Du leser nå
En Radikal Portal for Øivind Berghs netthets

9 minutter lesetid



En Radikal Portal for Øivind Berghs netthets

Av Dag Fallet.

Rett før jul i fjor fikk jeg en melding fra Radikal Portals redaktør Joakim Møllersen på min Facebook messenger. Det var en beskjed om at han hadde tenkt å publisere en endeløs artikkel hvor over 1300 ord var om meg, og som Møllersen fant det for godt så dumpa han like godt hele  greia i sin melding på Facebook.

En merkverdig samling av gamle historier fra 2012-2014 utfoldet seg. Radikal Portal hadde av uvisse grunner tenkt å blåse nytt liv i de, så historiene hadde blitt resirkulert til en ny artikkel under tittelen “Pedosverterne“. Møllersen ga meg tilbud om å gå i dialog med de for å rette opp feil (en høyst merkelig prosedyre), eller kanskje muligheten til et tilsvar.

Skribenten, ja det det var min personlige stalker – Øivind Bergh fra Havforskningsinstituttet i Bergen.

 

 

Forhistorie

For dem som ikke kjenner til bakgrunnen her, så handler avsnittet om meg i Øivind Berghs artikkel om noen bloggposter jeg skrev i 2012-2014. De omhandlet Gunnar Tjomlids nå-120 bloggposter om aspekter tilknyttet pedofili, hvor jeg viste til at mye av hva han skrev var pedofili-aktivisme. Bergh hevder jeg da “pedosverter” Tjomlid gjennom mine bloggposter.

Og sex må ikke omhandle samleie, det er et veldig snevert syn på sex. Det synes jeg også er et problem i disse diskusjonene, fordi man så fort tenk[e]r at sex er å “knulle” et lite barn. Jeg tenker mer på det som en bredt spekter av kjærtegn som gitt riktig kontekst ikke må oppleves negativt av barnet. (Gunnar Tjomlid i kommentarfeltet til “En pedofil jævel”)

Her er det viktig å være presis med språket. Det betyr at at når jeg har vist til Tjomlids ord angående dette, så har jeg beskrevet det som enten pedofili-aktivisme eller pro-pedofili. De er begge denotasjoner, presise ord og uttrykk som henviser direkte til at det er aktivisme for pedofiles rettigheter og synspunkter. De gir lite eller ingen rom for tvetydige tolkninger. Derfor brukes de og av vitenskapen på området.

Jeg kunne valgt å kalle bloggpostene “pedoskriverier” og kanskje beskrive Tjomlid som en “pedoskribent” eller “pedoaktivist”, men det ville da være konnotasjoner – ord eller utrykk som gjennom sine undertoner kan tolkes i mange retninger og skaper tilleggsbetydninger utfra assosiasjoner.

Kalte jeg Tjomlid for “pedoaktivist” gir det rom for assosiasjoner om at han er en pedofil aktivist.

Sistnevnte vil kun forsøple en debatt, og temaet er for dyrebart til å ødelegges på den måten. Dessverre så valgteHuman Etisk Forbund den varianten.

Derfor er et begrep som pedofili-aktivisme det som her bør brukes, da uttrykket henviser direkte til det som hevdes å være aktivismen. Utfra dette kan man få en fruktbar diskusjon, med argumenter for eller imot.

Den samme forsøpling av språk og dermed debatten har og Øivind Bergh gjort gjennom hans oppfinnelse og intense bruk av ordet “pedosverter”.

Ordet er så upresist det kan tolkes i alle retninger, noe som er farlig, ikke minst for Tjomlid selv. “Pedosverter” er igjen en konnotasjon, et ord eller begrep som vekker assosiasjoner og lager sekundære betydninger. Svært mange vil tolke  ordet som at man sverter pedofile, og når Tjomlid da i følge Bergh blir pedosvertet gir det grunnlag for tilleggsbeskyldninger eller assosiasjoner.

Et stabilt språk er viktig, det gjør så ordene beholder sin moralske kraft. Men når et ord som “pedosverting” blir tatt i bruk, skeier det helt ut. For de aller fleste er mot pedofili og hva er da så farlig med pedosverting, siden det like gjerne kan bety å fordømme pedofilie for deres tanker eller handlinger.

Her har vi og et annet aspekt av denne retorikken Bergh bruker gjennom begrepet “pedosverter”. Det er en misrepresentasjon av det originale utgangspunktet. For nå har kritikk av pedofili-aktivisme blitt til noe helt annet – sverting av folk som pedofile. Ordet har som mål å stoppe kritikken, for ingen har vel et ønske om å stemple andre som pedofile hvis de ikke er det.

