Du leser nå
Lur deg ut av det snikende spirituelle egoet

8 minutter lesetid

Le mer og ikke ta livet så seriøst


Lur deg ut av det snikende spirituelle egoet

Det du kan gjøre for å oppgradere deg selv.

Er du klar for et lynkurs i selvoppdagelse og selvutvikling?

Føler du deg sliten eller tom for energi? Er du inne i en mørkere periode med mange uforløste blokkeringer eller har du lurt deg selv inn i ditt spirituell ego som et blindspor i selvforherligelse? Der stopper din utvikling. Et lynkurs i selvutvikling kan føre til en akselerert oppvåkning – om du er klar for det.

Lurt av ditt spirituelle ego

Om du føler du er en viktig person, innehar den hele og fulle sannheten, passer på at andre følger dine normer, at de har høy nok vibrasjon, kritiserer personer rundt deg som ser ut til å bryte med din antatte sannhet og krever gjerne at de må gjøre de riktige tingene – ellers så blir du utstøtt, så har du havnet ut med at ditt eget ego har lurt deg vekk fra ditt hjerte uten at du ser det selv.

Dette er en vanskelig utfordring å komme seg ut av. Om du greier å lese artikkelen 13 steg for å bli ultraspirituell og samtidig le av det som står der, gjerne med gjenkjennende nikk, så har du mest sannsynlig kommet deg ut av det. Eventuelt har du utrolig nok greid å unngå det helt som i så fall er imponerende i seg selv.

Jeg har selv gått i mange av fellene. Om artikkelen provoserer så er det trolig egoet ditt som har kontroll over deg. Hjertet og sjel blir ikke provosert.

Slipp til sannheten

Det kan være hardt å innrømme. Mange jeg har møtt, går inn i fornektelse og ekskluderer de som ikke mener det samme lengre. Et klassisk tilfelle er Magrav-tilhengerne som fremdeles er tilhengere av denne enheten som viste seg å ikke gi noen reduksjon i forbrukt strøm slik oppfinner hevdet.

Jeg var en av de som ønsket å tro og som hadde store forventninger om at fri energi endelig skulle ut til menneskeheten. Derfor valgte jeg å bli en pådriver av Magrav-enhetene. Etter grundige tester av tre ulike fabrikkversjoner med manglende resultater, ikke bare hos meg, men også hos alle andre jeg besøkte og pratet med inkludert den mest ivrige kjernen i Norge, så ga jeg slipp på denne troen.

Sannheten vil alltid komme for dagen til slutt. Skal man ha integritet og troverdighet så er det avgjørende at man er villig til å kunne endre sin sannhet fortløpende gjennom livet og innrømme når man har tatt feil.

Jeg la merke til hvordan det var blitt for vanskelig for mange, spesielt for de som hadde gått «all in», til å innrømme at man var havnet inn på en falsk sti som ikke ga de visjoner, drømmer og håp vi alle har for oss selv og den nye verden.

Sannheten er veien å gå for å sette seg selv fri. Først da kan man virkelig, altså virkelig få en forståelse av hva enhetsbevissthet er; å akseptere og elske ubetinget alle vesener på denne planeten og alle andre vesener i vår galakse og i resten av universet. Føles det vanskelig, noe det helt klart er, så separer mennesket fra handling. Da faller det lettere på plass.

Dog å forstå det er en stor utfordring. Å føle det er en langt større utfordring. Man kan stille spørsmål om det overhode er mulig ettersom ett av våre lag er egobevisstheten som er motsetningen til det å være ett.

Negative tankeloops

Så hvorfor setter sannheten deg fri? Man har som regel en innebygd bullshit-sensor som slår inn når noe ikke stemmer helt. Det er en slags indre stemme, en indre følelse som slår inn når det man nettopp sa ikke resonnerer med seg selv. Det du sa stemmer ikke. Du kan kjenne det. Da bør du stille deg et spørsmål om dette er riktig for deg.

