en verkebyll på dagsordenen, bidratt til en god posjon oppreisning til de mange som urettmessig har blitt felt av MT, OG gitt en ny gnist til alle oss fra steder overalt i landet som ikke syntes MT holder mål når det kommer til dyrevelferd.

Gunnar Hagen
Anonym
Gunnar Hagen

Godt skrevet om bygdedyret som burde gi refleksjoner i lang tid fremover.