 

 

Hadde jeg kalt Tjomlid for “pedo-Tjomlid”, ville jeg skjønne at folk mener jeg sverter han som pedofil. Men det har jeg ikke gjort – jeg overlater heller den type oppførsel til Øivind Bergh.

 

 

 

Netthets og prosessen som eskalerer til stalking.

Øivind Berghs entusiasme besettelse av meg startet rett etter jeg kom ut med denne artikkelen i 2012.

På den tiden brukte jeg noen ganger å kommentere forskjellige tråder på Facebook, og der kom alltid Bergh inn med kommentarer som: «Der kom Fallet på nett, og jeg kan glede han med at han aldri mer vil få gå i fred på nett”, eller “Jeg og mine venner har svært god oversikt over dine bevegelser på nett”.  “Han får ikke lov til å gå i fred på nettet heretter”, etterfulgt av for eksempel  “Det er ikke straffbart og forfølge Fallet på nett”, var ord jeg ble vant til å se fra Bergh.

La oss se på Berghs siste påstand ut fra engelsk lov, da det er landet hvor jeg bor:

Whilst there is no strict legal definition of ‘stalking’, section 2A (3) of the PHA 1997 sets out examples of acts or omissions which, in particular circumstances, are ones associated with stalking. For example, following a person, watching or spying on them or forcing contact with the victim through any means, including social media. -The Protection of Freedoms Act 2012, CPS.GOV.UK

Det er altså naturlig nok definert som stalking hva Bergh gjør når han sier han forfølger meg på nett.

Men Bergh stoppet ikke der – langt i fra.

Derimot så begynte han å stjele bilder av meg og legge de ut på sosiale medier .

 

Å stjele portrettbilder av andre for så å legge de ut på nettet er klart ulovlig:

Bilder som viser en eller flere bestemte personer, altså bilder der de enkelte personene er hovedmotivet kalles også portrettbilder. Derom du skal publisere slike bilder på nett eller dele dem med andre (selv om det er i lukkede grupper), må du ha samtykke fra den eller de som er avbildet før bildet publiseres. –Datatilsynet

Dette gjaldt og andre han la for hat. Han delte i “vi-form” deres bilder og private adresser rundt på nettet.

 

Igjen, ikke helt innenfor lovens rammer:

Brudd på personopplysningsloven: Personopplysninger er opplysninger eller vurderinger som kan knyttes til deg som enkeltperson, slik som navn, adresse, telefonnummer og helseopplysninger. Også opplysninger om atferdsmønstre er også regnet som personopplysninger, som hvor du beveger deg i løpet av en dag. Å publisere personopplysninger er i utgangspunktet ikke tillatt uten samtykke fra den det gjelder. -Fri Fagbevegelse, Slik er dine rettigheter på nettet

Så eskalerer det til en ny dimensjon. Sammen med bloggeren Tor Jørgen Næss kunne jeg se de skrive om hvordan de hadde tenk å kontakte min arbeidsgiver.

 

For dem som ikke kjenner til Næss, er han en blogger som utenom å skrive om hvordan han har tenkt å kontakte min arbeidsgiver, også har som vane å lenke til min arbeidsgiver i sine bloggposter. Her er et lite utdrag fra en av hans bloggposter, hvor han skriver om det å kontakte arbeidsgiver til de man er uenig i:

Å kontakte arbeidsgivere er en uting. Den enkelte ansatte er sårbare, fordi det kan skape gnisninger i forhold til ledelsen, samtidig som det blir et irritasjonsmoment, fordi travle ledere bør ha annet å gjøre enn å besvare meningsløse klager fra dilettanter og premiekverulanter.

Selvinnsikt…

 

Fra nettstalking til direkte kontakt

Tilbake til hemningsløse Bergh. Det neste nå var trusler om å komme på min jobb for å trakassere meg. Dette skjedde på åpne Facebook grupper eller blogger.

Men jeg tror det er på tide å oppsøke min familie i Cambridge (en av dem er faktisk en ganske solid vaksineforsker…) og så ta en tur innom frisørsalongen Urban Hair og konfrontere denne sykdomsforkjemperen og pedosverteren med noen spørsmål. – Øivind Bergh

Det at en stalker oppsøker offeret  er et avgjørende kjennetegn påtalemakten legger vekt på ved stalking:

Harassing BehaviourMatters to be considered include: The suspect is physically present at the victim’s home, workplace or place where they can regularly be found; TheProtection of Freedoms Act 2012, CPS.GOV.UK

Det var langt fra en enkeltforeteelse og som loven sier er det er den samlede effekten av forfølgelsen retten skal legge vekt på, istedenfor å se på konkrete enkelthendelser.