Uforløste tankemønstre gjør at man går inn i de ubehagelige tankene og looper om og om igjen dette ubehaget. Dette påvirker direkte humøret ditt og din velvære. Gleden og latteren forsvinner og blir erstattet med irritasjon og egoistiske handlinger. Ene og alene fordi tankene dine penset inn på noe du ikke har gjort deg ferdig med.

Skylder du på ting som har skjedd tidligere i livet ditt i stedet for å tenke at det er disse hendelsene som har formet deg til den du er i dag? Er du misfornøyd med situasjonen din og mener at det er andres feil som har ført deg dit? Kanskje er det blitt slik på grunn av mønstre du selv ikke ser du har.

Å synes synd på seg selv stopper selvutvikling helt og fullstendig. Det er da alle andres feil. Fingrene peker utover. Seg selv er et offer. Med andre ord så er man selv feilfri uten behov for endring. Ja, man kan være helt og holdent uten skyld i noe som har skjedd, et rent offer, men du trenger ikke å forbli der.

Selvransakelse medfører at man peker på seg selv i stedet. Dermed åpner man opp for muligheten til å gjennomføre endringer hos seg selv slik at man kan gi slipp på det som har vært, eller å slippe å frykte det som potensielt kan skje, og dermed gå friere videre.

Vi har også godt av å lære oss å ignorere eksterne meninger og velge å være åpen for å gjøre endringer med våre egne tanker. Slik Marcus Aurelius en gang sa: «You should banish any thoughts of how you may appear to others«.

Det gir frihet. Stor frihet.

Tilgivelse og ros

Jeg kan loope tanker i mitt hodet om personers mønstre jeg avskyr eller bitterhet over hendelser som har vært. Om jeg greier å tilgi personen som jeg mener er skyldig i frustrasjonen så setter jeg mine egne tanker fri.

Det er ikke meningen at du skal gå til personen og si at du tilgir dens handlinger. Du trenger bare å gjøre det i deg selv, i dine egne tanker, slik at du bryter ut av dine negative tankeloops.

En effektiv måte å tilgi på er å se på personen med objektive øyne og tenke at tross alt så gjør denne personen normale, positive handlinger i storparten av tiden sin. Om vi eksempelvis konkretiserer og sier at en person er «5% ond», så er personen faktisk «95% god». Personen er sannsynligvis hyggelig til andre kolleger, andre venner, sine bekjente, de fleste andre i sin familie mesteparten av tiden.

Gi personen et komplement for noe godt du vet han eller hun har gjort. Det løfter på bitterhetssløret og får deg til å se på dine «fiender» med et mer vennlig øye. Dermed reduserer du og til slutt stopper tankeloopen for den aktuelle hendelsen. Mer tid til å føle det godt inni deg.

Så flott for deg!

Kanskje har hendelsen gjort deg sterkere? Kanskje er du en god hjelp med dine erfaringer for andre i dag som opplever det du har vært igjennom? Det kan være mange grunner til at ting skjer.

Jeg tror ikke på tilfeldigheter. Jeg tror at smerte er uungåelig, men at lidelsen er valgfri, slik Buddha sa det en gang.

Læring via glede

Jeg er langt ifra perfekt selv. Jeg har tankeloops fra fortiden som snurrer om og om igjen hos meg også. Derimot er det ikke så mange av de og de spilles ikke av så ofte lengre. Jeg velger bort lidelsen blant annet ved å se på oss mennesker som karakterene i et The Sims-spill hvor vi har krefter over oss som drar i trådene for at vi skal lære i denne spillerunden eller inkarnasjonen om du vil.

Det gjør at man lettere greier å observerer det som skjer i stedet for å bli en del av dramaet med medfølgende negative følelser.

For meg er meningen med livet å lære alle aspekter og sider av sann, ubetinget kjærlighet. Ikke bare via smerte og lidelse, men også gjennom enorm glede, gåsehud, nytelse og lattertårer.