Section 7 defines a course of conduct as being on at least two occasions. Harassment is not defined but includes conduct causing alarm or distress. It is confirmed as including speech. -The Protection of Freedoms Act 2012, CPS.GOV.UK

Ved stalking er det viktig å dokumentere hva som skjer, men omfanget av Berghs toskete oppførsel er så enormt det ikke nytter ikke å vise til alt i en artikkel. Men, istedenfor en endeløs rekke skjermdumper kan heller videoen under vise litt av hva som skjer.

Dette er kun fra en av de mange Facebookgruppene hvor Bergh er å finne, og som videoen viser er det endeløst med eksempler hvor han truer med å oppsøke meg på jobb eller oppfordrer andre til å gjøre det:

https://dagfallet.com/wp-content/uploads/2018/01/bergh-fireworks.mp4?_=1

Som sagt, truer ikke Bergh med å selv oppsøke meg på jobb, oppfordrer han andre til å gjøre det for å trakassere meg eller mine kollegaer.

 

Når politiet gjennomgår bevismateriale for å finne ut om handlinger kan beskrives som stalking, legges det blant annet vekt på nettopp det å oppfordre andre til å delta i trakasseringen:

The suspect may have:
encouraged other people to assist in the stalking or harassment (whether they are conscious of their involvement or not); -The Protection of Freedoms Act 2012, CPS.GOV.UK

Trakasserende oppførsel er som loven sier blant annet dette:

Matters to be considered include:
the harassing behaviour is being directed against people surrounding the victim (for example, partner, family, friends, children, neighbours and work colleagues); -The Protection of Freedoms Act 2012, CPS.GOV.UK

  • Harassment (section 2): a summary only offence, carrying a maximum of six months’ imprisonment and/or a level 5 fine;
  • Stalking (section 2A): a summary only offence, carrying a maximum of six months’ imprisonment and /or a level 5 fine;
  • Fear of violence (section 4): an either way offence, carrying a maximum of five years’ imprisonment and/or a fine on indictment;
  • Stalking – involving fear of violence or serious alarm or distress (section 4A): an either way offence, carrying a maximum of five years’ imprisonment and/or a fine on indictment,

 

Når alt dette er sagt, så vil jeg allikevel påpeke jeg noen ganger faktisk er enig med Øivind Bergh.

 



Denne  artikkelen kan fritt republiseres.

 

Oppdatering 21.05.2018:  Øivind Berghs svar på denne artikkelen kan man se på Twitter. Som forventet.

 

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
68%
Opplysende
16%
Inne på noe
0%
Usikker
5%
Dårlig
11%
Om forfatter
smurfen

2
Kommentarer

avatar
2 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
2 Comment authors
Tore B. KrudtaaAnonym Recent comment authors
Nyeste Eldste
Frohebo
Abonnent
Frohebo

Jeg tror det beste for nyhetsspeilet er for ettertiden å tie ham ihjel. Han fortjener ikke oppmerksomhet.

Tore B. Krudtaa
Anonym

Litt av noen avsløringer som fremlegges om ett av norges mest fanatiske nett-troll. Interessant å se hvordan Bergh skriker opp om hvor ille det skal være at noen har kontaktet hans arbeidsgiver. Han og flere av de ivrigste med-nett-trollene (som f.eks. Hans Petter Nenseth og Tor Jørgen Næss) har skreket høyt om hvor fryktelig det er at bl.a. jeg skal ha kontaktet Havforskningsinstituttet om Berghs oppførsel i det offentlige rom. Det disse konsekvent nekter å ta inn over seg er det faktum at Bergh enkelte dager har sittet store deler av arbeidstiden, mens han var innstemplet på jobb ved Havforskningsinstituttet, og spredd grove ærekrenkelser om meningsmotstandere på Internet. Det både Bergh og de andre nett-trollene, samt advokat Liv Torill Evenrud og advokat Jon Wessel-Aas ikke opplyser om når de i full sympati med Bergh har utbasunert hvor ufint det skal være at noen har kontaktet arbeidsgiveren – er det faktum at det er gode grunner i dette tilfellet for å kontakte Berghs arbeidsgiver.