Lytt og le

Musikk og latter er våre to påminnere om at vi er guddommelige vesener i en virkelighet styrt av intelligent bevissthet. Fantastisk musikk kan dra humøret vårt til himmels. Favorittmusikken vår gir oss utløp for mange av våre følelser. En rasist og en mørkhudet kan stå sammen på en konsert i ekstase. Kun menneskeheten nyter musikk slik vi gjør som ikke er annet enn lydbølger i mønstre.

Humor og latter medfører det samme. Hvor fantastisk føler du deg ikke i situasjoner når tårene triller og du ikke greier å slutte å le? Nærmere ren lykksalighet og nirvana kommer du ikke her i vår 3. dimensjonsvirkelighet.

På denne måten, og utallige mange andre måter, kan vi fylle hodet vårt i hverdagen med tanker som gjør deg glad, inspirert, motivert, kjærlighetsfull, ivrig, eventyrlysten, lattermild og leken. Vi trenger ikke en gang å gjøre masse ting som oppleves som tungt og kjedelig for å få det til.

Det er lett i sin enkelthet. Fortiden er bare det man husker og fremtiden er tankens muligheter. Alt skjer i øyeblikket, i nuet. Finn din sannhet og la andre ha sin i fred. Finn den du egentlig er og la andre bli inspirert av den du står frem som fremfor å overbevise andre om at din sannhet er den riktige. Det medfører frihet for ditt sinn og hyggeligere mennesker rundt deg.

Lur deg ut av dine tankers illusjoner, tre inn i nuet og sett deg selv fri.

Bli en av de opplyste blant 111.000 månedlige lesere

Hvor godt likte du artikkelen?
Topp
83%
Opplysende
8%
Inne på noe
4%
Usikker
0%
Dårlig
6%
Om forfatter
Frank Aune
Frank Aune er grunnlegger og sjefsredaktør av Nyhetsspeilet.no med erfaring som nettredaktør siden 2000. Han er ansvarlig for skapelsen av nettstedet, men ikke innholdet. Han kan kun stå inne for sine egne artikler. Han startet nettmagasinet med intensjonen om å vekke den spirituelle gløden i leserne slik at flest mulig kan se gjennom illusjonene og bli fri. Det innebærer at du finner din egen sannhet, oppnår full forståelse for betydningen av at vi alle er fra samme kilde og våkner opp som den sanne multidimensjonelle mesteren du er. Om du skal lese bare én av hans over 100 artikler så les denne: Det store dimensjonsskiftet

Kommentarer

12 kommentarer på "Lur deg ut av det snikende spirituelle egoet"

avatar
Nyeste Eldste
Terje Wulfsberg
Skribent

Takk for interessant artikkel! Veldig ofte stammer negative tankeloops fra hendelser hvor en har fortrengt følelser som sinne, sorg, skuffelse, etc. En bra måte å bli kvitt dette på er gå tilbake til hendelsen og observere disse følelsene uten å tenke, kun kjenne på dem uten verken å utrykke dem eller fortrenge. Dette er for øvrig nøye beskrevet i David R. Hawkins sin eminente bok: Letting go. Får en nøytralisert disse følelsene opphører faktisk den negative tankeloopen!

Anonym
Anonym

hvilket fordelingssystem brukte du? tre fase. hvilket fordelingssystem er den fabrikkerte versjonen av magrav reactor designet for, som du kjøpte? en fase.

Camilla Marie
Abonnent
Camilla Marie

Jeg lurer på en ting… Er det virkelig nok at en person er hyggelig mot kolleger, venner, bekjente etc i seg selv for å definere den delen av vedkommende som god? Jeg har møtt en del manipulative mennesker opp igjennom tiden, og fra det tidspunktet jeg har sett deres «ekte jeg» ser jeg bare så altfor godt hvordan denne «hyggelige» oppførselen er verktøy i et spill. Skal jeg overse det faktum? Dette føles overfladisk for meg, men jeg kan jo ha misforstått noe. I så fall ville jeg satt pris på om noen kunne forklare meg hvor jeg gikk feil. Dette er ingen «skjult konstatering»; jeg lurer virkelig