Direktøren i Havforskningsinstiuttet er også helt klar på dette. Hun ønsker informasjon om Berghs nett-aktivitet, spesielt når dette har foregått i arbeidstiden. Det finnes faktisk etiske retningslinjer for statsansatte. Men man trenger da ikke å lene seg til slike “offentlige” etiske retningslinjer. Meg bekjent ville ingen arbeidsgiver akseptert at en av deres ansatte bruker store deler av arbeidstiden til å praktisere netthat på Internet – med mindre man er ansatt for å drive med netthat da. Her er noe av det direktør Sissel Rogne i Havforskningsinstiuttet har uttalt om Øivind Berghs oppførsel i det offentlige rom. Det er klar tale (hva hun har uttalt er også å finne i opptak fra en telefonsamtale mellom Sissel Rogne og meg):

Sissel Rogne, direktøren i Havforskningsinstituttet – om Øivind Bergh

“…Men Tore, jeg, jeg kjenner deg, og jeg kjenner Øivind Bergh og vi har hatt en veldig streng diskusjon med Øivind Bergh her, og da lovet han meg å ikke være tilstede på noen av disse Facebook-sidene mere, og hvis han nå er der igjen og i arbeidstiden, så har han.. så må jeg ta den saken på nytt. Og jeg vet jo at dette her er over alle støvleskafter… og … jeg forstår at du er dødsfortvilet, og det hadde jeg vært også, Tore, og jeg tar dette veldig alvorlig. Det vil jeg at du skal vite…”
[…]
“…hvis du sender meg nå den dokumentasjonen, så tar jeg det videre, fordi at disse tingene her har jeg hatt oppe, så hvis dette nå er på nytt igjen, så er det brutt avtaler her på havforskningsinstituttet…”
[…]
” …Ja, men vet du hva, Tore, jeg forstår deg veldig godt, og jeg må også si det, at dette er helt ødeleggende, og jeg mener også det som er veldig greit her, det er at jeg mener også at jeg kjenner deg, og jeg vet hvor absurd dette er, og jeg vet hvilket stort problem dette er, og jeg tar det dødsalvorlig, og jeg, når jeg får dette fra deg, så går jeg på banen, og jeg skal love å gjøre alt jeg kan for å beskytte deg. Jeg gremmes, jeg gremmes over dette og jeg kommer til å være din allianse i en sånn en sak, fordi at dette mener jeg er helt uakseptabelt, Tore…”
[…]
“…Og det som også er så ille her, det er jo dette her at han vant den første saken…”

Her kan man selv høre hva Rogne uttaler om oppførselen til Bergh:
https://www.youtube.com/watch?v=uYDDpIY9gHc

Det er selvfølgelig ikke en uting å kontakte Havforskningsinstituttet når en av deres forskere fremviser en så rabiat oppførsel som det Øivind Bergh gjør i det offentlige rom, og spesielt ikke når Bergh har misbrukt sin stilling ved instituttet ved å sitte timevis å spre ærekrenkelser om meningsmotstandere og politiske motstandere på Internet – mens han var innstemplet på jobb ved det samme instituttet. Her et eksempel på hvordan Bergh gang etter gang etter gang en arbeidsdag kverulerer på Internet – på statslønn:

Kan det forsvares at en statsansatt forsker bedriver nettmobbing og sjikane i arbeidstiden, med bl.a. kopier av Berghs kommentarer med klokkeslett, samt kopi av Berghs timeliste fra Havforskningsinstiuttet:
https://rettsfarsen.wordpress.com/2016/04/04/justismordet-og-rettsfarsen-oivind-bergh-vs-tore-b-krudtaa/#berghs-netthat-i-arbeidstiden

Etter å ha blitt ærekrenket på det groveste i mange måneder på Internet – av dette fæle nett-trollet Bergh, og etter gjentatte henvendelser til Bergh for å få han til å slutte å spre grove usannheter om meg, tenkte jeg at dette ville være en enkel sak å få avsluttet via norsk rettssystem. Lite visste jeg da om hvor lite seriøse norske dommere og domstoler kan være, og lite visste jeg om at Berghs 3 vitner under ed skulle fremme grove usannheter om mine ytringer og mine kilder på Internet:

JUSTISMORDET OG RETTSFARSEN:
https://rettsfarsen.wordpress.com/2016/04/04/justismordet-og-rettsfarsen-oivind-bergh-vs-tore-b-krudtaa/

Jeg anket og det faktum at Agder lagmannsrett nektet meg å være selvprosederende. Kun få dager før saken var berammet diktet hoveddommer i lagmannsretten opp noen grove usannheter om meg – som 3 dommere så benyttet som anledning for å avvise hele ankesaken. Enda værre skulle det bli Høyesterett – hvor ingen dommere har signert på en juridisk legitim kjennelse, og hvor makkverket av en kjennelse heller ikke er begrunnet. Begge deler er lovstridig – og dette altså fra Høyesterett. Mer om den praksisen her:

FORFALSKER HØYESTERETT KJENNELSER?
https://rettsfarsen.wordpress.com/2018/04/26/forfalsker-hoyesterett-kjennelser/

Her fra en telefonsamtale med en seksjonsleder i Høyesterett – hvor det går helt i ball for seksjonslederen, og hvor det avsløres hvor lite seriøse norges øverste domstol er:
https://www.youtube.com/watch?v=pBn3HQmBJBs